Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset Dato: 10.04.2014 Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Side1
Saksnr Innhold PS 24/14 Godkjenning av protokoll fra møte i formannskapet 20.03.14 PS 25/14 Søknad om ledninger i sjø Buvika -Lekerøya - Risøya - Gråholmen - Ospedalsholmen gnr/bnr 16/9, 32/2, 32/1, 32/29, 32/30, 32/15, 32/28 og 32/8 PS 26/14 PS 27/14 Søknad om forskrift som typisk turiststed Økning av kommunal garanti Risør kirkelige fellesråd Side2
RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2009/14-0 Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: 21.03.2014 Godkjenning av protokoll fra møte i formannskapet 20.03.14 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 24/14 Formannskapet 10.04.2014 Rådmannens innstilling: Protokoll fra formannskapsmøte 20.03.14 godkjennes. Side3
RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2013/459-42 Arkiv: 32/8 Saksbeh: Heidi Rødven Dato: 31.03.2014 Søknad om ledninger i sjø Buvika -Lekerøya - Risøya - Gråholmen - Ospedalsholmen gnr/bnr 16/9, 32/2, 32/1, 32/29, 32/30, 32/15, 32/28 og 32/8 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 25/14 Formannskapet 10.04.2014 Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner bruk av kommunal grunn til ilandføring av vann- og avløpsledninger til Risøya, gnr. 32 bnr. 1, til hytte på gnr. 32 bnr. 15 og til bebyggelsen ved Risør motorbåtforening, på følgende vilkår: Terrenginngrep skal minimaliseres og nødvendige inngrep skal klargjøres tydelig og godkjennes i byggesaken. Stranda ved Lille Danmark for framføring til hytte på gnr. 32 bnr. 15, skal unngås i størst mulig grad ved at ledninger legges lengst mulig mot sør. Detaljert trasé skal godkjennes i byggesaken. Side4
Vedlegg: Vedlegg til saken ligger på kommunens hjemmeside under Politikk Dokumenter og linker til politisk arbeid. Vedleggene knyttes til saken etter behandling. Kort resymé Det søkes om vann, avløp og strømledning til ulike holmer i skjærgården. Det er gitt dispensasjon for hovedtraséen og Kystverket har fatta vedtak i forhold til havne- og farvannsloven. Tiltaket krever tillatelse fra Formannskapet som grunneier da ledningene føres i land over kommunens eiendom to steder. Det innstilles på at tillatelse kan gis på vilkår. Saksopplysninger Fra delegert vedtak nr. 359/13 siteres: Før arbeidet tillates igangsatt, må følgende være ordnet: 1. Det må foreligge vedtak med godkjenning fra Kystverket i.h.t. havne- og farvannsloven. 2. Kommunen som grunneier v/formannskapet, må godkjenne plassering av anlegg på kommunal grunn. 3. Miljødirektoratet må samtykke til omdisponering av grunn i statlig sikra friluftsområde på Risøya. 4. Det må sendes inn og godkjennes komplett byggesøknad, herunder søknad om sanitærabonnement. I henhold til delegert myndighet er det fattet følgende vedtak: Det gis dispensasjon fra plan- og bygningslovens 1-8 og 11-6, jmf. 19-2 i plan- og bygningsloven, for etablering av sjøkabler i.h.t. søknad datert 19.09.13, på følgende vilkår: Sprengningsarbeid ved landtak og for traséer på land skal i utgangspunktet unngås. Dersom det er helt nødvendig, skal det gjøres så skånsomt som mulig og i så lite omfang som mulig. Detaljtegninger skal godkjennes i byggesaken. Allmennhetens ferdsel og benyttelse av strandsonen skal ivaretas og ikke bli skadelidende ved plassering av trafo og framføring av landtak. Det skal utøves maksimal varsomhet ved en evt. nedspyling av kabler i nærheten av ålegrasforekomster og tiltak i nærheten av ålegrasforekomster skal begrenses til perioden oktober til og med april. Ledningene skal ikke være til hinder for fiske og skal senkes ned med heftefrie/avrundede lodd. Ledningene skal ikke være til hinder for ferdsel på sjø eller for oppankring. Landtak må skiltes i.h.t. krav fra Kystverket. Trasé skal samsvare med kart vedlagt Fiskeridirektoratets uttalelse, datert 26.04. og 16.10.13. I Buvika skal samme trasé benyttes som framføring av ledninger til Lekerøya. Området er i hovedsak uregulert og har formål natur-, fiske-, frilufts- og ferdselsområde (NFFF) i sjø og landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) på land. Tiltaket er i strid med kommuneplanen og krever dispensasjon, jmf. 19-2 i plan- og bygningsloven. Ved Buvika er området regulert og har formål offentlig småbåtanlegg i sjø. Tiltaket er i strid med planen, men i området ligger det allerede kabler over til Lekerøya og denne delen av søknaden behandles derfor ikke som en dispensasjon, men det stilles vilkår om samme trasé. Side5
