LM-sak 3.1-11 Samfunnsviternes årsberetning 2009

LM-sak 3.1-11 Samfunnsviternes årsberetning 2009 Innledning I henhold til Samfunnsviternes vedtekter 4 pkt. Landsmøtets mandat og arbeidsoppgaver bokstav a skal landsmøtet godkjenne hovedstyrets årsberetning og regnskap for perioden. Hovedstyret vedtok i sak 20-09 årsberetningen for 2009. Hovedstyrets forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar Samfunnsviternes årsberetning 2009.

Samfunnsviternes årsberetning 2009 2

Innhold Hovedstyrets årsberetning 2009... 4 Arbeids- og lønnsvilkår... 5 Tariffkonferansen... 5 Samfunnsviternes tariffkrav... 6 Resultater i årets lønnsoppgjør... 10 Pensjonsmessige utfordringer med fokus på offentlig sektor... 12 Lønnsundersøkelsen... 13 Medlemsbistand... 14 Kurs og opplæring... 15 Identitet og synlighet... 16 Medieomtale... 16 Annonsering... 16 Representasjon i Akademikerne og øvrige eksterne utvalg... 16 Eksterne utvalg... 17 Samfunnsviternes fagkonferanse... 17 Rammeavtale med UNIVETT, Universitetet i Oslo... 18 Prosjektsamarbeid Vitenskapsbutikken, Universitetet i Oslo... 18 Samfunnsviternes medlemsundersøkelse 2009... 18 Samfunnsviteren... 18 Informasjon og kommunikasjon... 19 Profil og uttrykk... 19 Samfunnsviternes nettsted... 19 Nyhetsbrev og sosiale medier... 21 Rekruttering... 22 Medlemsutvikling 2009... 22 Tillitsverv og lokallag... 23 Studentrekruttering... 24 Medlemstilbud... 25 Organisasjon... 27 Landsmøtet... 27 Hovedstyret... 27 Fagutvalget... 27 Prosjektgruppen for internasjonal solidaritet... 28 Arbeidsgruppe for likestilling og diskriminering... 28 Arbeidsgruppe for utarbeidelse av foreningens måldokument... 28 Samfunnsvitere og testkompetanse... 28 Fylkesledermøtet... 29 Fylkesavdelingene... 29 Valgkomité... 29 Desisor... 29 Revisor... 29 Samfunnsviternes sekretariat... 30 Økonomi og årsregnskap... 31 3

Hovedstyrets årsberetning 2009 Det er en stor glede å kunne konstatere at foreningen fortsetter å vokse som den gjør. Også 2009 ble et år der stadig flere valgte å bli en del av Norges desidert største samling av samfunnsvitere og humanister. Samlet økte medlemsmassen med 9,3 prosent, og det er innen helse, i privat sektor og blant studentene våre at veksten er størst Medlemsveksten gjør foreningen robust, og for første gang kunne vi derfor la kontingentsatsene stå uendret på landsmøtet. Dette betyr at kontingenten ikke har vært regulert siden årsskiftet 2007/2008, og tidligst kan reguleres ved inngangen til 2012. Foreningens aktivitetsnivå har vært historisk høyt i 2009. Foreningens sekretariat har bistått medlemmer i over 80 arbeidsrettsrelaterte saker. Tallet omfatter kun saker hvor bistanden enten har krevd partsrepresentasjon i form av møter med arbeidsgiver eller arbeidskrevende bistand til medlemmet i form av juridisk utredning. I tillegg kom det flere tusen henvendelser som løpende ble besvart på telefon og e-post. Rundt 350 av våre medlemmer har deltatt på foreningens omlag 20 kurs gjennom året. Kompetente tillitsvalgte er en forutsetning for at foreningen skal kunne bistå medlemmene ute på den enkelte arbeidsplass. Medlemsundersøkelsen viser at det er gjennom kolleger og tillitsvalgte nye medlemmer først kommer i kontakt med foreningen. Undersøkelsen viste også at 35 prosent av medlemmene våre har benyttet seg av bistand i spørsmål om lønnsog arbeidsvilkår, noe som klart viser behovet for et kompetent tillitsvalgtapparat på alle nivåer. Foreningen har nærmere 600 registrerte tillitsvalgte. De ulike lønnsoppgjørene bidro til at så godt som alle medlemmer opplevde reallønnsvekst også i 2009. Selv om rammene for oppgjørene var små, bidro lave renter, lav prisstigning og relativt store lønnsoverheng fra 2008 til dette. For offentlig ansatte var dessuten pensjon et viktig tema. Resultatet gjør at offentlig ansatte fortsatt skal sikres pensjon basert på sluttlønn, men slik at pensjonsreformens system med levealderjustering innføres. Hovedstyret vil benytte anledningen til å takke alle medlemmer og tillitsvalgte for engasjementet og innsatsen for foreningen. Dette kom ikke minst til uttrykk på landsmøtet høsten 2009, der fruktbare diskusjoner og vedtak bidro til å legge grunnlaget for ytterligere utvikling av foreningen. Som landets femte største akademikerforening har vi et godt utgangspunkt for fortsatt vest og større påvirkningskraft. Knut Aarbakke leder, Samfunnsviterne 4

Arbeids- og lønnsvilkår Tariffkonferansen Samfunnsviternes årlige tariffkonferanse ble avholdt 4.-5. mars i Oslo med 73 tillitsvalgte fra stat, kommune, Oslo kommune og Spekter helse. Formålet med konferansen er å videreutvikle foreningens lønnspolitikk og forankre tariffarbeidet blant medlemmer og tillitsvalgte. Årets konferanse tok bl.a. for seg Samfunnsviternes tariffmessige utfordringer og viktigste saker inn mot tariffoppgjøret, regjeringens og partenes arbeid med utviklingen av offentlige tjenestepensjon og politiske og forhandlingsmessige utfordringer i forhold til tjenestepensjon og AFP anno 2009. Noen av temaene ble gjennomgått i plenum for å sikre et felles ståsted og utgangspunkt for de sektorvise diskusjonene. På konferansens andre dag var deltakerne inndelt i sesjoner knyttet til egen tariffsektor, med det formål å diskutere Samfunnsviternes krav og interesser i tariffoppgjørene i 2009. Tariffkonferansen har siden opprettelsen i 2005 styrket sin status som arena for diskusjon, læring og erfaringsutveksling og som premissleverandør for Samfunnsviternes tariffpolitikk. Også årets konferanse ble godt mottatt blant de tillitsvalgte og ga et solid grunnlag for videre arbeid med foreningens lønnspolitikk og krav frem mot tariffoppgjørene i offentlig sektor. Sektorvise diskusjoner under konferansen: Deltakerne på KS-området diskuterte forventninger knyttet til oppgjørets økonomi og de pensjonsmessige utfordringer partene står ovenfor. Behovet for å beskytte og rendyrke dagens forhandlingssystem for medlemmer av Akademikerne ble fremhevet også på årets konferanse. Erfaringer knyttet til lokale forhandlinger ble trukket frem. Det samme ble forventninger til årets oppgjør sett i lys av finanskrise, kommuneøkonomi og de ansattes pensjonsrettigheter. De pensjonsmessige utfordringene knyttet til tariffoppgjøret i offentlig sektor var gjennomgått i plenum, og forhandlingsscenarioet fremstod som vanskelig og uoversiktlig. Deltakerne på KS-området la vekt på at pensjon er et forhandlingstema mellom partene som er av meget stor betydning for medlemmene. Det er maktpåliggende å oppnå gode løsninger mht. fremtidig offentlig tjenestepensjon. I sesjonen for medlemmene i Oslo kommune diskuterte man forhold knyttet til økonomisk ramme og oppgjørets profil i form av fordeling på de såkalte hovedelementene samt prøveordning med full lokal forhandlingsrett. I dette lå også en diskusjon rundt Akademikernes krav om eget sentralt forhandlingskapittel for våre medlemmer og ny tvisteordning, samt diskusjon rundt Akademikernes idégrunnlag for lønnsdannelse som sådan. Det ble endelig meningsutvekslinger rundt pensjon og likelønn, samt streik som virkemiddel for gjennomslag for vår tariffpolitikk. Deltakerne fra det statlige tariffområdet diskuterte forventningene til den økonomiske rammen for årets oppgjør. På bakgrunn av resultatene fra tidligere mellomoppgjør ble det diskutert hvor hardt man skulle stå på et krav om lokale forhandlinger. Problematikken rundt en liten lokal pott ble særlig diskutert. Under diskusjonene ble det fremhevet at en god AFP og tjenestepensjon ble ansett som det viktigste temaet i årets oppgjør. I sesjonen for tariffområdet Spekter helse diskuterte de tillitsvalgte forhandlingstaktikk og begrunnelser for lønnskrav ut fra den økonomiske situasjonen generelt og for helseforetakene spesielt. Særlig ville oppgjørene i offentlig sektor for øvrig kunne spille inn. Det kom fram litt forskjellige oppfatninger og erfaringer om den lønnsmessige effekten av minstelønnssatser for utvalgte stillingsgrupper blant medlemmene våre, da særlig for 5

