Grunnskolekontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 23.03.2015 22459/2015 2013/3207 200 Vedlegg Tilstand og ressursbruk i skolen, rapport 2015 Innholdsfortegnelse Tilstand og ressursbruk i skolen, rapport 2015...1 1.0 Sammendrag...2 Sammendrag...2 1.1 Skolestrategien...2 2.0 Tilstanden i Bodøskolene...4 2.1 Kvalitet og resultater i skolen...4 2.2 Antall elever og lærerårsverk...5 2.3 Lærertetthet...6 2.4 Læringsmiljø...8 2.5 Grunnskolepoeng...12 2.6 Nasjonale prøver...14 2.7 Resultater voksenopplæring...24 2.8 Flerspråklige elever i grunnskolen...25 2.9 Innsatsteamet...27 2.10 Fra grunnskole til videregående skole...28 2.11 Utviklingsbesøk/tilsyn med skolene 2015...29 2.12 Etter og videreutdanning...30 3.0 Ressurser i grunnskolen...31 3.1 Økonomiske rammevilkår...31 3.2 Økonomisk resultat 2015...34 3.3 Budsjettet for skoleåret 2015-16 og 2016-17...35 3.4 Elevtall, prognoser og skolestruktur...38 4.0Vurderinger og anbefaling...40 4.1 Læringsarbeidet...40 4.2 Pedagogisk ledelse...40 4.3 Økonomisk ledelse...41 4.4 Utviklingsbesøk/Tilsyn...41
1.0 Sammendrag Sammendrag Denne sak belyser Bodøskolenes faglige resultater, elevenes læringsmiljø og skolenes økonomiske rammebetingelser i skoleåret 2015-2016. Lokale resultater holdes opp mot nasjonale resultater. Det er viktig å være oppmerksom på at kvalitet også favner om opplæringslovens målsetting om dannelse. Dette lar seg vanskelig måle på kort sikt. Bodøskolen har de siste årene jobbet systematisk med å øke elevenes motivasjon og mestring gjennom en mer praktisk, variert og relevant opplæring. Vi har stor oppmerksomhet på at resultater skal skapes og utvikles, prosesser er viktig, men også sluttresultatet. Elevenes opplevelser av sin skoledag er også viktig å være oppmerksom på. Resultatmessig ser vi at Bodø kommer godt ut på flere områder. Vi har en økning i elevenes grunnskolepoeng og Bodøelevene scorer høyere enn landsgjennomsnittet. Dette betyr at Bodøelever har gode konkurransepoeng for inntak i videregående skole og gode faglige forutsetninger for videregående skole. Vi er også fornøyde med den utvikling vi har på nasjonale prøver på ungdomstrinn. Resultatene på 5. trinn kunne vært bedre. Vi ser blant annet at det fokus vi har hatt på realfag har gitt resultater på regneresultatene på nasjonale prøver. Når det gjelder mobbing viser elevundersøkelsen en økning på 7. og 10. trinn. Dette er ikke bra, samtidig så registrerer vi at det arbeidet som har vært gjort med å lage en felles plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø, har vært til nytte. Forventningene er tydeliggjort og skolene jobber med forebygging, avdekking og løsning mer systematisk. Et av parametrene for hvordan man lykkes som skoleeier for grunnskolen, er omfanget av elever som fullfører videregående skole. Tall fra Nordland fylkeskommune viser, har de siste årene vist en økning i antall elever som fullfører videregående opplæring. Det er ønskelig at politikere, administrasjonen og skolene sammen jobber fram innholdet i denne rapporten gjennom å definere hva vi ønsker å måles på og hva som skal rapporteres. Spesielt den generelle delen av læreplanen bør vektlegges å finne gode måleverktøy. 1.1 Skolestrategien Bodø bystyret vedtok i juni 2012 skolestrategien 2012 2015 «Bodøskolen er i medvind en skole for fremtiden». I 2015 ble strategiplanen prolongert ut 2016. Kommunens visjon er «Bodøskolen utvikler i samarbeid med heimen kunnskapsrike, modige, trygge og ansvarsfulle mennesker som kan fungere sammen i et samfunn i forandring, et samfunn de er med på å bygge» Tre satsingsområder er gitt spesiell oppmerksomhet: «Livslang læring ledelse foreldresamarbeid» Tiltak som er gjennomført og videreføres for å ivareta satsingsområdene er; 2
Samarbeidsmøter mellom skolenes foreldreutvalg (FAU), rektorer, administrasjonen og politikere. Regelmessige møter mellom det kommunale foreldreutvalget (KFUB) og undervisningssjefen Ledernettverk, faglige nettverk, skolenes plangrupper Skolebasert kompetansehevning (SKU) med vekt på klasseledelse og grunnleggende ferdigheter. 3
2.0 Tilstanden i Bodøskolene 2.1 Kvalitet og resultater i skolen I Stortingsmelding nr 31 (2007-2008) «kvalitet i skolen» står det: «Kvalitet i grunnopplæringen kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene for grunnopplæringen i samfunnsmandatet faktisk virkeliggjøres» Stortingsmeldingen henviser til formålsparagrafen for grunnopplæringen, opplæringsloven for øvrig, forskriftene, læreplanens generelle del. Meldingen vektlegger skolens ansvar for elevenes generelle oppvekst i samfunnet. Det presiseres at elevene skal ha et godt faglig utbytte av opplæringen og mestre grunnleggende ferdigheter som et fundament for å nå de høye ambisjonene om å virkeliggjøre samfunnsmandatet. I NOU:7 (av 03.09.2014) elevenes læring i fremtidens skole: «Med innføringen av Kunnskapsløftet og et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem skjedde det et skifte fra styring med hovedvekt på rammebetingelser og innsatsfaktorer i skolen i retning av styring med hovedvekt på mål og resultatinformasjon, det vil si hvilken kompetanse elevene har tilegnet seg på ulike tidspunkter i opplæringsløpet». Her er det blant annet utredet hva som fremmer elevenes læring, hvordan lese og bruke ulike læringsresultater og læringsmiljøets betydning. Stortingsmelding 22 (2010 2011) Motivasjon mestring muligheter, om ungdomstrinnet danner et viktig grunnlag for skolesatsningen på alle trinn i Bodøskolen. En viktig målsetning i denne nasjonale satsningen er å øke elevenes motivasjon og mestring gjennom en mer variert, relevant og praktisk undervisning. Satsningen har en stor oppmerksomhet på klasseledelse og de grunnleggende ferdighetene. I denne tilstandsrapporten ser