Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG

NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer, og det gjelder også på hotell- og restaurantområdet. Turismen viser økende vekstrater på globalt plan, og prognosene frem til år 2020 viser fortsatt vekst. Det vil generere flere nye arbeidsplasser, men det vil også skape nye utfordringer for næringens parter. De nordiske landene bør sikre at regionen får sin del av dette voksende markedet. Det er derfor viktig at det etableres en felles nordisk plattform, slik at man kan fastlegge nye overordnede politiske strategier for å imøtekomme en slik utvikling. Den nordiske profilen bør være basert på bærekraftig turisme som sikrer at eksisterende naturressurser ikke påvirkes negativt av økt turisme. Et bærekraftig grunnlag skal kunne bidra til at både nye og eksisterende bedrifter kan tiltrekke seg investeringer. Det bør utvikles nasjonale planer for lokalområdene der det vil være vekst, og det må sikres at det er tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Som representant for lønnstakere i næringen er vi naturligvis interessert i at det skapes flere arbeidsplasser, men vi må også sørge for at det skjer i rettferdig konkurranse og med like vilkår for alle. Samarbeid mellom partene skal bidra til at det utvikles nye langsiktige handlingsplaner for turistnæringen (trepartsforhandlinger). Målsettingen er flere helårs arbeidsplasser, f.eks. gjennom regionale initiativer for destinasjonsutvikling. Det må skapes økonomiske rammer for et offensivt samspill mellom offentlige og private aktører. Vi er overbevist om at det ved å opprette nye dialogfora med deltakelse av regjeringer, regionale myndigheter, frivillige organisasjoner og partene i arbeidslivet kan utvikles felles langsiktige handlingsplaner for den nordiske turistnæringen. Det bør først og fremst fokuseres på næringens rammebetingelser med utgangspunkt i en felles politisk anerkjennelse av det potensialet næringen har.

4 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG Fagbevegelsen har en viktig rolle på lokalt, nasjonalt og europeisk plan for å utvikle en næringspolitikk som styrker og fremmer reiselivet både i Norden og i Europa. Arbeidsgiverne og arbeidstakerorganisasjonene må sammen utvikle verktøy som kan støtte bedriftene, slik at de kan holde på, utvikle og tiltrekke arbeidstakere. En hovedutfordring for turistnæringen er den turnover som sesongdrift medfører. Derfor bør det utvikles bedre muligheter for tilgang til videreutdanning. Fagutdanninger og individuell karriereplanlegging bør videreutvikles, og næringen må kunne tilby livslang læring. Bedrifter i turistnæringen må fokusere mer på personalpolitikken og investere i utdanning av flere ledere med bransjekunnskap (kompetanse på flere nivåer). Norden er på mange måter ett felles arbeidsmarked innenfor turistnæringen. Dette gjør behovet for et velfungerende arbeidsmarked med høy mobilitet mellom de nordiske landene ekstra viktig. Politisk må det samarbeides om å tilby mer fleksible grensegjengerordninger. De nyeste rapportene fra Nordisk ministerråd om det grenseløse Norden viser at det er behov for å se på dagens avtaler og betingelser. Vi må ha avtaler som kan sikre at det aldri er den enkelte arbeidstaker som påføres unødvendige utgifter bare fordi de nasjonale myndigheter ikke har klare avtaler om innkreving og utjevning av f.eks. skatt på lønnsarbeid og arbeidsmarkedspensjoner. Økt verdiskaping og produktivitet Norden må ikke utvikles til et «lavprisferiested». Det er gjennom økt produktivitet, bedre service og flotte attraksjoner at Nordens turistnæring skal konkurrere med resten av Europa, ikke på lavest lønninger. Næringen må kunne tilby et sunt og trygt arbeidsmiljø.

NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 5 Næringens rammebetingelser Det er sentralt at det fokuseres på næringens rammebetingelser, slik at det skapes overskudd til innovasjon og jobbskaping. Derfor må turistnæringen sikres de samme betingelser som andre næringer. Som eksempel på dette kan nevnes de ulike reglene for avgifter på forbruk av elektrisitet og varme. Hotellrom kan ikke bli anerkjent som «produksjonsanlegg», og derfor blir de pålagt en høyere avgift. Det er også behov for forbedringer når det gjelder merverdiavgift og mva-refusjon. Dessuten bør det sikres særskilte tilskudd som kan fremme omstillingen til mer bærekraftig drift samt bedre informasjon og rådgivning. Bransjens image må forbedres, slik at den kan tiltrekke seg ny kapital og være en attraktiv tilbyder av arbeidsplasser. Det bør sees mer på tverrsektorielt samarbeid. Hotell- og restaurantvirksomhet og innovasjon er avhengig av det tenkes bredt og skapes helhetlige løsninger for industri-, handels- og transportnæringene. Markedsføring EU har vedtatt en strategi for turismen. Her er målsettingen at Europa skal styrke seg selv som verdens ledende turistområde. Det er viktig at de nordiske landene ser seg selv i denne sammenhengen og utnytter de synergiene som oppstår fra det faktum at Europa vil satse på turisme. De nordiske landene bidrar ulikt til markedsføringen av sitt land og de tilbudene landene har. Sammen har de nordiske landene mye å tilby i konkurransen om å tiltrekke seg flere turister. En visjon for de nordiske landene kunne være at de som den første turistdestinasjon i verden markedsfører seg selv som bærekraftig - fra jord til bord! At det er et potensial her, viser erfaringer fra lanseringen av Ny Nordisk Mat. Dette prosjektet viser at det er mulig å markedsføre Norden, men det er fortsatt viktig å fremheve mangfoldet som finnes i våre nasjonale produkter.