pedagogene. Forslag til tariffkrav fra Samfunnsviterne til forhandlingsutvalget Akademikerne helse ble utformet i samarbeid mellom de tillitsvalgte i løpet av konferansen. Det var ingen sektordiskusjon for privat sektor. Samfunnsviternes tariffkrav Hovedstyret vedtok på bakgrunn av Samfunnsviternes tariffpolitiske plattform, innspill fra tillitsvalgte på tariffkonferansen samt interne diskusjoner tariffkravene for områdene KS, Oslo kommune, staten og Spekter Helse. Kravene ble fremmet overfor de respektive forhandlingsutvalg i Akademikerne, som med utgangspunkt i medlemsforeningenes krav utformet Akademikernes krav innen det enkelte tariffområdet. Følgende tariffkrav ble fremmet av Samfunnsviterne inn til Akademikerne: SAMFUNNSVITERNES KRAV TIL MELLOMOPPGJØRET 2009 KS Bakgrunn Den økonomiske situasjonen nasjonalt og internasjonalt tilsier et ansvarlig oppgjør. Tatt i betraktning at finanskrisen har medført finansieringsproblemer for bedrifter og synkende etterspørsel etter varer og tjenester, vil en lav lønnsvekst isolert sett svekke husholdningenes kjøpekraft og dermed forsterke nedgangen i etterspørselen og forverre situasjonen for bedriftene. Et ansvarlig oppgjør i offentlig sektor som reduserer nedgangen i etterspørselen vil derfor være av stor betydning. I et ansvarlig oppgjør er det ingen grunn for at våre grupper i offentlig sektor skal være med på nok et lønnsoppgjør der lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor opprettholdes. For Samfunnsviterne er det viktig at årets tariffoppgjør bidrar til å redusere lønnsforskjellene mellom akademikere i privat og kommunal sektor. Likelønnskommisjonen konkluderer i NOU 2008:8 Kjønn og lønn at en del av lønnsgapet mellom kvinner og menn kan føres tilbake til at kvinner oftere arbeider i offentlig sektor og får sin lønn regulert i dette forhandlingsområdet. For Samfunnsviterne er det viktig at kap 5 hvor foreningen i hovedsak har sine medlemmer befestes og skjermes for utvanning. I dette ligger også vurdering av utdanningsgrupper, utdanningslengder samt forståelse og praktisering av plassering i kap 4 og 5. Oppgjørets økonomi og innretning Samfunnsviterne forventer for kap 4 en økonomisk ramme for oppgjøret som sikrer at lønnsforskjellene mellom akademikere i privat og offentlig sektor reduseres. For Samfunnsviterne er det viktig at de tariffmessige tilleggene i kap 4 benyttes på en mest mulig effektiv og målrettet måte er det nødvendig at de lokale parter gis anledning til å fordele tilleggene ut i fra den enkelte virksomhets behov og utfordringer. Tilpasning av tjenestepensjonsordningene og endelig utforming av AFP Samfunnsviterne fremmer på nåværende tidspunkt ingen krav knyttet til ovennevnte tema. Vi vil imidlertid fremheve enkelte faktorer vi anser som spesielt viktige i årets tariffoppgjør i offentlig sektor. Tilpasning av offentlig tjenestepensjon Samfunnsviterne opplever at dagens tjenestepensjonsordninger har veid tungt i vektskålen når offentlig ansattes samlede lønns- og arbeidsvilkår vurderes. Fra arbeidsgiverhold er tjenestepensjonsordningene fremhevet som en vesentlig fordel, og mange av våre medlemmer har trodd at de har en tjenestepensjon som oppveier eller reduserer lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor. Nyere undersøkelser tyder på at effekten er motsatt for de høyest utdannede; dagens pensjonsordninger bidrar til å øke lønnsgapet. Tjenestepensjon er en viktig del av tilsettingsordningene for de offentlig ansatte, og eventuelle endringer må derfor drøftes og avtales mellom partene i arbeidslivet. Samfunnsviterne kan ikke se at vi som fagforening og representant for høyt kvalifisert arbeidskraft skal bidra til svekkede arbeidsvilkår for våre medlemmer, og vil sette terskelen for endringer som kan medføre en slik risiko høyt. Samfunnsviterne mener det er viktig å holde fast på de grunnleggende forutsetninger som følger av Stortingets pensjonsforlik i 2005. Stortinget forutsatte at tilpasningen av pensjonsordningene i offentlig 6

