Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

Like dokumenter
Econ 2130 uke 19 (HG) Inferens i enkel regresjon og diskrete modeller

Om enkel lineær regresjon II

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

Om enkel lineær regresjon II

Om enkel lineær regresjon II

Oversikt over tester i Econ 2130

Løsningskisse seminaroppgaver uke 17 ( april)

Oversikt over tester i Econ 2130

Econ 2130 uke 15 (HG)

TMA4245 Statistikk Eksamen august 2014

som vi ønsker å si noe om basert på data Eksempel. Uid-modellen: X1, X ,,,

Eksempel 1 - Er gjennomsnittshøyden for kvinner i Norge økende?

Løsningsforslag Eksamen i Statistikk Nov 2001 Oppgave 1 a) Det fins 8 mulige kombinasjoner. Disse finnes ved å utelate ett og ett tall.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Sannsynlighetsregning med statistikk

Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 29. mai 2007

Regler om normalfordelingen

Løsningsforslag (ST1201/ST , kontinuasjonseksamen) ln L. X i = 2n.

Regler om normalfordelingen

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Estimering. Målemodellen. Kp. 5 Estimering. Målemodellen.

TMA4245 Statistikk Eksamen mai 2016

Regler om normalfordelingen

STK1100 våren Estimering. Politisk meningsmåling. Svarer til sidene i læreboka. The German tank problem. Måling av lungefunksjon

STK1100 våren Konfidensintevaller

Forelesning Enveis ANOVA

STK1110 høsten Lineær regresjon. Svarer til avsnittene i læreboka (med unntak av stoffet om logistisk regresjon)

Oversikt over tester i Econ 2130

1. Konfidens intervall for

Forelesning 19 og 20 Regresjon og korrelasjons (II)

Analyse av sammenhenger

Statistikk med anvendelse i økonomi

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Forelesning Ordnings observatorer

Det ble orientert i plenum under eksamensdagen om følgende endringer i forhold til oppgaven:

Forelesning 21 og 22 Goodness of fit test and contingency table ( 2 test og krysstabell)

Oversikt over konfidensintervall i Econ 2130

TMA4245 Statistikk Eksamen 21. mai 2013

Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL

TMA4240 Statistikk Høst 2016

Oppgave 1 Det er oppgitt i oppgaveteksten at estimatoren er forventningsrett, så vi vet allerede at E(ˆµ) = µ. Variansen til ˆµ er 2 2 ( )

Seminaroppgaver for uke 13

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

EKSAMEN løsningsforslag

Forelesning 25 og 26 Introduksjon til Bayesiansk statistikk

Forelesning Punktestimering

(ii) Anta vi vet om en observasjon av X at den ikke er større enn 5. Hva er da sannsynligheten for at den er lik 5? (Hint: Finn PX ( = 5 X 5) ).

Seminaroppgaver for uke 13 (Oppgave (1), (2), og (3))

OBLIGATORISK OPPGAVE 1 INF 3340/4340/9340 HØSTEN 2005

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

Oppgave 1 ECON 2130 EKSAMEN 2011 VÅR

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Innleveringssted: Ekspedisjonen i 12. etasje (mellom ) OG Fronter (innen klokken 15).

Oppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort?

Mer om Hypotesetesting (kap 5) Student t-fordelingen. Eksamen. Fordelingene blir like ved stor n:

Formler og regler i statistikk ifølge lærebok Gunnar Løvås: Statistikk for universiteter og høgskoler

Notat 1: Grunnleggende statistikk og introduksjon til økonometri

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

Oppgaven består av 9 delspørsmål, A,B,C,., som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<.. >>.

