Fylkesmannens erfaringer etter ekstremværet «Synne» Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Like dokumenter
VAKKER VENNLIG VÅGAL

KVINESDAL KOMMUNE VAKKER VENNLIG VÅGAL

Øvingsserie «Ekstremvær» Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Evaluering av varslingsøvelse 24. november 2016

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Fylkesmannens rolle i en krisesituasjon - Hva er FMs rolle i en større hendelse på et vannverk og når skal FM varsles?

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Agder Energi Vannkraft, Temming av flommer

Kommunens ansvar for forebygging av skader

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012

Fagdag smittevern og beredskap

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Varsel kommer hva gjør vi i kommunen?

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal

KBO Agder. Beredskapsorganisering i energiforsyningen.

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

PLAN FOR KRISELEDELSE

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Varsel om ekstreme vêrtilhøve under ekstremvêret ` Cora ` gjeld for:

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNELAG. Evalueringsrapport. Varslingstest for kommunene i Sør-Trøndelag februar 2017

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

1. FORBEREDELSER ETTER TEMADAGEN OM EKSTREMVÆR.

FLOM OG SKREDHENDELSER

Norges vassdrags- og energidirektorat

Ny lov og forskrift kommunenes rolle. Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef

Hvordan har og kan Nødnett forandre hverdagen i Norge. Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold

Rådmannen i Eigersund Plankontoret. Velkommen til Egersund

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS)

Oppfølgingsplan ROS Agder,

Aktiviteter Aust- og Vest-Agder 2016 planer for 2017

Erfaringer fra flommen 2013 Samfunnsikkerhet i Nord Trøndelag Snåsa 22. august 2013 Rune Støstad

FLOM OG SKREDHENDELSER

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016

BEREDSKAPSPLAN FV.2 AUN

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

ROS Agder. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy. Samfunnsavdelingen

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten

MET info Hendelserapport

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune

Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.

Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) Telefon: Mobil:

Beredskap ved ekstremvær. Hva du kan gjøre og hva du bør tenke på

Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder.

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Dialogkonferanse. Overvann som samfunnsutfordring. - fra strategi til handling. 18. juni Guro Andersen seniorrådgiver

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016

Varslingsøvelse Evalueringsrapport

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag

Temadag om ekstremvær

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

Handlingsprogram 2015

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Overordnet beredskapsplan

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Helhetlig ROS og areal-ros

PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

Norges vassdrags- og energidirektorat

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

Beredskap i Gildeskål

«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Risikostyring på nasjonalt nivå

Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid

Beredskapsplan. for. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Vedtatt i fakultetsstyret 16. juni 2016

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Nasjonal flom- og jordskredfarevarsling

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG. Evalueringsrapport. Øvelse Sodd 2017 Beredskapsøvelse for kommunene i Trøndelag

Det helhetlige utfordringsbildet

Erfaring fra arbeidet med interkommunal ROS i Midt-Gudbrandsdal Ringebu kommune, Bente Indergård og Jan Magne Langseth

Beredskap. Kommunal beredskap ved pandemi. Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse

Evaluering øvelse Birken. Lillehammer kommune. Foto Ole Jacob Reichelt

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert:

«Frivillig» evakuering!!! 3 boliger og ett gårdsbruk 8 voksne og tre barn Gårdsbruk med 220 sau

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

Bortfall av elektrisk kraft

Ekstremvær fra meteorologens perspektiv

Flommene i Kvam Håndtering og lærdom.

