SAMMEN OM VESTFOLDS FRAMTID Regional plan for et helhetlig opplæringsløp

SAMMEN OM VESTFOLDS FRAMTID Regional plan for et helhetlig opplæringsløp

Innholdsfortegnelse Sammendrag 3 Sammendrag 6 Innledning 8 Kvalitet på opplæringen 12 Overganger i opplæringsløpet 13 Handlingsområder - hva skal vi gjøre? 14 Et opplæringsløp og mange aktører 15 Handlingsområder hva skal vi gjøre? 16 Handlingsområde 1. Kvalitet i opplæringen 18 Handlingsområde 2. Overgangene 20 Handlingsområde 3. Arenaer for samhandling og læring 22 Handlingsområde 4. Statistikk og analyse 24 Handlingsplan 2015 2016 Overordnet målsetting Innen 2020 fullfører 90 % av elever og lærlinger/lærekandidater videregående opplæring i Vestfold. skal bidra til god kvalitet og sammenheng gjennom hele opplæringsløpet. (SIRKLENE) 27 Historikk og framdrift I hvilken grad vi lykkes skal vise seg i resultatene for gjennomføring av videregående opp læring med fullført og bestått og gjennomført i tråd med planlagt løp. Regional plan for et helhetlig opplæringsløp skal bidra til at barn og unge opplever god kvalitet og sammenheng fra barnehage og fram til arbeidsliv og høyere studier. Kvalitet i opplæringen Overgangene Arbeid med kvalitet Arbeid med overganger Deltakerne har i arbeidet med planen vist høyt engasjement og vilje til å lykkes bedre både med kvaliteten på opplæringen og på over gangene. Arbeidet har kretset rundt tre viktige områder som utfordrer oss. (FIRKANTENE) I prosessen har det utpekt seg 4 handlingsområder som vi må jobbe med for at planen Kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet Statistikk og analyse Samhandling og læring 2 3

Det er mange muligheter for å lykkes i Vestfold: Vi er et lite fylke med gode muligheter for å møtes raskt. Vi har god oversikt over de ulike aktørene i opplæringsløpet og flere treffpunkter allerede. Vi har gode nettverk som er etablert i andre satsinger som skal videreutvikles. Det er stor interesse for planen blant aktørene. Vi har et arbeidsliv som er sterkt engasjert i opplæringen. Fra generell del av læreplanen: Oppfostringa skal gi elevane lyst på livet, mot til å gå laus på det og ønske om å bruke og utvikle vidare det dei lærer. Skolen må lære dei ikkje å vere redde, men å møte det nye med forventning og verkelyst. Han må skape trong til å ta fatt og halde fram. Han må opparbeide vilje til å komme vidare, og utvikle energi til å motstå eiga vegring og overvinne eigen motstand. Fra planprogrammet: Formålet med planen er å sikre god kvalitet og sammenheng i hele opplæringsløpet, fra barnehage til arbeidsliv og høyere utdanning. Tre dimensjoner er viktige: Overgangene mellom barnehage og småskoletrinn, mellom småskoletrinn og mellomtrinn, mellom mellomtrinn og ungdomsskole, mellom ungdomsskole og videregående opplæring, og samarbeid om overgang fra skole til opplæring på arbeidsplass for elever og lærlinger, lærekandidater Kvaliteten på de ulike nivåene der barn og unge opplever personlig og faglig utvikling ut fra evner og forutsetninger Aktørene må ha kunnskap og innsikt i hele opplæringsløpet fra barnehage til ut videre gående opplæring Intensjonen er et plandokument som bidrar til å utvikle barn og unge til samfunnsgagnlige unge mennesker, forbereder og dyktiggjør dem for et meningsfullt liv som gir muligheter og utfordringer som må takles. Fire handlingsområder Gjennom fire handlingsområder styrker vi et forpliktende sam arbeid mellom alle som bidrar til et helhetlig opp læringsløp. Kvalitet i opplæringen Utvikle felles kjennetegn på god kvalitet på opplæringen Utvikle en felles modell for innsats og tilpasning når det trengs Kvalitet i overgangene Utvikle og forankre felles kjennetegn på gode overganger og anvende disse Videreutvikle karrierenettverk og rektornettverk i fem områder i Vestfold Samhandling og læring Utvikle etablerte arenaer for å styrke engasjement og forpliktelse for felles satsinger Statistikk og analyse Være oppdatert på resultater knyttet til hele opplæringsløpet Anvende statistikken i felles forbedringsarbeid Barn og unge i Vestfold sikres en trygg og sunn oppvekst, som kvalifiserer alle til et godt voksenliv med deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. 4 5

