S T Y R E S A K # 52/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 28.10.15 BUDSJETT 2017: BUDSJETTFORSLAG 2017 Forslag til vedtak: Styret godkjenner budsjettforslaget for 2017. Vedlegg: KHiBs budsjettforslag 2017 Tidligere dokumenter: Bergen, den 22.10.15. Kunst- og designhøgskolen i Bergen, Bergen Academy of Art and Design A: Strømgaten 1, 5015 Bergen, Norway T: +47 55 58 73 00 F: +47 55 58 73 10 E: khib@khib.no W: www.khib.no
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og husleie... 3 3. Rammebevilgning til reinvesteringer... 4 4. Fremtidige satsningsforslag utenfor rammen... 5 4.1. Nye studieplasser masterprogram i kuratorpraksis... 5 4.2. Kunstnerisk utviklingsarbeid og stipendiatstillinger... 6 4.3. Kostnadsoverslag satsningsforslag utenfor rammen... 7 1
1. INNLEDNING Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) har i sin strategiplan for 2012-2016 to målsettinger som snart kan realiseres etter langsiktig arbeid. Først og fremst gjelder dette arbeidet med samlokalisering i ett bygg et arbeid som ble påbegynt i 1996. I revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble det gitt startbevilgning for samlokaliseringsprosjektet og dette er fulgt opp med en tildeling på 130 MNOK i 2014, 166 MNOK 2015 og 380 MNOK i forslag til statsbudsjett for 2016. P.t. går byggingen i henhold til fremdriftsplanen som innebærer at KHiB kan flytte inn i nytt bygg sommeren 2017, og være klar til nytt studieår høsten 2017. Våren 2016 er KHiB lovet en endelig innflyttingsdato fra Statsbygg. KHiB sendte søknad om akkreditering til NOKUT 15. mai 2013, med komitébesøk fra NOKUT 4. og 5. november 2013. NOKUTs styre vedtok i februar 2014 at KHiB oppfyller kriteriene for akkreditering som vitenskapelig høgskole. KHiB søkte deretter Kunnskapsdepartementet (KD) om institusjonsopprykk. I august 2014 svarte KD at i påvente av strukturmeldingen for høyere utdanning våren 2015 avventes å gi KHiB status som vitenskapelig høgskole. KHiBs deltakelse i stipendiatprogrammet som tilsvarende doktogradsprogram ble likevel akkreditert, og dette ga en utvidelse av institusjonens faglige fullmakter ved at institusjonen selv kan opprette nye mastergradsprogram. KHiB har som følge opprettet masterprogram i kuratorpraksis med oppstart fra høsten 2015. Programmet er inntil videre finansiert av KHiBs etter- og videreutdanningsmidler (jfr. kap. 4.1). I forslag til statsbudsjett for 2016 (Prop. 1 S (2015 2016) Gul bok) er KHiB omtalt som en av syv vitenskapelige høgskoler. Disse to forholdene gjør at KHiB nå er i en situasjon som setter oss i stand til å følge opp våre prioriteringer på en annen måte enn tidligere. KHiBs status som vitenskapelig høgskole er bl.a. aktuelt og viktig i de samtaler som nå pågår i strukturarbeidet sammen med UiB. I budsjettforslaget for 2017 prioriteres tiltak som styrker den faglige virksomheten ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Dette er tiltak som er nødvendige uavhengig av institusjonstilknytning. Det er også av grunnleggende betydning for den faglige virksomheten at kunst- og designhøgskolen kompenseres for økt husleie i nytt bygg. 2
2. NYTT BYGG OG HUSLEIE KHiB har ved flere anledninger uttrykt bekymring for realkonsekvensene av fremtidig husleieøkning i nytt bygg. Siden november har KHiB vært i dialog med departementet rundt nivået på husleie og de betydningene husleieøkningen vil ha på KHiBs rammebetingelser. I samråd med KDs representanter i samlokaliseringsprosjektet gjentas dette i budsjettforslag for 2017. Vi opplever at det er forståelse for KHiBs situasjon. KHiB ser frem til samlokalisering i nytt bygg i 2017. Å samle KHiBs virksomhet i landets første spesialbygde kunst- og designhøgskole, med nytt og oppdatert utstyr, gir et solid utgangspunkt og en enestående mulighet for å sikre og videreutvikle kvaliteten i all vår virksomhet. Denne