sektor skal foretas slik at tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn (bruttoordninger) videreføres. Stortinget besluttet videre innføring av ny indeksering samt levealderjustering, men forutsatte samtidig at ordningene ikke skal svekkes. Slik Samfunnsviterne ser det må ny indeksering og innføring av levealderjustering utformes på en slik måte at Stortingets grunnleggende forutsetning om ikke å svekke tjenestepensjonsordningene oppfylles. Det vil innenfor nevnte ramme være tilstrekkelig spillerom for ulike elementer som sikrer et bærekraftig pensjonssystem. Samfunnsviterne vil stille i årets tariffoppgjør med forventning om at forutsetningene fra de folkevalgte er reelle og blir oppfylt. Vi støtter opp om Akademikernes mål for ny tjenestepensjon: Minst like god som dagens tjenestepensjon for alle medlemmer Tjenestepensjonen skal bli høyere jo lengre man jobber Større fleksibilitet Samfunnsviterne vil især påpeke betydningen av å beholde en bruttogarantiordning som er basert på sluttlønnsprinsippet. Det er videre viktig å unngå en alleårsregel eller vesentlig lengre opptjeningstid enn i dagens ordninger, og et lavt lønnsmessig tak for opptjening av pensjon. Endelig utforming av AFP Endelig utforming av avtalefestet pensjon i offentlig sektor vurderes i sammenheng med tilpasning av tjenestepensjonsordningene og ut fra de samme hensyn som tjenestepensjonen; at de må ivareta langtidsutdannedes behov. Det tas forbehold om nye/endrede krav. SAMFUNNSVITERNES KRAV TIL MELLOMOPPGJØRET 2009 OSLO KOMMUNE Bakgrunn Den økonomiske situasjonen nasjonalt og internasjonalt tilsier et ansvarlig oppgjør. Tatt i betraktning at finanskrisen har medført finansieringsproblemer for bedrifter og synkende etterspørsel etter varer og tjenester, vil en lav lønnsvekst isolert sett svekke husholdningenes kjøpekraft og dermed forsterke nedgangen i etterspørselen og forverre situasjonen for bedriftene. Et ansvarlig oppgjør i offentlig sektor som reduserer nedgangen i etterspørselen vil derfor være av stor betydning. I et ansvarlig oppgjør er det ingen grunn for at våre grupper i offentlig sektor skal være med på nok et lønnsoppgjør der lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor opprettholdes. For Samfunnsviterne er det viktig at årets tariffoppgjør bidrar til å redusere lønnsforskjellene mellom akademikere i privat og kommunal sektor. Likelønnskommisjonen konkluderer i NOU 2008:8 Kjønn og lønn at en del av lønnsgapet mellom kvinner og menn kan føres tilbake til at kvinner oftere arbeider i offentlig sektor og får sin lønn regulert i dette forhandlingsområdet. Oppgjørets økonomi og innretning Samfunnsviterne krever en økonomisk ramme for oppgjøret som sikrer at lønnsforskjellene mellom akademikere i privat og offentlig sektor reduseres. For å benytte de tariffmessige tilleggene på en mest mulig effektiv og målrettet måte er det nødvendig at de lokale parter gis anledning til å fordele tilleggene ut i fra den enkelte virksomhets behov og utfordringer. Alle tilleggene skal i det alt vesentlige avsettes til lokale forhandlinger. Arbeidet med forsøksordning om lokal lønndannelse forventes videreført i 2009. Eventuelle sentrale tillegg må innrettes som prosentvise påslag over hele lønnstabellen, eller som målrettede tiltak som bidrar til å redusere lønnsforskjellene mellom akademikere i privat og statlig sektor særlig med henblikk på likelønnsproblematikken. Tilpasning av tjenestepensjonsordningene og endelig utforming av AFP Samfunnsviterne fremmer på nåværende tidspunkt ingen krav knyttet til ovennevnte tema. Vi vil imidlertid fremheve enkelte faktorer vi anser som spesielt viktige i årets tariffoppgjør i offentlig sektor. Tilpasning av offentlig tjenestepensjon Samfunnsviterne opplever at dagens tjenestepensjonsordninger har veid tungt i vektskålen når offentlig ansattes samlede lønns- og arbeidsvilkår vurderes. Fra arbeidsgiverhold er tjenestepensjonsordningene fremhevet som en vesentlig fordel, og mange av våre medlemmer har trodd at de har en tjenestepensjon som oppveier eller reduserer lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor. Nyere undersøkelser 7

tyder på at effekten er motsatt for de høyest utdannede; dagens pensjonsordninger bidrar til å øke lønnsgapet. Tjenestepensjon er en viktig del av tilsettingsordningene for de offentlig ansatte, og eventuelle endringer må derfor drøftes og avtales mellom partene i arbeidslivet. Samfunnsviterne kan ikke se at vi som fagforening og representant for høyt kvalifisert arbeidskraft skal bidra til svekkede arbeidsvilkår for våre medlemmer, og vil sette terskelen for endringer som kan medføre en slik risiko høyt. Samfunnsviterne mener det er viktig å holde fast på de grunnleggende forutsetninger som følger av Stortingets pensjonsforlik i 2005. Stortinget forutsatte at tilpasningen av pensjonsordningene i offentlig sektor skal foretas slik at tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn (bruttoordninger) videreføres. Stortinget besluttet videre innføring av ny indeksering samt levealderjustering, men forutsatte samtidig at ordningene ikke skal svekkes. Slik Samfunnsviterne ser det må ny indeksering og innføring av levealderjustering utformes på en slik måte at Stortingets grunnleggende forutsetning om ikke å svekke tjenestepensjonsordningene oppfylles. Det vil innenfor nevnte ramme være tilstrekkelig spillerom for ulike elementer som sikrer et bærekraftig pensjonssystem. Samfunnsviterne vil stille i årets tariffoppgjør med forventning om at forutsetningene fra de folkevalgte er reelle og blir oppfylt. Vi støtter opp om Akademikernes mål for ny tjenestepensjon: Minst like god som dagens tjenestepensjon for alle medlemmer Tjenestepensjonen skal bli høyere jo lengre man jobber Større fleksibilitet Samfunnsviterne vil især påpeke betydningen av å beholde en bruttogarantiordning som er basert på sluttlønnsprinsippet. Det er videre viktig å unngå en alleårsregel eller vesentlig lengre opptjeningstid enn i dagens ordninger, og et lavt lønnsmessig tak for opptjening av pensjon. Endelig utforming av AFP Endelig utforming av avtalefestet pensjon i offentlig sektor vurderes i sammenheng med tilpasning av tjenestepensjonsordningene og ut fra de samme hensyn som tjenestepensjonen; at de må ivareta langtidsutdannedes behov. Det tas forbehold om nye/endrede krav. SAMFUNNSVITERNES KRAV TIL MELLOMOPPGJØRET 2009 STATEN Offentlig tjenestepensjon og AFP Tilpasning av offentlig tjenestepensjon Samfunnsviterne opplever at dagens tjenestepensjonsordninger har veid tungt når offentlig ansattes samlede lønns- og arbeidsvilkår vurderes. Fra arbeidsgiverhold er tjenestepensjonsordningene fremhevet som en vesentlig fordel, og mange av våre medlemmer har trodd at de har en tjenestepensjon som oppveier eller reduserer lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor. Nyere undersøkelser tyder på at effekten er motsatt for de høyest utdannede; dagens pensjonsordninger bidrar til å øke lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor. Tjenestepensjon er en viktig del av tilsettingsordningene for de offentlig ansatte, og eventuelle endringer må derfor drøftes og avtales mellom partene i arbeidslivet. Samfunnsviterne kan ikke se at vi som fagforening og representant for høyt kvalifisert arbeidskraft skal bidra til svekkede arbeidsvilkår for våre medlemmer, og vil sette terskelen for endringer som kan medføre en slik risiko høyt. Samfunnsviterne mener det er viktig å holde fast på de grunnleggende forutsetninger som følger av Stortingets pensjonsforlik 2005. Stortinget forutsatte at tilpasningen av pensjonsordningene i offentlig sektor skal foretas slik at tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn (bruttoordninger) videreføres. Stortinget besluttet videre innføring av ny indeksering samt levealderjustering, men forutsatte samtidig at ordningene ikke skal svekkes. Slik Samfunnsviterne ser det må ny indeksering og innføring av levealderjustering utformes på en slik måte at Stortingets grunnleggende forutsetning om ikke å svekke tjenestepensjonsordningene oppfylles. Det vil innenfor nevnte ramme være tilstrekkelig spillerom for ulike elementer som sikrer et bærekraftig pensjonssystem. Samfunnsviterne vil stille til årets tariffoppgjør med forventning om at forutsetningene fra de folkevalgte blir fulgt opp. Vi støtter opp om Akademikernes mål for ny tjenestepensjon: Minst like god som dagens tjenestepensjon for alle medlemmer 8