Dialogkonferanse felles nødnummer og nødalarmeringssentraler 8. desember 2008

Transkript:

Fylkesmannens erfaringer etter ekstremværet «Synne» Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Beredskapsstaben Temadag ekstremvær 14. juni 2016

Ekstremværet «Synne» 4.-6. desember «Synne» var et nedbørsekstremvær med returnivå enkelte steder på mer enn 100 år. Bakke i Flekkefjord fikk 231 mm regn i tiden 4.-6. des. og 110 mm på et døgn. Konsekvenser: Flomskader Stengte veier Isolerte lokalsamfunn Ødelagt kommunal infrastruktur Ødelagt sjøbod i Feda (Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder)

Hendelsesforløpet sett fra Fylkesmannen Fredag 4. desember: Samtale med meteorolog 3. des. OBS-varsel. Ekstremværvarsel fase B 4. des. kl. 1132. Anbefalinger fra Fylkesmannen ved utsendelse av fase B-varselet: Gjennomføring av risikovurdering av hvor sannsynligheten for skader er størst. Gjennomgang av planverk og tiltakskort. Etablering av kontakt med aktører som kan hjelpe til eller som kan trenge støtte fra kommunen i krisehåndteringen. Utplassering av reparasjonsmateriell mm. på gunstige steder i forhold til der sannsynligheten for skade er størst. Vurdering av tiltak i forhold til svake grupper (eldre, uføre, etc.) som kan bli vanskelige å nå fram til ved redusert framkommelighet. Kontroll av at nødstrømsaggregater og satellittelefoner er operative. Vurdering av publikumsinformasjon på internett og sosiale medier om at det er varslet ekstremvær. Vurdering av informasjonstiltak overfor flyktninger/asylsøkere for de kommunene som har asylmottak.

Hendelsesforløpet sett fra Fylkesmannen Kontakt med regionale etater - politiet, vegvesenet, Agder Energi, Telenor. Kl. 1344: Snøskredvarsel! Kl. 2049: Fase C uværet pågår Lørdag 5. desember: Kl. 1034: Flomluker åpnet i Sira-vassdraget, oppstrøms Tonstad. Kl. 1202: Telefon fra rådmannen i Kvinesdal liten bekymring for økt vannstandsøkning i Kvina gjennom Liknes, ref. flomsonekartleggingen. Noe bekymring for kirkegården. Kl. 1204: Rødt flomvarsel, oransje jordskredvarsel Kl. 1248: Melding fra vegvesenet via FMRO om at E39 var planlagt stengt fra ettermiddagen. Personbiler via fv 44, tungtransport må vente. Kl. 1309: Tiltagende men ikke kritisk flomsituasjon på Tonstad. Kl. 1323: Samtale med distriktssjef VASFD. Vektla Sirdal. Kl. 1333: Vannstanden øker i Tjørhomsvannet selv om tappingen er øket til 150 m3/sek. Kl. 1417: Rådmannen i Flekkefjord kommenterte stengingen av E39 mht. pasienttransport til Stavanger. Mye overvann på veiene i Gyland. Kl. 1540: Situasjonen forverret i Gyland, flere stengte veier. Kommunen bruker lokalavisen som kanal framfor egne hjemmesider. Kl. 1709: AE Nett melder om 1626 strømløse abonnenter i Lyngdal og Mandal.

Hendelsesforløpet sett fra Fylkesmannen Kl. 2101: Fv. 42 ved Sandvann stengt. Kun en vei ut av Sirdal fv. 901. AMK informert. Kl. 2143: Varsel om koking av drikkevann fra Kvitla vannverk. Fylkeslegen informert. Søndag 6. desember: Kl. 0029: Mye vann på Tonstad, bl. a. i kjelleren på Sira-Kvina kraftselskap. Kl. 0611: Fase D mottatt. Fremdeles kraftige byger. Kl. 0943: Gyland helt isolert etter at brua ved Klungland ble ødelagt. Kl. 0944: 25 fylkesveistrekninger stengt i Vest-Agder. Tjøm i Lindesnes, Brunvatn i Søgne og Gyland i Flekkefjord isolert. Brua i Feda muligens ødelagt. Oppsamling av tungtrafikk ved Travparken i tilfelle langvarig stenging av E39. Vegstatus oversendt kraft, tele og politi. Kl. 1030: Situasjonsrapporter fra kommunene. Mye vann og problemer med drikkevann og avløp i flere kommuner fra Audna og vestover. Tonstad kraftverk delvis stengt pga. vanninntrengning. Kl. 1219: AE Vannkraft vurderer å sette stab pga. at vannføringen var blitt høyere enn prognosene i flere elver. Lundevannet og Sirdalsvannet fullt. Kl. 1219: Flom i Liknes, vann i kjellere, evakuering, DPS stengt, brua i Feda ødelagt, strømbrudd, stengte bensinstasjoner, vann i kulturhuset i Liknes.

