DET NYE UNIVERSITETET

NYHETSBREV DET NYE UNIVERSITETET NR. 16, 18. SEPTEMBER 2012 2 INFORMASJON 3 MINNEORD FOR FINN BERGESEN JR. 4 VI BLIR NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NMBU 5 FELLESSTYRET MER AKTIVT INN I STRATEGIARBEIDET 6 NMBUS ORGANISERING OG STYRINGSFORM ER VEDTATT 9 KOMMENTARER TIL FORPROSJEKTET I BYGGEPROSESSEN 11 INTERNASJONALT ARKITEKTFIRMA MED STERKE NORDISKE RØTTER Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap blir slått sammen til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fra 1. januar 2014. Det nye universitetets fagområder samles i tre fakulteter: Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap, Fakultet for miljøvitenskap og teknologi og Fakultet for samfunnsvitenskap.

INFORMASJON KOMMENDE STYREMØTER Tirsdag onsdag, 16. 17. oktober (på Soria Moria, Oslo) Tirsdag 4. desember (på UMB) Onsdag 30. januar 2013 (på NVH) Tirsdag 5. mars 2013 (på UMB) FOR YTTERLIGERE INFORMASJON: Knut Moksnes, sekretariatsleder: knut.moksnes@nvh.no Telefon: 22 59 71 25 Mobil: 901 04 329 Norges veterinærhøgskole Postboks 8146 dep. 0033 Oslo INFORMASJON OM FUSJONSPROSESSEN LEGGES UT SUKSESSIVT PÅ: www.lifesciences.no www.nvh.no www.umb.no Utgiver: Sekretariatet Redaksjon: Finn-Hugo Markussen (leder), sekretariatet, Birgitte Bye, NVH og Kai Einar Tilley, UMB Grafisk design: Berit Hopland 2

MINNEORD FOR FINN BERGESEN JR. Av Knut Moksnes DET VAR MED STOR SORG VI MOTTOK BUDSKAPET OM FINN BERGESEN JR. SIN BORTGANG. Finn ledet fellesstyret for NVH og UMB fra starten i 2010, men måtte trekke seg fra styrevervet våren 2012 på grunn av alvorlig sykdom. Finns lederstil og innsats var helt avgjørende for at arbeidet med å slå sammen våre to institusjoner fikk en god start og kan vise til gode resultater. Finn var en leder som oppnådde stor respekt og skapte tillit mellom partene. Hans store kunnskapsbase og lune vesen loset oss igjennom mang en utfordring. Han hadde store visjoner for det nye universitetet og hadde hele tiden fokus på å skape noe nytt. Ikke minst kom dette til uttrykk i hans store engasjement for å få bygget et fellesbygg som skulle binde eksisterende campus sammen med de nye byggene til et nytt samlet universitet. For meg vil dette bygget stå som en bautastein over hans innsats og for ettertiden være Finn Bergesens hus. Finn Bergesen jr. døde 11. september 2012, 67 år gammel. Foto: Knut Bry. Finn viste en enorm interesse for sine medmennesker og var en person som alltid hadde tid til å lytte. Ingen sak var for liten og ingen for stor. Du fikk virkelig følelsen av å være betydningsfull i hans nærvær. Han hadde alltid en god historie på lur for å muntre oss opp når motbakkene kunne synes både lange og bratte. Finn var en fighter helt til det siste og har gitt oss masse inspirasjon til å stå på videre for å skape et universitet i hans ånd. 3