Tjenestepensjon skal bli høyere jo lengre man jobber Større fleksibilitet Samfunnsviterne vil især påpeke betydningen av å beholde en bruttogarantiordning som er basert på sluttlønnsprinsippet. Det er videre viktig å unngå en alleårsregel eller vesentlig lengre opptjeningstid enn i dagens ordninger, og et lavt lønnsmessig tak for opptjening av pensjon. Endelig utforming av AFP Endelig utforming av avtalefestet pensjon i offentlig sektor vurderes i sammenheng med tilpasning av tjenestepensjonsordningene og ut fra de samme hensyn som tjenestepensjonen; at de må ivareta langtidsutdannedes behov. Økonomiske krav Bakgrunn Den økonomiske situasjonen nasjonalt og internasjonalt tilsier et ansvarlig oppgjør. Finanskrisen har medført at mange virksomheter opplever et finansieringsproblem og synkende etterspørsel etter sine varer og tjenester. En lav lønnsvekst vil isolert sett svekke husholdningenes kjøpekraft og forsterke svikten i etterspørselen, og dermed bidra til å forverre krisen i økonomien. Et ansvarlig oppgjør i det statlige tariffområdet som reduserer nedgangen i etterspørselen vil derfor være av stor betydning. I et ansvarlig oppgjør er det ingen grunn for at våre grupper i det statlige tariffområdet skal være med på enda et lønnsoppgjør der lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor opprettholdes eller forsterkes. For Samfunnsviterne er det viktig at årets tariffoppgjør bidrar til å redusere lønnsforskjellene mellom akademikere i privat og statlig sektor. Likelønnskommisjonen konkluderer i NOU 2008:8 - Kjønn og lønn at ( ) en del av lønnsgapet mellom kvinner og menn kan føres tilbake til at kvinner oftere arbeider i offentlig sektor og får sin lønn regulert i dette forhandlingsområdet. I staten er det tilnærmet lik lønn mellom kjønnene innen for de ulike stillingskategoriene. Det er om lag 60 % kvinner som jobber i staten, mens det er om lag 60 % menn som jobber i privat sektor. Lønnsnivået i privat sektor er høyere enn i staten og slik vi ser det er den største likelønnsutfordringen i Norge det lave lønnsnivået for kvinner med akademisk utdannelse i staten. Det er viktig at Akademikerne opprettholder sitt fokus på likelønn. Oppgjørets økonomi og innretning Samfunnsviterne krever en økonomisk ramme for oppgjøret som sikrer at lønnsforskjellene mellom akademikere i privat og offentlig sektor reduseres. For å benytte de tariffmessige tilleggene på en mest mulig effektiv og målrettet måte, er det nødvendig at de lokale parter gis anledning til å fordele de tariffmessige tilleggene ut i fra den enkelte virksomhets behov og utfordringer. Samfunnsviterne krever derfor at alle tilleggene i det alt vesentlige skal avsettes til lokale forhandlinger. I de lokale forhandlingene skal partene kunne ta i bruk alle lønnsmessige virkemidler. Eventuelle sentrale tillegg må innrettes som prosentvise påslag over hele lønnstabellen, eller som målrettede tiltak som bidrar til å redusere lønnforskjellene mellom akademikere i privat og statlig sektor særlig med henblikk på likelønnsproblematikken. Det kreves at en føring tilsvarende fjorårets Utdanningsgrupper som er vanskelig å rekruttere og beholde skal prioriteres - videreføres som en sentral føring til de lokale forhandlingene. Det tas forbehold om nye/endrede krav. SAMFUNNSVITERNES KRAV TIL MELLOMOPPGJØRET 2009 HELSE Samfunnsviterne fremmer følgende krav til hovedoppgjør i Spekter helse: Lønnsregulering Samfunnsviterne krever at det gjennomføres frie forhandliger i det enkelte helseforetak vedrørende lønnsregulering for Samfunnsviternes medlemmer. I forkant av de lokale lønnsforhandlingene skal det ha vært gjennomført individuelle lønnssamtaler mellom arbeidsgiver og det enkelte medlem med utgangspunkt i følgende kriterier: - Arbeids- og ansvarsområde - Den enkeltes jobbutførelse - Anvendt kompetanse Lønnssamtaler 9

Lønnssamtalene skal legges til grunn for lønnsforhandlingene. Tilpasning av tjenestepensjonsordningene og endelig utforming av AFP Samfunnsviterne fremmer på nåværende tidspunkt ingen krav knyttet til ovennevnte tema. Vi vil imidlertid fremheve enkelte faktorer vi anser som spesielt viktige i årets tariffoppgjør i offentlig sektor. Tilpasning av offentlig tjenestepensjon Samfunnsviterne opplever at dagens tjenestepensjonsordninger har veid tungt i vektskålen når offentlig ansattes samlede lønns- og arbeidsvilkår vurderes. Fra arbeidsgiverhold er tjenestepensjonsordningene fremhevet som en vesentlig fordel, og mange av våre medlemmer har trodd at de har en tjenestepensjon som oppveier eller reduserer lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor. Nyere undersøkelser tyder på at effekten er motsatt for de høyest utdannede; dagens pensjonsordninger bidrar til å øke lønnsgapet. Tjenestepensjon er en viktig del av tilsettingsordningene for de offentlig ansatte, og eventuelle endringer må derfor drøftes og avtales mellom partene i arbeidslivet. Samfunnsviterne kan ikke se at vi som fagforening og representant for høyt kvalifisert arbeidskraft skal bidra til svekkede arbeidsvilkår for våre medlemmer, og vil sette terskelen for endringer som kan medføre en slik risiko høyt. Samfunnsviterne mener det er viktig å holde fast på de grunnleggende forutsetninger som følger av Stortingets pensjonsforlik i 2005. Stortinget forutsatte at tilpasningen av pensjonsordningene i offentlig sektor skal foretas slik at tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn (bruttoordninger) videreføres. Stortinget besluttet videre innføring av ny indeksering samt levealderjustering, men forutsatte samtidig at ordningene ikke skal svekkes. Slik Samfunnsviterne ser det må ny indeksering og innføring av levealderjustering utformes på en slik måte at Stortingets grunnleggende forutsetning om ikke å svekke tjenestepensjonsordningene oppfylles. Det vil innenfor nevnte ramme være tilstrekkelig spillerom for ulike elementer som sikrer et bærekraftig pensjonssystem. Samfunnsviterne vil stille i årets tariffoppgjør med forventning om at forutsetningene fra de folkevalgte er reelle og blir oppfylt. Vi støtter opp om Akademikernes mål for ny tjenestepensjon: Minst like god som dagens tjenestepensjon for alle medlemmer Tjenestepensjonen skal bli høyere jo lengre man jobber Større fleksibilitet Samfunnsviterne vil især påpeke betydningen av å beholde en bruttogarantiordning som er basert på sluttlønnsprinsippet. Det er videre viktig å unngå en alleårsregel eller vesentlig lengre opptjeningstid enn i dagens ordninger, og et lavt lønnsmessig tak for opptjening av pensjon. Endelig utforming av AFP Endelig utforming av avtalefestet pensjon i offentlig sektor vurderes i sammenheng med tilpasning av tjenestepensjonsordningene og ut fra de samme hensyn som tjenestepensjonen; at de må ivareta langtidsutdannedes behov. Det tas forbehold om nye/endrede krav. Resultater i årets lønnsoppgjør I statlig sektor ble forhandlingene om lønnsregulering m.v. for andre avtaleår mellom Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) og Akademikerne samt de øvrige hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat, og Unio avsluttet torsdag 30. april 2009 uten at forhandlingsløsning var oppnådd, og oppgjøret gikk derfor til mekling. Under meklingen mellom partene om morgenen den 4. juni 2009 la Riksmeklingsmannen fram et forslag om lønnsregulering som Akademikerne og de øvrige hovedsammenslutningene aksepterte. I de sentrale forhandlingene ble resultatet utelukkende et generelt tillegg på lønnstrinnene. Med virkning fra 1. mai 2009 ble endringene i Tabell A Hovedlønnstabellen slik: Fra ltr. 1 til og med ltr. 45 ble det gitt et kronetillegg på kr. 2400,-. Kronetillegget tilsvarer fra 1,2 % i ltr. 1 til 0,68 % i ltr. 45. Fra ltr. 46 til og med ltr. 80 ble det gitt et prosenttillegg på 0,68 %. Prosenttillegget tilsvarer fra kr. 2446,- i ltr. 46 til kr. 4789,- i ltr. 80. 10