Det søkes om vann, avløp og strøm, med noe ulik framføring. Fra Buvika søkes det om vann- og avløpsledning til et punkt vest for Lekerøya. Herfra deles traséen i to og strømkabel føres mot sør til landtak på Lekerøya. For denne delen av traséen er det søkt om endring også fra Agder Energi as og Kystverket har fatta vedtak om godkjennelse i.h.t. 27 andre ledd i havne- og farvannsloven da tiltaket krysser en biled. Videre er det fatta vedtak med hjemmel i 29, jmf. 19, i havne- og farvannsleden for å sette opp skilt med underskilt ved landtaket. Vedtaket er datert 27.09.13, sak 2012/3910-5. Fra punktet vest for Lekerøya søkes det om en trasé vest for Dynamittholmen. I traséen føres både vann, avløp og strøm. Deretter søkes det om en trasé med kun vann og avløp inn til Risøya og langs landet i sørgående retning. Denne delen av traséen avsluttes i det trange sundet mellom Risøya og Lekerøya. Fra punktet der VA-traséen mot Risøya tar av, føres ledningene til vestsida av Gråholmen med ilandføring, videre nord for Risøya til Ospedalsholmen med ilandføring og med avslutning på Risøya sør for Ospedalsholmen. Det må anlegges transformator på den nordøstre enden av Risøya og kummer ved landtakene. Tiltakene er søknadspliktige i.h.t. 20-1 i plan- og bygningsloven og det er krav om ansvarsrett. Dette vil bli sendt inn dersom Kystverket fatter vedtak om godkjenning etter havne- og farvannsloven. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen og fra plan- og bygningsloven begrunnes med følgende hovedpunkter: Det utøves ikke landbruk på øyene. Nødvendig sprengning for å sikre frostsikker dybde for vann- og avløpsledningene samt kummer, vil dekkes over og fylles opp rundt og vil ikke føre til skader på naturhensyn. Friluftsinteressene vil ikke berøres etter at arbeidene er utført. Tiltakene vil ikke sette til side allmennhetens interesser langs/i sjø. Tiltakene vil ikke sette til side landskapshensyn. Nasjonale føringer settes ikke til side. Det er en overvekt av fordeler ved at fritidseiendommene vil få en tilførsel av strøm, vann og avløp som er oversiktlig og kontrollerbar. Vann- og avløpsledningene vil bli tilkobla kommunens nett. Brudd på ledningene på land vil oppdages raskt og kunne stoppes. Brudd på ledninger i sjø vil ta lengre tid å oppdage, men vil ikke få en varighet som vil påvirke miljøet negativt over tid før den blir stoppet. Tilsvarende ledninger er lagt i sjø, både private og offentlige, og har hatt lekkasjer uten at det er blitt påvist forurensning i området. Søker mener brudd ikke vil føre til negative konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet, basert på de nasjonale krava i forurensningsforskriften eller TEK10. Brudd på vannledning vil ikke forurense. Ved oppankring av båter kan strømledning bli dratt i og brudd kan oppstå. Strømnettet har sikringssystem som i så fall bryter strømmen. Tilgjengelighet vil ivaretas ved at det vil være restriksjoner for oppankring ved landtakene. Søknaden er oversendt ulike instanser til uttalelse: Kystverket Sørøst, 23.09.13. Ingen merknader til at dispensasjon innvilges. Ledningene ligger innenfor grensa for tråling og krysser hoved- og biled og Kystverket skal fatte vedtak etter havne- og farvannsloven. Det vil da bli krevd at ledningene skal senkes ned med heftefrie/avrundede lodd for at fiskeredskap ikke skal henge seg opp i ledningene. Aust-Agder fylkeskommune, 24.09.13 Ingen merknad, men skriver at Norsk Maritimt Museum må uttale seg før kommunen kan fatte vedtak. Side6