muligheten er imidlertid truet dersom KHiB må bruke en uforholdsmessig høy andel av fremtidige bevilgninger til husleie, med tilsvarende kostnadsreduksjoner i faglig virksomhet. For å sikre at kvalitet opprettholdes og videreutvikles, er det avgjørende at KHiB sikres full kompensasjon for kostnadsøkningen ved økt husleie. Statsbyggs husleiekontrakt betyr en husleie på kr 60.242.000 pr år. Dette gir en leie pr kvadratmeter (kvm) på kr 4.034,- for 14.932 kvm. Til tross for utdatert og spredt bygningsmasse har KHiB et gunstig husleienivå i nåværende bygg. For 2014 var KHiBs husleiekostnad kr 20.294.000 for 15.980 kvm, dvs. en gjennomsnittlig kvadratmeterpris på kr 1.270,-. For KHiB blir husleien dermed 3 ganger så høy som dagens, og innebærer en økning på 40 MNOK i husleiekostnad. For KHiB vil dette være virksomhetskritisk om det ikke kompenseres. KD har antydet en husleiekompensasjon begrenset oppad til 75 % av husleieøkningen. For KHiB vil 75 % husleiekompensasjon gi ca. 30 MNOK i bevilgningsøkning. Det innebærer et realkutt på minimum 10 MNOK og utgjør et betydelig innhugg i KHiBs disponible midler til kjernevirksomhet. I så fall vil husleiekostnadenes andel av rammebevilgningen øke fra 18 % i dag til over 40 % i nytt bygg. Årsakene til det høye husleienivået bør tas i betraktning i spørsmålet om finansieringen. Herunder hvorvidt det er rimelig at hele regningen for det nye bygget i sin helhet finansieres av KD/KHiB gjennom husleieberegningen. Statsbyggs husleieberegning baseres på styringsrammen for bygget på nær 1.000 MNOK og en leietid på 30 år. Selv om det er kostbart å bygge et spesialbygg som en ny kunst- og designhøgskole, er det et faktum at den skiftende og kostbare byggeprosessen fra arkitektkonkurransen i 2005 frem til startbevilgning i RNB 2013 er en vesentlig årsak til nivået på totale kostnadsrammen. Byggesakens flere skisseprosjekt, utsettelser, stopp og igangsetting igjen, har medført at prosesskostnadenes andel av den totale kostnadsrammen har økt betydelig i forhold til andelen entreprisekostnad. I revidert skisseprosjekt 2 i 2006 utgjorde styringsrammen 730 MNOK. Av dette utgjorde entreprisekostnad eks. mva. 417 MNOK (57 %), mens øvrige kostnader (prosesskostnader; arkitekt, byggherre, rådgivere, avgifter, m.m.) utgjorde 313 MNOK. I oktober 2015 er styringsrammen 976 MNOK, hvorav entreprisekostnad eks. mva. utgjør 424 MNOK (dvs. 43 %) og øvrige kostnader 552 MNOK. Gitt byggesakens historikk har KHiB tidligere stilt spørsmål ved om det er rimelig og formålstjenlig at samtlige prosesskostnader, inkl. tidligste faser/skisser for bygget, inngår i beregningsgrunnlaget for husleie. KHiB har også stilt spørsmål til Statsbygg om leietiden kan settes til 40 år eller lenger når det tross alt bygges et spesialbygg som kunst- og designhøgskole. Dette er ikke i tråd med Statsbyggs normale praksis, og derfor ikke mulig. 3
KHiB har i samråd med KD og etter styrets godkjenning signert husleiekontrakten, men mener at kompenseringen av husleieøkningen bør ta hensyn til byggesakens historikk. Både KD og KHiB har felles interesse i at denne enestående investeringen i fremtidig infrastruktur følges opp med årlige bevilgninger som sikrer kvalitet også i fremtidig drift. Det er derfor avgjørende at KD, gjennom fremtidige bevilgningsrammer, bidrar til å sikre at KHiBs virksomhet holder høyt nivå, også etter at nytt bygg tas i bruk i 2017. 