Fra ltr. 81 95 gis det et fast kronebeløp på 4800,-. Kronetillegget tilsvarer 0,66 % i ltr. 81 og 0,47 % i ltr. 95. Etter meklingsavslutning er de sentrale parter blitt enige om følgende presisering om lokale forhandlinger i protokoll av 12. juni 2009: «For reguleringsåret 2009 er partene enige om at i HTA pkt. 2.3.3, 3 ledd, utgår pkt. 2 og 3. Endring i pkt. 1 følger av Riksmeklingsmannens møtebok. Med virkning fra 1. august 2009 kan det føres lokale forhandlinger, dersom arbeidsgiver mener det er grunnlag for slike forhandlinger. Virksomheten må selv dekke kostnadene. De lokale forhandlingene skal være avsluttet innen 31. oktober 2009.» For øvrig er det ingen endringer i HTA pkt. 2.3.3. I kommunal sektor avtalte man allerede i 2008 et tillegg på 3,1 prosent for kap. 4, dog minimum kr 9000,-, pr. 1. mai 2009 og endring av minstelønnssatsene fra samme virkningsdato. Rammen ble satt til 4,74 prosent. Prognose for medlemmene våre i kap. 3 og 5 ble våren 2009 vurdert til å ligge på om lag 5,0 prosent. Tall fra lønnsundersøkelsen før jul viser et samlet resultat på om lag 4,4 prosent, og det er registrert til sammen 8 nemndbehandlinger, et antall ansett som innenfor det vanlige. Vedrørende offentlig tjenestepensjon i kommunal sektor, se eget avsnitt om tjenestepensjon. For Oslo kommune innebar oppgjøret en ramme på 4,74 prosent tilsvarende KS-området. Det ble gitt et generelt tillegg på tabellen på 1,95 %, dog minimum kr 6000,- pr. 1. mai 2009. Dette betyr et prosentvis tillegg fra og med lønnstrinn ltr. 29 (kr 311 800,-) og har således også en tradisjonell lavtlønnsprofil. Det ble således ikke avsatt midler til sentral justering av stillingskoder eller lokal pott. Vedrørende offentlig tjenestepensjon i Oslo kommune, se eget avsnitt om tjenestepensjon. I tariffområdet Spekter helse (sykehusforetakene) var det også mellomoppgjør i år. Samfunnsviternes tillitsvalgte på sykehusene forhandlet derfor kun om lønn denne gangen. I tillegg ble partene sentralt, Spekter og Akademikerne helse, i 2008 enige om at forhandlingsresultatet for offentlig sektor om tjenestepensjonene også skulle gjelde for helseforetakene. I de lokale forhandlingene var det behov for sentral bistand ved en del helseforetak, men det lyktes til slutt å komme til enighet ved alle helseforetakene unntatt ett. Uenigheten ved dette sykehuset ble behandlet av de sentrale parter, Spekter og Akademikerne helse, i fase III (loopen). Resultatet av denne behandlingen var et noe bedre resultat enn det siste skriftlige tilbudet fra arbeidsgiver. Ifølge de innrapporterte resultatene havnet lønnsøkningen på om lag 4,67 prosent i årsvirkning, altså at overhenget er tatt med i regnestykket når virkningsdato er satt til annen dato enn 1. januar. Under de lokale forhandlingene var det en del diskusjoner rundt problemstillingen glidning og lokalt overheng på flere av sykehusene. Diskusjoner om tallgrunnlag og utregninger var det noe mindre diskusjon om i dette oppgjøret enn i tidligere oppgjør. Man så stor nytte av å ha en samling for tillitsvalgte i helseforetakene før lønnsforhandlingene startet. 11

Samfunnsviternes medlemsmasse i privat sektor økte også i 2009. Samfunnsviterne hadde ca. 160 medlemmer i tariffområdet i virksomheter som er innmeldt i HSH (Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon). Fellesbetegnelsen på dette tariffområdet er HSH/HUK (helse, utdanning og kultur). De fleste av våre medlemmer i for eksempel Redd Barna, Kreftforeningen og ulike bistandsorganisasjoner har Landsoverenskomst for virksomheter som sin tariffavtale, en av flere tariffavtaler innenfor HSH/HUK-området. Det ble brukt en del tid på arbeidet med å revidere tariffavtalen i Flyktninghjelpen etter at arbeidsgiver sa opp denne. I samarbeid med NTL har foreningene i Akademikerne kommet til enighet om en ny tariffavtale. tillegg har Samfunnsviterne ved utgangen av 2009 fem tariffavtaler i HSH/HUK, samt tariffavtale med KA, Kirkelig arbeidsgiverorganisasjon. Det arbeides fortsatt for en tariffavtale i finanssektoren. Det er Siviløkonomene, Tekna og Norges Juristforbund som arbeider mest aktivt med dette, da Samfunnsviterne kun har ti medlemmer innen dette tariffområdet. Mellomoppgjøret i HSH/HUK 2009 foregikk etter at de fleste av de andre oppgjørene i offentlig sektor var i havn. Det ble raskt et resultat i tråd med det økonomiske oppgjøret i offentlig sektor. Prosessen med tariffavtale for våre medlemmer i Landbrukets utredningskontor for å få til en AFP-avtale med arbeidsgiver går i riktig retning. En enighet om avtale mellom arbeidsgiver og foreninger i Akademikerne representert ved kontoret ble sendt til Felleskontoret for godkjenning. Pensjonsmessige utfordringer med fokus på offentlig sektor Tariffoppgjørene i offentlig sektor omhandlet endelig utforming av AFP i offentlig sektor, samt tilpasning av offentlige tjenestepensjon til endringene i folketrygden. Torsdag 4. juni ble partene i offentlig sektor enige om en tilpasset offentlig tjenestepensjon. Meklingsresultatet innebærer i hovedsak en videreføring av dagens regler for offentlig tjenestepensjon og AFP. Tilpasningene bygger på Stortingets pensjonsforlik av 26. mai 2008. Resultatet som ble oppnådd i meklingsrunden var helt i tråd med stortingsforliket, som under hele prosessen har ligget som en premiss for arbeidet. Etter at meklingsresultatet ble kjent har det dukket opp mange spørsmål omkring hva dette faktisk betyr. I det følgende kommenteres noen forhold knyttet til både prosess og resultat: På mange måter var dette en historisk forhandling og mekling. Før første gang leverte alle hovedorganisasjonene felles og likelydende krav i stat, kommune og Oslo kommune. Resultatet av forhandlingene/meklingen skulle også gjøres gjeldende for helseforetakene i Spekter. Selv om det var noe ulike interesser mellom hovedsammenslutningene, greide man å finne en løsning alle kunne slutte seg til. Akademikernes utgangspunkt var klinkende klart. Vi ønsket en tilpasning som innebar en videreføring av en bruttogaranti. 30 års opptjening i pensjonsordningen skulle gi 66 prosent av sluttlønnen som livsvarig ytelse ved fylte 65 år. En overgang fra dagens ordning til en påslagsordning ville ha ført til at mange ville ha fått en lavere pensjon, når alt annet er likt. Dette gjelder grupper i alle hovedorganisasjonene. Påslagsmodellen vil i første rekke treffe de i offentlig sektor som har lange karrierer med jevn lønn. 12