vi på konkret målbare resultater gjennom nasjonale prøver, eksamen, standpunkt og elevundersøkelse. Administrasjonen har en kvalitetssikring av det som skjer ute på skolene, som blant annet inneholder: På hver enkel skole sin hjemmeside finner man skolens kvalitetsside, hvor skolens aktuelle resultater på de nasjonale prøver og elevundersøkelsen ligger. Det gjennomføres årlige utviklingsbesøk på hver skole. Her gjennomgås de lovpålagte tjenester, kommunens satsingsområder samt den enkelte skoles fokusområder. Lederne i skolen bruker et årshjul (1310.no) hvor de får beskjed om rutiner og gjøremål, og hvor de skal gi tilbakemelding når dette er utført. Ulike nettverk og møter på ledernivå. Regelmessige ledersamtaler Regelmessig rapportering gjennom «Styrhuset» Den endelige kvaliteten finner vi i det enkelte klasserom og hos den enkelte elev. Den skal måles på ulike vis, både underveis og etter endt skolegang. Det er imidlertid viktig å huske at skolen er en del 4
av den totale utviklingen til et menneske, livslang læring, slik at kvaliteten gjerne ikke måles før mennesket selv kan se tilbake på sin skolegang. 2.2 Antall elever og lærerårsverk. Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Tabell 1 Bodø kommune skoleeier Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 Talet på elevar 6 011 5 982 5 941 5 969 6 044 Årsverk for undervisningspersonale 570,2 543,0 543,9 536,5 536,0 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 99,6 99,3 99,0 99,2 98,7 Bodø kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Vurdering: Tallet på elever har vært stabilt +/- 6000 de siste fem årene. Samtidig har antall innbyggere i Bodø kommune økt i samme periode. Siste skoleår var det en økning på 75 elever. Antall årsverk for undervisningspersonalet er redusert i perioden, fra 570,2 til 536,0, noe som er en nedgang på 34,2 årsverk eller 6 %. Dette er betydelig, spesielt i forhold til at antall elever er stabilt eller noe økende. Bodø kommune er nå i en fase hvor grunnskolen tilføres flere stillinger. 5
2.3 Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn og 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Lærertetthet totalt 1.-7. klasse: Bodø kommune ligger vesentlig over resten av Nordland i lærertetthet, noe vi har gjort i alle de fem siste årene. Bodø kommune har de tre-fire siste årene hatt omtrent samme lærertetthet som nasjonalt. Bodø kommune har de siste årene hatt en større lærertetthet enn kommunegruppe 13. Samtidig har Bodø hatt en jevn nedgang i lærertettheten de siste fem årene. I 2010/11 hadde vi 12,1 elever per 6
lærer mens vi i 2014/15 hadde 13,7 elever per lærer. I 2015 2016 var det imidlertid en fremgang fra 13,7 elever per lærer til 13,5 elever per lærer. Bodø kommune har nærmet seg lærertettheten til de andre i kommunegruppe 13 men er fortsatt over. I 2015 2016 hadde kommunegruppe 13 en lærertetthet på 14,2 mens Bodø ligger på 13,5. Lærertetthet totalt 8.-10. klasse: De siste årene har lærertettheten vært stabil på ungdomsskolen, rundt 14,0 elev per lærer. Bodø kommune har en vesentlig lavere lærertetthet enn Nordland. Bodø kommune ligger jevnt med nasjonalt. Bodø kommune har i alle de siste årene hatt en betydelig større lærertetthet enn kommunegruppe 13 (+/-14,0 i forhold til +/-15,0). Lærertetthet ordinær undervisning: 7
Bodø kommune har generelt fått flere elever per lærer i ordinær undervisning de siste årene, fra 15,9 elever per lærer i 2011/12 til 16,9 elever per lærer i 2015/16. Tidlig innsats er et viktig tiltak i skolen, hvilket betyr blant annet å sette inn flere lærere i de nederste klassene. I Bodø er det større lærertetthet på barneskolen enn ungdomsskolen. 2.4 Læringsmiljø Fra 2014 2015 ble det innført felles rutiner for arbeidet med læringsmiljø i Bodø kommune. Dette arbeidet følges opp av grunnskolekontoret, rektorer og gjennom de systemer beskrevet i politisk sak av april 2014 «læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling» Det er etablert et kommunalt beredskapsteam mot mobbing. Mobbeknappen ble innført i 2015, hvor elever og foresatte kan melde direkte om mobbing. Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn. Et utvalg av spørsmålene i elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: 8
Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har opplevd mobbing: 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. 7. klasse: 9
10. klasse: 10
Støtte fra lærer: Elevene i 7. klasse rapporterer høyere (4,3) enn elevene i 10. klasse (4,0). I 7. klasse scorer Bodø likt med Nordland og under kommunegrense 13 (0,1) og nasjonalt (0,2). I 10. klasse scorer Bodø helt jevnt med de andre gruppene (4,0) Vurdering for læring: Elevene i 7. klasse rapporterer høyere (3,8) enn elevene i 10. klasse (3,2). I 7. klasse scorer Bodø under Nordland og nasjonalt (0,1) og kommunegruppe 13 (0,2). I 10. klasse scorer Bodø under alle de andre gruppene (0,1). Læringskultur: Elevene rapporterer omtrent like høyt (3,8 og 3,7). I 7. klasse scorer Bodø under Nordland (0,1) og både kommunegruppe 13 og nasjonalt (0,3). I 10. klasse scorer Bodø jevnt med Nordland og under både kommunegruppe 13 og nasjonalt (0,1) Mestring: Elevene rapporterer like høyt (4,0). I 7. klasse scorer Bodø jevnt med Nordland og under kommunegruppe 13 og nasjonalt (0,1). I 10 klasse scorer Bodø over Nordland (0,1) og jevnt med kommunegruppe 13 og nasjonalt. Elevdemokrati og medvirkning: Elevene i 7. klasse rapporterer høyere (3,7) enn elevene i 10. klasse (3,4). I 7. klasse scorer Bodø jevnt med Bodø og under kommunegruppe 13 (0,2) og nasjonalt (0,1). I 10. klasse scorer Bodø over nasjonalt (0,2) og kommunegruppe 13 og Nordland (0,1). Mobbing på skolen: Elevene rapporterer omtrent likt i 7. og 10. klasse (1,3 og 1,2). Bodø scorer jevnt med Nordland og svakere enn kommunegruppe 13 og nasjonalt (0,1). I 10. klasse scorer Bodø bedre enn Nordland (0,1) og jevnt med kommunegruppe 13 og nasjonalt. Mobbing: 7. klasse: 10. klasse: 11