Innledning Et helhetlig opplæringsløp favner barn og unge fra barnehage og ut videregående opplæring. Gjennom dette løpet er vi mange aktører som spiller en rolle i kortere eller lengre perioder for barn og unge og mer og mindre perifert. Hensikten med å utvikle Regional plan for et helhetlig opplæringsløp er at barn og unge skal opp leve kvalitet og sammenheng i hele opplærings løpet fra barnehage og fram til arbeidsliv eller høyere utdanning. Samfunnsoppgaven handler om at barn og unge i Vestfold sikres en trygg og sunn opp vekst som kvalifiserer alle til et godt voksenliv med deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Det er avgjørende at vi trekker sammen i samme retning mot felles mål. Regional plan for et helhetlig opplæringsløp skal bidra til å øke antall unge som kvalifiserer seg til fag arbeidere eller tar videre studier etter endt videregående. For å finne gode strategier og riktige tiltak er det gjennomført en grundig prosess med aktørene i det helhetlige løpet. Strategiene og tiltakene som ligger i planen, er forankret gjennom: Prosjektsamlinger for prosjektgruppa RPHO Arbeidsutvalg med representanter fra kommuner, lærerorganisasjoner, NHO, LO, NAV og fylkeskommunen Besøk i kommunene i Vestfold som presenterte egne satsinger og ga gode råd til planarbeidet To prosesser i fylkeselevrådet, og en med elever på Presterød ungdomsskole Presentasjoner og prosess i politiske utvalg Kunnskap gir fremtidsmuligheter for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial mobilitet i samfunnet. Samfunnsoppgaven handler også om gjennom kunnskap å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for fremtiden. En avgjørende faktor for at barn og unge skal kunne delta i samfunns- og arbeidsliv, er at utdanningsløpet gir kunnskap innenfor grunnleggende ferdigheter. Å kunne lese, skrive og regne er i dag nødvendige forutsetninger for deltagelse. Derfor må hele utdanningsløpet fokusere på å gi elevene grunnleggende ferdigheter. Vi lever i et samfunn som kjennetegnes av økt globalisering. Derfor har også språkopplæring en viktig plass i et helhetlig opp læringsløp. Språk bidrar til kommunikasjon, men også forståelse av andre kulturer. For mange fortsetter opplæringen i form av universitets og høgskoleutdanning, og det er også her behov for å se på gode overganger. Dette omfatter eksempelvis en oppdatert rådgiverfunksjon som gjør at elevene tar riktige retningsvalg i grunnskole og videregående skole, men også gir muligheter for elever i videre gående skole til å ta fag ved universitet/høgskole. I planarbeidet har det vært viktig å få god innsikt i satsingene i kommunene, fylkes kommunen og arbeidslivet, samt arbeidet til alle aktørene fra barnehage og ut videregående opplæring på tvers av nivåer og på tvers av arbeidsområder. Tiltakene i planen skal ikke legge snubletråder for det gode arbeidet som gjøres hver dag. Hovedhensikten er å styrke det. Med kunnskap om det gode arbeidet, kan erfaringsdeling i fellesskapet bidra til læring og utvikling. 6 7

Kvalitet på opplæringen Å sørge for god kvalitet på alle læringsarenaer er et kontinuerlig utviklingsarbeid. Mye forskning gir oss kunnskap om hva god kvalitet på opplæringen innebærer. I utviklingen av planen har denne kunnskapen gitt grunnlag for prioriteringer og tiltak. Vi vet at gode barnehager gir et godt grunnlag for barn til å mestre og lykkes gjennom opplæringsløpet videre. Vi vet også at gode barnehager kan utjevne sosiale og helsemessige forskjeller. Det er derfor viktig å jobbe sammen om god kvalitet i barnehagen. Viktigst er det å få til læringsmiljøer som gir god kompetanse og god folkehelse. Et godt læringsmiljø skal gjøre det mulig for barn og unge å utvikle seg faglig og sosialt slik at: De får utfordringer nok til å vokse og strekke seg. De får støtte nok til å oppleve mestring og motiva sjon for å lære. De kan bruke mulighetene for å utnytte sine styrker. Barn og unge lærer i et fellesskap med andre. De er forskjellige og lærer mye om toleranse og kan tåle utfordringer ved å være i forpliktende relasjoner til hverandre over tid. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Visjon Sande kommune Barnehager, skoler og læresteder som inte grerer og inkluderer alle, byr på et mangfoldig fellesskap med andre, har felles mål som angår alle og opplæringen er tilpasset. Terje Ogden, forsker Atferdsenteret Unirand Stokke kommune setter av et par timer i uka på biblioteket til minoritetsspråklige kvinner der de tar for seg lekseplan og arbeidsplanen til barna deres som går på barne- eller ungdomsskolen. De får en mulighet til å forstå det norske skolesystemet og en bedre sjanse til å hjelpe barna igjennom skolen. 8 9

