Sørreisa kommune Seminar med Sørreisa kommunestyre 26.05.2011 Fylkesmann Svein Ludvigsen
Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket, og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. Fylkesmannen skal ved tilsyn, kontroll, veiledning og mekling bidra til løsninger som ivaretar rettsikkerheten. Fylkesmannen skal bidra til samordning av regional stat.
Regjeringens forlengede arm og øre Fylkesmannen er statens fremste representant i fylket. Fylkesmannen setjer i verk statleg sektorpolitikk lokalt og regionalt,- rettsleg korrekt, heilskapleg og samordna. For å nå dette målet har Fylkesmannen myndigheit på fleire sentrale politikkområder som skal sjåast i samanheng. Sitat fra statsbudsjettprp. nr 1 for 2008
Informasjonsknutepunkt Mellom lokale og sentrale myndigheter Fylkesmannens oppgaver FYLKESMANNEN I TROMS Rettssikkerhetsinstans Tilsyn og klagesaker Samordning og mekling SEKTORMYNDIGHET Justis, sosial, helse, samf.sikkerhet, kommume-økonomi utdanning, miljø og landbruk
Oppsummering (Dette sa jeg til kommunestyret 30.11.2007) Det blir flere eldre og færre barn og unge i årene framover, selv om folketallet er stabilt konsekvenser for prioritering av ressurstildelingen Utviklingen viser at kommunen har problem med å tilpasse driftsnivået til inntektene. Her må man se på om man på enkelte tjenester har en standard som matcher nivået på inntektene Kommunestyret har det suverene ansvaret for å vedta et forsvarlig budsjett Kommunens evne til å utnytte eget inntektspotensial vurderes nøye ved skjønnsutmålingen
På hvilke grunnlag meldes en kommune inn i Robek? KL 60: nr 1: a. Dersom kommunestyret vedtar et årsbudsjett uten at alle utgiftene er dekket inn i årsbudsjettet (underskuddsbudsjett) b. Dersom kommunestyret vedtar en økonomiplan uten at alle utgiftene er dekket inn i økonomiplanen c. Dersom kommunestyret har vedtatt å dekke inn et underskudd ut over to år etter det året hvor underskuddet oppsto. d. Dersom kommunen ikke følger vedtatt plan for underskuddsdekning (i dette ligger det at kommunestyret har vedtatt underskuddsdekning over to år, men regnskapet viser at dette ikke er tilfelle) Nr 2: Dersom et av vilkårene i første ledd bokstav a-d er oppfylt, skal departementet (i praksis fylkesmannen) føre kontroll med lovligheten av kommunestyrets budsjettvedtak 30.11.2007
Hva innebærer det å være ROBEK kommune Fylkesmannen skal foreta lovlighetskontroll (KL 60, nr 2) av budsjett- og økonomiplanvedtak (etter KL 59, nr 4a-c): er vedtaket innholdsmessig lovlig (jfr. KL bestemmelser om årsbudsjett og økonomiplan 44, 45 og 46) realistiske inntektsanslag formell balanse er vedtaket truffet av kommunestyret er vedtaket blitt til på lovlig måte skal godkjenne alle låneopptak og langsiktige avtaler med økonomiske konsekvenser (eks. leasingavtaler) 30.11.2007
Realismekravet til budsjett KL 46 nr 3 Utdypet i brev fra KRD av 10.5.02 og 13.9.04: Uspesifiserte innsparinger i budsjettet gir grunn for innmelding i Robek Krav om at utgiftsreduksjoner skal tallfestes og fordeles på konkrete poster i budsjettet (i praksis er det nok å splitte opp på rammeområder) 30.11.2007
Agenda på dagens seminar Lovlighetskontroll av vedtak om årsbudsjett 2011 Mål med kommunal virksomhet og økonomiforvaltning Sørreisa kommunes økonomiske situasjon sett med fylkesmannens øyne
Lovlighetskontroll av Sørreisa kommunestyre sitt vedtak om årsbudsjett 2011 Fylkesmannen har ikke funnet forhold som tilsier at vedtaket må oppheves Etter en helhetsvurdering anmoder Fylkesmannen kommunen om å gjøre grep som forbedrer den underliggende økonomiske balansen Låneopptak godkjennes p.g.a.: Kun helt nødvendige tiltak Lavere låneopptak til ordinære investeringer enn budsjetterte avdragsutgifter VAR og videreformidlingslån
Om lovlighetskontroll av vedtak om årsbudsjett Primært kontrollere at kommunen har realistiske inntektsanslag (spesielt de frie inntektene: skatt og rammetilskudd) Kontroll av budsjettets utgiftsside er begrenset Ved åpenbart utilstrekkelige bevilgninger Fylkesmannen forutsetter at kommunestyret har vurdert bevilgningsnivået på enkeltområder og realismen i dette.
