Evalueringsrapport 2008

Rauma kommune Evalueringsrapport 2008 - PedIT - SmartBoard - Innføring av personlig datamaskin til alle i undervisningsstillingar i grunnskolen Mai 2008 Side 1 av 12

Innhold: Innledning... 3 PedIT... 4 Bakgrunn... 4 Definisjon av LMS (Uninett):... 4 Undersøkelse vår 2008... 4 Vurdering av egen datakompetanse... 5 Definisjon av normalbruker... 5 PedIT som WEBportal... 5 Er du bidragsyter til skolens hjemmeside?... 5 Bruk av arbeidsplan... 6 PedIT og elevene... 6 PedIT og foreldrene... 7 Opplæring... 7 Dokumenter/relevante lenker:... 7 SmartBoard... 8 Hva er en Smart Board... 8 Vurdering av egne ferdigheter... 8 Smartboard brukt i skolefag... 8 SmartBoard brukt i andre sammenhenger... 9 Vurdering av nytteverdi... 9 Innføring av personlig datamaskin til alle i undervisningsstillinger i grunnskolen... 10 Bruk av personlig datautstyr... 10 Forbedring av arbeidssituasjonen... 10 Vurdering av egen datakompetanse... 11 Andre forhold... 11 Opplæringsplan med utgangspunkt i denne undersøkelsen... 12 PedIT... 12 SmartBoard... 12 Egen PC... 12 Mai 2008 Side 2 av 12

Innledning Siden 2004 har vi i Rauma kommune gjennomført en meget omfattende omlegging av tjenester og infrastruktur innenfor IKT. I denne perioden har vi også startet flere delprosjekt som en del av innføringen av Kunnskapsløftet. De tre store prosjektene som vi i denne evalueringsrapporten ønsker å sette fokus på er: Erfaringer med bruk av PedIT Erfaringer med bruk av SmartBoard i grunnskolen Erfaringer med disponering av personlig datautstyr for alle i undervisningsstillinger Evalueringen ble gjennomført som en undersøkelse der alle aktuelle brukere fikk tilsendt et digitalt skjema laget i PedIT som skulle leveres tilbake på samme plattform. Skjemaet inneholdt spørsmål med flere svaralternativer som brukerne kunne velge mellom. Beregnet tidsforbruk på et skjema var 5 minutter. Likevel fikk vi en svarprosent på enkelte evalueringsprosjekt på under 50 %. Dette medfører at tallmaterialet ikke blir så nøyaktig som vi hadde ønsket. De ulike skjemaene ligger i Dokumentarkivet under Kvalitetsutvikling/lokalt læreplanarbeid Prosjektevaluering på vår kommunale PedITportal www.oppvekst.rauma.no. Bakgrunnen for evalueringen var å få tilbakemeldinger på om prosjektene har ført til ønsket skoleutvikling, og om det er elementer i prosjektene som vi fortsatt bør sette fokus på. Per Håvard Frilund juni 2008 Mai 2008 Side 3 av 12

