Helsevitenskap II: Helsefremming og mestring Emnekode: MHV146_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner Bjørg Karlsen (Emneansvarlig) Introduksjon Den helsefremmende ideologien baseres på at enkeltmennesker og fellesskapet må få større innflytelse og kontroll over forhold som påvirker helsen og derigjennom bedre sin egen helse. Å ha rimelig kontroll over sitt liv er sentralt for mestringsevnen og vil ha konsekvenser for helsen. Dette emnet skal derfor gi grunnlag for økt bevissthet og oppmerksomhet omkring helsefremmende arbeid og mestring av ulike belastninger. Det legges vekt på styrking av ressursene for god helse, samt betydningen av personens innflytelse, deltaking og medvirkning for å stimulere til adekvat mestring og fremme god helse. Læringsutbytte Studenten skal etter gjennomgått og bestått emne: Kunnskap - ha inngående kunnskap om grunnleggende prinsipper for helsefremmende arbeid - ha kunnskap om ulike modeller og strategier for helsefremming - ha bred kunnskap om ulike tradisjoner og sentrale elementer i teori om stress og mestring Ferdigheter - analysere aktuelle teorier av betydning for løsning av problemstillinger knyttet til helsefremmende arbeid - beskrive og bedømme ulike elementer i teori om stress og mestring - argumentere for sammenheng mellom helse og ulike måter å mestre belastende livssituasjoner på Generell kompetanse - analysere empirisk forskning knyttet til brukernes opplevelse og fortolkning av egen helse og livssituasjon - analysere empirisk forskning knyttet til helsefremming, stress og mestring side 1
MHV146_1 - Helsevitenskap II: Helsefremming og mestring - bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser - reflektere over konsekvensene av problemstillinger relevante for forskning og praksis Innhold De teoretiske perspektivene er basert på ulike forståelsesmåter og teorier om helse, helsefremmende arbeid, stress og mestring, Det blir arbeidet med kunnskap om hvordan helse prosesser kan påvirke menneskers velvære og livsutfoldelse, samt hvilken betydning ulike måter å mestre belastninger på kan ha for menneskers helse. Tilrettelegging av praksis som fremmer positive helse prosesser blir vektlagt, samt tilnærmingsmåter og strategier for å styrke mestringsevnen. Det blir diskutert hvordan individuelle, kulturelle og miljømessige forhold, samt hvordan brukere selv opplever og fortolker mestring, kan påvirke håndtering av belastende livssituasjoner. Teorier og modeller om beslutningsprosesser og helseveiledning med utgangspunkt i at mennesker skal fatte egne velbegrunnede beslutninger og motiveres for mestring og helsefremmende livsstil blir også vektlagt. Pensum utgjør ca. 800 sider. Arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid og individuelt arbeid. Studentaktiv metodikk og tett dialog mellom student og lærer er bærende elementer i den pedagogiske arbeidsformen. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Hjemmeoppgave 1/1 3 dager A - F Alle. Studentene skal skrive en oppgave (et paper) ut fra gitt tekst, ca. 3.000 ord. Eksamen organiseres som hjemmeeksamen. Varighet for eksamen angir forventet arbeidsomfang for utarbeiding av besvarelsen. Oppgaven kan deles ut til studentene underveis i kurset. Oppgaven kan besvares individuelt eller i grupper på maksimalt tre personer. Overlapping Emne Reduksjon (SP) Helsefremmende arbeid og mestring (MHS143_1) 10 Brukerperspektiv; teori og empiri (MHS130_1) 10 Åpen for side 2
Studenter med studierett på Helsevitenskap - Masterstudium Kandidater med relevant bachelorutdanning innen helse- og sosialfag kan søke om opptak til emnet. Emneevaluering Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS og SV-fakultetet. Litteratur Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres på It`s learning senest innen semesterstart. Obligatorisk pensum: Andrews, T. (2003). "Nytt" ideologisk grunnlag for forebyggende helsearbeid. En diskusjon av syn på makt og endring. Tidsskrift for Velferdsforskning, 6 (1), 30-42. Antonovsky, A. (1996). The salutogenic modell as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11, 11-18. Antonovsky, A. (1996). The sense of coherence. An historical and future perspective. Isr Journal of Med Sci, 32, 170-178. Bronfenbrenner, U. (1986). Ecology of the family as context for human development: research perspectives. The American Psychological Association, 22(6) 723-742. Foss B. og Dyrstad S. M. (2011). Stress in obesity: Cause or consequence? Medical Hypotheses, 77: 7-10. Holloway, A. and Watson, H.E. (2002). Role of self-efficacy and behavior change. International Journal of Nursing Practice. 8: 106-115. Lazarus, R. S. (2006). Stress og følelser - en ny syntese. København: Akademisk forlag. Kap.2,3,4,5,6,8. Lazarus, R. S. (1993). Coping theory and research: past, present, and future. Psychosomatic Medicine, 55, 234-247. Mæland, J.G. (2005). Forebygging - en vakker tanke eller fornuftig handling? I: Stamsø, M.A. (red.) Velferdsstaten i endring (s. 262-282). Oslo: Gyldendal Akademisk. Naidoo, J. and Wills, J. (2009). Foundations for health promotion. London: Bailliere Tindall. Kap. 3-7, 8-11, 16, 18, 19, 20. Prescott, P. og Børtveit, T. (2004). Helse- og atferdsendring. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1-8. Rice, V.H.(eds.) (2012). Handbook of stress, coping, and health. Implications for nursing research, theory and practice. California: Sage publication Inc. Kap. 1, 8, 13, 14, 19, 20, 21. side 3