VI BLIR NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NMBU KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ER POSITIVT TIL AT DET NYE UNIVERSITETET KAN HETE NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET, FORKORTET NMBU, OG AT DEN ENGELSKE BETEGNELSEN BLIR NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES (NMBU). Selv om navnet på det nye universitetet skal fastsettes av Kongen i statsråd på et senere tidspunkt, er signalene fra Kunnskapsdepartementet utvetydige. Navnet på det nye universitet er bestemt. ET ENSTEMMIG FORSLAG Da fellesstyret behandlet saken i april 2012 la daværende styreleder Finn Bergesen jr. stor vekt på at et navneforslag fra fellesstyret måtte være enstemmig. Et enstemmig forslag fra fellesstyret ville være enklere å selge inn i politiske kretser og vanskeligere for departementet å avvise. Bergesens bekymring var knyttet til bruken av Norges i navneforslagene som ble behandlet. Signalene fra departementet tilsa at dette var et ord man ikke tildelte uten en svært god grunn. Skulle fellesstyret bli hørt, måtte vedtaket være enstemmig og begrunnelsen god. Styret valgte å lytte til Bergesens råd og sto samlet bak det norske og engelske navneforslaget. VETERINÆRENE BLE TUNGEN PÅ VEKTSKÅLEN Generelt sier universitets- og høgskoleloven at universitetets navn skal beskrive hvilken institusjonskategori den tilhører. I tillegg har Kunnskapsdepartementet en praksis som i prinsippet skal hindre institusjonene i å ha navn som uttrykker eksklusive nasjonale funksjoner. Fellesstyret oversendte av den grunn en fyldig begrunnelse for sitt navneforslag. Det ble blant annet påpekt at regjeringen selv har fremhevet det nye universitetets nasjonale rolle innen landbruks- og matpolitikken (Meld. St. 9 (2011-2012), bedre kjent som Landbruksmeldinga). Fellesstyret viste også til det faktum at det for veterinærmedisinen og store deler av matvitenskapen og bioproduksjonen er reelle nasjonale ansvarsområder som legges til det nye universitetet. POSITIVT DEPARTEMENT I midten av august kom et kortfattet svar fra departementet. I det uttrykker Kunnskapsdepartementet at man er positive til norsk og engelsk navneforslag, og har ingen innvendinger til at fellesstyret og institusjonene tar de i bruk. Når departementet i samme brev ber fellesstyret om å sikre seg rettighetene til bruken av navnet og forkortelsen, er vel saken avgjort. 4

FELLESSTYRET MER AKTIVT INN I STRATEGIARBEIDET STYRET ØNSKER Å BEHANDLE UTKASTET TIL STRATEGIPLAN PÅ DET KOMMENDE STYRESEMINARET I OKTOBER FØR DET SENDES PÅ HØRING. Mari Sundli Tveit, prorektor på UMB, og leder for arbeidsgruppen som har utarbeidet et utkast til strategiplan for NMBU, la frem forslaget på styremøtet. Hun påpekte at det skal være en overordnet strategi som skal konkretiseres i det nye universitetets målstruktur og handlingsplaner. Formålet med strategien er å samle, inspirere, kommunisere utad og inkludere alle de ansatte. Det har vært uenighet i gruppen om hvor mye profil, bakgrunn og analyse det skal være med i strategien. Det førte til at et av medlemmene i gruppen, instituttleder på Norges veterinærhøgskole, Mona Aleksandersen, kom med eget forslag for å få med mer om utfordringer, muligheter og historikken til de to institusjonene. Styremedlemmene tok vel i mot gruppens arbeid, men hadde flere innspill til strategien. Alle påpekte at målene var for generelle og at NMBUs egenart må komme tydeligere frem, slik at man kan skille det nye universitetet fra andre universitet i Norge. Flere ønsket seg også bedre forankring i en omverdensanalyse. I tillegg påpekte flere at strategien også må inneholde mål og strategier for hvordan man skal få de to institusjonene til å vokse sammen til én. Kultur og identitet er viktige dimensjoner i fusjonsprosessen, understreket styremedlem Karen Johanne Baalsrud. Tilbakemeldingen fra styreleder var at arbeidsgruppen skal fortsette sitt arbeid basert på innspillene som styremedlemmene ga om egenart, spissing og mer analyse. Hun påpekte også at sekretariatet eventuelt kan bidra med en swot-analyse dersom gruppen skulle trenge det. Styreleder konkluderte med at strategien ikke skal ut på høring i organisasjonene før etter styreseminaret 16. oktober. Arbeidsgruppen vil også bli invitert med på dette styreseminaret for å arbeide ytterligere med strategien. 5

