Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt verdiprøvingsfeltene for i år. Verdiprøvingsfeltene er usprøytet mot sopp. Alle avlingstall gjelder for Nord-Østlandet. Bygg For de siste 3 årene har det vært en tydelig avlingsøkning for økt veksttid på bygg. Denne forsterket seg i 2014, både for 6- og 2-radssortene. Mens verdiprøvingsfeltene tilsier at Tyra er en 2-radssort som kun skal dyrkes på grunn av sin tidlighet, har Graminors felt vist at Tyra har gjort det relativt mye bedre på Hedmarken. Soppsprøyting i 2014 har i felt i HLR gitt en avlingsøkning på 30-50 kg pr dekar. I middel av VIPS-feltene på Østlandet har Edel og Tiril gitt størst avlingsøkning med ca 70 kg, mens Heder, Tyra, Helium og Fairytale har gitt minst økning med 30-40 kg. Brage og Marigold ligger på hhv 55 og 59 kg avlingsøkning. 2014 2012-2014 Sorter Vann% Avling Relativ Vann% Avling Relativ Strål. Sein Stråkn. Akskn. v/høst kg/daa avling v/høst kg/daa avling cm legde % % % Tidlige sorter: Tiril 17,8 465 100 18,8 460 100 72 5 51 59 Heder 19,5 505 109 19,5 479 104 71 0 39 53 Edel 18,6 504 108 19,3 479 104 77 11 55 58 Brage 19,8 520 112 19,7 501 109 76 0 38 53 GN081090 23,0 578 124 22,5 538 117 77 0 28 48 Seine sorter: Tyra 17,6 481 103 19,9 467 102 60 0 12 51 Iver 17,9 512 110 20,7 479 104 61 0 24 48 Helium 24,0 586 126 25,3 513 112 54 0 24 34 Marigold 23,0 590 127 21,9 548 119 58 0 27 53 Fairytale 25,9 585 126 26,4 528 115 63 0 19 25 Økonomi sortsvalg bygg Sortsprøving med soppbekjempelse har ligget inntil årets verdiprøvingsfelt. Med økende tørketrekk (estimert ut fra seinere sorter treskes generelt på høyere vannprosent) har alle 6-radssortene ligger innenfor 60 kr pr dekar i variasjon, mens forskjellen på 2-radssortene er 130 kr pr dekar.
Konklusjon byggsorter Økonomisk er det det lite variasjon mellom sorter, med unntak av de tidligste 2-radssortene. De bør bare velges der veksttid er det viktigste momentet i sortsvalget. Edel gjør det fortsatt best av alle sorter når den blir soppsprøytet tilstrekkelig. I år holdt det med ei sprøyting. 2014 Kr pr dekar 2014 Alle Brutto Tørketrekk Såkorn + Ugras + sopp + Deknings 6-rader kg/daa salgsinntekt 18-20 % Gjødsel kveke bidrag Tiril 601 1 533-59 304 55 1 115 Heder 614 1 566-70 304 55 1 137 Edel 651 1 660-105 304 55 1 195 Brage 616 1 571-70 304 55 1 141 2-rader Tyra 581 1 482-76 315 60 1 031 Helium 629 1 604-145 315 60 1 084 Marigold 646 1 647-105 315 60 1 167 Fairytale 637 1 624-88 315 60 1 161 Vårhvete Avling, proteinkvalitet og stråstyrke alle tre sortsegenskapene er blitt mye diskutert gjennom sesongen og høsten. Mer enn i andre kornarter blir kvalitetsvariasjonene mellom sorter betydelig vektlagt. Parametrene hlvekt, proteinmengde og kvalitet samt falltall og falltallsstabilitet er viktige egenskaper ved valg av hvetesort. I år har Krabat kommet vesentlig bedre ut enn i middel for tidligere år. Sorten ble imidlertid plassert i proteinklasse 3 da den kom, og markedet ønsker mindre av den kvaliteten. Derfor blir sorter i klasse 1 og 2 mer interessante. Mirakel er det blitt snakket mye om. I år stod den godt, men normalt gir den mer legde enn andre vårhvetesorter og krever derfor også svært god oppfølging med stråforkorting. Rabagast kommer tidligst på markedet i 2016. Den kan bli en erstatter for Bjarne. I forsøkene har den langt bedre falltall på Sør-Østlandet enn lenger nord. Veksttid mellom Bjarne og Zebra. 2014 2011-2014 Avling Relativ Vann % Avling Rellativ Strål. Sein Hl-vekt Protein Fall- kg/daa avling v/høsting kg/daa avling cm legde % kg % tall Bjarne 412 100 21,6 438 100 73 17 77 14,2 163 Zebra 448 109 22,6 508 116 92 6 80 12,9 264 Demonstrant 467 113 24,0 490 112 82 3 80 12,8 208 Krabat 494 120 23,0 500 114 80 10 79 13,6 272 Mirakel 477 116 24,1 501 114 98 40 80 13,8 212 Rabagast 459 111 23,4 475 108 74 4 79 13,7 107 Amulett 512 124 25,4 524 120 87 15 81 13,0 250 Arabella 517 125 24,7 535 122 87 7 80 12,6 212 Berlock 497 121 25,5 535 122 83 6 80 12,4 212