Vurdering: Bodø kommune har 6,3 % av elevene på 7. trinn som har opplevd mobbing 2-3 ganger hver måned eller oftere. Det er høyere enn både kommunegruppe 13 og nasjonalt. Verd å merke seg at hele Nordland også kommer dårlig ut her. Ut fra elevundersøkelsen er det mer mobbing på 7. trinn i Bodø og Nordland enn nasjonalt. Det er noe av den samme tendensen for 10. trinn selv om tallene ikke er så høy som på 7. trinn. Vi ligger noe under Nordland (0,4) men noe over kommunegruppe 13 og nasjonalt (0,3). 2.5 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbytte for elevene som vurderes med karakterer ved utgangen av 10. klasse (standpunktskarakter på vitnemålet). Grunnskolepoeng beregnes ved å legge sammen alle avsluttende karakterer på vitnemålet standpunkt og eksamen og dele på antall karakterer. Deretter multipliseres gjennomsnittet med 10. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Hvis det mangler karakter i halvparten av fagene skal det ikke regnes poeng for eleven. 12
Vurdering: Bodø kommune har de siste fem årene konstant forbedret sin score og ligger betydelig høyere enn både Nordland fylke, kommunegruppe 13 og nasjonalt. Bodø ligger 2,6 poeng over både Nordland fylke og nasjonalt 2,4 poeng over kommunegruppe 13. Økningen siste år er på hele 0,9 poeng. Ut fra dette scorer Bodø kommune svært høyt og kan tyde på kvalitet i undervisningen. Elevene som går ut fra grunnskolen i Bodø stiller sterkt når de skal søke på videregående skole. Resultatene her er imidlertid mye bedre enn de nasjonale prøver og eksamen, sammenliknet med disse gruppene. 13
2.6 Nasjonale prøver Om lesing. Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning. Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag.de nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk. Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 14
Nasjonale prøver barneskolen Tabell nasjonale prøver lesing, regning, engelsk 5. klasse: Vurdering: Lesing: Bodø scorer høyere enn Nordland og jevnt med kommunegruppe 13 og Norge. Regning: Bodø scorer høyere enn Nordland og jevnt med kommunegruppe 13 og Norge. Engelsk: Bodø scorer jevnt med Nordland og lavere enn kommunegruppe 13 og Norge. I forhold til 2014 15 kommer Bodø bedre ut på lesing og regning men ikke på engelsk. Merk: Elevene som testes i 5. klasse har sin undervisning fra småskolen, det vil si 1. 4. klasse. Nasjonale prøver lesing barneskolen Tabell nasjonale prøver lesing 5. klasse: 15
Vurdering: Mestringsnivå 1: Bodø har færre elever enn Nordland, like mange som kommunegruppe 13 og færre enn nasjonalt. Mestringsnivå 2: Bodø har klart flere elever enn alle de andre gruppene Mestringsnivå 3: Bodø har flere elever enn Nordland men færre enn både kommunegruppe 13 og nasjonalt Bodø har altså forholdsvis mange elever som scorer mestringsnivå 2 men har forholdsvis færre elever på mestringsnivå 3. Det er jobb å gjøre for å få flere elever opp fra nivå 2 til nivå 3. På nivå 1 ligger Bodø jevnt med kommunegruppe 13 og nasjonalt. Nordland skiller seg ut med flere på nivå 1 og færre på nivå 3. Nasjonale prøver regning barneskolen Tabell nasjonale prøver regning 5. klasse: 16
Vurdering: Mestringsnivå 1: Bodø har færrest elever her enn de andre gruppene. Mestringsnivå 2: Bodø har klart flest elever her enn de andre gruppene. Mestringsnivå 3: Bodø har flere elever her enn Nordland men færre enn både kommunegruppe 13 og nasjonalt Nordland har betydelig færre elever på laveste mestringsnivå enn de andre gruppene, det er bra. Man har lykkes i å heve elever fra nivå 1 til nivå 2. Bodø har imidlertid færre på nivå 3 enn både kommunegruppe 13 og nasjonalt, og har en jobb å gjøre for å heve elever fra nivå 2 til nivå 3. Nasjonale prøver engelsk barneskolen Tabell nasjonale prøver engelsk 5. klasse: 17
Vurdering: Mestringsnivå 1: Nordland og Bodø har betydelig flere elever her enn kommunegruppe 13 og nasjonalt. Mestringsnivå 2: Nordland og Bodø har betydelig færre elever enn kommunegruppe 13 og nasjonalt. Mestringsnivå 3: Nordland har klart færre andel elever her. Bodø har færre elever her enn kommunegruppe 13 og nasjonalt I engelsk er det større variasjoner enn for lesing og regning. Bodø har forholdsvis mange elever som ligger i mestringsgruppe 1 og har en jobb å gjøre for å heve disse til nivå 2 eller 3. Bodø har også noe færre elever på mestringsgruppe 3 og bør jobbe for å heve flere fra nivå 2 til nivå 3. 18
Nasjonale prøver ungdomsskolen Om lesing. Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget.de nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning. Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk. Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 19
Nasjonale prøver lesing, regning, engelsk ungdomsskolen Tabell: Vurdering: Lesing: Bodø ligger øverst av alle grupper. Regning: Bodø ligger øverst av alle grupper. Engelsk: Bodø ligger over Nordland og jevnt med kommunegruppe 13 og nasjonalt. På ungdomsskolen har Bodø elever som scorer høyt i lesing og regning, over alle vi sammenlikner oss med. I engelsk scorer vi jevnt med kommunegruppe 13 og nasjonalt i engelsk. Nasjonale prøver lesing, ungdomsskolen 20
Vurdering: Nordland er ligger ikke inne med data i. Mestringsnivå 1: Bodø har færre elever på det laveste nivået enn de andre gruppene Mestringsnivå 2: Bodø har færre elever enn de andre gruppene. Mestringsnivå 3: Bodø har flere elever enn de andre gruppene. Mestringsnivå 4: Bodø har noe færre elever enn de andre gruppene. Mestringsnivå 5: Bodø har flere elever enn de andre gruppene. Totalt sett scorer Bodø høyt i forhold til de andre gruppene. Spesielt ved at det er færre elever på de to laveste mestringsnivåene og flere elever på de mestringsnivå 5. 21