NMBUS ORGANISERING OG STYRINGSFORM ER VEDTATT DET NYE UNIVERSITETET ORGANISERES I TRE FAKULTETER MED TIL SAMMEN 13 INSTITUTTER. FAKULTETER OG INSTITUTTER SKAL HA EGNE STYRER, MEN INSTITUTTENE KAN SØKE DISPENSASJON FRA DETTE. INSTITUTTLEDERE RAPPORTERER TIL DEKANER SOM IGJEN RAPPORTERER TIL REKTOR. UNIVERSITETSSTYRET FÅR EKSTERN STYRELEDER, OG REKTOR TILSETTES. Dette er hovedtrekkene i styringsreglementet som fellesstyret vedtok på styremøtet 3. september. ENIGHET OM DE FLESTE BESTEMMELSENE, AVSTEMMING OM NOEN Styremedlemmene var enige om de fleste bestemmelsene i styringsreglementet. De få punktene som det var uenighet om ble avgjort med avstemming punkt for punkt. Dette gjaldt hvem som skal tilsette instituttleder (dekan eller rektor), hvem instituttlederen skal rapportere til (dekan eller rektor), deltakelse av studentrepresentanter i rektors ledergrupper og møtefrekvens for fakultetsstyrene. Navnet på det biovitenskapelige fakultetet ble også avgjort gjennom avstemminger, men ble til slutt vedtatt enstemmig. STYRER PÅ TRE NIVÅER NMBU vil bli styrt av styrer på tre nivåer. Det som er klart er at det blir tre fakultetsstyrer. På instituttnivå kan imidlertid hvert institutt søke fakultetet om å ikke ha styrer, men bli styrt av tilsatt instituttleder i stedet. Dette er ordningen på NVH i dag, og det er nærliggende å tro at noen av instituttene som springer ut av NVH vil ønske å videreføre dette. Antall eksterne styremedlemmer ble debattert. Det ble vurdert om antall medlemmer med ekstern tilknytning burde reduseres til fordel for interne. Resultatet ble at fakultetsstyrene skal ha 4 medlemmer med ekstern tilknytning (inkludert styreleder) og 7 med intern tilknytning. To av de eksterne kan komme fra universitetets øvrige fakulteter. Instituttstyrene skal ha 2 medlemmer med ekstern tilknytning, hvorav ett med tilknytning utenfor universitetet. Det skal være 7 interne medlemmer, inkludert instituttlederen som er både styreleder og sekretær for styret. Sammensetningen av universitetsstyret er fastsatt i universitets- og høyskoleloven, men fellesstyret vedtok føringer for valgreglementet som skal sikre at styret får medlemmer både fra campusen på Ås og campusen på Adamstua. 6

LINJESTYRING AV INSTITUTTENE Hvem som skal ansette instituttlederne, og hvorvidt de skal rapportere til fakultetsledelsen, eller direkte til rektor, har det vært uenighet om i fellesstyret helt siden januar 2012 da det første vedtaket om organisering ble fattet. Fellesstyret vedtok gjennom avstemming at dekanene skal ansette sine instituttledere som igjen skal rapportere til dekanen i viktige saker. Det var motstand mot dette, bl.a. fra Vincent Eijsink som tolket vedtaket i januar slik at fakultetene ikke skulle være kontrollorganer for instituttene. De bør isteden rendyrke sin strategiske rolle i å bygge faglige satsinger på tvers av instituttene, mente han. REKTORATET Rektor rekrutteres gjennom valg. Eksterne kandidater kan stille til valg. Det skal fastsettes et eget valgreglement til dette valget. En av bestemmelsene er at rektor og prorektor skal stille til valg i fellesskap, og dersom begge er interne kandidater, må en komme fra campusen på Adamstua og en fra campusen på Ås. Rektor skal ha en sentral og en utvidet ledergruppe. Styret drøftet om den sentrale ledergruppen burde bestå av kun universitetsledelsen, eller om også personer fra andre organer på institusjonen kunne delta. Styret vedtok gjennom avstemming at studentene kan delta i den sentrale ledergruppen, som dermed vil bestå av rektor, prorektor, dekanene, direktør(er) som rapporterer til rektor og leder av studentdemokratiet. FAGLIG ORGANISERING I TRE FAKULTETER OG 13 INSTITUTTER FAKULTET FOR VETERINÆRMEDISIN OG BIOVITENSKAP Institutt for basalfag og akvamedisin Institutt for produksjonsdyrmedisin Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi Institutt for sports- og familiedyrmedisin. Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Institutt for plantevitenskap (nytt) FAKULTET FOR MILJØVITENSKAP OG TEKNOLOGI Institutt for matematiske realfag og teknologi Institutt for naturforvaltning Institutt for miljøvitenskap (nytt) FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP Handelshøyskolen ved NMBU Institutt for landskapsplanlegging Institutt for internasjonale miljøog utviklingsstudier, Noragric 7