Akademikerne mente denne ordningen var best til å ivareta våre medlemmer, som har lang utdanning, kommer senere inn i arbeidslivet og har en karriereutvikling som gir høyere lønnsvekst siste del av karrieren. Lønnsundersøkelsen Samfunnsviternes lønnsundersøkelse for 2008 gikk ut til alle yrkesaktive medlemmer med gyldig e-postadresse 4. februar 2009. Det ble sendt ut purring etter henholdsvis én og to uker. 3426 medlemmer svarte, noe som utgjør en svarprosenten på 56 prosent. Dette er en god svarprosent som gir grunnlag for relativt omfattende analyser. Svarprosenten var imidlertid betydelig bedre året før, med hele 70 prosent. Nedgangen i svarprosenten skyldes trolig at vi i invitasjonen til undersøkelsen anbefalte å ha kalkulator samt lønns- og trekkoppgave for 2008 tilgjengelig. De fleste respondenter hadde nok i praksis ikke hatt behov for dette. Lønn etter kjønn: Utvalg Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Alle 443 482 378 500 423 500 478 500 3 426 Alle Menn 464 539 393 500 446 000 508 500 1 264 Alle kvinner 431 172 378 500 413 500 458 500 2 162 Sammenlignet med lønnsundersøkelsen for 2007 hadde Samfunnsviternes medlemmer en samlet lønnsvekst på hele 8,6 prosent i 2008. Tilsvarende økning i 2007 var på 3,7 prosent. Lønnsgapet mellom samfunnsvitere ansatt i ulike tariffområder øker med ansettelsestiden. Etter rundt ti år i arbeid utgjør lønnsgapet i gjennomsnitt over 50 000 kroner mellom ansatte i staten og ansatte i privat sektor. Om vi ser på lønnsveksten fra 2007 til 2008, er bildet mer sammensatt. Veksten for medlemmene i privat sektor var høy, men lå under veksten i statlig sektor. Nesten 60 prosent av medlemmene i Samfunnsviterne jobber i statlig sektor. Kvinnelige medlemmers lønn utgjør i gjennomsnitt 93 prosent av mannlige medlemmers lønn. Det er en mindre differanse enn i samfunnet for øvrig. Ser man på kjønnsforskjeller etter sektor, er differansen størst i privat sektor, hvor den ligger på linje med landet som helhet. Det vil si at kvinner tjener 85 prosent av det menn tjener. Størst grad av likhet mellom kjønnene finner vi i Spekter helse. Her tjener kvinner i gjennomsnitt 96 prosent av menns lønn. Lønn etter kjønn og sektor Kjønn Totalt Stat Kommunal sektor Oslo kommune Privat Spekter annet Spekter Helse Begge kjønn 443 482 440 450 434 738 444 764 476 912 434 737 438 801 Menn 464 539 458 815 451 658 463 877 531 142 452 750 451 660 Kvinner 431 172 428 859 424 656 436 528 449 797 425 951 433 169 13

Lønn etter sektor. Prosentvis endring fra 2007 til 2008 År Totalt Kommunal sektor (unntatt Oslo kommune) Oslo kommune Privat Spekter annet Spekter Helse Stat 2007 408 499 404 878 418 908 441 160 411 705 416 187 402 486 2008 443 482 434 738 444 764 476 912 434 737 438 801 440 450 Endring 8,6 7,4 6,2 8,1 5,6 5,4 9,4 Sekretariatet opplever at resultatene fra undersøkelsen møtes med stor interesse fra våre tillitsvalgte. Lønnsstatistikken er derfor trykket opp og utgitt som et eget særtrykk og sendt til våre over 540 lokale og sentrale tillitsvalgte. Hele undersøkelsen er også tilgjengelig i pdfformat for alle medlemmer på DIN SIDE. Der er det også lagt ut supplerende tabeller. Medlemsbistand En viktig del av foreningens virksomhet er å yte bistand til medlemmer som har behov for råd og bistand har knyttet til sine lønns- eller arbeidsvilkår. Bistanden varierer fra enkel veiledning i inngåelse av arbeidsavtale og lønnsplassering til mer omfattende bistand i tyngre arbeidsrettslige eller arbeidsrelaterte saker. Som eksempler nevnes saker om oppsigelse og nedbemanning, vanskelige samarbeidsforhold, arbeidsgivers styringsrett, midlertidig ansettelse, tilsettingsprosesser i offentlig virksomhet samt tilrettelegging av arbeidet for å unngå (fortsatt) sykefravær. I hovedsak løses sakene gjennom dialog og forhandlinger mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Sekretariatet har i løpet av 2009 bistått medlemmer i over 80 arbeidsrelaterte saker. Tallet omfatter kun saker hvor bistanden enten har krevd partsrepresentasjon i form av møter med arbeidsgiver eller arbeidskrevende bistand til medlemmet i form av brev eller juridisk veiledning. Ut over dette håndterer sekretariatet et høyt antall henvendelser som besvares løpende pr. e-post og telefon. Disse henvendelsene blir ikke registrert, men basert på antall e-poster og telefoner som mottas og registreringer i vårt medlemssystem anslås antallet til flere tusen pr. år. For å sikre høy tilgjengelighet og effektivt saksmottak har sekretariatet et eget e- postmottak for henvendelser om lønns- og arbeidsvilkår. Foreningen har et eget telefonnummer for slike spørsmål, 22 03 19 05, med vaktordning i kontortiden. For øvrig viser årets medlemsundersøkelse at foreningens lokale tillitsvalgte håndterer en stor andel henvendelser fra medlemmene knyttet til både lønns- og arbeidsvilkår. Samfunnsviterne har advokat og advokatfullmektig ansatt i sekretariatet og kan ta saker for rettsapparatet om dette anses påkrevd. Disse sakene er ofte svært arbeidskrevende. Det vurderes derfor nøye fra sak til sak om foreningen skal yte denne type bistand, jf. de retningslinjer som er fastsatt. Samfunnsviterne tok ut søksmål i én arbeidsrettssak for tingretten i første halvår av 2009. Saken omhandlet gyldigheten av oppsigelse fra arbeidsgiver. Etter at foreningen tok ut stevning valgte arbeidsgiver å trekke oppsigelsen. Saken ble forlikt etter rettsmekling, og vi fikk dekket våre saksomkostninger med kr 75.000. Saksomkostningene bestod hovedsakelig av honorar pr. time utført arbeid i saken. Det ble i 2009 også oppnådd forlik i en sak ført for tingretten i 2008. Saken omhandlet lovligheten av midlertidig tilsetting og ble etter tap i tingretten besluttet anket inn for 14

lagmannsretten i andre instans. Forlik i form av økonomisk erstatning til vårt medlem ble oppnådd under rettsmekling forut for planlagt behandling i lagmannsretten. Kurs og opplæring Samfunnsviterne har i løpet av 2009 avholdt 20 kurs og konferanser rettet inn i mot alle sektorer. Kurstilbudet varierer fra rene opplæringskurs for nye tillitsvalgte og medlemmer som skal inn i tillitsverv, til mer generelle emnekurs som kurs i omstilling, arbeidsrett, tilsettingsprosesser, økonomi, karriereutvikling, presentasjonsteknikk, styrearbeid og allmenngyldig forhandlingsteknikk. Om lag 350 tillitsvalgte og medlemmer har blitt kurset i løpet av 2009, og vi har fått gjennomgående gode deltakerevalueringer fra kursene. Samfunnsviternes kurstilbud evalueres årlig, og det tas hensyn til tilbakemeldingene fra deltakerne når ny kursplan skal utarbeides. På grunn av et økende behov for opplæring og etter ønsker fra tillitsvalgte har Samfunnsviterne i 2009 avholdt nye kurs og konferanser. Samfunnsviterne står selv for avviklingen av kurs og konferanser for sine medlemmer, men holder også kurs i samarbeid med andre Akademikerforeninger. Felles Akademikerkurs har vist seg svært nyttig for utveksling av erfaringer og bygging av lokalt Akademikersamarbeid på tvers av Akademikernes medlemsforeninger. Sekretariatet har i 2009 forbedret noe av informasjonsmateriellet til tillitsvalgte og medlemmer. Bl.a. har guidene til lokale forhandlinger i stat, KS og Oslo kommune blitt oppdatert. Disse guidene ligger tilgjengelig for alle medlemmer på DIN SIDE. Sekretariatet har også gitt ut brosjyren Hva kan sjefen bestemmer? En veiledning om arbeidsgivers styringsrett. 15