Econ 2130 uke 13 (HG)

Enveis variansanalyse (One-way ANOVA, fixed effects model) (Notat til Kap. 12 i Rosner)

Introduksjon til økonometri, kap 8, 9.1 og 9.2. Hva er formålet med økonometri? Utvalgskorrelasjoner To-variabel regresjoner

Forelesning 3 mandag den 25. august

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Erling Siring INNHOLD

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende:

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Randi Johannessen. Mikroindeksformel i konsumprisindeksen. 2001/64 Notater 2001

Econ 2130 Forelesning uke 11 (HG)

Oversikt over konfidensintervall i Econ 2130

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004

Oversikt over konfidensintervall i Econ 2130

Om enkel lineær regresjon I

Om enkel lineær regresjon I

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering

TMA4245 Statistikk Eksamen mai 2017

ST1201 Statistiske metoder

Oppgaver fra boka: Med lik men ukjent varians antatt har vi fra pensum at. t n1 +n 2 2 under H 0 (12 1) (12 1)

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

betegne begivenheten at det trekkes et billedkort i trekning j (for j=1,2,3), og komplementet til

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Forelesning 2 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

X ijk = µ+α i +β j +γ ij +ǫ ijk ; k = 1,2; j = 1,2,3; i = 1,2,3; i=1 γ ij = 3. i=1 α i = 3. j=1 β j = 3. j=1 γ ij = 0.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5

211.7% 2.2% 53.0% 160.5% 30.8% 46.8% 17.2% 11.3% 38.7% 0.8%

Statistikk og økonomi, våren 2017

TMA4245 Statistikk Vår 2015

TMA4240 Statistikk Høst 2015

X = 1 5. X i, i=1. som vil være normalfordelt med forventningsverdi E( X) = µ og varians Var( X) = σ 2 /5. En rimelig estimator for variansen er

Oversikt over konfidensintervall i Econ 2130

Hypotesetesting, del 4

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Eksempeloppgave REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

TMA4245 Statistikk Eksamen 9. desember 2013

Positive rekker. Forelest: 3. Sept, 2004

Anne Vedø Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004 Dokumentasjon av estimeringsmetoder

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 4

ECON240 Statistikk og økonometri

Transkript:

ECON 3 EKSAMEN VÅR TALLSVAR Det abefales at de 9 deloppgavee merket med A, B, teller lkt uasett varasjo vaskelghetsgrad. Svaree er gtt <<. Oppgave A. I e valg kortstokk på 5 kort er det fre ess ett av hver farge: hjerter, ruter, kløver og spar. V trekker et kort ret tlfeldg fra kortstokke. La A være begvehete at det uttruke kortet er et ess. La R være begvehete at det uttruke kortet er et rødt kort det vl s et hjerter-kort eller et ruter-kort. Det er alt 6 røde kort kortstokke. () F sasylghetee, PA ( ) og PA ( R). Er A og R dsjukte? Begru svaret. () Er A og R stokastsk uavhegge? Begru svaret. 4 << Svar: (): PA= ( ) =, 5 3 4 7 PA ( R) = PA ( ) + PR ( ) PA ( R) = + = = 3 6 6 3 Ma ka også resoere at A R omfatter 8 mulgheter av 5. Ne () Ja, PA ( R) = = = PAPR ( ) ( ). 6 3 B. V lager e m-kortstokk beståede av fem kort, spar-ess, spar-to, spar-tre, spar-fre og spar-fem. Fra m-kortstokke trekkes tlfeldg ett og ett kort ute tlbakeleggg tl esset dukker opp. La X være atall trekger som må tl før esset kommer. Hvs esset trekkes ut første trekg, får X verde, hvs esset kommer ae trekg, får X verde, osv. () Vs at X er uformt fordelt over tallee,,,,5. Med adre ord, vs at PX ( = x) =, x=,,, 5. 5 F EX ( ) og var( X ). << Svar: () La E j være ess j-te trekg. PX ( = ) = PE ( ) =, 5 4 PX ( = ) = PE ( E) = =, 5 4 5