Nasjonale prøver regning ungdomsskolen Vurdering: Nordland er ligger ikke inne med data i denne tabellen. Mestringsnivå 1: Bodø har færre elever på det laveste nivået enn de andre gruppene Mestringsnivå 2: Bodø har færre elever enn de andre gruppene. Mestringsnivå 3: Bodø har flere elever enn de andre gruppene. Mestringsnivå 4: Bodø scorer jevnt med de andre gruppene Mestringsnivå 5: Bodø har flere elever enn de andre gruppene Regning viser omtrent det samme som lesing. Også i regning har Bodø en mindre andel på de to laveste nivå og større andel på nivå 3 og 5. Det tyder på at Bodø har fått opp flere elever fra nivå 1 og 2 opp til nivå 3 mens de også har fått opp elever fra nivå 3 og 4 til nivå 5. 22
Nasjonale prøver engelsk ungdomsskolen: Vurdering: Nordland er ligger ikke inne med data i denne tabellen. Mestringsnivå 1: Bodø har færre elever på det laveste nivået enn de andre gruppene Mestringsnivå 2: Bodø har flere elever enn de andre gruppene. Mestringsnivå 3: Bodø har noe færre elever enn de andre gruppene. Mestringsnivå 4: Bodø har like stor andel som kommunegruppe 13 og noe mer enn nasjonalt Mestringsnivå 5: Bodø har noe flere elever enn de andre gruppene Resultatene her er bedre enn på barneskolen, sett i forhold til de gruppene vi her sammenlikner oss med. Det må ha skjedd noe fra femte klasse og til ungdomsskolen i engelsk. Resultatene er jevnt og litt bedre enn kommunegruppe 13 og nasjonalt. 23
2.7 Resultater voksenopplæring BVO gir opplæring i tråd med Introduksjonsloven og i henhold til «Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere». Det gis grunnskoleopplæring for voksne etter Opplæringsloven og Kunnskapsløftet. Ukentlig får +/- 400 personer undervisning på heltid, deltid og kveldstid. Personene er i hovedsak mellom 16 55 år, med unntak av en seniorgruppe som er 55+. Per juni 2016 har BVO 33,4 årsverk fordelt på 42 ansatte. Pedagoger, assistenter/miljøarbeidere, morsmålslærer i tillegg til administrasjon og ledelse. Det siste skoleåret er antall årsverk økt med 8. Det har vært stor utskifting av personalet de siste 3 årene, noe som har medført en utfordring i forhold til kompetanse på fagområdene norsk som 2.språk og voksenpedagogikk. BVO har likevel et personale med høy generell og variert kompetanse. På BVO er det positivt dersom pedagoger også har hatt andre jobber i sin karriere. Undervisningen er organisert ut fra deltakernes utdanningsbakgrunn og er nivåbasert. Pedagogene har stort fokus på metodevariasjon. Siden målet til alle deltakerne er kvalifisering til arbeid eller utdanning er praksis en viktig del av opplæringsløpet. Når opplæringen avsluttes enten fordi deltakeren har oppnådd sine plikttimer, har nådd sitt forventede mål eller er ferdige i introduksjonsprogrammet må de ta en nasjonal norskprøve. Her blir hver enkelt ferdighet i lesing, lytting, skriving og muntlig vurdert med karakter i oppnådd språknivå. Et obligatorisk kurs i 50 timer samfunnskunnskap avsluttes også med en obligatorisk prøve. BVO har fokus på kvalitet i opplæringa og jobber til enhver tid for å finne metoder og aktiviteter som skal gjøre at læringseffekt, læringsutbytte og måloppnåelsen for deltakerne stadig blir bedre. Beskrivelse tabell: Tabellen viser hvor mange personer som tok en norskprøve og resultatet på de ulike delprøvene for muntlig og for lesing, lytting og skriftlig. Resultatene er fordelt på nasjonalt og Bodø kommune. Resultatene på norskprøvene viser oppnådd språknivå B2, B1, A2, A1, om resultatet var under nivå A1 eller om det ikke var grunnlag for å vurdere nivået. En beskrivelse av språknivåene er tilgjengelig på www.vox.no Tabellen oppgir også hvor mange personer som har gått opp til prøve i Bodø kommunen uavhengig av personenes bostedskommuner. Foruten Bodø kommune, gjelder dette også Hamarøy, Steigen, Meløy og Gildeskål kommune. Noen kommuner velger å bruke Bodø voksenopplæring som prøvested. Siden resultatene kommer pr prøvested er det komplisert å skille ut den enkelte deltaker fra den enkelte kommune. Måleverdier Prosentandel per språknivå: hvor mange prosent av personene som ende opp på de ulike språknivåene for hver delprøve. Antall personer: antall personer som har tatt en prøve Datainnsamling - registerdata fra www.vox.no 24
Norskprøveresultater for innvandrere fordelt på landsbasis og Bodø kommune 2015 Ferdighet Sted Antall totalt Muntlig Lytteforståelse Leseforståelse Skriftlig Prosent nivå B2 Prosent nivå B1 Prosent nivå A2 Prosent nivå A1 Prosent under nivå A1 Prosent Ikke vurdert Landet 13283 9 41 45 7 0 0,5 Tatt prøve ved BVO) 112 7 37,5 47,5 11 - - Bodø 72 4 42 42 12 Landet 13742 21 47,5 30,5 9,5 0,5 - Tatt 116 26 44,5 25 12 - - prøve ved BVO) Bodø 92 13 45 30 12 Landet 13593 29 45,5 16,5 14,5 - - Tatt 112 35 40 19 22 2,5 - prøve ved BVO) Bodø 89 20 38 17 21 4 Landet 15088 3 28,5 39 17,5 1 1 Tatt 112 6 31 38 25 2,5 - prøve ved BVO) Bodø 93 3 31 43 20 3 2.8 Flerspråklige elever i grunnskolen Bodø kommune har følgende mottaksskoler: Østbyen barneskole Rønvik barneskole (oppstart januar 2016) Hunstad barneskole Bankgata ungdomsskole Mottaksskolene danner et kommunalt veilederkorps som veileder og hjelper sine nærskoler med tilrettelegging, planlegging og ivaretakelse av elevenes opplæring etter at elevene er ferdig med innføringstilbudet. Det er en koordinatorressurs på 30% på hver av mottaksskolene, oppstart skolestart 2016 som en kvalitetssikring. Det arrangeres dessuten nettverk for mottaksskolene to ganger hvert år. Fokusskoler/kommuner i NAFO 25
