RAPPORT ETTER GJENNOMFØRT PROSJEKT MED STØTTE FRA FRIE MIDLER UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER I TROMS

Like dokumenter
BARN MED MINORITETSBAKGRUNN

Demensfyrtårn 2011 USH Troms

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Idèfase. Skisse. Resultat

PROSJEKTSKISSE ET STIMULERENDE LEKE-OG LÆRINGSMILJØ- ARNATVEIT BARNEHAGE

H E L S E FA G L I G S P R Å K O G K U LT U R F O R S T Å E L S E

Veiledningsgrupper - StudentAktivModell (SAM) for 1.års sykepleierstudenter - kvalitet og læring i praksis i sykehjem

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage.

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Nettverkssamling 18. mars Erfaringer med kompetanseutvikling i Troms fylke

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

GODT KOSTHOLD ER GOD OMSORG

PROSEDYRE FOR UTARBEIDELSE AV INDIVIDUELL PLAN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring?

Virksomhetsplan

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Sluttrapport Kort og godt. Utvikling av et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort knyttet til kapittel 4A i pasientrettighetsloven.

KLØFTAHALLEN BARNEHAGE

Sammen om kompetanseheving i Tromsø

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet

Kompetanseløft velferdsteknologi Agder

«DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE

MOBBEPLAN. Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing

Omorganiseringsprosesser i Ringerike kommune

Å lære av hverandre -

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager

Politikk Selfors barnehage.

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

HELSE NORD. Møtedato: 15. desember 2009

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

VEILEDER OG KOORDINATORSAMLING TROMSØ 2019 VEILEDNINGEN/TIDLIG INN ARBEIDET

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011

Rådgiver forebyggende barnevern Wenche Figenschow, Forebyggende helsetjenester, Tromsø kommune V. Prosjektrapport

Harstad kommune DRIFTSPLAN 2015 FARGEKLATTEN BARNEHAGE

Implementering av forbedringsarbeid og pasientsikkerhet i kommuner i Hordaland

Rapport publisert Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Kompetanseplan for Villa Villekulla familiebarnehage

Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Velkommen til foreldremøte i Mariknotten barnehage t0rsdag kl

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune

Kunnskapsutvikling og -deling i prosjekter støttet av Norgesuniversitetet

Handlingsplan mot mobbing

En presentasjon av prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

ÅRSMELDING 2015/2016

Tilsynsrapport BAKGRUNNSOPPLYSNINGER

Velferdsteknologiprosjekt Vestfold og Telemark. Nyhetsbrev 2

Læring Visjon: i alt for alle. Læring i alt for alle. Godkjent i barnehagens SU 29/

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

STATUS RAPPORT. Brukerstyrte Innleggelser. en Pilot

Rapportering av prosjekt kompetanseutviklingsarbeid i barnehagen

ÅRSPLAN 2017/2018 HARESTUA BARNEHAGE

Implementeringsplan for språkløyper Hesseng Barnehage.

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Rett til å si det -debatt for folk flest (Ref #f479afa9)

Fra medikamentskrin til LCP og

Handlingsplan mot mobbing

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage

PROSJEKT SYKEFRAVÆR SAKSHAUG SKOLE JANUAR JUNI 2010

Visjon: Her i Vestveien ønsker vi å få frem den beste utgaven av alle sammen!

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. for Ringsaker kommunes barnehager HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

I tillegg til opplæringsloven, gjelder også forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for skolefritidsordningen.

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

LOKAL HANDLINGSPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE OG MOT MOBBING

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

OBS! Man kan skrive på norsk!

En guide for samtaler med pårørende

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge

Kompetanseløft velferdsteknologi Agder

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Sosiale organisasjoner; sosiale medier. Sluttrapport

Plan for implementering av lovendringen Barn som pårørende MÅL Tiltak Tidspunkt Ansvarlig Evaluering. nov febr. 2010

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Årsrapport Klinisk etisk komité Kongsberg kommune.

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis


VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert

Rapportering for gjennomført tiltak/prosjekt med tilskuddsmidler fra Konfliktrådet ved Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging i 2018

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST

Trygghetspakke 3. Sigrid Aketun. Morten Thorgersen, Helseetaten. en integrert del av daglig drift

Hvem er jeg? 0 Erfaring med økt pedagogbemanning KS og Kanvas

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Meningsfull matematikk for alle

DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING

Transkript:

RAPPORT ETTER GJENNOMFØRT PROSJEKT MED STØTTE FRA FRIE MIDLER UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER I TROMS ÅRSTALL: 2016 Navn på prosjektansvarlig virksomhet (institusjon/avdeling/enhet): Navn på person(er) som har gjennomført prosjektet: Tone Solvang Bekkelund Barne- og avlastningsboligen, boligtjenesten for funksjonshemmede Balsfjord kommune Anna Rosén, Soni Paulsen, Renate Salangli og Tone S Bekkelund Navn på prosjektet: Målgruppe: Barn med Minoritetsbakgrunn Personalgruppa I barne- og avlastningsboligen Sum tildelte prosjektmidler: 25.000 Kontaktperson (telefon, eventuelt E-post adresse): Tone S Bekkelund Tone.bekkelund@balsfjord.kommune.no 907 00 842 Beskriv her kort og interessevekkende hva prosjektet har oppnådd/resultater (tenk deg at du med 4-5 setninger skal selge / prosjektet til andre): Dette prosjektet har oppnådd kompetanseheving for oss i prosjektgruppen. Vi har oppnådd etiske refleksjon og engasjement rundt tema barn med minoritetsbakgrunn i personalgruppen. Med bakgrunn i prosjektet har vi utviklet en inntaksprosedyre ved nye barn i avlastningsboligen med kulturelle og religiøse hensyn. Ut ifra kurs og samtaler med flyktningstjenesten har vi lært at kulturelle forskjeller ikke nødvendigvis trenger å være en så stor utfordring som det vi hadde trodd. 1

Kort om bakgrunnen for prosjektet: Formålet med dette prosjektet var kompetanseheving innenfor tema barn med minoritetsbakgrun for ansatte i den kommunale avlastningen. Temaet er aktuelt fordi Balsfjord kommune har tatt imot familier med flyktningsbakgrunn som kan ha behov for avlastningstjenester. Dette prosjektet er viktig for å sikre et likeverdig tjenestetilbud av god kvalitet og respekt for den enkeltes verdighet. På bakgrunn av dette ser vi at vi trenger mer kunnskap om hvordan vi som helsepersonell kan møte barn og deres familier med ulik kulturell bakgrunn. Prosjektets mål (jf. søknad): Kompetanseheving og prosedyreutvikling for mottak av barn med minoritetsbakgrunnen i avlastningsboligen. Er målene som var utgangspunkt for prosjektet nådd (skriv utfyllende)? Hovedmålet for prosjektet som var kompetanseheving i personalgruppen måtte endres på underveis da vi så at målet ble for stort. Vi opplevde rask utfordringer for å få til kompetanseheving for en hel personalgruppe. Nytt hovedmål ble da kompetanseheving for prosjektgruppa, dette målet har vi oppnådd. (Under ligger milepælsplanen) Planlagt dato Milepælbeskrivelse Kommentar 30.01.16 Informere personalgruppa i barne- og avlastningsboligen om prosjektet. Personalgruppa ble informert gjennom et personalmøte. 15.02.16 Etablere en prosjektgruppe. Anna Rosèn, Soni Paulsen og Renate Salangli 01.03.16 Delta på kurs: Enslige mindreårige flyktninger. Tone Deltok på kurs 18.02 og 19.02.16. 14.03.16 Flyktningskonferanse i Renate og Tone deltok på Tromsø 01.06.16 Informere resten av enheten om prosjektet på felles personalmøte for boligtjenesten. 01.09.16 Etablere kontakt med flytningstjenesten. 30.11.16 Utarbeide prosedyrer for mottak av nye barn i barne- og avlastningsboligen. konferansen. Felles personalmøte boligtjenesten for funksjonshemmede 14.06.16. Tone og Renate informerer. Anna og Soni dro til flyktningstjenesten i Balsfjord kommune. Prosedyren ble godkjent 29.11.16 2

31.12.16 Samle personalgruppen i barne- og avlastningsboligen. Utarbeide caser som skal være en avslutning på prosjektet. Prøve ut mottaksprosedyren.. Ikke gjennomført caser. Tatt opp og drøftet tema på teammøter. Mottaksprosedyren ble presentert. Begrunn eventuelle avvik fra opprinnelig mål med prosjektet: Vi ser at det er behov for å utvikle prosedyrer for mottak av nye barn og familier og dette uavhengig av kulturell bakgrunn. Det er også behov for å nå ut med informasjon til samarbeidspartnere (Skole, barnehage, helsesøster, koordinator for funksjonshemmede) om muligheter for avlastningstjenester. Vi har også sett behovet for å utvikle en informasjonsbrosjyre. Hovedmålet har forandret seg underveis da vi ser at det kan være utfordrende å gi kompetanseheving til en hel personalgruppe. Hadde du/dere kunnet gjennomføre prosjektet uten økonomisk støtte fra USHT (begrunn svaret)? Nei. Det er ikke økonomisk rom for hverken frikjøp av personale eller utgifter til ekstern kursing innenfor det ordinære kommunale budsjettet. Kompetansehevingen har gjort at vi har sett behovet for å utvikle nye interne prosedyrer for å sikre kvaliteten på mottaksrutiner. Hvilke erfaringer, negative og positive, har du/dere gjort når det gjelder gjennomføring av prosjektet? Negative erfaringer: - Utfordrende å nå ut til personalet - Utfordrende å skape engasjement blant personalgruppen når vi ikke har barn med minoritetsbakgrunn per nå. Positive erfaringer: - Et aktuelt tema som det var lett å innhente informasjon via eksterne kurs pga den økte flyktningestrømmen - Flyktningetjenesten i Balsfjord var positiv til samarbeid og utveksling av erfaringer 3