Fylkesmannen i Aust-Agder, 02.10.13 Tiltaket er vurdert til ikke å være i strid med nasjonale eller regionale miljøverninteresser. Fylkesmannen skriver at siden Risøya er et statlig sikra friluftsområde må det innhentes samtykke fra Miljødirektoratet før omdisponering av grunn kan skje. Direktoratet innhenter så en uttalelse fra Fylkesmannen før det tas en endelig beslutning i saken. Fiskeridirektoratet, 16.10.13 Direktoratet har hørt Fiskerlaget Sør og Risør Fiskerforening. Tilbakemeldingene er at det i Østerfjorden pågår trålfiske og at fiskerne er urolige for at kabler og ledninger skal komme for nært tråldraget. Trålfiske pågår fra 60 m dybde og nedover. Fiskerne har videre anmerket et viktig område for garnfiske som bør skjermes for hindringer. Innsendt kart viser en trasé øst for Dynamittholmen og Gråholmen samt avgrensninger for trålfiske og garnfiske. Fiskeridirektoratet viser videre til at traséen ser ut til å berøre en ålegrasforekomst ved Risøya der man ser for seg landtak. Det bes om at Direktoratets forslag til trasé følges for å skåne forekomster av ålegras i størst mulig grad. Det bes også om at det utøves maksimal varsomhet ved en evt. nedspyling av kabelen og at tiltak i nærheten av ålegrasforekomster begrenses til perioden oktober til og med april. Avslutningsvis anmodes om at det i en evt. tillatelse settes vilkår etter havne- og farvannsloven. Norsk Maritimt Museum, 22.11.13 Ingen merknader. Agder Energi har ikke avgitt noen uttalelse. Det er ikke sendt ut nabovarsel i forbindelse med søknad om dispensasjon. Dette må gjøres i byggesøknaden. I.h.t. 8-12 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet bygge på vitenskapelig kunnskap, det skal tas sike på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet gjennom føre-var-prinsippet, tiltak skal vurderes opp i mot en samlet belastning på økosystemet, kostnader skal bæres av tiltakshaver og det skal benyttes miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Kommunen skal vurdere ethvert tiltak opp mot de miljømålene som er satt i vannforskriften. Miljømålet for overflatevann (kystvann, brakkvann og ferskvann) ligger under 4 og gir føringer om at tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot ytterligere forringelse. Tilstanden skal forbedres og/eller gjenopprettes i forhold til dagens situasjon, med sikte på at vannforekomstene skal ha minimum god økologisk og god kjemisk tilstand som nevnt i klassifiseringen i vedlegg V og miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII til forskriften. (Sitat slutt) Kystverket har i etterkant fatta positivt vedtak om tillatelse. Miljødirektoratet har gitt sin aksept for tiltaket. Byggesøknad er innsendt, men er foreløpig noe mangelfull i forhold til nabovarsling til eiere sør for Ospedalsholmen samt to eiere til på vestsida av Risøya. Det gjenstår å få Formannskapets aksept for ilandføring til eiendommen 32/15 og til Risør motorbåtforening. Saken fremmes derfor for behandling. Økonomi Tiltaket har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen da det er snakk om et privat ledningsnett. Side7
Kommuneplan Tiltaket krever dispensasjon fra gjeldende kommuneplan, se ovenfor. Med tanke på kommende kommuneplan, vil tilkobling til offentlig vann- og avløpsnett samt mulighet for strøm, bidra til å øke attraktiviteten med å ha hytte i skjærgården. Vurderinger Fra delegert vedtak 359/13 siteres: Risør kommune skal i denne saken først behandle søknad om dispensasjon fra plan- og bygningsloven. Deretter skal Kystverket fatte vedtak i.h.t. havne- og farvannsloven. Kommunen må så sende forespørsel til Miljødirektoratet om samtykke til omdisponering av grunn innenfor statlig sikra friluftsområde på Risøya før Formannskapet som grunneier får saken til behandling. Til slutt kan kommunen behandle byggesøknaden. Kommunen skal også vurdere 8-12 i naturmangfoldloven i