Bankgata ungdomsskole er fokusskole i Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Dette innebærer nasjonale nettverk og samlinger. Bodø kommune er fokuskommune i NAFO, også her med flere samlinger hvert år. Undervisningssjefen, koordinator for tospråklig opplæring i kommunen og rektor ved Bankgata ungdomsskole har representert Bodø kommune ved samlinger. Tospråklig fagopplæring Kompetanse Bodø kommune har 28 tospråklige lærere fordelt på 24 språk. 9 stillinger er fast, resten i engasjement. Det er en utfordring med mange ulike språk og mange små stillinger. 19 av lærerne har høyere pedagogisk eller annen skolerelatert utdanning på universitets-/ høyskolenivå fra sine hjemland og/eller Norge. 2 av våre tospråklærer har tatt pedagogiske studier på Nord universitet skoleåret skoleåret 2015 16.. Pedagogisk utviklingsarbeid Skolebasert kompetanseheving (SKU), med 5 samlinger inneværende skoleår. o Fokusområdet i år har vært «trekantsamarbeid», en modell som skal sikre god og effektiv tospråklig fagopplæring. Felles planlegging med mottaksskolene gjennom skoleåret Individuell oppfølging, for eksempel gjennom kontaktmøter Mottaksmøter med nyankomne elever og deres foresatte Skolering i «florø», et karleggingsverktøy i lesing og skriving Nasjonal konferanse med tema morsmål Halvårsvurderinger Nye elever Dette skoleåret har vi tatt imot 30 elever, fordelt på alle trinn. 12 av de nyankomne har vært asylsøkere. Resten er barn og ungdom som er kommet på familiegjenforening eller arbeidsinnvandring. Opplæringsenhet for enslige mindreårige asylsøkere (OEM) Høsten 2016 ble det opprette asylmottak for enslige mindreårige i Bodø med 40 elever fra Afghanistan, Somalia, Eritrea og Syria i alderen 15 17 år. Bankgata ungdomsskole og Bodø voksenopplæring fikk ansvaret for å organisere tilbudet. Skoletilbudet har fått god respons fra nasjonale kompetansesenter og høstet rosende tilbakemeldinger fra både elever og samarbeidspartnere. 26
Spesielle utfordringer: - Varierende kompetanse og engasjement blant ledelsen og lærere rundt omkring i skolene - Strategisk tekning rundt elevgruppa som er under opplæringsloven 2-8 på skoleeiernivå - Manglende opplæring i morsmålet i den første lese- og skriveopplæringen på barnetrinn (1.- 4.) samt for eldre elever som er analfabeter - Formalisering av mottaksdokumentene (skjemamaler o.l.) i ephorte. - Oppfølging av nye elever med lite eller ingen skolegang fra hjemlandet som kom sent i skoleløpet, f.eks. ungdomstrinn - Arbeidssituasjon til de tospråklige lærerne som underviser på mange skoler (arbeidstidsavtale, kompensasjon etc). 2.9 Innsatsteamet Innsatsteamet er et verktøy for å styrke læringsmiljøet i skolen og skal bistå i saker hvor eleven(e) ikke får et tilfredsstillende skoletilbud. Det er rektor som legger inn en bestilling til teamet, som jobber deretter. Innsatsteamet samarbeider med skolen, andre hjelpeinstanser, foresatte og eleven(e). I 2014 15 jobbet teamet med 32 saker, hvorav 26 saker var enkeltelever. I 2015 16 jobbet teamet med 39 saker, altså en økning på 7 saker. 21 nye saker ble påbegynt sist skoleår. Teamet jobber i gjennomsnitt 14 måneder på hver sak, men dette varierer betydelig. Det er per i dag 7 saker som har vært jobbet med i mer enn 2 år. I 2015 16 er teamet inne i 9 saker på småtrinnet, 20 saker på mellomtrinnet og 10 saker på ungdomstrinnet. De fleste av disse sakene er elever som har tilpasningsvansker og ikke innfrir skolens forventninger. Omtrent halvparten av disse elevene har en form for diagnose. Suksesskriterier er i hovedsak at elevene tilpasser seg skolens regler og rutiner på en bedre måte og at lærerne planlegger og gjennomfører tilrettelagt eller tilpasset opplæring på en god måte. Det er viktig at elever opplever mestring i hverdagen, enda viktigere at de ikke opplever avvisning og nederlag eller ekskludering. 27
2.10 Fra grunnskole til videregående skole Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Bodø kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall 2010 2011 2012 2013 2014 Bodø kommune skoleeier - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Kommunegruppe 13 - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 97,0 97,6 98,4 97,8 98,5 97,5 97,8 97,7 97,9 98,2 Nordland fylke - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Nasjonalt - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 97,7 97,7 97,8 97,9 98,0 Bodø kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Vurdering: For Nordland foreligger det ikke data. Bodø har en noe høyere andel av de elever som uteksamineres fra grunnskolen som starter videregående skole. 98,5 % mot 98,2 % hos kommunegruppe 13 og 98 % nasjonalt. Andelen i Bodø har økt fra 97 % i 2010 til 98,5 % i 2014. Dette sier at det er forholdsvis mange elever i Bodø som går direkte fra ungdomsskolen til videregående skole. Gjennomføring Tall for hvor mange prosent elever i videregående skole som sluttet i løpet av skoleåret. Alle eierformer, alle trinn, begge kjønn, alle utdanningsprogram 2009 10 2010 11 2011 12 2012 13 2013 14 2014 15 Nasjonalt 4,8 4,8 4,7 4,9 4,6 Nordland 7,6 6,8 7,3 7,2 5,8 4,9 Bodø 11,3 10,3 8,1 9,1 6,8 6,4 Bodin 6,1 3,9 6,0 5,4 4,0 3,3 Merknad for 2014 15: Nordland. Tallet inkluderer ikke de som har flyttet, de som har byttet skole eller har skiftet utdanningsprogram. 28