Helsens 3 grunnstoffer: Verdighet å bli godtatt for den en er Handlingsrom å være med å bestemme eget liv Tilhørighet å være en av flokken Per Fugelli lege og professor i sosialmedisin ved UiO Kjennetegn på et godt læringsmiljø: Vennskap og god relasjon til jevnaldrende Et godt forhold til pedagogen/instruktøren Hvordan pedagogen/instruktøren leder opplæringen Normer og regler og hvordan pedagogen/instruktøren følger disse opp Pedagogen/instruktøren viser at han har tro på at elevene kan Det er rent og godt vedlikehold på lærestedet Samarbeid mellom barnehage/skole Hentet fra utdanningsdirektoratet Pedagogen og instruktører i barnehager, skoler og andre opplæringsarenaer: Har gode fagkunnskaper Har god evne til å knytte god relasjon til barn og unge Utvikler egen praksis i fellesskap med de andre på arbeidsplassen Kvaliteten på pedagogen læringsopplegg har aller størst påvirkning på barn og unges læring. Skoler der barn og unge lærer mye, kjennetegnes av at et samlet personale er i Hentet fra utdanningsdirektoratet Foresatte er viktige rollemodeller for hvordan barn og unge forholder seg til utdanning Det viktigste foresatte gjør, er å vise med ord og handling at å lære er viktig. Det er aldri for sent å vise engasjement og interesse Det er lurt av foresatte å: Lese for barna fra tidlig alder Snakke om det de har opplevd i løpet av dagen Fortelle historier for barn og unge Snakke med ungdom om samfunnsspørsmål, politikk, aviser og bøker og det de er opptatt av OECD; PISA in focus: What can parents do to help their children succeed in school? stadig utvikling. De er opptatt av å forbedre praksisen og utnytter og utvikler seg profesjonelt i fellesskapet på egen arbeidsplass. for barn og unges opplæring. Det viktigste er at foresatte støtter og viser interesse for læringsarbeidet. Kvalitet og utfordringer Vi har kunnskap om hva som gir god kvalitet på opplæring i barnehage, skoler og andre lære steder. Likevel har vi utfordringer i Vestfold: For mange har for dårlig grunnlag for å gjennomføre videregående opplæring For mange slutter underveis i opplæringsløpet Økende bruk av spesialpedagogiske tiltak mot slutten av grunnskolen For mange som ikke fullfører og består videregående opplæring Robust og lærende tidlig innsats med nye løsninger Visjon Andebu kommune Elever som synes skoletrøtte er ikke nødvendigvis trøtte av å lære, men trøtte av ikke å lære Tidligere rektor på Sogn vgs Faktagrunnlaget viser at pedagogen har stor betydning for læringsmiljøet. Dette handler i stor grad om klasseledelse. Pedagogene må sikres nødvendige muligheter for etter og videreutdanning, både for å holde seg oppdatert om det de underviser i, men også i hvordan et godt læringsmiljø skapes og utvikles. For mange i aldersgruppen 15 24 er ikke i høyere utdanning eller arbeidsliv For mange barn og unge får dermed ikke utnyttet evnene sine godt nok i det helhetlige opplæringsløpet. Ungdataundersøkelsen som er gjennomført i 10. klasse på ungdomsskolene og blant Vg1 elevene i videregående skole, viser at ungdommene i Vestfold er optimistiske om egen framtid: 94 % av ungdommene trives på skolen 65 % tror de vil ta høyere utdanning 72 % tror de vil få et godt og lykkelig liv Samtidig melder 60 % av elevene i 10. klasse og Vg1 at de kjeder seg på skolen og 20 % at de gruer seg til å gå på skolen. Hvorfor kjeder så mange seg? Og hvorfor er det så mange som 20 % av ungdommene som gruer seg til å gå på skolen? Et viktig funn i Ungdataundersøkelsen er også antall unge, særlig jenter, som strever med psykiske plager. Årsakene kan være sammensatte og vi må være oppmerksomme på denne utfordringen når opplæringen skal tilpasses. 10 11

