LM-sak Samfunnsviternes årsberetning 2010

Transkript

1 LM-sak Samfunnsviternes årsberetning 2010 Innledning I henhold til Samfunnsviternes vedtekter 4 pkt. landsmøtets mandat og arbeidsoppgaver bokstav a skal landsmøtet godkjenne hovedstyrets årsberetning og regnskap for perioden. Hovedstyret vedtok i sak årsberetningen for Hovedstyrets forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar Samfunnsviternes årsberetning 2010.

2 Samfunnsviternes årsberetning

3 Innhold Innledning... 4 Høy aktivitet og stort potensial... 4 Arbeids- og lønnsvilkår... 5 Tariffkonferansen... 5 Samfunnsviternes tariffkrav... 6 Resultater i årets lønnsoppgjør... 6 Lønnsundersøkelsen... 9 Medlemsbistand Kurs og opplæring Identitet og synlighet Medieomtale Annonsering Samfunnsviteren Samfunnsviternes fagkonferanse Informasjon og kommunikasjon Profil og uttrykk Samfunnsviternes nettsted Nyhetsbrev Sosiale medier Samfunnsviternes medlemsundersøkelse Samfunnsengasjement Representasjon i Akademikerne og øvrige eksterne utvalg Rekruttering Medlemsutvikling Tillitsverv og lokallag Studentrekruttering Medlemstilbud Organisasjon Landsmøtet Hovedstyret Fagutvalget Redaksjonsrådet for Samfunnsviteren Prosjektgruppen for internasjonal solidaritet Arbeidsgruppe for likestilling og diskriminering Samfunnsvitere og testkompetanse Arbeidsgruppe for EVU Samfunnsviternes kompetanseutviklingsmidler Fylkesledermøtet Fylkesavdelingene Valgkomité Desisor Revisor Samfunnsviternes sekretariat Økonomi og årsregnskap Vedlegg

4 Innledning Høy aktivitet og stort potensial Samfunnsviterne er en forening i vekst, både i antall medlemmer og aktiviteter. Samtidig har foreningen fremdeles potensial for fortsatt vekst, noe som selvsagt er en god situasjon å befinne seg i. Medlemsvekst sikrer blant annet økonomien vår, noe som igjen gir grunnlag for økt aktivitet. Samtidig har foreningen lagt vekt på å utvikle sunne og stramme økonomirutiner samtidig som det har vært behov for å bygge opp økonomiske reserver i form av sikringsfond og juridisk bistandsfond. Lønns- og forhandlingsarbeidet er på mange måter ryggraden i enhver fagforening. Samfunnsviternes lønnsstatistikk tyder på at lønnsutviklingen for medlemsmassen totalt sett er tilfredsstillende sammenliknet med de fleste andre grupper. Samtidig vet vi at samfunnsvitere og humanister ikke er lønnsledere blant akademisk arbeidskraft, og at vi fortsatt har en vei å gå for å få riktig lønnsmessig uttelling for medlemmenes kompetanse, innsats og ansvar. Samfunnsviternes kurs og konferanser er etterspurte, og det er gledelig å registrere at så mange medlemmer, og ikke minst tillitsvalgte, benytter våre kurstilbud. Medlemmene og de tillitsvalgte ute på arbeidsplassene er våre viktigste ambassadører, og det er et meget godt tegn at Samfunnsviterne har så mange fellestillitsvalgte og Akademiker-tillitsvalgte. Det viser at samfunnsvitere og humanister er skolerte og motiverte, og våre mange tillitsvalgte er nok også hovedårsaken til foreningens sterke medlemsvekst. I 2010 ble de første nettverkssamlingene for tillitsvalgte i utvalgte deler av arbeidslivet gjennomført. Erfaringene med å samle tillitsvalgte fra ulike arbeidsplasser, men som jobber i samme eller liknende type virksomhet, har vist seg nyttig, og dette vil derfor være et satsingsområde også videre. I takt med medlems- og aktivitetsvekst har det vært stort behov for å styrke foreningens sekretariat. Sekretariatet besitter nå en bredde- og spisskompetanse som gir redusert sårbarhet, samtidig som kvaliteten på råd og veiledning kan holdes høy. Et kompetent og fleksibelt sekretariat er, sammen med våre tillitsvalgte, grunnpilarene i foreningen. Da er det godt å se at tillitsvalgte og sekretariatet er de enkeltfaktorene som scorer høyest på medlemsundersøkelsen vår! Knut Aarbakke Leder for Samfunnsviterne 4