Økonomi Hvetesortene er prøvd også med soppsprøyting i mange år. Gjennomgående, helt fra Zebra kom på markedet, er at Bjarne reagerer vesentlig mer på soppsprøytingen enn både Zebra og Demonstrant. Faktisk øker avlinga, og hlvekta så mye at Bjarne gir en netto inntekt pr dekar på 55 kr mer enn nr to på lista. Avlingsøkning, kombinert med tidlighet (beregnet tørketrekk) og høyere kilospris (15 øre mer pr kg enn sorter i klasse 3), gir denne økningen. Resultatet for de siste 2 årene gir Mirakel plass mellom Bjarne og Zebra/Demonstrant/Krabat. 2009-2014 Kr pr dekar 2009-2014 Alle Brutto* Tørketrekk Såkorn + Ugras + sopp + Deknings Sort kg/daa salgsinntekt 20-23 % Gjødsel kveke bidrag Bjarne 601 1 851-97 335 72 1 346 Zebra 627 1 836-155 335 72 1 273 Demonstrant 637 1 867-169 335 72 1 291 Krabat 615 1 802-121 335 72 1 275 Snitt vårhvete 620 1 839-120 335 72 1 296 Konklusjon vårhvete Sortene i proteinklasse 1 og 2 gir de beste økonomiske resultatet i sortsforsøk med soppsprøyting, både siste år og i sammendrag over mange år. Egne erfaringer med egnetheten til de ulike sortene på den jorda du disponerer kan imidlertid bety et annet sortsvalg. Markedets ønsker om mer hvete i klasse 1 og 2 bør også påvirke valg av sort. Havre Det er bare små forskjeller i avling mellom de tidlige og sene havresortene over tid. Fra år til år har forskjellene allikevel være større. I år, under de klimatiske forholdene vi fikk utover i vekstsesongen, gjorde de sene sortene det best. Av tabellen ser vi at Haga har gjort det best over tid, men Haga er også den sorten som gjør det dårligst i forhold til DON innhold og derfor er mer utsatt for trekk pga DON. Belinda er fortsatt hovedsorten med rundt halvparten av havrearealet. 2014 2012-2014 Avling Relativ Vann% Avling Relativ Strål. Sein Hl-vekt 1000-kv Protein Strå- Tidlige sorter: kg/daa avling v/høsting kg/daa avling cm legde % kg g % knekk, % Hurdal 533 100 18,3 534 100 91 28 55,6 34,2 11,0 25 Ringsaker 584 110 18,3 550 103 86 24 58,6 34,4 11,1 7 Haga 578 108 19,3 576 108 82 19 56,6 35,5 10,2 6 Skarnes 575 108 19,4 556 104 89 27 58,7 33,1 10,9 4 Odal 588 110 19,7 531 99 89 25 58,8 36,9 11,8 5 Akseli 512 96 17,3 485 91 80 16 58,7 31,9 12,1 4 Gimse 581 109 19,2 557 104 88 16 58,2 36,9 11,1 4 Seine sorter: Belinda 593 111 22,4 542 101 82 21 56,3 38,4 10,6 1 Vinger 591 111 21,3 541 101 87 14 57,8 37,5 10,7 1 Poseidon 595 112
Økonomi Havresortene prøves ut i forsøk med soppsprøyting, uten at det gir noen avlingsøkning av betydning. Soppangrep i havre kan enkelte se stygt ut, men sprøyting gir sjeldent noen økonomisk gevinst. Det har allikevel vært økonomisk lønnsomt å sprøyte med Proline de årene det har vært forhold for smitte fusarium og dannelse av DON. Det forutsettes noe høyere tørkekostnader i den økonomiske beregningen på de seneste havresortene Odal og Belinda. 2011-2014 Kr pr dekar 2011-2014 Alle Brutto Tørketrekk Såkorn + Ugras + sopp + Deknings- Havre kg/daa salgsinntekt 19-22 % Gjødsel kveke bidrag Hurdal 602 1 404-78 286 20 1 020 Ringsaker 617 1 438-80 286 20 1 052 Odal 603 1 405-116 286 20 983 Belinda 596 1 390-137 286 20 947 Snitt havre 605 1 410-103 286 20 1 001 Konklusjon havre De tidlige havresortene gjør det best økonomisk på grunn av potensielt lavere tørketrekk. Alle havresortene er stråsvake, og god oppfølging med moderat nitrogengjødsling og stråforkorting er viktig for å holde dem på beina. Velg havresorter ut fra veksttid og mottakelighet for DON. Hilsen kornavdelinga: Harald Solberg Malin Teigen Åsmund Langeland 957 69 860 482 11 011 908 4320