Lovlighetskontroll Kommunen skal ha en forpliktende plan for inndekning av underskudd Underskudd må dekkes innen maks 4 år Unntaksbestemmelse: Inntil 10 års inndekningstid Restriksjoner mht. tildeling av skjønnsmidler og godkjenning av låneopptak til kommuner som ikke overholder forpliktende plan
Kontroll av økonomiplanen Skal være i formell balanse Innsparinger skal være fordelt på områder Inndekning av underskudd, jf. forpliktende plan I tillegg: Vurdere realismen i inntektsrammene i planperioden Konsekvenser av låneopptak må være innarbeidet (rente- og avdragsutgifter samt driftskonsekvenser) Råd og veiledning
Mål for kommunal virksomhet og økonomiforvaltning Størst mulig velferd til befolkningen innenfor de fastsatte rammene Bærekraftig utvikling Formuebevaringsprinsippet Lokalt selvstyre: lokalpolitisk skjønn vs. regnskapsfaglige prinsipper
Hovedtrekk ved Sørreisa kommunes økonomi Svake driftsresultat sett under ett de siste 5 årene 2006 og 2010 er på 3 % + Svak likviditet Svært høy lånegjeld og rente-/avdragsutgifter Ingen gjenstående buffere i form av disposisjonsfond Tilsynelatende nøktern drift av tjenestene iht. KOSTRA Gjennomført store nedskjæringer Ikke innført eiendomsskatt
Ressursbruk på ulike tjenester, 2010 KOSTRA-tall for 2010 Sørreisa Gj.snitt landet u/ Oslo Gj.snitt Troms Gj.snitt k.gr. 02 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 81 471 87 477 97 048 101 309 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 1 787 1 811 2 024 2 464 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 15 092 13 599 14 668 16 306 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 677 2 490 1 849 1 787 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 4 979 5 824 6 408 5 943 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. 4 223 3 598 4 044 5 473 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 144 393 140 312 145 237 133 241
Lånegjeld Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 120 % 110 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Sørreisa Gj.snitt landet u/ Oslo Gj.snitt Troms Gj.snitt Troms u/ Tromsø KG02 Gj.snitt kommunegruppe 02
Renter og avdrag Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter 10 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Sørreisa Gj.snitt landet u/ Oslo Gj.snitt Troms Gj.snitt Troms u/ Tromsø Gj.snitt kommunegruppe 02
Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter (regnskap 2004-2010 og øk.plan 2011-2014 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % -1 % 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014-2 % -3 % -4 % Regnskapstall Tall i budsjett/øk.plan
Elementer som har holdt resultatene oppe de siste årene Avdragsutsettelser Bruk av disposisjonsfond (ingenting på fond pr 31.12.2010) Inntektsføring av momskompensasjon i driftsregnskapet Inntektsføring av premieavvik pensjon Lav rente de siste årene (ikke i 2008) Ekstraordinært rammetilskudd (2010) Strammere økonomistyring av tjenestene
Budsjett 2011 og økonomiplan 2011-2014 Budsjetterte resultat er ikke alarmerende svake Men langsiktig underliggende økonomisk balanse synes å være svært vanskelig på grunn av måten budsjett/øk.plan er saldert på Sårbart opplegg Renteøkninger Uforutsette utgiftsøkninger/inntektsreduksjoner
Budsjett 2011 og økonomiplan 2011-2014 Budsjett/øk.plan bl.a. saldert med: Avdragsutsettelser (5 millioner årlig) Forutsetning om økte inntekter som følge av befolkningsvekst: optimistisk? Redusert avsetning for å håndtere akkumulert premieavvik pensjon Kutt i administrasjonen Budsjettert med avsetning til fond (1 million 2011-2013, 0,74 mill i 2014): Positivt
Eiendomsskatt Foreslått av rådmannen, vedtatt av formannskapet 2.12.10, men kommunestyret vedtok å ikke innføre dette Ville gitt merinntekt på 2,1 millioner i 2011 og 14,8 millioner for 2011-2014
Avdragsutsettelser 5 millioner årlig 2011-2014 K-styret vedtok ekstra avdragsutsettelse på 3,8 millioner også i 2010 (til sammen 5 millioner) ifm. behandlingen av budsjett 2011/øk.plan 2011-2014 Et prognostisert merforbruk i 2010 (jf. økonomirapporter gjennom året) ble til et mindreforbruk.