Bodø og Bodin. Tallene er for elever som slutter fra første til siste skoledag, det inkluderer ikke de som slutter i løpet av sommerferien. I 2013 14 sluttet 0,2 % av elevene på Bodin og 0,6 % av elevene på Bodø i sommerferien. Nasjonalt: Tallene er jevn fra år til år, med en viss nedgang i 2013 14. Bodø og Bodin: Begge skoler har redusert frafallet betydelig de senere år. Bodin lå tidligere over nasjonalt men ligger nå under nasjonalt. Bodø har hatt en betydelig nedgang og nærmer seg nasjonalt nivå. Frafallet er nesten halvert fra 2009 10 til 2013 14. Grunnskolen i Bodø må fortsatt jobbe med å forberede elevene både på hvilket valg de gjør og hva som møter dem i den videregående skole. Både lærer og rådgiver har stor betydning. 2.11Utviklingsbesøk/tilsyn med skolene høsten 2015 Utviklingsbesøkene gjennomføres som en del av kvalitetssystemet i Bodøskolene. Erfaringene fra besøkene brukes i videre det utviklingsarbeid. Vi gjennomfører utviklingsbesøk på skolene i hovedsak hvert andre år, og da med ekstra fokus på de skoler som ikke får den tette støtte og oppfølging gjennom deltagelse i SKU («Skolebasert kompetanseutvikling»). Her kan det nevnes at også de skoler som i år ikke fikk utviklingsbesøk, leverte forarbeidet på lik linje med de øvrige skoler. Utviklingsbesøkene ble gjennomført av en representant fra grunnskolekontoret, en rektor fra en annen skole og en inspektør fra en tredje skole. Vi ser at en slik sammensetting bidrar til økt innsikt og kompetansedeling skolene i mellom. På utviklingsbesøkene blir det gjennomført intervjuer med både skoleledelsen, lærere, tillitsvalgte, elever og foreldre. I etterkant av utviklingsbesøkene, får den enkelte skole en rapport som oppsummerer forarbeid, observasjoner og som samtidig gir råd i forhold til skolens videre utvikling. Skolens ledelse legger fram og drøfter denne med ledergruppe/plangruppe, medbestemmelse, elevråd og FAU. Helhetsvurdering - de generelle inntrykkene er: I Bodøskolene er det mange gode praksiseksempler som kan bidra til inspirasjon og utvikling på de andre skolene i kommunen. Skolenes plangrupper (rektor, inspektør, teamledere og leder for sfo) får en stadig mer aktiv rolle i som skolens «pedagogiske lokomotiv». Engasjerte ansatte, elever og foresatte. Trivsel og forebyggende arbeid blir tatt på alvor. Bodøskolene har god kontroll på sine rammefaktorer og økonomi. I forhold til faglig utvikling, ser vi at det for nasjonale prøver på 5. trinn er et klart forbedringspotensial. Veien videre Grunnskolekontoret og den enkelte skole, tar med seg innspill og erfaringer fra både utviklingsbesøk og skolebasert kompetanseutvikling (SKU) når vi evaluerer og planlegger justeringer for stadig å forbedre vårt tilbud til elevene. 29
30
2.12 Etter og videreutdanning Ut i fra kommunens erfaringer og forskning på skoleutvikling, ser vi at kompetanseheving i langt større grad bør foregå i en kollektiv prosess. Små enkeltkursdager med faglig påfyll der noen lærere fra hver skole deltar, gir relativt lavt utbytte for skolen som organisasjon og forblir gjerne et løft kun for den enkelte ansatte. Skolering/kurs og prosessarbeid der hele personalet på en eller flere skoler deltar, viser seg å gi mer effekt. I perioden 2013 2017 er Bodøskolene deltagere i en nasjonal storsatsing på ungdomstrinn, der klasseledelse, lesing/skriving og regning har hovedfokus. Skolebasert kompetanseutvikling (SKU) er et av hovedtiltakene. Bodø kommune har imidlertid valgt å inkludere alle skolene i kommunen også de skoler som ikke har ungdomstrinn. Hver enkelt skole, med alle ansatte, skal utvikle seg med utgangspunkt i skolens egen praksis. Alle ansatte deltar i kartlegging og analyse, hvor målet er at skolen skal bli mer praktisk, variert og relevant for våre elever - som igjen skal føre til økt motivasjon og bedre læring for elevene. Med tiden skal dette også gi utslag på gjennomføringsprosenten i videregående skole. Skoler med ungdomstrinn vil i løpet av satsingsperioden få tre semestre med tett oppfølging av egen utviklingsveileder og Nord universitetet. Universitetet vil, sammen med de nasjonale kompetansesentrene, være tilbydere i forhold til faglig kompetanseheving på skolene Grunnskolekontoret vil være tett på skolene i form av støtte, faglig påfyll, veiledning og kompetanseheving. I tillegg til at vi fra høsten 2016 får 47 lærere med på videreutdanning ( 30 st.p), er det 5 som deltar i nasjonal rektorutdanning. 31
3.0 Ressurser i grunnskolen 3.1 Økonomiske rammevilkår Tabellen under er basert på KOSTRA-tall pr 15.06.2016, og viser andelen av innbyggerne i Bodø fordelt på 3 aldersgrupper i 2015, samtidig som nivået i 2015 sammenlignes med kommunene i gruppe13, og et utvalg av kommuner i tråd med KOSTRA-analyse PS 38/2015. Tabell 18, Andel av befolkningen for delt på aldersgrupper i 2015 KOSTRA-tall pr 15.06.2016. Vi ser at Bodøs andel i skolealder (12,1%) er litt lavere enn gruppe 13(12,5%), men på samme nivå som de kommuner vi sammenligner oss med, unntatt Skedsmo. I barnehagealderen og videregående alder ligger Bodø likt med gruppe 13. I tabell 19 ser vi at det er en trend at skolen tar litt mer av kommunenes samlede driftsutgifter i de fleste av kommunene i 2015 enn i 2014. I Drammen og Arendal øker andelen mye etter at den ble redusert fra 2013 til 2014. Kun i Haugesund har i 2015 skolen en mindre andel av kommunebudsjettet enn Bodø. Tabell 19 Netto driftsutgifter (202,215,222,223) i % av samlede netto driftsutg. (KOSTRA-tall pr 15.06.2016) 26 25 24 23 22 21 20 Bodø Fredrikstad Skedsmo Drammen Sandefjord Arendal haugesund Ålesund Tromsø KostraGr13 2014 2015 Tabell 20 viser andelen som går i kommunal skole i aldersgruppen 6-15. Det er stor forskjell på kommunene og dette gjør at tall som beregner nettoutgifter til skole (se tabell 21) ikke blir helt sammenlignbar når elever i kommunene i varierende grad går i kommunale skoler. Bodø har en andel 6-15 år på 12,2% og hele 97,7% av disse går i kommunal skole. Arendal har en andel 6-15 år på 12,2% og kun 91% av disse går i kommunal skole. Drammen en andel 6-15 år på 11,8% og 97% 32
