17. MARS 2015 GFU-skolen 12. mars 2015 Nanna Paaske og Lisbeth Elvebakk
Kompetanse for mangfold Tre hovedpunkt i søknaden: Å lese og skrive på andrespråket med vekt på begrepslæring Interkulturell kompetanse og foreldresamarbeid Organisering av undervisning, sosiale relasjoner og inkludering
Vår tilnærming Hvordan få til utvikling og endring av praksis i klasserommet? Hvordan skape endringsvilje? Hvordan få til gode samarbeidsrelasjoner mellom skole og hjem? Hvordan bygge videre på lærernes kunnskap og erfaring?
Dette vet vi om læreres kompetanseheving: Blossing, Hagen, Nyen, Söderström (2010),«Kunnskapsløftet fra ord til handling» Lærernes kompetanseheving kommer i liten grad til uttrykk i undervisningen «påfallende at lærerne som oftest driver sin undervisning slik de gjorde før, nokså uberørt av prosjektet» Kompetansehevingen er i liten grad forankret i klasserommet og i elevens læring Paradoks: Økt lærerkompetanse fører ikke automatisk til bedre læring
Hva er Lesson Study? En modell for samarbeid mellom lærere om undervisning og læring. Målet er forbedring av praksis i klasserommet. «Lesson study is not about the teacher; it is about the lesson» (Easton)
En «lesson study» - syklus (Aki Murata) Mål: En utfordring i egen praksis Drøfting og refleksjon Felles planlegging Gjennomføring Samle data
Vår «modell» Forelesning Arbeid i grupper for å finne et felles prosjekt på trinnet: Målsetting og planlegging Gjennomføring Observasjon: Kolleger på trinnet Veiledning/ Erfaringsdeling I grupper og plenum
Prinsippene i Lesson Study Tar utgangspunkt i en reell utfordring i klasserommet Eks: «Hvordan kan vi utvide ordforrådet og begrepsforståelsen i naturfag på 5.trinn?» «Hvordan skape forståelse for begrepene færre enn og flere enn på 1. trinn?»
Prinsippene i Lesson Study: Før timen Samarbeid om planleggingen av undervisningen Tid til å drøfte didaktiske og pedagogiske overveielser Undersøke et tiltak for å løse en felles utfordring Bli enige om hva som kan indikere at «læring pågår»
Prinsippene i Lesson Study: Under timen Gjennomføring av en felles planlagt undervisningsøkt Observasjon- en eller flere kolleger Fokus på elevenes læring: Hvordan løser elevene oppgavene? Følger de med? Hvordan løser de oppgavene? Bruker de nye ord? Hjelper de hverandre? «Glassblikk» og blyantspissing?
Prinsippene i Lesson study: etter timen Hva har vi observert? Samtale om årsaker til elevenes ulike måter å respondere på undervisningen Kompetanseutvikling gjennom profesjonsutvikling i fellesskap Trening i å sette ord på sin profesjonskunnskap: Hvilke justeringer kan være læringsfremmende?
Observasjoner og veiledning som verktøy Å finne ut hva begreper betyr på egenhånd: Observerende lærer 1: «Jeg så at mens Line jobber i boka, ser Alban på. Hun gir ham arket, så skriver han videre. Det tar tid før de snakker sammen om ordene sine. Han forstår ikke ordet «lekfolk» i leksa. De går inn på I-pad en og finner forklaringen på SNL- men støter på ordet «ufaglært». Alban forstår ikke mer da heller.» Observerende lærer 2: «Det er svært ulikt hva de får ut av hjelpemidlene de har til rådighet. De svake blir lett rotende rundt på nettet og drukner i andre fagord de ikke forstår. De sterkeste bruker boka først» - Observerende lærer 3: «Kanskje vi må gi elevene oppskrifter de kan bruke til å lete etter forklaringer på begreper de ikke forstår?»
Hvorfor opplever vi at dette oppdraget har vært vellykket? Samarbeid og faglig påfyll i planleggingsfasen gir god kvalitet på undervisningen Felles refleksjon etter undervisningen Vilje til endring av egen praksis Fokus på elevens læring Observasjonen gir mulighet til å se nye sider ved læring Delingskultur som er satt i system Åpne klasserom Formelt samarbeid i noen situasjoner fører til mer uformelt samarbeid Suksesshistorier i system
Utfordringer Uklart for mange lærere hva de skulle se etter under observasjonen Observasjonskompetanse og evne til konstruktiv kritikk utvikles over tid Vanskelig å «finne» indikatorer på læring Noen lærere stoler kun på målbare resultater som synliggjør læring Vanskelig å flytte fokus fra egen undervisning til læring fra hva til hvorfor Vanskelig å sette mål som ikke er for omfattende Flere trinn «safet» med å bruke gammelt opplegg de mente fungerte godt Lot de mest erfarne lærerne undervise fremfor å utfordre seg selv og prøve nytt sammen Mange var ikke godt nok forberedt på hva Lesson Study var
Noen forutsetninger Skoleledelsen må sette av tid Lærere må prioritere å møtes i den avsatte tiden Samarbeid på detaljnivå Høgskolens rolle bør være todelt observasjon kompetanseheving 15
Kilder: Ulf Blossing & Sigrun K. Ertesvåg An individual learning belief and its impact on schools improvementwork, I Education Inquiry, Volume 2, No. 1, March 2011 Båtnes, Per Inge og Sissel Egden: Flerkulturell forståelse i praksis. 2011 Hauge, An-Magritt: Den flerkulturelle skolen, 2014 Hylland Eriksen, Thomas og Torunn Arntsen Sajjad, Kulturforståelse i praksis, 2006 Grimseth og Hallås (2011): «Når lærere ønsker å utvikle sin egen praksis», Bedre skole 2/11 Munthe, Baugstø, Haldorsen (2013): «Japanske takter i Bømlo kommune», Bedre skole 1/13 Lewis, Perry and Murata (2006): How Should Research Contribute to Instructional Improvement? The Case of Lesson Study http://edr.sagepub.com/content/35/3/3.short Westerheim, Kariane og Astri Tolo: Kompetanse for mangfold, om skolens utfordringer i det flerkulturelle Norge, 2014