LMS Digital læringsplattform regi av Norsk Nettskole. PedIT Bakgrunn: I 2004 ble det bestemt at vi skulle gå inn for en digital læringsplattform for skolene og barnehagene i kommunen. Vårt valg ble det norskutviklede læringsplattformen PedIT. Det ble gjennomført en grunnleggende nettbasert opplæring i regi av Norsk Nettskole over en tidsperiode på to skoleår. Prosjektet var en del av et interkommunalt samarbeid mellom Nesset, Vestnes og Rauma (NeVeRa) som hadde fokus på kompetanseutvikling med utgangspunkt i kurs 422 i Vi har lenge savnet et verktøy som kunne forenkle og administrere læringsaktiviteter samt ivareta en åpning for at foreldre/foresatte kunne få innsyn i skolens og elevens arbeid. En LMS basert på PedIT hadde de funksjonene vi hadde behov for. Når brukerterskelen i tillegg er lav fordi PedIT er laget for grunnskolen, vurderte vi det som positivt fordi innføringen da ville bli enklere. Norsk Nettskole utviklet senere et eget undervisningsopplegg for barnehagene, og alle barnehagene i kommunen gjennomførte dette kurset i 2007: Kurs 624 PedIT for barnehagene. Definisjon av LMS (Uninett): «Et LMS er et utvalg av verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av dem. Verktøyene er teknisk integrert i en felles omgivelse med en felles database, og har derfor delt tilgang til dokumenter, statusinformasjon og annen informasjon. De er videre presentert gjennom et enhetlig webbasert brukergrensesnitt, hvor de opptrer visuelt og logisk konsistent overfor brukeren.» I dag har alle barnehagene og skolene egne områder på PedIT. I tillegg har den kommunale voksenopplæringa og Rauma folkebibliotek egne områder. Undersøkelse vår 2008 Vi fikk inn 60 svar noe som gir en svarprosent på under 50 %. Det vi ville få en oversikt over var kompetansenivået til brukerne og egen vurdering av skolens hjemmeside i PedIT. Siden svarprosenten er under 50% vil denne undersøkelsen ikke gi oss den oversikten vi ønsket. Mai 2008 Side 4 av 12

Vurdering av egen datakompetanse. Som diagram 1 viser er det i dag kun få som vurderer sine ferdigheter til å ligge under det vi regner som en normalbruker. Innføringen av en personlig datamaskin til alle som har undervisning i grunnskolen har medført at datakompetansen har utviklet seg i positiv retning, noe som da også slår positivt ut i forhold til arbeidet med PedIT. LMS Digital læringsplattform 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Diagram 1 6 Vurdering av egen kompetanse Usikker Normalbruker Bra Definisjon av normalbruker En normalbruker mestrer følgende: - Slå på av og på maskinen på riktig måte - Åpne skriveprogram og mestre vanlig redigering og utskrift. - Finne frem på Internett. PedIT som WEBportal Når PedIT er i bruk vil den automatisk fungere som portal for den skolen som er med. Men skal denne portalen eller hjemmesiden oppfylle de ønskene kommunen og skolen har som mål, må alle bidra med stoff på klassens side og på skolens hovedside. I undersøkelsen ville vi ha en vurdering av skolens hjemmeside. Vår hjemmeside er meget god 10 Vår hjemmeside er god 28 Vår hjemmeside kan bli bedre 21 39 Hovedtyngden mente at skolens hjemmeside var god eller meget god, mens 21 påpekte at hjemmesiden kunne bli bedre. Når de som var med i undersøkelsen skulle vurdere klassens hjemmeside var fordelingen endret. Her var de fleste enige i at klassens side kunne bli bedre. Skal skolen hjemmeside fungere optimalt er den avhengig av at det er aktivitet inne på klassesidene som da kan generere artikler opp til hovedsiden og eventuelt opp på kommuneportalsiden. Derfor kan det være lurt å fokusere på klassens side og oppfordre alle de til å sende stoff videre til hovedsiden. Terskelen for å legge inn stoff kan også med fordel senkes. I tillegg er Kalender en viktig funksjon som vi hadde ønsket ble brukt i større grad. 13 Er du bidragsyter til skolens hjemmeside? Som vi har omtalt er skolens hjemmeside avhengig av at det er aktiviteter på klassesidene. For å få en oversikt over om de som er brukere av PedIT bidrar til avisstoff på klassesiden eller på hovedsiden tok vi med denne delen i undersøkelsen. Diagram 2 viser at er det fortsatt er mange som enda ikke har bidratt med noe. Mai 2008 Side 5 av 12