UTDANNINGSLEDELSE Debatten omkring faglig organisering dreide seg hovedsakelig om hvorvidt Norges veterinærhøgskole skulle videreføres som et samlet institutt i det nye fakultetet, eller om dagens fire institutter skulle videreføres hver for seg. Tor Einar Horsberg påpekte at et samlet institutt for veterinærmedisin ville gjøre det lettere å få en koordinert styring av veterinærutdanningen. I motsatt fall må utdanningsprogrammene samordnes på fakultetsnivå, blant annet med tanke på internasjonal akkreditering av veterinærstudiet. En mulighet er å ha et utdanningsutvalg med myndighet i saken, men det var uenighet i styret hvordan dette bør ordnes. Styret vil komme tilbake problemstillingen. Den vil bli sett i sammenheng med fastsettelsen av andre faste utvalg under fakultetsstyrene etter at OPAD-2014 har levert sine anbefalinger. (OPAD har som mandat å komme med forslag om hvordan de to administrasjonene på NVH og UMB kan samordnes fram til den planlagte fusjonen i 2014). TILSETTINGSMYNDIGHET Det var enighet om at tilsettingsmyndighet henger nært sammen med styringsordningen, men fellesstyret utsatte likevel vedtaket til neste styremøte. OPAD ble bedt om å utrede forslag til fullmakter for tilsettinger i NMBU til neste styremøte. Alternative løsninger skal vurderes basert på dagens ordninger hos NVH og UMB, og sett opp mot styringsreglementet. Det vedtatte styringsreglementet avviker på noen punkter fra forslaget som ble lagt fram på styremøtet 3. oktober. Det eksisterer derfor bare i form av et utkast inntil protokollen blir godkjent på neste styremøte 17. oktober 2012. 8

KOMMENTARER TIL FORPROSJEKTET I BYGGEPROSESSEN POSITIVE TILBAKEMELDINGER, KRITISKE BEMERKNINGER OG FORSLAG OM GRUNDIGERE BEHANDLING AV VIKTIGE MOMENTER. DET ER INNHOLDET I UTTALELSENE FRA NVH OG UMB. Fristen for å levere uttalelser til Statsbygg med eventuelle kommentarer om forprosjektet gikk ut 7. september. Både Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap hadde kommentarer. Veterinærhøgskolen konsentrerte seg naturlig nok mest om det som er på innsiden av de nye bygningene, mens UMB konsentrerte sin uttalelse om områdene omkring. Rektor Yngvild Wasteson på Veterinærhøgskolen er meget fornøyd med at forprosjektet på mange områder imøtekommer de premissene som styret la som føringer for arbeidet. Den omfattende brukermedvirkningen og samarbeidet med PG Campus Ås har vært en forutsetning for resultatet slik det nå foreligger. Vi vil derfor benytte anledningen til å takke PG Campus Ås og Statsbygg for samarbeidet, og ikke minst alle ansatte og studenter ved NVH som har lagt ned en formidabel innsats i arbeidet med forprosjektet. Takk også til våre samarbeidspartnere ved Veterinærinstituttet og UMB, sier Wasteson. Veterinærhøgskolen har også noen kritiske bemerkninger og etterspør momenter som de savner i forprosjektet. NVHs kritiske bemerkninger dreier seg i første rekke om forslaget til kontorløsninger, og til det manglende forslaget om kantine for ansatte i byggene som inneholder den øvrige veterinærmedisinske aktiviteten, sier Wasteson. Videre etterspørres en kompetent kvalitetssikring av flyt og logistikk når det gjelder mennesker, dyr, varer og annet i bygningsmassen, slik at vi er trygge på at byggene utnyttes funksjonelt og effektivt. Det er en komplisert bygningsmasse som skal romme en rekke risikofylte funksjoner. NVH forutsetter at byggene planlegges i henhold til gjeldende, og forventet gjeldende, HMS-regelverk, avslutter hun. Også rektor på UMB Hans Fredrik Hoen har mye positivt å si om forprosjektet. PG Campus Ås har nedlagt et stort arbeid i forprosjektet for å imøtekomme det nye universitetets behov. Vi tror prosjektet som nå foreligger vil gi de ansatte på NVH, og også Veterinærinstituttet, gode arbeidsforhold når anlegget står ferdig, sier Hans Fredrik Hoen. Formålet med høringen er å få innspill til endringer, og i likhet med Wasteson mener Hoen at viktige momenter er ufullstendig behandlet i forprosjektet. 9