Overganger i opplæringsløpet For de aller fleste innebærer overganger noe nytt og spennende som de gleder seg til. Det åpner seg muligheter for å lære nytt og treffe nye venner. Noen opplever overgangen til neste nivå som skremmende fordi det er ukjent og det gjør dem usikre. Utfordringer i overgangene En utfordring i det helhetlige opplæringsløpet er at grunnskolene i hovedsak eies av kommunene, mens de videregående skolene i hovedsak eies av fylkeskommunen. I Vestfold er det 14 kommuner som samarbeider med fylkeskommunen om å ta i mot elever fra ungdomsskolene. Og det er flere eiere både i kommunen og fylkeskommunen. Samtidig er det også mange andre viktige og nødvendige aktører som bidrar i barn og unges liv på alle nivåene. For eksempel er helse stasjonen, tannhelsetjenesten, barnevern, PP- tjeneste, arbeidsliv og andre mer og mindre sentrale gjennom opplæringsløpet. Disse aktørene har kunnskap om barn og unge og de må få muligheten til å bidra til beste for de det gjelder i et tverrfaglig samarbeid. Opplegg i Andebu kommune Overgang barnehage barneskole Hver vår gjennomføres «trekantsamtale» der følgende deltar: Barnets foreldre Den pedagog som avgir barnet i barnehage Den pedagog som mottar barnet i barneskole Trygge overganger i opplæringsløpet Overganger må oppleves trygt for alle om de kommer fra barnehage til skole i egen kommune eller skal over i videregående skole. Tanken om at de skal stille med «blanke ark» for å få en ny start, kan påføre barn og unge større belastninger enn det motsatte. En utfordring med så mange aktører på ulike nivåer og med mange fagområder kan være at vi jobber for fragmentert og for internt. Gode strukturer må sikre et tett og godt samarbeid mellom alle som bidrar. Det er gode grunner for å lykkes godt i Vestfold: Det er god vilje til samhandling blant alle aktørene Vi bor i et fylke med korte avstander og gode muligheter for å treffes Arbeidslivet ønsker mye tettere samarbeid Vi har mye kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet Overgang barneskole ungdomsskole Hver vår gjennomføres «firkantsamtale» der følgende deltar: Eleven Foresatte Pedagog fra barnetrinnet kontaktlærer Pedagog fra ungdomstrinnet ny kontaktlærer Informasjon fra rådgiver, sosiallærer og rektor på alle barneskoler vårhalvåret Gjennom opplæringsløpet oppstår det situasjoner som barn og unge må takle med hjelp av andre eller alene. For å bli Kunnskap om valg Hvordan tar jeg valg? Hva legger jeg vekt på når jeg skal velge? Hvilket valg vil være best i denne situasjonen? Gjennom arbeidet med planen og i samtaler med barn og unge kan det se ut som at gode overganger kjennetegnes ved at barn, unge og foresatte lett kan innhente god informasjon om neste nivå barn, unge og foresatte opplever at det er god kommunikasjon mellom nivåene barn, unge og foresatte opplever å bli lyttet til og veiledet i overgangene neste nivå er godt forberedt og tilpasninger og tilrettelegginger i opplæringen som er avtalt, blir gjennomført avskjed i barnehage/skole og mottakelsen på neste nivå oppleves trygt og godt De stiller med blanke ark, de skal få en ny sjanse. Men nissen følger med på lasset, de fortsetter å slite faglig, de får dårlige karakterer og de begynner å være borte. Litt fravær blir til mye fravær blir til enda mer fravær som blir til at de slutter. Eifred Markussen, forsker NIFU Oppmerksomhet på muligheter Hvilke muligheter har jeg? Hva innebærer de ulike mulighetene? Hvordan kan jeg bruke de ulike mulighetene? gode på å ta valg og løse dilemmaer, må de få muligheten til å trene på ferdigheter som kan hjelpe dem å finne gode løsninger: Håndtere overgangsfaser Hvilke overganger har jeg vært i før? Hva gjorde jeg for å forberede overgangen? Hva fungerte? Bør jeg gjøre noe annerledes nå? I så fall hva? Kilde: Career management skills; European lifelong guidance policy network, ELGPN Kunnskap om deg selv. Selvinnsikt Hvilke behov og interesser har jeg? Hva kan jeg som er viktig i dette valget? Hva er styrkene mine? Hva er mine svakheter? Hvilke krav vil bli stilt til meg? Larvik kommune har en oversiktlig nettside om barnehage og skole. Her finnes beskrivelse av hva som skal skje i overgangene og en alfabetisk liste over andre temaer som kan gi svar på spørsmål som foresatte, barn og unge har. http://www.larvik.kommune.no/landingssider/ Barnehage-og-skole/ 12 13