Kommunelovens regler om avdrag av lånegjeld Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde (dvs. ikke det enkelte lån) kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte Reglene gir rom for lokal frihet/fleksibilitet Sørreisa kommune holder seg innenfor reglene om minimumsavdrag i kommuneloven Handlingsrom for ytterligere avdragsutsettelser er lite fremover: Budsjetterte avdragsutgifter i 2011 : 8,2 mill Minimumsavdrag iht. regnskap 2010: 7,6 mill.
Avdragsutsettelser gir økte renteutgifter Ekstra renteutgifter på 56,3 millioner kroner iht. vedtatt øk.plan Tilsvarer 3 årsverk per år i 40 år Store avdragsutsettelser kan gå på bekostning av tjenesteproduksjonen, jf. mål med kommunal virksomhet om mest mulig velferdsproduksjon innenfor fastsatte rammer Huske på at renten er lav nå, men ikke for alltid
Avdragsutsettelser Årlige avskrivninger er høyere enn avdragene Kommunens formue vil reduseres i øk.planperioden Avdragsutsettelser alene vil ikke skape reell balanse på sikt, bare en midlertidig løsning som utsetter de økonomiske problemene
Sørreisa og ROBEK Innmeldt 30.03.2010 etter kommuneloven 60 nr. 1 c ved gjennomgang av budsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 Vedtok å dekke inn underskudd fra 2007 og 2008 over 4 år Underskudd pr 31.12.2010 er på 3,442 millioner Mindreforbruk i 2010 på 4,6 millioner (avlagt, ikke revidert regnskap) som følge av bl.a. vedtak om økt avdragsutsettelse Kommunestyret må vedta disponering av mindreforbruk ved behandling av årsregnskapet. Dersom det vedtas disponert til å dekke inn resterende underskudd vil kommunen kunne meldes ut av ROBEK når Fylkesmannen går gjennom vedtak om årsregnskap 2010
Forpliktende plan for inndekning av underskudd År Mer-/mindreforbruk Planlagt inndekning av Virkelig inndekning til nå merforbruk (vedtatt øk.plan 2011-2014) 2007 Merforbruk: Kr. 1.627.857,- 1.306.000,- i 2011 360.000,- i 2009. 2010: 353.000 +, avhenger av kommunestyrets vedtak ved beh. av årsregnskap 2008 Merforbruk: Kr. 2.526.756,- 2.780.000,- i 2012 0 i 2009. 2010: 353.000 +, avhenger av kommunestyrets vedtak ved beh. av årsregnskap 2009 Mer-/mindreforbruk: 0 2010 Mindreforbruk: Kr. 4.661.000,-. (prognose pr. aug. 2010 var kr 4.600.000 i merforbruk) Sum Kr 4.154.613,- Kr. 4.086.000,- 713.000,- +, avhenger av kommunestyrets vedtak ved beh. av årsregnskap Underskudd pr. Kr. 3.441.613,- 31.12.10 (iht. avlagt regnskap)
Fylkesmannens budskap Kommunestyret har det endelige ansvaret for den økonomiske situasjonen Overordnet budsjettkompetanse kan ikke delegeres Vedtatt budsjett/øk.plan er ikke lovstridig, men gir ikke svar på kommunens langsiktig økonomiske utfordring Konkrete tiltak for å skape reell og langsiktig balanse må iverksettes, uavhengig av om kommunen er i ROBEK eller ikke etter sommeren. Lånegjelden må reduseres Viktig å styrke reservene i budsjettopplegget i årene fremover Møte uforutsette utgiftsøkninger/inntektsreduksjoner Øke egenfinansiering av nødvendige investeringer
5 ubehagelige? spørsmål 1. Nyter dere fremfor å tenke generasjonsregnskap, og hva vil barnebarna si om dagens kommunestyre? 2. Gjør dere som strutsen? 3. Leder dere folket i Sørreisa, eller blir dere forledet? 4. Er det tid for å henge sammen, istedenfor å bli hengt hver for seg? 5. Føler dere at dere har tatt ansvar for langtidsutviklingen, eller har dere tatt mest kortsiktige hensyn og lever på kreditt?