MHV146_1 - Helsevitenskap II: Helsefremming og mestring Taylor, S. E. (2009). Health psychology (7th ed.). Boston: Mc Graw-Hill. Kap. 3, 6, 7. Anbefalt litteratur: Andreassen, T. A. (2005). Brukermedvirkning i helsetjenesten. Oslo: Gyldendal Akademisk. Antonovsky, A. (2012). Helsens mysterium. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Ayers, S., Baum, A., McManus, C., Newman, S., Wallston, K., Weinman, J. and West, R. 2007). Cambridge handbook of Psychology, Health and Medicine. New York: Cambridge University Press. Bandura, A. (1997). Self-efficacy: The exercise of control. New York: Freeman. Carver, C. S., Scheier, M. F., and Weintraub, J. K. (1989). Assessing coping strategies: A theoretically based approach. Journal of Personality and Social Psychology, 56, 267-83. Cassidy, T. (1999). Stress, cognition and health. London: Routledge. Finnes i svensk utgave med tittelen: Stress, kognition och hälsa (2003). Connor, M.and Norman, P. (eds.)(2007). Predicting health behavior. London: Open University Press. Green, J. and Tones, K. (2010) Health promotion. Planning and strategies. London: SAGE Publications Ltd. Harris, R. (2006). Embracing your demons: an overview of acceptance and commitment therapy. Psychotherapy in Australia, 12, 2-8. Helsedirektoratet (2008). Skapes helse, skapes velferd - helsesystemets rolle i det norske samfunnet. Utviklingstrekkrapport. Lazarus, R. S. and Folkman, S. (1984). Stress, Appraisal, and Coping. New York: Springer Publishing Company. Laverack, G. (2005). Public health. Power, Empowerment and Professional Practice. New York: Palgrave Macmillan. Lerdal, A. and Fagermoen, M. S. (red. ) (2011). Læring og mestring - et helsefremmende perspektiv i praksis og forsking. Oslo: Gyldendal Akademisk. Lian, O. S. (2007). Når helse blir en vare. Medikalisering og markedsorientering i helsetjenesten. Kristiansand: Høyskole Forlaget. Lærum, E. (2005). Frisk, syk eller bare plaget? Innføring i medisinsk nøkkelkunnskap. Bergen: Fagboklaget. Meleis, A. I., Sawyer, L. M., Im, E-O., Messias, D. K.H. and Schumacher, K. ( 2000). Experiencing transitions: An emerging middle-range theory. Advances in Nursing Science, 23, 12-28. Meleis, A. I. (ed.) (2010). Transitions Theory. New York: Springer Publishing Company. side 4
Morrison, V. and Bennett, P. (2006). An introduction to health psychology. Harlow: Pearson/Prentice Hall. Murberg, T. and Bru, E. (2005). The role of coping styles as predictors of depressive symptoms among adolescents: A prospective study. Scandinavian Journal of Psychology, 46, 385-393. Mæland, J.G. (2010). Forebyggende helsearbeid. Folkehelsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Naidoo, J. and Wills, J. (2005). Public Health and Health Promotion. Developing practice. London: Bailliere Tindall. Nutbeam, D. and Harris, E. (2007). Theory in a Nutshell. A practical guide to health promotion theories. Sydney: the McGraw-Hill companies. Næss, S., Moum, T. og Eriksen (red.) (2011). Livskvalitet. Forsking om det gode liv. Bergen: Fagbokforlaget. Rollnik, S., Mason, P. and Butler, C. (1999). Health behavior change. A guide for practitioners. Toronto: Churchill Livingstone. Sarason, I.G. og Sarason, B. R. (2009.) Social support: mapping the construct. Journal of Soc. Pers.Relat, 26: 113-120.. Seedhouse, D. (2004). Health Promotion. Philosophy, Prejudice and Practice. London: John Wiley & Sons, Ltd. Solvang, P. K. og Slettebø, Å. (red.) (2012). Rehabilitering. Oslo: Gyldendal Akademisk. St. melding, nr. 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid. Sørensen, M. og Graff-Iversen, S. (2001). Hvordan stimulere til helsefremmende atferd? Tidskr Nor Lægeforening, 121: 720-4. Sørensen, M., Graff.Iversen, S., Haugstvedt, K-T., Enger-Karlsen, T., Narum, I.G. and Nybø, A. (2002). Empowerment i helsefremmende arbeid. Tidskr Nor Lægeforening, 122: 2379. Tjora, A. red. (2012). Helsesosiologi. Analyse av helse, sykdom og behandling. Oslo: Gyldendal Akademisk. Øverby, N. C., Torstveit, M. K. og Høigaard, R. (red.) (2011). Folkehelsearbeid. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Vaglum, P. og Finset, A. (red.) (2007). Helse, sykdom og atferd. Innføring i medisinske atferdsfag. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. side 5