denne saken. Så langt vi kan se, og det skriver også Fiskeridirektoratet, så berøres kun én forekomst av ålegras og den ligger der ledningene skal føres i land på Risøya ved endepunktet. Det forutsettes at Fiskeridirektoratets krav følges her. Videre har vi følgende vurderinger til 8-12 i naturmangfoldloven: 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig kunnskap. Krav til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter. Søker besitter i dette tilfellet god kompetanse for framføring av vann- og avløpsledninger og har stor kunnskap om forurensningsforskriften. Vi anser at krav til kunnskap/kompetanse er oppfylt i dette tilfellet. 9 Føre-var-prinsippet Det skal tas sike på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Mangel på kunnskap skal ikke brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningsvedtak. Ledningene forutsettes lagt på en slik måte at man forebygger brudd på ledningene og at det etableres service- og sikkerhetssystemer som kan oppdage og lokalisere brudd så raskt som mulig. Krav til dette vil bli stilt i byggesaksbehandlingen. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Tiltak skal vurderes opp i mot en samlet belastning på økosystemet. Kommunen skal også sørge for at tilstanden i kystvannet forbedres eller gjenopprettes i.h.t. vannforskriften. Østerfjorden er en dyp terskelfjord med store vannmasser. Tiltaket vil medføre at flere eiendommer ikke lengre har ulike typer biologiske toalettløsninger og dette vil være positivt for vannkvaliteten totalt sett. For økosystemet vil belastningen bli lavere enn i dag selv om det ikke er snakk om større mengder tilført forurensning. 11 Kostnader bæres av tiltakshaver Det skal foretas en urimelighetsvurdering ut fra tiltakets og skadens karakter. Tiltakshaver bærer i dette prosjektet hele kostnaden, men siden anlegget er privat anses ikke det som urimelig. 12 Miljøforsvarlig teknikker og driftsmetoder Målet er best mulig samfunnsmessige resultater. Tiltaket vil følge krav i TEK10. De hensyn naturmangfoldloven skal ivareta, anses herved vurdert. Tiltaket krever dispensasjon fra kommuneplanens formål i sjø og på land samt fra byggeforbudet i strandsonen. Til de ulike formåla har vi følgende vurderinger: Side8
Landbruk: Ikke relevant da det ikke er landbruk på øyene. Natur på land: Naturbasen viser at Lekerøya er vernet etter Naturmangfoldloven. Denne delen av Lekerøya vil imidlertid ikke påvirkes. Basen viser også forekomster av ålegras som tilsvarer kommunens innsynskart, dette kommenteres nedenfor. Deler av Risøya er vist som område med svært få inngrep, bl.a. der man ser for seg landtaket sør for Ospedalsholmen. I området er det imidlertid flere hytter. Artsdatabanken viser ingen forekomster. Natur i sjø: Forekomst av ålegras er vist landtak på Risøya, sør for Ospedalsholmen. Denne må skånes i størst mulig grad jmf. merknader fra Fiskeridirektoratet. For øvrig berøres ikke forekomster av ålegras. Friluft på land: Tiltakene vil være små og i form at trafo, kummer og landtak. Kun trafo vil være synlig over bakkenivå. Under forutsetning av at sprengning i utgangspunktet unngås og dersom det er helt nødvendig, utføres så skånsomt og i så lite omfang som mulig, kan vi ikke se at allmennheten vil bli berørt på noen negativ måte. Konkret plassering av de ulike tiltakene vil bli behandla i byggesøknaden og det forutsettes at naboer høres og at allmennhetens interesser ivaretas. Friluft i sjø: Risør kommune kan godkjenne trasé som anvist på Fiskeridirektoratets kart under forutsetning av at ledningene legges langt nok fra land til å forhindre konflikter med oppankring på øyene. Fordi Fiskeridirektoratet har forutsatt at traséen trekkes noe nærmere land grunnet fiskerinæringen, har vi funnet grunn til å vektlegge dette, men forutsetter altså at også allmennhetens ferdsels- og friluftsmuligheter ivaretas. Spesielt ved Lille Danmark er dette viktig. Fiske i sjø: Det forutsettes at trasé legges i samsvar med kart