UMB har vært opptatt av sikre gode løsninger for utomhusarealene, men her må vi konstatere at det er et stykke å gå før man nærmer seg løsninger som UMB, og NVH, kan si seg fornøyd med. Høringen av forprosjektet har ikke omfattet materiale og dokumentasjon som redegjør for påregnelige kostnader til drift av den planlagte bygningsmassen. Det har vært utfordrende å avgi en dekkende høringsuttalelse når man ikke har hatt tilgang til dette. I den videre prosessen er det nødvendig å legge vekt på løsninger som sikrer lavest mulig kostnader til drift gjennom bygningenes antatte levetid, avslutter Hoen. Statsbygg har frist til 31. oktober med å ferdigstille forprosjektet og oversende det til Kunnskapsdepartementet. Forprosjektet inneholder arkitekttegninger, konsulenttegninger, detaljerte beskrivelser og dokumentasjon av alle deler av prosjektet. Det består av flere hundre tegninger og flere permer med ytterligere dokumentasjon. Dette er grunnlag for detaljprosjekteringen som vil starte så snart startbevilgning fra Stortinget foreligger. Den videre framdriften legger opp til ferdigstillelse i 2018. 10

INTERNASJONALT ARKITEKTFIRMA MED STERKE NORDISKE RØTTER ARKITEKTENE BAK PROSJEKTET CAMPUS ÅS ER HENNING LARSEN ARKITEKTER. DE ER BÆRERE AV EN NORDISK OG HUMANISTISK TRADISJON. EMPATI ER DERFOR EN VIKTIG DEL AV DEN METODEN ARKITEKTENE BENYTTER I SINE SKAPENDE PROSESSER. Av Birgitte Bye Forprosjektet Campus Ås som består av nye bygninger for veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet blir levert Kunnskapsdepartementet 31. oktober. Deretter vil det bli sendt til en ekstern konsulent for kvalitetssikring (såkalt KS2). INTERNASJONALT FIRMA MED PROSJEKTER I 20 LAND Hovedkontoret til Henning Larsen Arkitekter ligger i København med kontorer i Riyadh, München og Beirut. Firmaet har cirka 165 ansatte med prosjekter i 20 land. Henning Larsen (født 1925) etablerte firmaet i 1959 med en ansatt. Den første konkurransen firmaet vant var Stockholms universitet i 1961. Dette ble Henning Larsen Arkitekters internasjonale gjennombrudd. Henning Larsen har også preget dansk arkitektur ved å være professor på Kunstakademiets Arkitektskole i København fra 1968 1995. FOKUS PÅ UTDANNING OG KULTUR Henning Larsen Arkitekter er kjent for sine prosjekter innen forskning, utdanning og kultur. De har tegnet skoler, universiteter, forskningsinstitutter, kulturbygninger, museer, biblioteker og konserthus som for eksempel Universitetet i Trondheim (1978), Jåttå videregående skole i Stavanger (2007), forskningsinstituttet på Radiumhospitalet i Oslo (2009), Arkitekthögskolan ved Umeå universitet (2010). I fjor ble konserthuset i Reykjavik Harpa (2011), kåret til et av de beste konserthusene i verden av det engelske tidsskriftet «Gramophone». Henning Larsen Arkitekter har også tegnet Operaen i København (2005). Jåttå videregående skole i Stavanger (2007) Foto: Henning Larsen Arkitekter. 11

Fra Jåttå videregående skole i Stavanger (2007) Foto: Henning Larsen Arkitekter. NORDISKE RØTTER OG RELASJONELLE PROSESSER Henning Larsen Arkitekter har sterke nordiske røtter. Målet er å skape levende og bærekraftige bygninger for brukerne og omgivelsene. Firmaet bærer også med seg en humanistisk tradisjon, det vil si en holdning som setter det enkelte mennesket i sentrum. Empati er derfor en viktig del av den metoden de benytter i sine skapende Fra forskningsinstituttet på Radiumhospitalet i Oslo (2009) Foto: Henning Larsen Arkitekter. 12