Hendelsesforløpet sett fra Fylkesmannen Kl. 1614: Sirdal kommune melder at Sivilforsvaret er i innsats på Tonstad. Situasjonen under kontroll i Tonstad kraftstasjon. Vannstanden synker i Sirdalsvannet. Kl. 2130: Sitrap fra KDS. Ingen nevneverdige problemer i kraftforsyningen. Vannføringen avtakende. Mandag 7. desember: Kl. 0844: Telenor har situasjonen under kontroll. Avslutter rapportering. Kl. 0906: Vannet på retur i alle kommuner. Noen problemer med drikkevannsforsyning (kokepåbud, krisevannverk) og avløp. Veier stort sett åpne. Situasjonen under normalisering. Kl. 1159: Siste sitrap til DSB sendt.

Etterpåklokskapens tindrende klare lys En aktør kan ikke kritiseres for en beslutning som var korrekt ut fra det situasjonsbildet som forelå da beslutningen ble fattet, men som viste seg å være feil da ytterligere informasjon ble tilgjengelig i etterkant. En aktør kan kritiseres for å fatte en feil beslutning ut fra det foreliggende beslutningsgrunnlaget og for ikke å ha gjort nok for å innhente et godt nok beslutningsgrunnlag. Følgelig må det i evalueringen av håndteringen av hendelser legges vekt på om aktørene gjorde nok for å skaffe seg et godt nok beslutningsgrunnlag. For å oppnå god læring er det derfor viktig at aktørene dokumenterer beslutningsgrunnlaget sitt og prosessene som lå til grunn for det.

Varsling Fredag 4. des. Fase B 1132 Fase C 2049 Ekstremvær Flom Jordskred Snøskred Lørdag 5. des. Fase C 1647 AUD, FAR, FLE, HÆG, KVI, LIN, LYN, SIR, ÅSE Søndag 6. des. Fase D 0611 AUD, FAR, FLE, HÆG, KVI, LIN, LYN, SIR, ÅSE Mandag 7. des. AUD, FAR, FLE, HÆG, KVI, LIN, LYN, SIR, ÅSE KRI, MAN, MAR, SON, SØG, VEN KRI, MAN, MAR, SON, SØG, VEN KRI, MAN, MAR, SON, SØG, VEN AUD, HÆG, KVI, MAR, SIR, SON, VEN, ÅSE FAR, FLE, KRI, LIN, LYN, MAN, SØG SIR, KVI, HÆG, ÅSE SIR, KVI, HÆG, ÅSE

Varsling Fylkesmannens anbefalte tiltak ved utsendelse av fase B-varselet fredag kl. 1132: Gjennomføring av risikovurdering av hvor sannsynligheten for skader er størst. Gjennomgang av planverk og tiltakskort. Etablering av kontakt med aktører som kan hjelpe til eller som kan trenge støtte fra kommunen i krisehåndteringen. Utplassering av reparasjonsmateriell mm. på gunstige steder i forhold til der sannsynligheten for skade er størst. Vurdering av tiltak i forhold til svake grupper (eldre, uføre, etc.) som kan bli vanskelige å nå fram til ved redusert framkommelighet. Kontroll av at nødstrømsaggregater og satellittelefoner er operative. Vurdering av publikumsinformasjon på internett og sosiale medier om at det er varslet ekstremvær. Vurdering av informasjonstiltak overfor flyktninger/asylsøkere for de kommunene som har asylmottak. Hvordan bør kommunen utnytte handlingsrommet fra fase B-varselet kommer til uværet bryter løs?