Et langt opplæringsløp og mange aktører Handlingsområder hva skal vi gjøre? Barnehage Barneskole/ mellomtrinn Ungdomsskolen Videregående opplæring 0 6 år 6 13 år 13 16 år 16 19 år Offentlig/privat Ledere Barnehagelærere PPT Foreldre Helesøster Tannhelse Skole Barnevern Offentlig/privat Ledere Lærere Rådgivere Foreldre PPT Helesøster Tannhelse Arbeidsliv Ungt entreprenørskap Barnevern Videregående opplæring Læringssentre/ bibliotek Offentlig/privat Ledere Lærere Rådgivere Foreldre PPT Helesøster Tannhelse Arbeidsliv Ungt entreprenørskap Barnevern Videregående opplæring Læringssentre/ bibliotek Offentlig/privat Ledere Lærere Instruktører Arbeidsliv Kontakt grunnskole Opplæringskontor Rådgivere Foreldre Ungt entreprenørskap Barnevern PPT, OT, NAV Helsesøster Tannhelse Læringssentre/ bibliotek Kvalitet Overganger Arenaer for samhandling og erfaringsdeling Statistikk og analyse Kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet Erfaring fra samlinger og møter blant de som har arbeidet med regional plan, har gjort følgende erkjennelse: Jo mer vi vet om hverandre, om ansvar, roller og oppgaver, jo større muligheter har vi for å få til helhet og sammenheng. Den regionale planen er et kollektivt løft for å få til god kvalitet i opplæringsløpet og trygge overganger. En erfaring som er gjort i videregående opplæring, er at det blir tatt valg for barn og unge tidlig i løpet som senere viser seg å skape unød vendige utfordringer for enkeltungdommer. For eksempel kan det dreie seg om fritak for vurdering med karakter i kroppsøving. Det skjer også at de velger eller blir rådet til å ta fordypning i arbeidslivsfaget, engelsk eller norsk framfor fremmedspråk. Barn og unge må få vite hvilke konsekvenser disse valgene får for mulighetene senere i opplærings løpet. Derfor er det viktig at vi kjenner til hvilke forventninger og lovpålagte krav som stilles. Det er også viktig å utvikle rådgiverrollen i alle trinn av utdanningsløpet, nettopp for å sikre at elever og foreldre er kjent med konsekvenser av de valg som gjøres. Dette krever en koordinert innsats både innenfor grunnskolen og de videregående skolene. Det som også har blitt tydelig gjennom planarbeidet er at der man lykkes godt, så over lapper nivåene hverandre, eller etatene overlapper hverandre. Dette for å sikre og tette overgangene fra ett nivå til det neste. Hvorfor kvalitet? Det finnes mye forskning som sier hva som gir god opplæring. Vi vet at mange barn og unge trenger bedre og tettere oppfølging i kortere eller lengre perioder. Vi vet at en del barn og unge trenger større utfordringer. Vi vet at pedagogen har svært stor betydning for et godt læringsmiljø. Dette gjelder både pedagogisk kompetanse og klasseledelse. Hvorfor overganger? Vi «mister» barn og unge under veis i løpet og i overganger. Undersøkelsen til NIFU som handler om gjennomføring av videregående opplæring og livet etterpå, viser tydelig at jo lenger barn og unge følger løpet, jo bedre lykkes de senere i livet. Samtidig må vi også håndtere de som av ulike grunner faller utenfor, og tilby alternative veier til yrkeskarriere og samfunnsdeltagelse. Hvorfor arenaer? Vi trenger samhandling og erfaringsdeling. Vi er et lite fylke og har store muligheter for å treffe hverandre for å dele kunnskap, erfaringer og god praksis. Det finnes allerede mange etablerte arenaer og disse må vi utnytte bedre enn i dag. Hensikten med å dele kunnskap og erfaringer er å bli bedre. Vi trenger en læringskultur der man deler og lærer av hverandre. Hvorfor statistikk og analyse? Vi skal jobbe kunnskapsbasert og vi trenger kunnskapen om hva som ser ut til å virke. Vi trenger også å følge med på barn og unge og hvordan de lykkes gjennom opplæringsløpet. 14 15