3. RAMMEBEVILGNING TIL REINVESTERINGER I KHiBs budsjettforslag de siste årene har vi i et eget kapittel fremmet behovet for en generell økning i disponible rammer til investeringsformål. Til brukerutstyr i nytt bygg er det angitt en samlet ramme på kr 207,6 MNOK. Dette er svært gledelig, og innebærer at KHiB kan gjennomføre en betydelig fornying av utstyr og maskinpark. Normalt har KHiB kun en begrenset disponibel ramme til årlige investeringer. Denne har lagt mellom 2-3 MNOK i årlig ramme. Den betydelige oppgraderingen av infrastruktur og utstyr i forbindelse med nytt bygg, bør følges opp med en stabil økning i disponibel ramme til investeringer. For å kunne vedlikeholde og fornye utstyrsparken i takt med slitasje og avskrivninger, vil det være behov for å øke årlige budsjetter til investeringer og utstyr til i størrelsesorden 10 MNOK. Gitt behovet for fremtidig reinvesteringer og fornying av brukerutstyr, blir dette mer og mer aktuelt de nærmeste årene. En realøkning i husleiekostnader bidrar til det motsatte - at det blir færre midler disponibel til investeringer. KHiB foreslår en generell økning i årlige bevilgningsrammer på 10-15 MNOK, bl.a. knyttet til behovet for reinvestering og fornyelse av utstyr og maskiner. 4
4. FREMTIDIGE SATSNINGSFORSLAG UTENFOR RAMMEN Kunst- og designhøgskolen i Bergen har ambisjoner om, over tid, å utvikle seg til en større institusjon, både fordi det av faglige hensyn er prioritert å utvide fagporteføljen, men også for å sikre kritisk masse. Denne utfordringen er reflektert i senere års satsningsforslag, der flere av forslagene retter seg mot større bredde i utdanningstilbudene, med særlig vekt på nye studieplasser. 4.1. NYE STUDIEPLASSER MASTERPROGRAM I KURATORPRAKSIS KHiBs styre vedtok i 2014 å opprette et masterprogram i kuratorpraksis. Vedtaket var historisk av to grunner, Norge fikk masterudanning for kuratorer og KHiB tok i bruk sine utvidete faglige fullmakter til å etablere et masterprogram. Det første kullet, ti høyt kvalifiserte og motiverte studenter, startet sine studier høsten 2015. Studiet hadde 34 søkere. Masterprogrammet er erfaringsbasert, med et omfang på 90 studiepoeng. Aktuelle søkere må ha minst to år med relevant arbeidserfaring. Utdanningen skjer på deltid over to år. Studentene bor og utvikler ambisiøse kuratoriske prosjekter over hele landet, og møtes til samlinger på KHiB eller i tilknytning til aktuelle utstillinger i inn- og utland. Studieprogrammet er forankret ved Avdeling for kunst, hvor studentene er integrert i avdelingens forskningsmiljø sammen med masterstudenter i kunst, stipendiater og faglig ansatte. Antallet studieplasser, ti, er primært begrunnet i en vurdering av behovet for kuratorer i norsk kunst- og kulturliv. Opptak til utdanningen vil skje annethvert år. Masterutdanningen representerer en videreutvikling av KHiBs videreutdanning i skapende kuratorpraksis, som har vært tilbudt siden 2004. Kandidatene fra denne har markert seg tydelig i norsk kunstliv gjennom produksjon av sentrale utstillinger og som ansatte i anerkjente institusjoner. I en grundig evalueringsprosess anbefalte både uteksaminerte kandidater, sensorer, de faglig ansvarlige, arbeidsgivere og andre eksterne interessenter at studiet burde videreutvikles til en masterutdanning. Det nye masterprogrammet har blitt godt mottatt og er omfattet av interesse i sitt faglige nedslagsfelt. Som følge av styrkingen av det kuratoriske fagfeltet ved Avdeling for kunst, er KHiB i dialog med KORO (Kunst i offentlige rom) om etterutdanning av organisasjonens kunstkonsulenter. KORO ønsker i større grad å skille mellom produsentrollen og kuratorrollen for å styrke den kunstfaglige delen av sin virksomhet. Nettidsskriftet Kunstkritikk har introdusert masterprogrammet for sine lesere gjennom en bredt anlagt artikkel om hva utdanningen betyr for utvikling av kuratorrollen og kuratorisk praksis i norsk kontekst. KHiB har anslått at et tilbud på 10 studieplasser med opptak hvert annet år vil være avpasset med hensyn til kapasitet og tilbudets etterspørsel. Jfr. tabellen i kapittel 4.3. 5