fra Fiskeridirektoratet og at ledningene senkes med heftefrie/avrundede lodd for å forhindre at fiskeredskaper setter seg fast i ledningene og forårsaker brudd på ledningene eller skade på fiskeredskap. Landskap: Det forutsettes at landtak gjøres så skånsomt som mulig, jmf. merknader ovenfor. Kulturmiljø Ikke relevant jmf. uttalelsen fra Norsk Maritimt Museum. Andre allmenne interesser: Se merknader i punktene ovenfor. Basert på en helhetlig vurdering kan vi ikke se at hensynene bak formåla i kommuneplanen eller de hensyn plan- og bygningsloven skal ivareta, blir vesentlig tilsidesatt. Det foreligger etter vår vurdering en overvekt av fordeler med tiltaket knytta til at man oppnår en forsvarlig tilførsel av vann og strøm til hyttene samt en forsvarlig rensing av avløpsvann som føres til kommunalt renseanlegg. Dagens forurensning til vannforekomsten vil reduseres og under forutsetning av de ulike vilkåra ovenfor imøtekommes, kan vi ikke se at det foreligger større ulemper. Krav til helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet anses forsvarlig ivaretatt gjennom de vilkåra som er stilt. Side9
Det gis dispensasjon fra kommuneplanens formål i sjø (NFFF) og på land (LNF) samt fra plan- og bygningslovens byggeforbud i strandsonen, jmf. 19-2 i plan- og bygningsloven på følgende vilkår: Sprengningsarbeid ved landtak og for traséer på land skal i utgangspunktet unngås. Dersom det er helt nødvendig, skal det gjøres så skånsomt som mulig og i så lite omfang som mulig. Detaljtegninger skal godkjennes i byggesaken. Allmennhetens ferdsel og benyttelse av strandsonen skal ivaretas og ikke bli skadelidende ved plassering av trafo og framføring av landtak. Det skal utøves maksimal varsomhet ved en evt. nedspyling av kabelen i nærheten av ålegrasforekomster. Tiltak i nærheten av ålegrasforekomster skal begrenses til perioden oktober til og med april. Ledningene skal ikke være til hinder for fiske og skal senkes ned med heftefrie/avrundede lodd. Ledningene skal ikke være til hinder for ferdsel på sjø eller for oppankring. Landtak må skiltes i.h.t. krav fra Kystverket. Trasé skal samsvare med kart vedlagt Fiskeridirektoratets uttalelse, datert 26.04. og 16.10.13. I Buvika skal samme trasé benyttes som framføring av ledninger til Lekerøya. (Sitat slutt) I de to områdene hvor ledningene må krysse kommunal grunn er det høy benyttelse fra allmennhetens side. Ved gnr. 32 bnr. 15 er ledningene vist til å krysse enden av stranda ved Lille Danmark. Dette er administrasjonen i utgangspunktet skeptiske til. Vår vurdering er at ledningene bør føres helt i utkanten av stranda i sør for å unngå at det oppstår konflikter ved bruk av stranda. Allmennhetens bruk av området må etter vår vurdering veie tyngre enn private eieres ønsker om tilkobling. Det er også forekomst av ålegras i dette området som det må tas hensyn til, noe som kan ivaretas ved å flytte ledningene lengre mot sør. Når det gjelder traséen på land, så beskriver søker at denne skal legges i en naturlig skorte og føres fram til hytta i kortest mulig lengde og uten større terrenginngrep. Det innstilles på at dette kan godkjennes, men at detaljert trasé med beskrivelse av omfang av terreng inngrep skal godkjennes i byggesaken. Ved Risør motorbåtforening skal ilandføring skje under brygga og videre i sti og plenarealet. Vi kan derfor ikke se at dette skulle være til hinder for allmennheten så lenge ledning ved ilandføring under brygga klamres forsvarlig så det ikke oppstår problemer i forhold til dregging. Formannskapet behandler søknaden som grunneier og vedtaket kan ikke påklages. Rådmannens konklusjon Ilandføring til kommunal grunn godkjennes på vilkår av at ledninger legges helt sør på stranda ved Lille Danmark og at ledningene ikke er til hinder for dregging ved Risør motorbåtforening sine brygger. Side10
RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2013/921-8 Arkiv: U62 Saksbeh: Steinar Vik Sørensen Dato: 31.03.2014 Søknad om forskrift som typisk turiststed Utv.saksnr Utvalg Møtedato 26/14 Formannskapet 10.04.2014 Rådmannens innstilling: 1. Risør kommune søker fylkesmannen i Aust-Agder om å godkjenne Risør sentrum (til og med Østebøneset) som typisk turiststed i periodene 1. juni 31. august. 2. Det bes om at fylkesmannen utarbeider forskrift i samsvar med pkt. 1, jfr. 5, sjette ledd, i lov om helligdager og helligdagsfred. Side11
Vedlegg: 1 Kopi av brev til Risør Handelsstandsforening - Typisk turiststed, sommeråpent i Risør - saksbehandling av søknaden 2 Søknad om dispensasjon fra butikkenes åpningstid i Risør i perioden f.o.m. 22. juni t.o.m. 3. august 3 Lov om helligdager og helligdagsfred 5 Kort resymé Risør Handelsstand søker om å bli godkjent som typisk turiststed, slik at butikkene kan ha søndagsåpent fra 22. juni til 3. august. Slik søknad må fremmes av kommunen. Rådmannen anbefaler at det søkes fylkesmannen om innføring av forskrift etter helligdagsfredloven 5, sjette ledd, for Risør sentrum i periodene 1. juni 31. august. Saksopplysninger Risør Handelsstand søkte 12. mars 2014 fylkesmannen i Aust-Agder om å gi butikkene i Risør sentrum dispensasjon til å ha søndagsåpent i periodene 22. juni 3. august. Søknaden ble returnert fra fylkesmannen til Risør Handelsstand, idet det ble opplyst at slik søknad må fremmes av kommunen, jfr. vedlagte brev av 21. mars 2014. Risør Handelsstand v/ leder Arne Juell Myklebust har nå sendt søknad til kommunen om ovennevnte, jfr. vedlagte søknad datert 12. mars 2014. (Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at den nye søknaden er omarbeidet i forhold til den som ble sendt direkte til fylkesmannen.) Etter helligdagsfredloven 5, sjette ledd, kan fylkesmannen etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed for hele året eller deler av året, og dermed kunne ha åpent også på helligdager. Helligdagsfredloven 5 ligger vedlagt. Som typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister. Som typiske turiststeder i Aust-Agder er i dag godkjent Hovden (1999), Gjeving (2004), Valle kommune (2011) og Evje og Hornnes kommune (2012). Lillesand kommune har nylig sendt søknad til fylkesmannen om godkjenning av Lillesand sentrum og Brekkestø som typiske turisteder i periodene 1. juni 31. august. Risør kommune har tidligere søkt om å bli godkjent som typisk turiststed. Senest skjedde det i 2007, da fylkesmannen avslo formannskapets søknad om å godkjenne Risør sentrum (Risørhalvøya øst for Lindstøl), Søndeled og Hopestrand som typiske turiststeder. Fylkesmannen avslo i 2009 også en søknad fra ICA Nær om å holde søndagsåpent fra 15. juni til 15. august. Risør Handelsstand søkte i 2013 om dispensasjon til å ha åpent fire søndager i juli og august. Søknaden ble støttet av kommunen, men fylkesmannen ga bare tillatelse til å ha åpent søndagen under Trebåtfestivalen. Økonomi Det antas at søndagsåpne butikker om sommeren ikke vil medføre noen merutgifter for Risør kommune. Side12
Kommuneplan Satsingsområdet Attraktivitet har i forslaget til kommuneplan delmålet Vi skal ha mer besøk. I forslaget heter det under det samme satsingsområdet at vi skal legge til rette for tilgang til et variert arbeidsmarked ved blant annet å prioritere utviklingsbehov hos eksisterende næringsliv og å styrke grunnlaget for næringsvirksomhet i Risør sentrum. Vurderinger Risør Handelsstand har i sin søknad påpekt at Risør er en typisk sommerby med en sterk økning av butikkenes omsetning i løpet av sommermånedene. Det er i søknaden lagt fram omsetningstall for de siste fem årene som viser tallene for de tre sommermånedene sammenlignet med årets tre første måneder. Omsetningsøkningen er i gjennomsnitt ca. 315 %, og går fra 155 % (jernvare) til 550 % (smykkebutikk). Det er også gitt eksempel på en sentrumsbutikk som et år økte omsetningen med ca. 435 %. Risør Handelsstand påpeker at mange av butikkene er helt avhengig av sommersalget for å kunne holde åpent resten av året, da kundegrunnlaget utenom sommersesongen