Identitet og synlighet Medieomtale Samfunnsviterne har hatt en nedgang i medieoppslag i første halvår i 2009 i forhold til året før. Et tilsvar på en artikkel i Dag og Tid om samfunnsvitenskapelig forskning ble refusert. Enkelte medieoppslag om samfunnsvitere og samfunnsvitenskapelig kompetanse er blitt omtalt og kommentert på våre nettsider. Samfunnsviterne har også uttalt seg til Aftenposten forbindelse med en sak om fagforeningstilknytning i krisetider, men saken har foreløpig ikke kommet på trykk. I første halvår har Samfunnsviterne blitt nevnt i følgende medier: 31.03.09: Full splid i Luftfartstilsynet Artikkel på NRKs nettsider. Tillitsvalgt for Samfunnsviterne i Luftfartstilsynet, Anne Brandal, uttaler seg til NRK om konflikten rundt omorganiseringen av tilsynet. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6549695 11.06.09: - Meget alvorlig og betenkelig - Artikkel på NRKs nettsider. Samfunnsviterne nevnt i NRK-sak om at fagforeningene som representerer de ansatte i departementene, ser meget alvorlig på at Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST) kan ha bedrevet ulovlig overvåkning av trafikken på datalinjene som tilhører departementene og SMK. http://www.nrk.no/nyheter/1.6648085 28.10.09: Arbeidslivsdagen et vell av muligheter? Artikkel i Utropia, studentavisen i Tromsø, nr. 13-09. Artikkel om Samfunnsviternes tilstedeværelse på arbeidslivsdagen i Tromsø. 12.11.09: Spalten Trondheimskvitter i Adresseavisen. Notis om Samfunnsviternes stand på NTNU Dragvoll 12. november. Plukket opp fra Samfunnsviternes Twitter-konto. Høsten 2009: Jakten på drømmejobben Karrieremagasinet Kaleidoskopets høstnummer 2009. Artikkel om jobbsøking. Faktaboks Her jobber samfunnsviterne, med kildehenvisning til Samfunnsviternes jobbsøkerhefte ved Kaleidoskopet. Annonsering Samfunnsviterne har annonsert i ulike typer studentmedier. Fakultetsavisa Samfunnsviter n ved Universitetet i Oslo har i hovedsak vært prioritert. Ved studieoppstart høsten -09 kjøpte Samfunnsviterne også to annonseplasser i studentavisa Studvest ved Universitetet i Bergen. Samfunnsviterne har hatt et seks måneders samarbeid med Puls Media om annonsering i en riksdekkende søkeordskampanje i Google-nettverket. Annonseringen hadde oppstart i juli. Avtalen gjaldt annonsering i søkemotorverktøyet Google. Gjennom månedlige søkeordsrapporter har foreningen fått oversikt over hvilke søkeord som gir flest klikk på foreningens nettsider. Samfunnsvitere, lønnsstatistikk og fagforening er søkeordene som samlet har hatt flest visninger og klikk. Representasjon i Akademikerne og øvrige eksterne utvalg Samfunnsviterne har i 2009 hatt følgende representasjon i Akademikernes organer, arbeidsgrupper, råd og utvalg: 16

Akademikernes styre: Akademikerne Stat: Akademikerne Kommune: Akademikerne Spekter: Akademikerne Privat: SANs råd: Generalsekretærmøter: Informasjonsnettverket: Arbeidsrettslig nettverk Akademikersamarbeidet HSH-HUK: Leder Knut Aarbakke, leder av Akademikerne Nestleder Aina Strand, observatør Johnny Marken, representant Åse Marie Eliassen, vara Jan Olav Birkenhagen, nestleder, leder for Oslo kommune Gunn Elisabeth Myhren, representant Hans Christian Apenes, representant Johnny Marken, vara Hans Christian Apenes, representant Johnny Marken, vara Hans Christian Apenes, representant Gunn Elisabeth Myhren Torun Høgvold Enstad Åse Marie Eliassen Hans Christian Apenes Eksterne utvalg Medlemsavtalen med DnB NOR-konsernet, som gjelder medlemsbetingelser på bank- og forsikringstjenester, innebærer deltakelse i utvalg for den enkelte forening og for Akademikerforeningene samlet. Sekretariatet ved Cecilie Hogstad og Torun Høgvold Enstad har deltatt i utvalgsmøtene. Samfunnsviternes fagkonferanse Samfunnsviternes fagkonferanse 2009 gikk av stabelen torsdag 12. februar på Felix konferansesenter i Oslo. Med tittelen Klimaansvar og samfunnsansvar samfunnsviterens rolle i klimadebatten satte årets fagkonferanse fokus på hva samfunnsvitenskapen kan bidra med for å løse de miljøutfordringene vi står overfor. Konferansen ble ledet av journalist og politisk kommentator Aslak Bonde. Innledere var Steinar Lem (Framtiden i våre hender), Ellen Hambro (direktør i Statens forurensningstilsyn, SFT), Pål Prestrud (biolog og direktør ved CICERO Senter for klimaforskning) og Henrik Syse (filosof og forsker ved PRIO Institutt for fredsforskning). Konferansen hadde om lag 70 deltakere, og kom dermed ikke i nærheten av rekorddeltakelsen på 160 deltakere året før. Fagutvalget har i ettertid konkludert med at den lave deltakelsen til dels kan skyldes at temaet for konferansen var noe på siden av hva flertallet våre medlemmer arbeider med til daglig og at det derfor kan være vanskelig å be arbeidsgiver om fri til å delta, og dels at det ble utprøvd en ny modell for tildeling av reisestøtte på denne konferansen. Fagutvalget og sekretariatet vil se på disse faktorene i forhold til neste års fagkonferanse. Deltakernes evalueringer var i all hovedsak positive i forhold til både innhold, tilrettelegging og gjennomføring av konferansen. Gjennom evalueringen kom det inn mange gode forslag til tema for fagkonferansen 2010, som fagutvalget vil se nøye på. 17

Rammeavtale med UNIVETT, Universitetet i Oslo Samfunnsviterne underskrev i oktober 2006 en rammeavtale vedrørende etter- og videreutdanning med Universitetet i Oslo. Avtalen er et felles utgangspunkt for å tilby Samfunnsviternes medlemmer ulike programtilbud gjennom hele sin yrkeskarriere. Avtalen ble forlenget i oktober 2008 med automatisk fornyelse etter et år dersom ikke oppsigelse er varslet. Avtalen løp fremdeles i 2009. Det er svært få tilbud som benyttes i avtalen. Prosjektsamarbeid Vitenskapsbutikken, Universitetet i Oslo Samfunnsviterne inngikk i april 2007 et samarbeid med Vitenskapsbutikken om to prosjektbestillinger knyttet til to masteroppgaver: En komparativ studie av samfunnsvitere i Norge, Sverige og Danmark og en studie av samfunnsvitenskapelig identitet og tilhørighet. Sekretariatet opprettet høsten 2007 samarbeid med en student som ønsker å skrive en oppgave knyttet til sistnevnte oppgave. Samfunnsviterne ble imidlertid høsten 2009 informert om av studenten om at oppgaven ikke ville bli fullført i nær fremtid. Foreningen valgte da å avslutte samarbeidet, men oppfordret studenten å ta kontakt igjen om/når oppgaven vil bli ferdigstilt. Samfunnsviternes medlemsundersøkelse 2009 Samfunnsviterne gjennomførte en medlemsundersøkelse i månedsskiftet april/mai. 6991 e-postinvitasjoner ble sendt ut, hvorav 3361 svarte. Det tilsvarer en svarprosent på 48 prosent. Gjennom undersøkelsen ønsket foreningen blant annet å kartlegge medlemmenes meninger og kjennskap til medlemsfordelene, tilknytning til organisasjonen, sekretariatets servicenivå, tillitsvalgtapparatet og bruks- og nytteverdi av nettsidene/din SIDE m.m. Her er en kort oppsummering av noen av funnene som ble gjort i undersøkelsen: 40 prosent av medlemmene oppgir at de fikk kjennskap til Samfunnsviterne via kolleger. Dette viser at medlemmene er Samfunnsviternes beste ambassadører for rekruttering av nye medlemmer til foreningen. Medlemsmagasinet Samfunnsviteren er den medlemsfordelen medlemmene i størst grad benytter seg av (62 prosent). 35 prosent oppgir at de benytter/har benyttet seg av bistand i lønns- og arbeidsvilkår På en skala fra 1 til 6 (1=svært lite fornøyd, 6=svært fornøyd) graderte medlemmene i snitt medlemskapet til 4,17 på skalaen. Kort sammenfattet etterspør medlemmene bedre oppfølging lokalt og sentralt - spesielt på arbeidsplasser der det er få medlemmer, flere kurs utenfor Oslo, flere og mer konkurransedyktige medlemsfordeler, mer forskningsrelaterte artikler i medlemsmagasinet Samfunnsviteren, større innsats for å fremme den samfunnsvitenskapelige kompetansen, med mer. Samfunnsviteren I løpet av 2009 ble det utgitt fire utgaver av medlemsmagasinet Samfunnsviteren. Magasinets opplag øker i takt med medlemsutviklingen, og Samfunnsviteren nr. 4-09 hadde et opplag på 7800. Magasinet benyttes også for rekruttering og synliggjøring av foreningen. Redaksjonsrådet for Samfunnsviteren har bestått av Gunn Kvalsvik (redaktør), Knut Aarbakke (leder i Samfunnsviterne), Kjersti Morvik (medlem) og Torun Høgvold Enstad (sekretariatet). Redaksjonsrådet har i perioden jobbet systematisk med planlegging av innhold og intern evaluering av hvert magasin. Redaksjonsrådet besluttet i 2009 å utgi alle utgavene i 2009 som temanummer. Utgangspunktet for dette er de positive erfaringene som ble gjort med nr. 3-2008, som var et temanummer om yrkesvalg. Temanummer gjør det enklere å gå mer i 18