Vi opplevde utfordringer til å begynne med, med å skape engasjement i personalgruppen. Dette har kommet gradvis i ettertid. Vi har skapt rom for etiske refleksjoner og diskusjoner på teammøter. Med bakgrunn i prosjektet har vi utviklet prosedyre for inntak av nye barn i avlastningsboligen. Har dere kommet fram til en oppskrift eller en mal/modell for videreføring eller implementering av prosjektet på avdelingen/tjenestestedet? Beskriv i tilfelle dette. Prosjektgruppen har som nevnt tidligere utviklet en mottaksprosedyre som vi kan benytte når vi får nye barn i avlastningsboligen. Denne prosedyren tar også hensyn til kultur og religion. Prosjektet har også blitt implementert i resten av enheten ved at det har vært informasjon om prosjektet på større personalmøter. Har prosjektet ført til endringer i din virksomhet? Beskriv konkrete tiltak. Prosjektet har ført til endringer ved at vi har laget en mottaksprosedyre ved nye barn i avlastningsboligen. Personalgruppen i barne- og avlastningsboligen har blitt mer reflektert både når det gjelder etikk, religion og kultur. Personalgruppen har på teammøter reflektert og diskutert over hva i kan ta hensyn til for eksempel når det gjelder feiring av ulike norske høytider og måltider. Hva mener du/dere andre kan dra nytte av i forhold til de erfaringene/de resultatene dere har oppnådd i dette prosjektet? Vi tenker at andre kan dra nytte av hva vi har lært og fått av erfaringer når det gjelder bruk av tolk. Når bør en benytte lokal tolk? eller når en bør benytte anonym tolk fra en tolktjeneste? Med tanke på utfordringer for å skape engasjement hos personalgruppen er dette noe som kan komme på bakgrunn av at vi ikke har mottatt barn med minoritetsbakgrunn per dags dato. Engasjementet har kommet gradvis og 4

vi tenker at den dagen vi får inn et barn i avlastningsboligen med minoritetsbakgrunn vil interessen og engasjementet komme hos personalet. Ut ifra å delta på kurs og samtale med flyktningstjenesten har vi lært at kulturelle forskjeller ikke nødvendigvis er en så stor utfordring som det vi hadde trodd. Prosjektgruppen har gjennom samtale med flyktningstjenesten og på bakgrunn av egne erfaringer lært hvordan vi skal kartlegge ved nye brukere og hvordan informasjon foreldrene bør få. Dette er da samlet i en egen inntaksprosedyre. Har dere mottatt henvendelser fra andre som ønsker informasjon om prosjektet? Nei. Hva har dere gjort for å gjøre prosjektet kjent for andre? For å gjøre prosjektet kjent for andre har vi vært hos flyktningstjenesten hvor vi også har fått informasjon av dem, og om hvordan utfordringer de står ovenfor. Prosjektet har vært tema på personalmøter i barne- og avlastningsboligen samt informasjon på et større personalmøte for hele enheten hvor også enhetsleder var tilstede. Vi skal nå delta på vinterlyskonferansen hvor prosjektet vil bli gjort kjent for deltagere der. Hvordan har dere evaluert prosjektet (beskriv dette noe utfyllende)? Vi har evaluert prosjektet sammen i prosjektgruppen hvor vi har snakket om hva vi kunne gjort annerledes og hva vi synes er bra. Vi i prosjektgruppa synes vi har hatt utbytte av å jobbe med dette prosjektet. Vi har blitt mer reflektert over kulturelle forskjeller og hvordan vi kan møte familier og deres barn på en likeverdig og god måte. 5

Hvem var med på evalueringen av prosjektet, og hva er de viktigste konklusjonene? Soni Paulsen, Anna Rosèn og Tone Bekkelund var med i evalueringen av prosjektet. De viktigste konklusjonene som vi har tatt med oss er at endringer skjer underveis når en jobber med et prosjekt. Hovedmål og problemstilling kan endre seg underveis når en jobber og når en får mer kompetanse. Vi opplevde å måtte endre hovedmålet da vi så at dette ble for stort. Vi mener at kompetanseheving innenfor prosjektgruppen er nok. Dette på bakgrunn av at den dagen det kommer et barn med minoritetsbakgrunn inn avlastningen er det ikke hele personalgruppen som skal følge opp barnet, men et fåtall. Dette er for å skape forutsigbarhet og trygge rammer for barnet og familien. På bakgrunn av utfordringene vi møtte på i personalgruppen er vi fornøyd med at vi har skapt etiske diskusjoner på teammøter. Har prosjektet støtt på hindringer i gjennomføringen? Hindringer som vi har møtt på er å nå ut til hele personalgruppen for å spre kompetansen og at vi satte et for stort hovedmål. Prosjektansvarlig: Dato Navn Virksomhet 21.12.16 Tone S. Bekkelund Barne- og avlastningsbolig 6