4 3 PX ( = 3) = PE ( E E3) = = osv 5 4 3 5 Ma ka også resoere: Om v stokker kortee og legger dem ved sde av hveradre med baksde opp, er det lke sasylg om esset lgger på første, adre, tredje osv. plass. Dette gjelder selv om v stokker kortee hver gag etter å ha plukket opp et kort pga symmetre. + + 3 + 4 + 5 5 + 4 + 9 + 6 + 5 55 EX 5 5 5 5 var( X ) = 3 = ( ) = = = 3, EX ( ) = = = C. Å observere X e gag som beskrevet pukt B kaller v et spll. Hvs X får verde 4 eller 5, ser v at v har fått et lagt spll. () Hva er sasylghete for at et vlkårlg spll blr et lagt spll? Bereg sasylghete tlærmet for at mst 5 av 5 spll blr lage spll. Bruk heltallskorreksjo ved beregge. << Svar: () PX ( 4) = =.4 5 La Y være atall lage spll blat = 5 spll. Y ~ b( = 5, p=.4). 3 EY ( ) =, var( Y) = 5 =, som er stor ok tl at ormaltlærmelse skulle 5 5 være akseptabel. Med heltallskorreksjo (av regel 5. Løvås): 4,5 PY ( 5) = PY ( 4) G = G(,3) =,93 =, 968 (Ute heltallskorreksjo: PY ( 5) G(,5) =,8749 =,5 ) (Eksakt verd etter Excel:,98) Oppgave V er teressert å sammelge prsvået på hårklpp Oslo og oe adre større byer Norge basert på data fra 5 (publsert Forbrukerrapporte for oktober 5). De større byee udersøkelse er represetert ved Oslo, Trodhem, Berge, Krstasad og Tromsø. Materalet omfatter også tall fra oe mdre steder som v kke skal se på her. Prsee gjelder dameklpp og herreklpp som her betyr: Dameklpp - Vask, klpp (to-tre cetmeter) og fø av e kve med lagt hår og ormal tykkelse.

3 Herreklpp - Vask, klpp (to-tre cetmeter) og tørk av e ma med kort hår og ormal tykkelse. Ret tlfeldge utvalg på frsørsaloger ble trukket fra hver av de fem byee, og tervjuere, som utga seg for å være e valg kude, fkk prsee oppgtt ved hevedelse på telefo. Istedefor ett ret tlfeldg utvalg på 5 fra alle byee slått samme, har v altså her fem ret tlfeldge utvalg på ett fra hver av de fem byee. Resultatee kroer er gtt tabell. Tabell Prser kroer på dameklpp og herreklpp august 5 Adre byer OSLO TRONDHEIM BERGEN KRISTIANSAND TROMSØ Dame Herre Dame Herre Dame Herre Dame Herre Dame Herre 48 36 55 335 43 95 49 39 45 7 67 67 57 8 46 55 399 99 45 95 43 33 5 8 49 3 465 3 45 34 35 5 5 35 485 3 385 6 35 35 63 36 465 3 47 75 49 39 575 575 53 8 39 9 43 3 48 37 489 389 53 3 9 3 3 5 35 557 34 45 35 65 43 33 499 369 45 35 3 5 469 339 55 35 37 37 57 33 455 345 45 3 45 6 I dee oppgave skal v utelukkede se på prsee for herreklpp de fre byee uder kategore adre byer. V har da = observasjoer. Dsse atas å være observasjoer av stokastske varable, Y, Y,, Y, som v atar er uavhegge og detsk fordelte (ud), med forvetg, EY ( ) =, og varas, var( Y ) =, for =,,,, der og oppfattes som ukjete populasjosstørrelser. tolkes som det gjeomsttlge prsvået geerelt på herreklpp adre byer. Merk at, på gru av måte utvalget er trukket på, så ebærer modelle e mplstt forutsetg om at prsvået for herreklpp er lke stort Trodhem, Berge, Krstasad og Tromsø. For å lette bereggee dee oppgave oppgs (der y, y,, y beteger de observerte herre-prsee fra Adre byer ): y = 795 og ( y y) = 3 4 A. () Forklar hvorfor ˆ = Y = Y er e forvetgsrett estmator for.