Forskningsinstituttet på Radiumhospitalet i Oslo (2009) Foto: Henning Larsen Arkitekter. prosesser. Det betyr å forstå andres motiver samt deres verdier og holdninger i arbeidet med brukerne av bygget. Før hadde arkitektene all makt. I dag blir bygningene til i dialog med brukerne, det vil si det er de relasjonelle prosessene som skaper bygningene. HENNING LARSEN I VINDEN Den danske filmskaperen Jytte Rex har laget en dokumentar om Henning Larsen med tittelen «Henning Larsen Lyset og Rummet». Dokumentaren hadde premiere på danske kinoer 3. mai og i den ser Henning Larsen tilbake på sitt liv og arbeid som arkitekt. Jytte Rex er opprinnelig utdannet fra Kunstakademiet og hennes bakgrunn i kunsten kommer til uttrykk med Henning Larsens fortelling om sitt liv som et stort kunstverk. Filmen viser også gamle klipp der han snakker om de arkitektoniske ideene lys og rom som har gjort ham til en legende i Danmark blant annet på grunn av sin undervisning gjennom 22 år på Arkitektskolen. Lyset og rommet. Her kan man se Henning Larsens tanker om lys og rom bli konkretisert i Kunnskapstreet i de nye bygningene for veterinærmedisin ved NMBU. Illustrasjon: PG Campus Ås. 13

I dialog med omgivelsene. De nye bygningene for veterinærmedisin på NMBU og Veterinærinstituttet ligger diskré i terrenget. Det er også god dialog mellom de eksisterende bygningene på området og de nye som skaper gode omgivelser for ansatte og studenter. Foto av modell: PG Campus Ås. NORDISK ARKITEKTUR OG IDENTITET Det er ikke bare Henning Larsen som er i vinden. Det er også ny nordisk arkitektur som nå opplever en oppblomstring med mange nyskapende bygninger og byrom. På Museet for moderne kunst Louisiana, like utenfor København, viser de nå utstillingen «New Nordic Arkitektur & Identitet» frem til 21. oktober. Utstillingen bringer spørsmål om arkitekturens evne til å være identitetsskapende og kulturbærende. Norden forbindes ofte med velferdssystemet som ble etablert i det tyvende århundre. Men hvordan manifesterer idealene om velferd seg i nåtidig arkitektur? Dette spørsmålet forsøker utstillingen å reflektere omkring. Når en ny nordisk bølge i dag både vekker gjenklang internasjonalt og har gjennomslagskraft i en globalisert verden, så henger det i høy grad sammen med Nordens verdier og visjoner. Generelt er nordisk arkitektur opptatt av å finne konkrete løsninger på tidens problemer og utfordringer ved å satse på bærekraftighet, ressursforståelse og en klar menneskelig målestokk, sosialt og kulturelt. Det er denne tradisjonen Henning Larsen Arkitekter er en forløper til og en bærer av. HENNING LARSEN ARKITEKTER I MIDTØSTEN Arkitektfirmaet har gjort mange prosjekter i Midtøsten, særlig i golfstaten Saudi- Arabia. De har blant annet tegnet Utenriksdepartementet i Riyadh (1984) og er nå i ferd med å utforme et stort område for finans i samme by som kalles «King Abdullah Financial District». I dette prosjektet møtes den arabiske tradisjonen med fokus på «wadi» - som er et elveleie i ørkenen, og den nordiske med fokus på bærekraftig utvikling. I det siste prosjektet viser Henning Larsen Arkitekter et møte mellom golftradisjonen og den nordiske. Vann er meget viktig for golfaraberne der det geografiske området består av nesten bare ørken. «Wadi» symboliserer derfor liv. I dette prosjektet transformeres «wadi» til en arkitektonisk idé som vekker følelsen av at vann er en knapp ressurs som må behandles med forsiktighet. Kilder: www.henninglarsen.com www.louisiana.dk/dk Wikipedia DET NYE UNIVERSITETET Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap samorganiseres i det nye universitetet NMBU. I løpet av 2018 skal Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet flytte inn i nye bygg på Ås. 14