6 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG Norden setter seg videre som mål å utvikle en felles nordisk etisk kodeks for turisme (basert på en videreutvikling av UNWTO Global Compact). Derfor bør fremtidige handlingsplaner som minimum arbeide med følgende målsettinger: at veksten skjer på et bærekraftig grunnlag at det tas hensyn til natur og mennesker at det sikres bedre sammenhengskraft i planleggingen av nye investeringer i infrastruktur på regionalt plan og i grenseområdene, slik at lokalsamfunnene får en andel av verdiøkningen at bedriftene i betydelig grad bruker sesongbaserte og lokale råvarer at bedriftene overholder gjeldende nasjonale og internasjonale lover og regler samt tariffavtalene som dekker hotell-, restaurant- og turistbransjen. De nordiske landene bør etablere en felles markedsføringsportal. Den kunne for eksempel finansieres gjennom bevilgninger fra Nordisk råd, og driften kunne ivaretas av Nordisk Innovation i samarbeid med nasjonale markedsføringsbyråer. Nordisk turisme må representere de nordiske verdier som f.eks. sosial trygghet, likestilling og grønn energi. Den felles markedsføringen bør fremheve kvaliteten på og historien bak produktene som selges. Forskning og innovasjon Nordisk turisme må ha større oppmerksomhet på utviklingen av og kvaliteten på tjenester og opplevelser. I samarbeid med f.eks. business-skoler og universiteter må det opprettes flere brukerstyrte studier og utføres mer analysearbeid for å kunne ta de riktige beslutningene. Det er en rekke temaer om fremtidens utfordringer som vi kunne ønske oss mer kunnskap om: Hva forventer morgendagens turist? Hvordan velger man destinasjoner? Hvilken reiseportaler er brukernes favoritter? Vurderinger av bærekraftige rammer for prisutvikling og kvalitet

NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 7 Partene og politiske aktører må finne en felles plattform som kan samle de ulike aktørenes kunnskap og erfaring. For eksempel kunne Nordisk ministerråd og Nordisk råd skape et dialogforum som samler inn erfaringene fra alle de regionale initiativene. En felles forståelse av analyseresultater og anbefalinger fra nasjonale og regionale utviklingsinitiativer kan bidra til optimal utnyttelse av ressursene. Det må være kvalitet og mangfold som skal være Nordens fremste konkurranseparameter. Nordisk råd kan sette emnet inn i kommende års handlingsplaner og følge opp arbeidet på sine årlige sesjoner. Nordisk Innovation kunne sikre at det kontinuerlig foretas generelle vurderinger av konsekvensene av EU-direktiver og lovgivning på dette området og ses på mulighetene for å søke om utviklingsmidler fra EUs strukturfond. Målsettingen vil her være at de kan bidra til balansert vekst i hele Norden. København, 2. desember 2013

8 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG Korte fakta om turisme på globalt og nordisk plan En milliard turister reiste ut i verden i 2012. Det markerer en ny rekord for internasjonal turisme - en sektor som tegner seg for hver 12. arbeidsplass og 30 % av verdens tjenesteeksport. Internasjonal turisme har fortsatt å vokse i 2012, til tross for den globale økonomiske usikkerheten. Det faktum befester turismens posisjon som en av verdens største økonomiske sektorer. Turismen står for 9 % av verdens BNP (direkte, indirekte og induserte effekter) med hver 12. arbeidsplass og inntil 8 % av den totale eksporten fra verdens minst utviklede land (MUL). I de nordiske landene er ca. 50 000 bedrifter og 500 000 ansatte relatert til turistnæringen. Ca. 50 % av disse bedriftene har under 10 ansatte. Det er klare bevis for at det er innenfor tjenesteytende næringer det skapes jobbvekst. De gamle industrinæringene mister arbeidsplasser, mens det skapes nye arbeidsplasser innenfor HRCT-næringen (hotell, restaurant, catering og turisme). Turistnæringen skaper store valutainntekter, og den overgår tradisjonelt ledende bransjer i en rekke land. Sammenligner man veksten i turismen i løpet av de siste 10 årene i Norden med resten av Europa og verden, har Norden tapt markedsandeler.

NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 9

10 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG

NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 11

12 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG Generalsekretær Kristjan Bragason tlf. -45 xx xxxxxx