4 Sett opp e forvetgsrett estmator for var( ˆ ) og begru forvetgsretthete. [Ht: Du ka beytte resultatet at hvs ud-modelle gjelder for Y, Y,, Y der de felles populasjosvarase er S Y Y = ( ), gjelder E( S ). Du treger kke å vse dette.] = der () Bereg estmatet basert på ˆ, samt estmert stadardfel for ˆ. << Svar: (): Av regel 4. Løvås følger E( ˆ ) = E Y E Y EY ( ) = = = = S : Regel 4.7 gr var( ˆ ) = med som forvetgsrett estmator. Forvetgsretthete følger av regel 4.7 eller avregel 4.. () Estmat: 795 34 ˆ obs = = 94.88, SE ( ˆ ) = var( ˆ ˆ ) obs = = 8.344 39 B. () Sett opp e formel for et tlærmet 99% kofdestervall for. Bereg tervallet. << Svar:.5-kvatle N(, ) er.576. Et tlærmet 99% KI er dermed ˆ ± (.576) SE( ˆ ) = ˆ ± (.576) S 94.88 ±.95 = [73.93, 35.83], eller [74, 36]. C. Nå er det kke skkert at prsvået for herreklpp er lkt de fre byee. La,, 3, 4betege prsvået de fre byee, der dekse står for Trodhem, for Berge, 3 for Krstasad og 4 for Tromsø. For å ta hesy tl mulghete for forskjellg prsvå, ka v edre ltt på modelle som følger: V atar fortsatt at Y, Y,, Y er uavhegge og med samme varas, var( Y ) =, me v lar forvetge varere med bye Y stammer fra. V atar at de første Y - ee stammer fra Trodhem, de este fra Berge osv. som framgår av tabell :

5 Tabell Ny modell for prser på herreklpp fra adre byer. By Varable EY ( ) var( Y ) Trodhem Y,, Y Berge Y,, Y Krstasad Y,, Y3 3 Tromsø Y3,, Y 4 () Vs at estmatore fra pukt A, ˆ = Y = Y, er e forvetgsrett estmator for = ( ) + + 3+ 4, der å er e y parameter defert som 4 gjeomsttet av,, 4. Vs at var( ˆ ) =. () Foreslå e estmator for som er forvetgsrett uder dee modelle. << Svar: () Av regel 4., E ( ˆ ) = ( + + 3 + 4) = ( + + 3 + 4) = 4 Av regel 4.7, var( ˆ ) = var Y var( ) Y = = = () Modelle er kke leger ud sde forvetgee varerer. Me de Y -ee fra hver ekelt by er ud. Hvs v beteger Y -ee fra by j som Y, =,,, j =,, 4, og Y j gjeomsttet by j, blr j 4 j = ( j j ) 9 j= S Y Y forvetgsrett for estmatore ˆ ( 3 4 ) for j =,, 4. De komberte = 4 S + S + S + S blr dermed forvetgsrett.

6 Oppgave 3 V øsker å sammelge prsvået på hårklpp Oslo med vået de adre byee, der stuasjoe er som beskrevet oppgave, og v vl beytte regresjosmodelle som formulert Løvås tl dette. V starter med prsee for herreklpp. For e vlkårlg frsørsalog som trekkes ut observeres to varable, x og Y, der Y er prse på herreklpp, og x e såkalt dkator-varabel for Oslo som får verde hvs saloge kommer fra Oslo og verde hvs saloge er fra e av de fre adre byee. V har alt = 5 observasjoer hvorav fra Oslo og fra adre byer. La Y være prse på herreklpp frsørsalog ( =,,, 5 ), og x er lk hvs salog r. er fra Oslo og lk ellers. V atar at Y, Y,, Y er uavhegge og ormalfordelte med samme ukjete varas, var( Y ) =, og forvetg, EY ( ) = ( x) = α + βx, =,,,. Regresjosfuksjoe, EY ( ) = ( x) = α + βx, er altså her bare defert for to verder av x ( x= og x= ). () tolkes som prsvået på herreklpp Oslo geerelt ( august 5), og () som prsvået de fre adre byee (det v atar at de fre byee har lkt prsvå). α og β ases som ukjete populasjosstørrelser. For å lette bereggee edefor, oppgs følgede mellomresultater tabell 3: Tabell 3 Mellomresultater for prsee på herreklpp fra tabell Formel Observert verd atall observasjoer 5 x x =, Y Y = 35,6 s ( x ) x x,633 S y ( Y Y) 678,89 S xy ( x x)( Y Y) 6,68 SS kvadratsum av resdualer 497,- E