Bidragsyter til skolens hjemmeside Nei 18 Noen ganger 32 LMS Digital læringsplattform Ofte Diagram 2 9 0 5 10 15 20 25 30 35 Bruk av arbeidsplan. En av grunnpilarene i PedIT er Arbeidsplan. Hele PedIT er bygd rundt denne funksjonen. Her blir er derfor lett å avdekke om vår LMS blir brukt på en effektiv måte. Konklusjonen ut fra diagram 3 er at hele 46 % enda ikke bruker programmet på en effektiv måte. Med andre ord er det her store utviklingspotensialer. Bruker alle funksjonene inkl fasit 17 % Bruker alle funksjonene - fasit 37 % Bruk av arbeidsplan Bruker ikke 12 % Laster opp doc 34 % Diagram 3 PedIT og elevene For elevene er det å bruke en digital læringsplattform en ny opplevelse. Og det er ikke så lett å vurdere deres forhold til PedIT, men etter en vurdering fra de som har svart er det få elever om har gitt tilbakemelding om at de ikke liker systemet. Grensesnittet er ikke det mest moderne og det vil nok trekke ned Mai 2008 Side 6 av 12

helhetsinntrykket hos enkelte. PedIT og foreldrene De få tilbakemeldingene som er kommet så langt er at foreldrene er positive til PedIT. Plattformen gir de mukligheter de ikke hadde før i forhold til innsyn i elevarbeid og aktiviteter. LMS Digital læringsplattform Opplæring En av de største utfordringene er å kunne gi foreldrene den nødvendige opplæringen. Selve portalen er meget enkel, men krever litt opplæring slik at de kan få brukt de mulighetene systemet gir. Følgende modeller er brukt i opplæringen: Info på felles foreldremøter Info på klasseforeldremøte Egne opplæringskvelder. Hovedvekten av opplæring har blitt gitt på foreldremøter, mens en skole har brukt Grunnskoleuken til egne opplæringsgrupper. Dokumenter/relevante lenker: Utdanningsdirektoratet: Digitale læringsplattformer en mulig katalysator for digital kompetanse i grunnskolen (01.04.2006) - http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/rapporter/lms.pdf PedIT www.pedit.no Norsk Nettskole: www.norsknettskole.no Kursbeskrivelse kurs 705 Det digitale klasserommet (PedIT for grunnskolen) http://www.norsknettskole.no/web/view.cgi?&link_id=0.127704.140012&sessio n_id=0 Kursbeskrivelse kurs 724 PedIT i barnehagen http://www.norsknettskole.no/web/view.cgi?&link_id=0.127044.140008&sessio n_id=0 Mai 2008 Side 7 av 12

SmartBoard en digital tavle i undervisningen SmartBoard Kommunen har gjennomført et lese- og skrivprosjektet for små- og mellomtrinnet. I denne sammenhengen har tre skoler fått en interaktiv tavle til bruk i undervisningen. Hva er en Smart Board: SMART Board interaktiv tavle kobles til din pc og til en hvilken som helst projektor. Du kan da kontrollere alle dine pc-applikasjoner direkte fra tavlen, skrive på tavlen med digitalt blekk, samt lagre og distribuere dine notater/presentasjoner. (definisjon på www.smartskole.no ). For å kunne gi en evaluering av prosjektet er det gjennomført en liten brukerundersøkelse for å kartlegge bruken. Vurdering av egne ferdigheter En digital tavle er et samspill mellom en datamaskin, en prosjektør, en berøringsfølsom tavle og styringsprogram. Mange vil derfor se på dette som litt skremmende og derfor ikke vurdere å bruke teknologien før egne ferdigheter gir rom for dette. For å få en oversikt over hvordan brukerne vurderer sin egen kompetanse la vi inn dette som spørsmål i brukerundersøkelsen. Og diagram 4 viser resultatet. Diagram 4 Pedagogisk redskap 25 % SmartBoard som PCskjerm 11 % Ferdigheter i bruk av SmartBoard Er trygg i bruken 4 % Nybegynner 60 % Smartboard brukt i skolefag I brukerundersøkelsen hadde vi satt opp en liste over de mest vanlige fagene det er naturlig å bruke en digital tavle i. Og fordelingen er slik vi ser i diagram 5. Mai 2008 Side 8 av 12