Handlingsområde 1 Kvalitet i opplæringen Spesialverktøy for noen få Tilrettelagte verktøy for noen Opplæringsverktøy for alle IKO: Identifisering, kartlegging, oppfølging Utvikle felles kjennetegn for god kvalitet Kvaliteten på opplæringen handler om at barn og unge får utfordringer nok til å vokse og strekke seg og støtte nok til å oppleve mestring og motivasjon for å lære. Og de må få mulighet til å utnytte sine styrker. For å heve kvaliteten i hele opplæringsløpet fra barnehage og ut videregående opplæring,, vil vi utvikle et sikrere system for tilpasning og oppfølging. Systemet er utviklet i Akershus i et samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene og andre sam arbeidspartnere. Eifred Markussen forsker i NIFU, veiledet arbeidet. I Akershus bruker de blant annet karakterer, fravær og grunn leggende ferdigheter som grunnlag for å følge med på om barn og unge mestrer og har utbytte av opplæringen. Alle Noen Få IKO identifisering, kartlegging og oppfølging, ivaretar viktige prinsipper for et godt læringsmiljø: Tett på Tidlig innsats God tilrettelegging ut fra behov Et slikt arbeid vil støtte og følge opp satsinger som allerede er i gang, og skal fungere som støtte for barn, unge, deres foreldre og det pedagogiske personale. En IKO Vestfold-modell vil ha betydning for kvalitetsutvikling på nivåene i opplæringsløpet, og også sikre god informasjon for å planlegge og tilpasse opplæringen og overgangene i hele opplæringsløpet. Utvikle IKO Vestfold fra barnehage og ut videregående opplæring IKO har tre hovedområder: 1. Identifisering Vi må se barn og unge som viser tegn på at de ikke henger med faglig, strever sosialt, mistrives, er utagerende, trekker seg tilbake, eller uteblir fra barnehage, skole eller lærested. De kan også vise tegn på at de kjeder seg fordi de strever faglig eller ikke får utfordringer nok. 2. Kartlegging I modellen må det være klart hvilke kriterier som kan gi grunn til bekymring og fører til en grundigere kart legging, for eksempel samtale med barn, unge og deres forsatte. Når noen oppdager en atferd som vekker bekymring, er det et klart profesjo nelt ansvar å undersøke hva som kan ligge bak atferden. 3. Oppfølging Når det er identifisert og kartlagt hva som gjør at barn og unge ikke mestrer, trives eller har høyt fravær, blir oppfølgingen avgjørende. Oppfølgingen kan bestå av svært ulike tiltak avhengig av hva kartleggingen avdekker. Eksempelsamling Å bygge opp en «bank» av gode eksempler på tilretteleggingstiltak og god oppfølging blir en sentral del av utviklingen og gjennomføringen av systemet. I arbeidet bør vi styrke læringsområder som er sentrale gjennom hele opplæringsløpet: Språk og begrepslæring fra 0-23 år Leseopplæring fra 6-23 år Regne- og matematikkopplæring som vektlegger språk, forståelse og problemsløsning. Utvikle kjennetegn på god kvalitet på opplæringen Vi vet at de som lykkes godt, ser at de enkelte delene utgjør en helhet. Helheten er summen av delene. De vet også at alle delene er gjensidig avhengig av hverandre. For at helheten skal bli god, forutsetter det at alle delene fungerer godt hver for seg og sammen. I det helhetlige opplæringsløpet skal vi gjøre hver og en og hverandre gode. Vi må definere hva som menes med god kvalitet i opplæringen, både i form av tilegnelse av kunnskap og ferdigheter, men også hva vi legger i at læringsmiljøet har god kvalitet. Hva kjennetegner: Den profesjonelle barnehageeier og skoleeier? Den profesjonelle leder? Den profesjonelle lærer? Den «profesjonelle» elev? De nødvendige kunnskaper og ferdigheter? Det gode læringsmiljø? Sammen skal vi utvikle den gode læringskulturen som bidrar til vekst for alle. 16 17

Handlingsområde 2 Overgangene Utvikle god praksis for overganger i hele opplæringsløpet Utdannings- og yrkesrådgivning og rektornettverket Utvikle og forankre kjennetegn på god praksis for overganger i hele opplæringsløpet Kommunene har rutiner og systemer for overgangen mellom nivåene internt og til videregående opplæring. En utfordring kan like vel være at overgangene internt i kommunene gjennomføres forskjellig. Det samme gjelder for fylkeskommunen. De videregående skolene arbeider ulikt med overgangen fra grunnskole til videregående og fra skole til opplæring på arbeidsplass. Vi vil utvikle god praksis på alle overgangene i det helhetlige opplæringsløpet. Utvikling av kvalitetskjennetegn for dette arbeidet legges til de fem etablerte nettverkene for karriereveiledning og rektornettverkene. Utvikle etablerte nettverk 1. Rektornettverk kommunene og fylkeskommunen Det er et mål at de fem rektornettverkene bidrar i arbeidet med kvalitet på opplæringen og på arbeidet med overgangen fra grunnskole til videregående opplæring. Rektornettverkene består av rektorer fra ungdomsskolene og de videregående skolene i området. 2. Nettverk for samarbeid om utdannings- og yrkesveiledning/karriereveiledning Det er et mål at det skal være representanter fra alle som driver med karriereveiledning i nettverkene. I dag er både opplæringskontor, NAV og Oppfølgingstjenesten representert i nettverkene i tillegg til rådgivere fra ungdomsskolene og fra de videregående skolene. Lokale nettverk i fem områder: 1. Nord (Sande, Svelvik, Hof og Holmestrand) 2. Horten (Horten) 3. Tønsberg (Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme, Stokke og Re) 4. Sandefjord (Sandefjord og Andebu) 5. Larvik (Larvik og Lardal) Nettverkene må få nødvendig tid og ressurser til å utvikle og profesjonalisere rådgiver funksjonen. Det er viktig at rådgiverne samarbeider tett med både høyere utdanning og arbeidslivet og dets organisasjoner for å sikre at de er oppdatert i forhold til kompetansekrav og behov. JOBBVALG NAV Larvik samarbeider med ungdomsskolene og videregående skole for å gi informasjon til elever og foresatte i 10. klasse om betydningen av utdanning for å få arbeid. Dialogen med elevene synliggjør hva som skjer uten arbeid og med arbeid. Fullført utdanning gir muligheter i arbeidsmarkedet. 18 19