dybden på aktuelle problemstillinger/temaer, samtidig som det letter planleggingen av framtidige utgaver. I 2009 var følgende tema for Samfunnsviteren: 1-09 Akademikere i verden, 2-09 Embetsverkets posisjon og makt, 3-09 Forskning i Norge, 4-09 Tillitsvalgtrollen. Sekretariatet la i februar fram en utredning for hovedstyret om videreutvikling av Samfunnsviteren. Utredningen tok for seg utgivelsesfrekvens, profil, magasinets rolle som identitetsskapende magasin/tidsskrift, kostnadsrammer for en eventuell utvidet utgivelsesfrekvens, samt mulige modeller for framtidig organisering av magasinet. Hovedstyret vedtok at magasinet fortsatt skal organiseres med ekstern redaktør og at generalsekretær legger fram et forslag om fire utgaver årlig i sitt budsjettforslag for 2010-2011. Hovedstyret skulle vedta magasinets utgivelsesfrekvens i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2010-2011 og legge saken fram for landsmøtet høsten 2009. Hovedstyret vedtok også at sekretariatet i samarbeid med redaksjonsrådet skulle utvikle et grunnlagsdokument for magasinets innholdsmessige profil 2010-2013. Dette grunnlagsdokumentet ble behandlet av hovedstyret til behandling i møte 20. mai. Hovedstyret la frem grunnlagsdokumentet for landsmøtet 2009, og dokumentet ble vedtatt. Informasjon og kommunikasjon Samfunnsviterne jobber kontinuerlig med å forbedre og tilpasse interne informasjons- og kommunikasjonsrutiner. Under årets tariffoppgjør ble medlemmer orientert og informert gjennom e-post og nyhetsbrev, og de fikk løpende oppdateringer på nettsidene, bl.a. gjennom en egen tariffside. Det store flertallet av medlemmene har oppgitt e-postadresse for mottak av medlemsinformasjon, og sekretariatet har svært gode rutiner for oppdatering av e- postadresser. Profil og uttrykk Det jobbes kontinuerlig med utvikling av en helhetlig og mer tydelig profil for organisasjonens kommunikasjonsflater. Samfunnsviterne har i en lengre periode samarbeidet med designbyrået Tiber. Byrået gikk konkurs i mars, og Samfunnsviterne valgte da å inngå en tidsbegrenset avtale med Fem Design, som drives av frilansdesigner Kristin Fure. Fure har blant annet utviklet nye reklameannonser både for eget og eksternt bruk, som f.eks. landsmøtemateriell, Samfunnsviternes lønnsstatistikk 2008, plakater, samt designet Jobbsøkerhåndboka og heftet Hva kan sjefen bestemme? En veiledning om arbeidsgivers styringsrett. Det er også kjøpt inn flere nye reklame- og rekrutteringsprodukter med foreningens logo og nettadresse fra IDÉ House of Brands. Disse er blant annet brukt under landsmøtet, på kurs, sendt ut til tillitsvalgte, lokallag og fylkeslag, samt brukt på stands ved studiestedene Samfunnsviterne har besøkt. Samfunnsviternes nettsted Fra og med januar 2009 benytter sekretariatet Google Analytics for måling og rapportering av trafikken på Samfunnsviternes nettsider. Dette verktøyet gir detaljopplysninger om besøkstall, hvilke sider som blir besøkt, etc. Statistikken viser at det er god trafikk på Samfunnsviternes nettsted. Det var en naturlig topp i besøkstallene for juni måned forbindelse med tariffoppgjøret 2009. 19

Antall sidevisninger i 2009 Besøk på www.samfunnsviterne.no - 2009 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Besøk ("Visits") Besøk, unike ("Visits, unique") Besøk: Angir antallet besøkende til sammen. Her kan én IP-adresse være talt flere ganger. Besøk, unike: Angir antallet unike besøkende, der én IP-adresse er talt én gang pr. døgn. Det arbeides jevnlig med å videreutvikle den åpne delen av nettsidene, både hva gjelder innhold, struktur og brukervennlighet. Dette arbeidet har høy prioritet i sekretariatet. Det er et mål at nettstedet og medlemsnettet DIN SIDE skal være en nyttig kommunikasjonskanal og en stadig viktigere medlemsfordel. Lønnstatistikken og en del annen informasjon som er forbeholdt medlemmer, er tilgjengelig via DIN SIDE. Eksklusiv informasjon til medlemmene om medlemsfordelene finnes også her. Det har blitt utviklet et eget diskusjonsforum for hovedstyret og ett tilsvarende forum for fylkesledere på DIN SIDE. På DIN SIDE har det enkelte medlem hatt mulighet til å logge seg inn hente ut opplysninger om seg selv og sitt medlemskap. Fylkesledere og tillitsvalgte har hatt mulighet til å laste ned oppdaterte medlemsoversikter. Pga. stadige tekniske feil som førte til at integrasjonen mellom medlemsregisteret og medlemsportalen ble brutt, har denne tjenesten ikke fungert tilfredsstillende. Høsten 2009 besluttet sekretariatet å fjerne muligheten for å hente ut opplysninger om seg selv samt medlemslister, da portalen var utstabil og den informasjonen som kunne hentes ut, ofte var utdatert som følge av problemene med integrasjonen. Sekretariatet vil i 2010 jobbe med å finne en ny løsning for integrasjon mellom medlemsregisteret og medlemsportalen. Dette arbeidet vil ha høy prioritet, da dette er et medlemstilbud som stadig blir vanligere i foreninger. Med en ny løsning vil sekretariatet sørge for at informasjonssikkerheten ivaretas i henhold til de lover og regler som er pålagt fagforeninger. Samtidig vil man undersøke om det er mulig å velge en løsning for integrasjon mellom medlemsregisteret og medlemsportalen som sender nye medlemsopplysninger direkte fra medlemmet til medlemsregisteret, for å oppnå ressursbesparelser i forbindelse med punching av medlemsopplysninger. Sekretariatet vil samtidig utrede muligheten for en omlegging av design og oppsett for å gjøre informasjonen på nettsidene bedre organisert og dermed lettere tilgjengelig for medlemmene. 20