Varsling resultat fra varslingsøvelse 13. juni Aust-Agder Vest-Agder 15 min 12/15 9/16 30 min 12/15 12/16 45 min 13/15 13/16 1 time 13/15 14/16 2 timer 14/15 14/16 3 timer 14/15 14/16 4 timer 14/15 14/16 6 timer 14/15 15/16 12 timer 14/15 15/16 Delt sitrap i CIM 4/15 6/16 Sitrap i e-post 4/15 6/16 Både CIM og e-post 1/15 0/16 Ikke mottatt sitrap pr 132200 6/15 4/16

Sira-Kvina Fylkesmannen NVE Nabobrannvesen Veitrafikksentralen Vegentrepenør Sivilforsvaret NAV (flyktninger) Lopex (mottaksop.) Brannvesen Frivillige org. AMK Politiet Samvirke - Ansvar - Nærhet - Likhet - Samvirke Sirdal F, U F, U U U U U U F, U U Kvinesdal F, U F, U F, U U U F F U Flekkefjord F, U U U F, U F, U U U Det burde vært etablert kontakt mellom Kvinesdal kommune og Agder Energi Vannkraft mht. situasjonsbildet i Feda-vassdraget. Det må iverksettes spesielle tiltak for å følge opp flyktninger under ekstremværsituasjoner. Kommunene må vurdere om frivillige organisasjoner og Sivilforsvaret kunne vært brukt mer aktivt. Det burde vært etablert kontakt mellom kommunenes kriseledelser og politiet før uværet startet. Samvirkeprinsippet virker mellom alle aktører i en hendelse og ikke bare mellom hendelseseier og aktørene.

Kommunens kriseledelse Fylkesmannen mener at kommunens kriseledelse burde vært innkalt på et tidlig tidspunkt. Hvorfor? - Proaktivitet, kraftsamling og bevisstgjøring. (Det er lettere å kraftsamle for så å trappe ned enn det motsatte.) - Utnytte handlingsrommet før uværet inntreffer. - Drøfte Fylkesmannens anbefalte tiltak, og andre tiltak, i fellesskap. - Avklare gjensidige støttebehov mellom kommunens sektorer og mellom kommunen og eksterne aktører. - Avklare hvilke eksterne aktører kommunen må kontakte og fordele ansvar for å gjøre dette. - Samordne informasjon til kommunens innbyggere i tråd med ansvarsprinsippet. - Avtale videre arbeid og møtevirksomhet. Tenke worst case!

Erfaringer NB! Etterpåklokskapens tindrende klare lys. (Hva visste beslutningstakerne da beslutninger ble fattet?) Varsling og informasjon: Hva gjør kommunene med varsler som Fylkesmannen videresender? Tiltakskort for interne tiltak og for tiltak overfor eksterne aktører. SMS-varsling er den raskeste og mest direkte form for varsling. Såfremt telenettet fungerer. Situasjonsrapportering: Situasjonsrapporten er grunnlaget for Fylkesmannens samordning. Situasjonsbildet må også deles internt i kommunens organisasjon.

Erfaringer Regionale aktører generelt: Veldig bra med direkte dialog mellom kommunene og regionale aktører, men hold Fylkesmannen orientert hvis det er snakk om samfunnskritisk infrastruktur eller kritiske samfunnsfunksjoner. Kraft og vassdrag: Meget god kontakt mellom Sirdal og Kvinesdal kommuner og Sira-Kvina kraftselskap Ingen kontakt mellom Kvinesdal kommune og Agder Energi Vannkraft Politiet: Politiet, i likhet med andre aktører, må være bevisste på å etablere kontakt med de andre involverte i en krisesituasjon, ref. samvirkeprinsippet. Dette gjelder på alle nivåer. Statens vegvesen: Det er viktig at konsekvensene av stenging av en hovedgjennomfartsvei er kartlagt på forhånd og at det er klart hvem som skal informeres om stengingen og hvem det må koordineres med. DNMI: Tekstoppdateringer fra vakthavende meteorolog mellom de formelle varslene gir merverdi og bør gjenopptas ved neste anledning.

Hva hvis «Synne» også hadde hatt med seg kraftig vind med påfølgende trefall, strømbrudd og ekomsammenbrudd?