Handlingsområde 3 Arenaer for samhandling og læring Utvikle allerede etablerte arenaer Skape større engasjement og forpliktelse om felles satsinger Hensikten med å dele kunnskap og erfaringer er å bli bedre. Vi trenger en delingskultur hvor man lærer av hverandre. Erfaringen fra arbeidet med planen er at det utføres mye godt arbeid i Vestfold. Alle har tilnærmet de samme målsettingene, vi jobber for å oppnå kvalitet på det vi gjør for at barn og unge skal oppleve mestring og vekst. Vi har mye å dele og lære av hverandre. Derfor er det nødvendig å vurdere kvaliteten på de møteplassene som allerede finnes og som vi ønsker å benytte i gjennomføringen av planen. En utfordring kan være at vi jobber med vårt internt og fragmentert og trenger derfor arenaene for å jobbe mer helhetlig. Og vi trenger å lære av god praksis som finnes på mange områder. Vi skal være nysgjerrige på vår egen praksis og andres. Hva gjør andre som lykkes? Hva gjør vi når vi lykkes? Utvikle etablerte arenaer og skape større engasjement og forpliktelse om felles satsinger I stedet for å opprette nye arenaer for innføring og oppfølging av regional plan, skal vi utvikle etablerte arenaer slik at de fungerer godt i forhold til oppgaven. Arenaer som vi skal bruke: «Gamle» NyGiv-arenaer Lederforum God oppvekst Prosjektgruppa RPHO Arena for Glød Barnehageforum Strategier for lærende møter: Alle deltakerne forbereder seg ut fra definerte problemstillinger Alle deltakerne spiller inn sine refleksjoner før diskusjonen starter Gruppedrøftinger før plenumsdiskusjonen Avtale om å utelate motforestillinger i innledende undersøkelsesfaser Vurdere positive resultater før negative Etterspørre sammenhenger og løsningsforslag framfor å lete etter årsaker Søke å prioritere framfor å fatte vedtak Distribuere ansvar for møteledelse, oppsummeringer og referat Knut Roald; Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring Før Under Etter Hva gjør vi før vi møtes? Hva gjør vi i møtet? Hva gjør vi etter møtet? Knut Roald; Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring Viktige spørsmål å stille når vi skal videreutvikle arenaene Hva er målet med møtet? Legger vi opp møtet i tråd med det vi vil oppnå? Er de riktige personene til stede? 20 21

Handlingsområde 4 Statistikk og analyse KONTEKST Være oppdatert på resultater knyttet til opplæringsløpet i Vestfold Kommunenivå Fylkesnivå Benytte statistikken i felles forbedringsarbeid Forskningsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning Være oppdatert og benytte statistikk og analyse i forbedringsarbeid Fylkeskommunen, kommunene og samarbeidspartene skal være oppdatert på tilgjengelige resultater som knytter seg til opplæringsløpet. I arbeidet med planen har vi satt oss som mål å heve kvalitet og bedre sammenhengen i det helhetlige opplæringsløpet. Dette skal føre til at flere gjennomfører videregående opplæring med vitnemål eller med kompetansebevis. Forskning gir kunnskap som vi skal bruke i forbedringsarbeidet. Vi må derfor være oppdatert på kunnskapen som forskning gir. Kunnskapsbasert praksis henter kunnskap fra minst tre kunnskapskilder: Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning Det er viktig å være datainformert for å kunne stille dei gode spørsmåla, sier Knut Roald, men hevder at overgangane frå erfaring og informasjon til kunnskap, innsikt og ny handling er utfordrande! Erfaringen fra hans forskning er at vi må gå ut av forvalterrollen og inn i forskerrollen. Vi skal ha en undersøkende holdning til kunnskapen og de dataene vi bruker. Knut Roald, forsker og dosent ved HiSF Vi etablerer en prosjektgruppe som gjennom forskning og statistikk skal vurdere områder det vil være hensiktsmessig å styrke. Dette vil kunne bidra til at tiltak som settes i gang kan evalueres bedre. evalueringen vil vise om tiltaket skal fortsette som før, justeres eller avvikles. Tiltak som viser seg å være vellykket kan forsterkes og vi kan alle lære av erfaringene. 22 23