av disse går i kommunal skole. I tabell 19 ser vi at Drammen og Bodø bruker forholdsvis lite på skole tiltross for at det har en forholdsvis stor andel av elevene i kommunal skole, mens Arendal burde brukt mindre på skolesiden de har en forholdsvis lav andel elever i kommunal skole. Tabell 20 Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år (KOSTRA-tall 15.06.2016) % 99 98 97 96 95 94 93 92 91 90 89 88 Bodø Fredrikstad Skedsmo Drammen Sandefjord Arendal haugesund Ålesund Tromsø KostraGr13 2014 98.2 96.9 97.1 97.3 94.1 91 94.9 96.3 95.9 96 2015 97.7 95.1 96.8 97 92.5 91 96 95.8 96.5 95.6 I tabell 20 viser at andelen av elever som går i kommunale skoler er fallende i mange kommuner inkludert Bodø og gruppe 13 som helhet. Det brukes mer på private skoler og spesielt gjelder dette Arendal og Sandefjord. Sammenfatning av tabellene 18, 19 og 20: Bodø ligger under i andel befolkning 6-15 år dvs 12,2% (jfr tabell 18) mot 12,5% i snitt for gr 13.så kan det også forklare at grunnskolens i Bodøs andel av totalbudsjettet er lavere i Bodø (23,1%) enn gruppe 13 (24,3%) (jfr tabell 19). Men tar vi hensyn til at Bodø kommune har en høyere andel av elever som går i kommunale skoler (97,7%) enn gruppe 13 (95,6%) (jfr tabell 20), er det ikke naturlig at Bodø kommune skulle bruke mindre enn snitt gruppe 13 (jfr tabell 19). Forklaringen må være at grunnskolesektoren i Bodø kommune er effektiv. Grunnskolen i Bodø er blant de som bruker mest på lønn, men på samme nivå som gruppe 13 (jfr tabell 21). Drammen kommune skiller seg ut med svært lave utgifter på lønn. Tabell 21 Lønnsutgifter til grunnskole (KOSTRA-tall pr 15.06.2016) 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 2014 2015 Bodø Fredrikstad Skedsmo Drammen Sandefjord Arendal haugesund Ålesund Tromsø KostraGr13 33
For å få en best mulig oversikt over voksentettheten har vi brukt tallene fra Skoleporten som går på skoleår og hvor det vises voksentetthet basert på årsverk til undervisning, lærertetthet i ordinær undervisning og lærertetthet på trinnene. Vi har markert med rødt de kommunene som enkelte år harr en lav voksentetthet (dvs høy andel av elever pr lærer) og grønn for høy voksentetthet. På årsverk til undervisning så er det ikke stor forskjell mellom Bodø og andre kommuner, med unntak av Drammen. På lærertetthet i ordinær undervisning er forskjellene blitt mindre mellom Bodø og de andre kommunene, med unntak av Ålesund og Drammen. Siden Bodø i mange år har hatt en lav andel med spesialundervisning (se tabell 23) sammenlignet med de andre kommunene, kunne en høy voksentetthet i ordinær undervisning langt på vei opprettholdes. Voksentettheten i Bodø har blitt lavere og andel timer til spesialundervisning har blitt høyere de siste årene. Ålesund har en stor andel timer til spesialundervisning samtidig de har lav lærertetthet i ordinær undervisning. Skedsmo derimot har en lav andel av timer til spesialundervisning, men har allikevel relativ lav voksentetthet i ordinær undervisning. Vi ser også at innstramningene i voksentettheten har fått større konsekvenser for voksentettheten på ungdomsskolen. Tabell 22 Lærertetthet (Skoleporten) Antall elever per årsverk til undervisning 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016 Arendal kommune 12,7 12,6 12,4 13,4 13,3 Bodø kommune 11,6 12,1 12,3 12,4 12,5 Drammen kommune 14,5 14,4 14,9 15,1 14,9 Fredrikstad kommune 12,2 12,2 12,5 12,4 12,4 Haugesund kommune 13,9 13,3 12,8 12,7 13,3 Sandefjord kommune 13,2 14 14 13 12,5 Skedsmo kommune 14,3 14 14 13,6 13,3 Tromsø kommune 12,9 12,7 12,7 12,7 12,4 Ålesund kommune 12,7 13,2 13,2 13,5 13,4 Lærertetthet 1.-7. trinn 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016 Arendal kommune 13,4 13,1 13,6 14,7 14,9 Bodø kommune 12,1 12,9 13,2 13,7 13,5 Drammen kommune 15 15 15,8 16,2 16 Fredrikstad kommune 13,4 13,3 13,3 13,2 13 Haugesund kommune 14,8 14,3 13,8 14,1 14,6 Sandefjord kommune 13,1 14 14,9 13,8 13,7 Skedsmo kommune 15,6 15,1 15,1 14,9 14,4 Tromsø kommune 14,1 13,7 14 14,1 13,4 Ålesund kommune 13,7 14,1 13,9 13,9 14,1 Lærertetthet 8.-10. trinn 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016 Arendal kommune 14,9 15,5 13,7 15 14,2 Bodø kommune 13,8 14 14,1 13,5 14 Drammen kommune 17,5 17,3 17,1 17 16,8 Fredrikstad kommune 13,1 13,6 14,6 14,4 14,8 Haugesund kommune 16,5 15,6 15,3 14,3 15,3 34
Sandefjord kommune 17,8 18,9 17,4 15,4 14 Skedsmo kommune 15,4 15,7 15,6 14,9 14,6 Tromsø kommune 14,5 14,9 14,1 14 14,3 Ålesund kommune 14,6 15,6 16,2 17 16,3 Lærertetthet i ordinær undervisning 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016 Arendal kommune 17,3 17,3 16,9 17,5 17,8 Bodø kommune 15,9 16,5 16,3 16,6 16,9 Drammen kommune 19,8 19,5 20 20,4 20,2 Fredrikstad kommune 18,7 18,6 17,6 17,6 17,6 Haugesund kommune 20 19,3 18,6 18 18,9 Sandefjord kommune 18,2 19 19,7 17,3 16,7 Skedsmo kommune 18,6 17,8 17,7 18,1 18,2 Tromsø kommune 18,3 18,2 17,7 18,1 17,9 Ålesund kommune 17,7 19,4 18,9 19,9 20,6 Tabell 23 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 30 25 20 15 10 5 2014 2015 0 Bodø Fredrikstad Skedsmo Drammen Sandefjord Arendal haugesund Ålesund Tromsø KostraGr13 3.2 Økonomisk resultat 2015 Etter bystyrevedtak i juni 2005 er det besluttet at inntil 2 % av over- eller underskudd skal overføres til neste års regnskap. Formålet med dette er å bygge opp driftsfond for å møte vanskeligere tider, men også ansvarliggjøring inndekking av eventuelt underskudd. Dette er også et sentralt element i lederavtalene. Grunnskole går med mindreforbruk på 8,1 mill kr, mot prognose på balanse i tertial 2. Overskuddet er spredt på ulike virksomheter. Fellesområdet går med 2,3 mill kr i overskudd. Det er tre årsaker til dette. For det første ble antall stillinger ble trappet opp med 12 årsverk for skoleåret 2015/16. Grunnskolen kan ikke trappe opp antall stillinger i skoleåret 2015/16 med mer enn det man vet har dekning for innenfor i 2015 og 2016 ut fra den kjennskap man har i våren 2015. Det var dermed en stor buffer som ikke ble brukt til stillinger i 2015. For det andre var det stor usikkerhet rundt inntektene til Bodø voksenopplæring helt til ut i oktober da de første tilskuddene begynte å komme. For det tredje ble ei regning på ca 800.000 feilaktig postert i 2016 istedenfor i 2015. Heldigvis gjør 2%-regelen at grunnskole felles har mulighet til å få brukt ca 1,4 mill av disse 35