SmartBoard brukt i skolefag SmartBoard en digital tavle i undervisningen Samfunnsfag 39 % Naturfag 11 % Musikk 0 % Matematikk 6 % Engelsk 0 % Diagram 5 Noen etterlyste flere fag i denne listen og det er helt klart at SmartBoard også vil kunne være et godt redskap i både KRL, Form og farge, mat og helse osv. SmartBoard brukt i andre sammenhenger En digital tavle vil også fungere som et avansert lerret, og mange har brukt SmartBoard til visning av film, presentasjoner etc. Å bruke den digitale tavlen til slike aktiviteter vil også senke terskelen til å bruke tavlen i andre sammenhenger. Vurdering av nytteverdi For de som har brukt SmartBoard i undervisningen viser det seg at en stor gruppe ser nytteverdien i SmartBoard, men at de kunne fått samme utbytte av å bruke andre visualiseringsmetoder. På spørsmålet: Når du bruker SmartBoard i undervisningen, føler du da at den elektroniske tavlen er et godt redskap?, fikk vi følgende resultat: Ser ikke på SmartBoard som et nyttig redskap i undervisningen 1 Nyttig redskap, men kunne brukt andre redskap med samme resultat 10 Godt redskap 7 Av de som ikke har brukt SmartBoard i undervisningen enda oppgir alle at det trenger mere opplæring. Dokumenter/relevante lenker: Årsrapport IKT for skoleåret 2006/2007 - http://www.pedit.no/gs/rauma/files/1005/fil/159837/_rsrapport_skole_ret_0607. pdf Portal for interaktive tavler - http://www.smartskole.no/index.php?cat=3 Omtale på Digi.no - http://www.digi.no/php/art.php?id=277121 Eksempel på bruk: Fra Aftenposten - http://www.aftenposten.no/livet/article1779188.ece Fra Dagbladet - http://www.dagbladet.no/dinside/2005/04/04/427863.html Avisa Nordland - http://www.an.no/nyheter/article1365908.ece Norsk 44 % Mai 2008 Side 9 av 12

Innføring av personlig datamaskin til alle i undervisningsstillinger i grunnskolen Som en viktig del i innføringen av Kunnskapsløftet ble det besluttet at alle som har undervisning i grunnskolen og voksenopplæring skulle få disponere en personlig datamaskin. Investeringene måtte av praktiske grunner fordeles på to kalenderår. For å få en tilbakemelding på effekten av investeringen sendte vi ut en brukerundersøkelse. Vi fikk inn 61 svar av i overkant av 120 brukere. Personlig datamaskin Bruk av personlig datautstyr Vi ønsket å få kartlagt frekvensen i bruken av utstyret. Dette kan gi en indikasjon på hvor viktig utstyret er i arbeidet med å forberede undervisningsopplegg, skrive rapporter og oppdatere PedIT. På spørsmålet om hvor ofte du bruker din datamaskin på arbeid fikk vi følgende svar som vist i diagram 6 Diagram 6 Nesten hver dag; 13 Fleire ganger i uken; 3 Bruk av personlig datautstyr Hver uke; 2 Sjelden; 1 Aldri; 0 Fleire ganger daglig; 41 Diagrammet viser at utstyret er i bruk daglig hos majoriteten av brukerne. På spørsmålet om bruken hjemme er frekvensen lavere, men også her er utstyret i bruk ofte. Svarene fordelte seg slik: Hver dag 17 Flere ganger i uken 26 Hver uke 10 Sjelden 7 Det kan være mange grunner til at utstyret ikke blir brukt så mye hjemme. Noen av grunnene kan være at de fleste også har en stasjonær maskin hjemme og at arbeidstidsavtalen gir rom for at en del forberedelse nå kan utføres på skolen. Forbedring av arbeidssituasjonen En kan ut fra tallene i brukerundersøkelsen konkludere med at arbeidssituasjonen har bedret seg etter innføringen av personlig datautstyr til alle i undervisningsstillinger. Og spesielt overfor PedIT er tilbakemeldingene entydige Mai 2008 Side 10 av 12