Handlingsplan 2015 2016 Handlingsområder Tiltak Ansvar for initiativ Medvirkende Tidsperspektiv Kvalitet på opplæringen Utvikle felles kjennetegn på god kvalitet i opplæringen: Hva kjennetegner den profesjonelle barnehage/skoleeier? Hva kjennetegner den profesjonelle leder? Hva kjennetegner den profesjonelle pedagog/instruktør? Hva kjennetegner den «profesjonelle» elev? Hva kjennetegner de nødvendige kunnskaper og ferdigheter? Hva kjennetegner det gode læringsmiljø? Direktøren for utdanning Vestfold fylkeskommune Kommunene, ledelse og utøvere Lærerorganisasjonene NHO, LO, HBV, NAV Foresatte Innen utgangen av 2015 Utvikle og ta i bruk IKO Vestfoldmodell i alle kommunene og fylkeskommunen Direktøren for utdanning Vestfold fylkeskommune Kommunene, ledelse og utøvere Lærerorganisasjonene NHO, LO, HBV, NAV Innen utgangen av 2015 er pilotprosjekter satt i gang i fylkeskommunen og kommuner. Innen 2020 har alle kommunene og fylkeskommunen tatt i bruk IKO Vestfold. Handlingsområder Tiltak Ansvar for initiativ Medvirkende Tidsperspektiv Overganger Utvikle og forankre felles kvalitetsskjennetegn på gode overganger i hele opplæringsløpet Kommunene og den som er ansvarlig for rektornettverket og karrierenettverket Barnehagestyrere, rektor på barnetrinnet Nettverk for rektorer Karrierenettverket Kommunene, ledelse og utøvere Lærerorganisasjonene NHO, LO, HBV, NAV, foresatte Innen utgangen av 2015 Handlingsområder Tiltak Ansvar for initiativ Medvirkende Tidsperspektiv Arenaer for samhandling og erfaringsdeling Utvikle etablerte fellesarenaer Kommunene og den som som har ansvar for fellesarenaen Alle som har bidrag på arenaene og i nettverkene Kontinuerlig Videreutvikle karrierenettverkene og rektornettverkene Kommunene og de som er ansvarlige for nettverkene Elevene skal være representert på de arenaene hvor helhetlig opplæringsløp diskuteres Kontinuerlig Skape større engasjement og forpliktelse om felles satsinger Den som er ansvarlig for møtearenaer og nettverk Alle som har bidrag på arenaene og i nettverkene Kontinuerlig Handlingsområder Tiltak Ansvar for initiativ Medvirkende Tidsperspektiv Statistikk og analyse Være oppdatert på resultater knyttet til opplærings løpet i Vestfold Direktøren for utdanning Vestfold fylkeskommune Alle aktører i det helhetlige opplæringsløpet Umiddelbart og kontinuerlig Benytte statistikken i felles forbedringsarbeid Etablere en prosjektgruppe som bidrar til at vi får god forskning til at vi får god forskning, statistikk og analyse på de områdene som det er behov for. Lederforum /barnehageforum Kommunene, ledelse og utøvere Lærerorganisasjonene NHO, LO, HBV, NAV Nettverk for rektorer Karrierenettverket Umiddelbart og kontinuerlig 24 25

Regional plan for et helhetlig opplæringsløp historikk og framdrift Barn og unge i Vestfold sikres en trygg og sunn opp vekst, som kvali fiserer alle til et godt voksen liv med deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. 08.11.2012 Regional planstrategi 2012-2016 vedtatt av Fylkestinget 07.11.2013 Planprogrammet for Regional planstrategi vedtatt av fylkestinget 06.11.2014 Høringsutkast for Regional plan for et helhetlig opplæringsløp (RPHO) vedtatt i Fylkestinget 11.12.2014 Budsjett - Vestfoldskolen 2020 vedtatt av Fylkestinget 01.03.2015 Høringsfrist for kommunene i Vestfold og andre aktuelle høringsinstanser for Regional plan for et helhetlig opplæringsløp. 23.04.2015 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp vedtatt i Fylkestinget Apr. juli -15 Planlegging av arbeidet med realiseringen av Regional plan for et helhetlig opplæringsløp. Vi tilsetter to prosjektmedarbeidere i 100% stilling for perioden fram til 31.12.18 Kommunene blir invitert til å delta i første fase av arbeidet med aktivitetene som er beskrevet i handlingsplanen. Arbeidet med realiseringen av Regional plan for et helhetlig opplæringsløp beskrives med mål, handlingsplan, framdrift og organisering. Aug. 2015 Arbeidsgruppa for realisering av Regional plan for helhetlig opplæringsløp i starter arbeidet. Handlinger iverksettes fortløpende. Alle kommunene i Vestfold involveres i arbeidet. Des. 2018 Arbeidsgruppa for realisering av Regional plan for et helhetlig opplæringsløp avslutter sitt arbeid. Det videreføres i de etablerte organisasjonene og strukturene. 26 27

Vestfold fylkeskommune Svend Foyns gt 9 N 3126 Tønsberg Tlf.: +47 33 34 40 00 firmapost@vfk.no