i 2016. Dette gjør også at det er lettere å kunne holde av midler for å sikre at grunnskole ikke kommer skjevt ut, når det er usikkerhet rundt enkelte virksomheter som i tilfellet med BVO. Foruten grunnskole felles hadde 10 av virksomhetene et overskudd på over 2% av bruttobudsjettet, mens 8 enheter hadde et overskudd innenfor 2% av bruttobudsjettet. 4 enheter hadde et underskudd på over 2% av bruttobudsjettet og 4 enheter hadde et underskudd som lå på under 2% av bruttobudsjettet. I forhold til i 2014 er det flere enheter som har stort merforbruk og stort mindreforbruk dvs forskjellen mellom de skolene som styrer sin ramme godt og de som har store mer- og mindreforbruk har økt i 2015. Tabell 24 Resultat 2014 Resultat 2015 Betegnelse Før 2% disp Etter 2% disp Før 2% disp Etter 2% disp FELLES GRUNNSKOLE 268 311 268 300 2 370 207 1 408 300 BODØ NATURSKOLE 237 763 43 100 373 281 80 600 ALBERTHAUGEN SKOLE 70 281 70 300 80 468 80 500 KULTURSKOLEN 117 944 117 900 555 845 405 000 ALSTAD BARNESKOLE 504 679 504 700 467 360 467 400 ASPÅSEN SKOLE 173 422 173 400 737 710 546 300 GRØNNÅSEN SKOLE 782 131 606 300 618 942 576 600 HUNSTAD BARNESKOLE 58 467 58 500-254 655 (254 700) LØDING SKOLE -156 979-157 000 445 069 380 500 LØPSMARK SKOLE 368 736 368 700 548 787 511 500 MØRKVEDMARKA SKOLE 176 429 176 400-950 012 (706 600) RØNVIK SKOLE 70 265 70 300 560 139 560 100 SKAUG OPPVEKSTSENTER -36 519-36 500 177 547 177 500 STØVER SKOLE 270 237 270 200 216 221 216 200 ØSTBYEN SKOLE 378 061 378 100 73 833 73 800 BODØSJØEN SKOLE 196 908 196 900 744 402 552 800 ALSTAD UNGDOMSSKOLE -272 437-272 400 659 520 496 000 BANKGATA SKOLE -276 043-276 000-430 147 (430 100) HUNSTAD UNGDOMSSKOLE -384 943-384 900-842 880 (639 700) SALTVERN SKOLE 1 810 284 1 201 000 808 003 808 000 TVERLANDET SKOLE 1 575 631 656 600 537 478 537 500 MISVÆR SKOLE 63 906 63 900-202 788 (142 400) SKJERSTAD OPPVEKSTSENTER -217 888-169 500-182 574 (145 300) SKOLEN I VÆRAN 33 378 33 400 500 981 119 900 KJERINGØY SKOLE -289 585-158 600-10 804 (10 800) SALTSTRAUMEN SKOLE 348 778 320 500 703 284 295 500 BVO -371 427-371 400-216 409 (216 400) Totalt 5 499 790 3 752 200 8 088 808 5 748 000 3.3 Budsjettet for skoleåret 2015-16 og 2016-17 I økonomiplandokumentet 2015-18 side33 står det: Grunnskolekontoret vil informere bystyret om hvordan disse utfordringene er håndtert i egen sak om tilstand og ressursbruk i skolene. I 36
ressursfordelingen for skoleåret 2015/16 ble det tatt utgangspunkt i at elevtall 2015/16 skulle bli på 6049 elever ut fra tilbakemeldingene fra skolene, mens det ble på 6029 elever, og forutsatt at det skal være samme voksentetthet i skolen som skoleåret 2014/15, vil det være behov for 8,3 nye årsverk. Det ble totalt økt med 9,2 pedagogiske årsverk og 1,7 andre årsverk, dvs mer enn de 8,5 årsverkene som det var behov for hvis vi skulle opprettholde voksentetthet for 2014/15. I ressurstildelingen for skoleåret 2016/17 var tilbakemeldingen fra skolene at det ville bli 6052 elever, mens budsjett 2016 tar høyde for 6027 elever Skoleåret 2015/16 var det stort kull med ca 650 6-åringer som begynte i skolen, mens skoleåret 2016/17 ser det ut som kullet vil ligge rundt 600. som det går fram av følgende figur. Disse tallene angir elever i Bodøskolen totalt dvs at elever ved St. Eystein er inne i disse. Tabell 25 I PS 15/149 Økonomiplan 2016-2019. Årsbudsjett 2016 ble det vedtatt følgende styrking av ramma til skole og helsesøstre utover det som allerede lå inne i rådmannens forslag (jfr tabell 26). Tabell 26 2 mill ble disponert til styrking av helsesøstre i 2016, med en helårseffekt på 2,5 mill fra 2017. Resten av rammen kunne disponeres av grunnskolekontoret. Sammen med 1 mill fra oppreinnelig budsjettramme hadde grunnskolekontoret 3 mill til høsteffekten av for å opprette nye 9,7 stillinger i grunnskolen. Dette vil koste 3,3 mill i våreffekt for budsjett 2017. Tabell 27 Rektorene utarbeidet i desember og fram til 10. desember 2016 en ressurssøknad til grunnskolekontoret. På ressursmøtene i januar / februar kunne grunnskolekontoret styrke de 37
skolene som hadde behov for midler til tiltak rettet mot å opprettholde voksentettheten og barn med omfattende tilretteleggingsbehov. Total styrrking ble på 11,35 stillinger, Dvs 1,65 stillinger mer enn forutsatt. Den økte styrkingen er på innføringsklassene i skolene, hvor det har vært mulig gjennom tilførsel av integreringsmidler fra flykningekontoret og økte midler til grunnskoleelever som bor i asylmottak å styrke ressursene i disse 4 skolene som har innføringsklasser. Tabell 28 Når vi har sammenlignet skolene har vi tatt ut personale som har en fellesfunksjon som server flere /alle skolene som f.eks. Newton og svømmeinstruktørene, spesielle tiltak som Saltvern Fellesskap og innføringsklasser for minoritetsspråk f.eks. De forskjellene som nå fremkommer i tetthet elever pr pedagog/hjelpepersonell er forklarbare avhengig av om dette er fådeltskoler, 1-7 skoler, 1-10 skoler eller ungdomskoler. Som vi ser så er det totalt økt med 8,4 pedagogiske årsverk, o,46 årsverk hjelpeperonell og 2,92 andre årsverk. Det er spesielt Bodøsjøen, Saltvern, Mørkvedmarka og Støver som er styrket, mens Alstad B og Hunstad U er redusert. I løpet vårhalvåret ble det kjent at grunnskolekontoret fikk tilført midler som gav mulighet til å øke antallet stillinger i skolen ytterligere: 38