7 A. () Sett opp formler for mste kvadraters estmatoree, ˆ α og ˆ β, og bereg estmatee. Forklar kort hva som er forskjelle på e estmator og et estmat. Estmer stadardfele tl ˆβ. () Hvor mage % av varasjoe av Y -ee data blr forklart av varabele x? << Svar: () ˆ Sxy ˆ 6.68 β = β.9 obs = =. sx.633 ˆ α = Y ˆ βx ˆ αobs = 35.6 (.9)(.) = 94.88 Forskjelle på estmator og estmat er. SS 497 ˆ = E = 7.49 48 48 ˆ ˆ 7.49 SE( β ) = = 5.475 49s x 49(.633) () r S xy =.5 r = 5% Ss y x B. () Forklar hvorfor β ka tolkes som forskjelle mellom prsvået på herreklpp Oslo og prsvået på herreklpp de fre adre byee. Tyder data på at prsvået på herreklpp er høyere Oslo e de fre adre byee?. Dvs. sett opp og gjeomfør e test for H : β mot alteratvet H : β >. Bruk sgfkasvå % og formuler e koklusjo. Merk: Hvs du kke fer akkurat de kvatle du treger tabellee de, foreslå e verd på øyemål basert på de ærmeste verdee tabelle. <<Svar: () Forskjell prsvå er () () = α + β α = β ˆ θ θ ˆ β Testobservatore er av forme T = = som er t-fordelt med 48 SE( ˆ θ) SE( ˆ β) frhetsgrader hvs β =. Med % vå og esdg test forkaster v H hvs T t48,.. Tabell D5 Løvås gr t 45,. =.4 og t 5,. =.3, så et aturlg forslag på t 48,. kue være.4.

8 ˆ β.9 Observert, T = = 4... SE( ˆ β ) 5.475 Koklusjo: Forkast H - dvs det er sterk evdes data for at prsvået er høyere Oslo. C. V øsker å gjeomføre tlsvarede aalyse som pukt B for prsee på dameklpp. Problemet er altså om data tyder på at prsvået på dameklpp er høyere Oslo e de fre adre byee. V beytter samme modell som for herreprsee de eeste forskjelle er at Y å står for prse for dameklpp frsørsalog utvalget. Fra utskrfte tl e regresjoskjørg Excel heter v mste kvadraters estmater på regresjosparametree og deres stadardfel som referert tabell 4. Tabell 4 Regresjosestmater for prser på dameklpp fra Oslo og fre adre byer Regresjosparametre Estmat Stadardfel α 456,775,7776 β 9,55 6,3354 () Bereg verde av testobservatore du vlle bruke for å teste H : β mot H : β >. Bereg p-verde tlærmet for teste ved å beytte resultatet at ˆ β β SE( ˆ β ) tlærmet ~ N(, ) uasett hva de sae verde av β er. (Dette gjelder <<Svar: () år atall observasjoer er så stor som dette tlfellet). Kommeter p-verde lys av problemstllge. () Hva vlle p-verde bltt dersom problemet hadde vært å teste H : β = mot H : β? ˆ β 9.55 T = T.36... ( ˆ obs = = SE β ) 6.3354 Hvs β = er følge det geerelle resultatet, P T G ( ) tlærmet T ~ N (, ), og p-verde blr p-verd = β = (.36).36 =.66 =.3594 (dvs ca 36%), som dkerer lte evdes for at prsvået for dameklpp er høyere Oslo e adre byer.

9 () V bruker samme testobservator med observert verd T obs =.36.. P-verde for det tosdge problemet blr da ( ) P T T = P ( T.36) (.36) =.7 (eller 7%). β= obs β=