er for lite. Handelsstanden påpeker videre at hytteeiere, festivaler og tilreisende turister fører til en sterk økning i antall besøkende om sommeren. Det vises til at hyttebeboere både i og utenfor kommunen ofte setter pris på å besøke andre nærmiljøer enn der de vanligvis handler på søndager. Handelsstanden ønsker videre å framstå som en by der også mindre uavhengige butikker i et levende sentrum gjør Risør til et spennende reisemål. Det er i Risør i dag over 1 500 hytter. I tillegg foreligger det godkjente og omsøkte reguleringsplaner med til sammen ca. 1 200 hyttetomter. Risør kommune har stor utpendling, og næringssjefen har opplyst at tall fra Telemarksforskning viser at Risør har et handelsunderskudd som representerer 80 arbeidsplasser. Rådmannens konklusjon Rådmannen mener ut fra ovenstående at Risør sentrum må kunne defineres som et typisk turiststed i årets tre sommermåneder. Risør Handelsstand søker om godkjenning for periodene 22. juni 3. august. Rådmannen vil anbefale at perioden utvides til de tre sommermånedene, slik blant annet Lillesand kommune har søkt om. Side13
Fylkesmannen i Aust-Agder Sosial-oghelseavdelingen Risør Handelsstand Grønningveien 8B 4950 RISØR 13(qa,l, qo 3/(y 5VS Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/1256 / FMAALSA 21.03.2014 Typisk turiststed, sommeråpent i Risør - saksbehandling av søknaden Vi viser til søknad fra Risør handelsstand ved leder Arne Juell Myklebustdatert 12.3.2014. Lov om helligdager og helligdagsfred 5 femte ledd: «Fylkesmannen kan etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året. Som typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister.» Fylkesmannen er i utgangspunktet positiv til søknaden. Det fremgår av 5 at en søknad om typisk turiststed skal fremmes av kommunen. Detteer et vilkår for å kunne innvilge søknaden, og vi ber om at dette gjøres. I tillegg vil vi be om utdypende dokumentasjon på omsetningsøkningen det er vist til i søknaden fra handelsstanden. Med hilsen Anne-Sofie D. Syvertsen fylkeslege Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Saksbehandler: Lasse Svenstrup Andersen / Telefon: 37017528 Kopi til: Risør kommune v/ Rådmannen Postboks 158 4952 Risør E-post: fmaapost@fylkesmannen.no, Tlf.: 37 01 75 00, www.fylkesmannen.no/aa Postadresse: Postboks 788 Stoa,4809 Arendal, Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsv.1, 4838 Arendal Side 14
Side15
Side16
Vedlegg 3 Lov om helligdager og helligdagsfred (helligdagsfredloven) 5 På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. På jul-, påske- og pinseaften skal de stenge kl. 16. Dette gjelder ikke for 1. utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm 2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm 3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen 4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd 5. salg fra serveringssted 6. salg ved auksjon 7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende 8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet 9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler 10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer 11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg 12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. Faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20. Med salgsflate, se annet ledd nr. 1 og 2, menes gulvflaten i den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt. Lagerrom og oppholdsrom for personale medregnes ikke. Utsalgssteder som nevnt i annet ledd nr. 1 og 2, og som ikke åpenbart oppfyller kravet om salgsflate, skal ved takst eller på annen tilfredsstillende måte kunne dokumentere salgsflatens størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved utsalgsstedet. Mangelfull dokumentasjon medfører at et utsalgssted ikke anses unntatt fra bestemmelsen i første ledd første punktum. Fylkesmannen kan etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året. Som typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister. Fylkesmannen kan etter søknad gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner. Avgjørelsen kan påklages til departementet. Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen her. Side17
RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2013/1092-12 Arkiv: 151 Saksbeh: Halvor Halvorsen Dato: 03.04.2014 Økning av kommunal garanti Risør kirkelige fellesråd Utv.saksnr Utvalg Møtedato 27/14 Formannskapet 10.04.2014 Bystyret Rådmannens innstilling: Tidligere bevilget selvskyldnergaranti til Risør kirkelig fellesråd endres fra kr. 4.000.000 til kr8.000.000 med løpetid på 32 år som følge av resultatene av offentlig anbudsprosess gjennomført primo 2014. Side18
Kort resymé Risør kirkelig fellesråd har de siste årene hatt store energikostnader knyttet til driften av kirkene i kommunen. Kirkebyggene er ikke isolerte og de elektriske varmeanleggene er utdatert. I 2010 startet kirkevergen arbeidet med å finne en løsning på energiutfordringene i kirkebyggene i kommunen. Nå er prosessen kommet så langt at det er klart for gjennomføring av prosjektene. Resultatet av oppgradering av varmeanleggene i kirkene vil bidra til tryggere, mer miljøvennlige og mer energieffektive kirker. Saksopplysninger Risør kirkelig fellesråd, ved kirkevergen, tok kontakt med Risør kommune ved rådmannen i 2011 i forbindelse med å foreta investeringer på kirkene i Risør og på Søndeled. Kirkevergen hadde lagt frem et kostnadsoverslag på ca. 3 mill for å isolere vegger og tak, montere doble vinduer og installere nye varmeanlegg med styringssystemer. Dagens elektriske varmeanlegg vil bli skiftet ut til vannbåren varme og kirkene varmes opp med radiatorer. Investeringen ønskes finansiert hovedsakelig ved låneopptak gjennom Kommunalbanken, da de kan gi gunstige rentebetingelser. Det er søkt og innvilget rentekompensasjon gjennom kirkeordningen i Husbanken. Risør kommune må stille som garantist for Risør kirkelig fellesråd for at de skal kunne benytte lånebevilgning i Kommunalbanken, og er en forutsetning for at Husbanken skal innvilge rentekompensasjon på prosjektet. Prosjektet har nå vært gjennom forprosjekt med bistand av eksterne konsulenter, samt at det er gjennomført offentlig anbudsprosess. Resultatene av prosessen viser at prosjektet blir vesentlig dyrere enn første anslag (kr.6,5 mill eks mva), men ansees som svært viktig å få gjennomført av sikkerhetsmessige, miljømessige og økonomiske hensyn. Kommunalbanken krever at garanti stilles 2 år utover lånets nedbetalingstid, samt at garantibeløpet er 10 % høyrere enn innvilget lån. Lånet vil trolig tas opp med helt eller delvis flytende rentebetingelser med en tilbakebetalingstid på 30 år. Da vil låntaker ha en fleksibilitet til å betale lånet raskere dersom muligheten skulle by seg. Økonomi Garantistillelsen har ingen direkte økonomisk konsekvens for Risør kommune. Kommuneplan Prosjektet vil bidra til bedre kirkebygg i kommunen, og faller dermed inn under kommuneplanens ambisjon om å vokse gjennom attraktivitet. Vurderinger Risør kirkelig fellesråd har en stram og utfordrende økonomi, og de siste årene har energikostnadene vært en vesentlig del av driftsutgiftene. Kostnadene har blitt så store at man i perioden har måtte stenge kirkene i de kalde periodene. Investeringene som foreslås av kirkevergen forventes å gi en betydelig innsparing på energiforbruket i kirkene med umiddelbar effekt. Innsparingene på energiforbruket forventes å dekke en betydelig del av investeringskostnaden i driften. I tillegg til den økonomiske gevinsten ved denne investeringen, bør man se både på den miljømessige gevinsten ifht kommunens klimaplan, og den økte brannsikkerheten en slik investering gir. Side19
Rådmannens konklusjon Tidligere bevilget selvskyldnergaranti til Risør kirkelig fellesråd (PS 95/11) endres fra kr.4.000.000 til kr.8.000.000 med løpetid på 32 år som følge av resultatene av offentlig anbudsprosess gjennomført primo 2014. Side20