4.2. KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID OG STIPENDIATSTILLINGER Program for kunstnerisk utviklingsarbeid har et overordnet ansvar for å stimulere KU innenfor sektoren gjennom etableringen av de to programdelene: Stipendiatprogrammet og Prosjektprogrammet. Som omtalt i KHiBs innspill til langtidsmeldingen for forskning er det av stor betydning at antallet stipendiater innen kunstnerisk utviklingsarbeid økes. For utviklingen av KU ved KHiB og nasjonalt, er det en forutsetning at Program for kunstnerisk utviklingsarbeid styrkes i form av flere stipendiatstillinger i Stipendiatprogrammet og økte bevilgninger til Prosjektprogrammet. Cirka 4 % av UH ansatte er ansatt på grunnlag av kunstnerisk kompetanse. En dimensjonering av stipendiatstillinger som står i forhold til dimensjoneringen av vitenskapelige stipendiatstillinger, tilsier fem ganger så mange stipendiatstillinger som i dag. I det pågående strukturarbeidet med UiB er antall stipendiatstillinger basert på kunstnerisk utviklingsarbeid vesentlig for å sikre den faglige kvaliteten i et samarbeid mellom kunst- og designhøgskolen og UiB (Griegakademiet). Begge institusjoner vil strekke seg langt for å etablere egenfinansierte stipendiatstillinger, men det er også behov for en nasjonal styrking av antall stipendiatstillinger gjennom Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Vi vil derfor foreslå en økning på 5 stipendiatstillinger for 2017. Sammenlignet med omfanget av finansieringskilder for FoU-prosjekt basert på vitenskapelig kompetanse, har de 4 % som er tilsatt basert på kunstnerisk kompetanse svært begrensede muligheter for å finansiere større KU-prosjekt. En dimensjonering av ekstern KU-finansiering basert på kunstnerisk kompetanse tilsvarende finansiering basert på vitenskapelig kompetanse, krever en økning på 10-12 ganger dagens nivå. Programmets totale budsjettramme bør settes slik at det står i rimelig forhold til kunstsektorens størrelse innen høyere utdanning og slik at det over tid bidrar til likeverdige vilkår for kunstnerisk utviklingsarbeid. Både Stipendiatprogrammet og Prosjektprogrammet må derfor sikres en regelmessig vekst i årene fremover. Den årlige bevilgningen må utvikles slik at det hvert år er rom for å finansiere et par prosjekter som baserer sin gjennomføring på en stabil forskergruppe av et visst omfang. Slike prosjekter bør omfatte både faste stillinger, postdoktorstillinger og stipendiatstillinger. Rammen for én slik bevilgning bør for en treårsperiode ligge i størrelsesorden 10 15 MNOK. Dette vil også skape muligheter for prosjekter som kan utvikles til å oppnå finansiering gjennom Horizon 2020. Samtidig skal der være rom for å støtte et antall mindre prosjekter. Målet må derfor være en rask opptrapping av Prosjektprogrammets bevilging, slik at denne innen en fireårsperiode i alle fall har nådd 30 MNOK. Jfr. tabellen i kapittel 4.3. 6
4.3. KOSTNADSOVERSLAG SATSNINGSFORSLAG UTENFOR RAMMEN Nedenfor er presentert budsjettforslag for 2017 og to påfølgende år. For nærmere omtale av de ulike budsjettforslagene er det referert til kapitlene over (se Ref. i tabellen under). Kostnadsoverslag 3 første år: Tall i hele 1000 Tiltak Ref. Studieplasser Finanskat. Kap./Post 2017 2018 2019 Styrket ramme til økte husleiekostnader nytt bygg 1) Kap 2 Kap 260 post 50 6 333 40 000 40 000 Styrket ramme til fremtidige investeringer 2) Kap 3 Kap 260 post 50-10 000 10 000 Masterprogram i kuratorpraksis 3) Kap 4.1 10 B Kap 260 post 50 2 820 2 820 2 820 Sum tiltak Kap 260 9 153 52 820 52 820 PKU - stipendiatprogrammet 4) Kap 4.2 Kap 280 post 51 1 051 5 256 9 461 PKU - prosjektprogrammet Kap 4.2 Kap 280 post 51 30 000 30 000 30 000 Sum tiltak Kap 280 31 051 35 256 39 461 1) I henhold til leiekontrakt betales leie fra 01.12.2017. Lagt på 3,0 MNOK i 2017 som følge av doble leiekostnader siste kvartal. 2) Forslag f.o.m. året etter innflytting i nytt bygg 3) Masterprogrammet startet høst 2015, følgelig foreslås helårsvirkning fra 2017, evt. allerede RNB 2016 4) Benyttet 2015-stipendiatsats kr 841'. 5 nye stipendiater hvert år med 1/4 sats første år. 7