når det gjelder om det hadde vært mulig å bruke PedIT i samme grad uten eget utstyr. Vurdering av egen datakompetanse Målet med personlig datautstyr var å forebedre arbeidssituasjonen og gi alle et redskap som kunne oppfylle kommunens mål i forbindelse med innføring av PedIT som LMS. En annen effekt av å disponere eget utstyr er at datakompetansen også utvikles, noe som igjen gir positive utslag i det daglige arbeidet. For å få en oversikt over utviklingen fikk alle spørsmål om å beskrive sine dataferdigheter nå i forhold til ferdigheten før de fikk datautstyr. Resultatene vises i diagram 7. Vurdering av egen datakompetanse Personlig datamaskin Ingen endring Mye betre Litt tryggere Gode som før 4 0 5 10 15 20 25 Diagram 7 Og her er tilbakemeldingene klare. En stor del av de som deltok i undersøkelsen har blitt mye bedre og tryggere i bruken av IKT. Og det viser også tilbakemeldingene der det nå er vanlig å ta med datamaskinen inn i klasserommet for å vise eks. opplegg på prosjektør eller kommuniserer med elever på PedIT. 17 17 Andre forhold Vi kan vel konkludere med at innføringen av personlig datautstyr er vellykket, men det er flere forhold som kan kommenteres. Bærbart utstyr gir økt behov for support, er dyrt i innkjøp og har store vedlikeholdskostnader. I tillegg må en i en så stor maskinpark ha på plass en grunnleggende infrastruktur slik at distribusjon av programmer etc. mest mulig kan effektiviseres. 22 Mai 2008 Side 11 av 12

Opplæringsplan med utgangspunkt i denne undersøkelsen Resultatene i denne undersøkelsen gir oss grunnlag for å sette opp følgende opplæringsplan: Prosjekt Område Skoleleder Dataansvarlige Kommunen/IKT PedIT SmartBoard Egen PC Datakompetanse i PedIT (høst 08) PedIT som WEBportal (sept. 08) Avis (sept. 08) Arbeidplan (høst 08) PedIT og foreldrene (høst 08) Kompetanseheving (høst 08 og vår 09) Datakompetanse (høst 08) Øke bruken av utstyret (sept 08). Legge til rette for bruk av tjenester hjemme (høst 08 vår 2009) Få kartlagt hvem som har behov for oppfølging. Sette en standard for sidene og fordele ansvar. Sette et minimumskrav til trinnsidene. Arbeide for at objektet Arbeidplan blir brukt i alle trinn der det passer til alderstrinnet. Avdekke om det er ønsker om mer informasjon eller opplæring. Få kartlagt hvem som har behov for oppfølging. Legge all informasjon ut på PedIT og/eller på samarbeidsrommet til skolen. Organisere enkelteller gruppeundervisning i avgrensede tema. Være en pådriver i utviklingen av PedITsiden til skolen/trinnet. Følge opp kravet fra skoleleder. Drive veiledning når det er behov. Samarbeide med klassekontaktene dersom det blir behov for opplæring. Organisere enkelteller gruppeundervisning i avgrensede tema. Veilede i bruk av mapper i PedIT og på samarbeidsrommet. Støtte opp dataansvarlige på skolene. Samarbeide med skoleleder. Avdekke fysiske hindringer for utvikling av sidene. Støttefunksjon til dataansvarlige. Organisere fysiske brukergrupper som kan samles for utveksling av erfaringer. Opprette brukerforum på PedIT for gruppen. Støtte opp dataansvarlige på skolene. Tjenester som kommer: WEBmail, WEBmoduler i skoleadministrasjonsprogram. Mai 2008 Side 12 av 12