5 Arbeids- og lønnsvilkår Tariffkonferansen Samfunnsviternes årlige tariffkonferanse ble avholdt mars i Oslo med 95 tillitsvalgte fra stat, kommune, Oslo kommune og Spekter helse. Formålet med konferansen er å videreutvikle foreningens lønnspolitikk og forankre tariffarbeidet blant medlemmer og tillitsvalgte. Årets konferanse tok bl.a. for seg frontfagsmodellens status og vårt økonomiske handlingsrom i 2010 og likelønnstemaet i årets tariffoppgjør. Med dette som bakteppe diskuterte deltakerne Samfunnsviternes tariffmessige utfordringer og viktigste saker inn mot tariffoppgjøret. Noen av temaene ble gjennomgått i plenum for å sikre et felles ståsted og utgangspunkt for de sektorvise diskusjonene. På konferansens andre dag var deltakerne inndelt i sesjoner knyttet til egen tariffsektor, med det formål å diskutere Samfunnsviternes krav og interesser i tariffoppgjørene i Tariffkonferansen har siden opprettelsen i 2005 styrket sin status som arena for diskusjon, læring og erfaringsutveksling og som premissleverandør for Samfunnsviternes tariffpolitikk. Også årets konferanse ble godt mottatt blant de tillitsvalgte og ga et solid grunnlag for videre arbeid med foreningens lønnspolitikk og krav frem mot tariffoppgjørene i offentlig sektor. Sektorvise diskusjoner under konferansen: Deltakerne på KS-området diskuterte forventninger knyttet til oppgjørets økonomi, tekstlige endringer og likelønnstilnærming. Behovet for å beskytte og rendyrke dagens forhandlingssystem for medlemmer av Akademikerne ble fremhevet også på årets konferanse. Erfaringer knyttet til lokale forhandlinger og nemndbehandlinger ble trukket frem. Det samme ble forventninger til årets oppgjør sett i lys av finanskrise, kommuneøkonomi, og kommende lovtilpasning av pensjon. Og ikke minst ble det diskutert ulike aspekter for hva likelønn skulle tilsi. I sesjonen for medlemmene i Oslo kommune diskuterte man forhold knyttet til økonomisk ramme og oppgjørets profil i form av fordeling på de såkalte hovedelementene, samt prøveordning med full lokal forhandlingsrett. I dette lå også en diskusjon rundt Akademikernes krav om eget sentralt forhandlingskapittel for våre medlemmer og ny tvisteordning, samt diskusjon rundt Akademikernes idegrunnlag for lønnsdannelse som sådan. Det ble meningsutvekslinger rundt pensjon og likelønn, samt streik som virkemiddel for gjennomslag for vår tariffpolitikk. Deltakerne fra det statlige tariffområdet diskuterte forventningene til den økonomiske rammen for årets oppgjør. Det ble særlig lagt vekt på likelønn og hvordan Samfunnsviternes medlemmer stiller seg til spørsmålet om en eventuell særlig likelønnspott. I forbindelse med likelønn ble spørsmålet om sentrale justeringsforhandlinger diskutert. Spørsmålet om systemkrav og vår lønnspolitikk var også oppe til diskusjon, og det synes som om disse spørsmålene er sentrale for våre medlemmer. I sesjonen for tariffområdet Spekter helse var likestilingsperspektivet i fokus. Man diskuterte de tillitsvalgtes begrunnelser for lønnskrav ut fra den økonomiske situasjonen generelt og for helseforetakene spesielt. Som tidligere mente man at resultatene i den øvrige delen av offentlig sektor ville kunne spille inn i oppgjøret i tariffområdet Spekter helse. Forslag til tariffkrav fra Samfunnsviterne ble utformet i samarbeid mellom de tillitsvalgte. Det var enighet om at et sterkere sentralt krav om obligatorisk lønnssamtale ville kunne fremme likestilling mellom kjønnene ved det enkelte helseforetak. I tillegg burde arbeidstakere i 5

6 foreldrepermisjon sikres tilsvarende lønnsutvikling som dem som ikke uttar slik permisjon av samme grunn. Det var ingen sektordiskusjon for privat sektor. Samfunnsviternes tariffkrav Hovedstyret vedtok, på bakgrunn av Samfunnsviternes tariffpolitiske plattform, innspill fra tillitsvalgte på tariffkonferansen samt interne diskusjoner tariffkravene for områdene KS, Oslo kommune, staten og Spekter Helse. Kravene ble fremmet overfor de respektive forhandlingsutvalg i Akademikerne, som med utgangspunkt i medlemsforeningenes krav utformet Akademikernes krav innen det enkelte tariffområdet. Kopi av Samfunnsviternes krav ligger som vedlegg til denne årsberetningen. Resultater i årets lønnsoppgjør I statlig sektor ble det ført forhandlinger om lønnsregulering for første avtaleår og arbeidsvilkår for perioden 1. mai april 2012 mellom Fornyings-, administrasjons-, og kirkedepartementet (FAD) og Akademikerne og de øvrige hovedsammenslutningene (LO Stat, YS Stat, og Unio). Forhandlingene ble avsluttet torsdag 30. april 2009 uten at forhandlingsløsning var oppnådd, og oppgjøret gikk derfor til mekling. Etter mekling på overtid mellom partene la Riksmeklingsmannen den 27. mai 2010 frem en skisse til løsning som ble akseptert av partene. Den økonomiske rammen for oppgjøret ble beregnet til 3,3 prosent og ble fordelt på tre elementer - generelle tillegg, justeringstillegg og lokale forhandlinger: Generelle tillegg: Det ble avsatt 2,3 prosent pr. 1. mai (1,53 prosent årsvirkning) til generelle tillegg på lønnstabellen, noe som tilsvarer 67 prosent av den disponible rammen. Kronetillegg fra ltr. 1 til og med ltr. 29 stigende fra kr. 7100,- til kr. 9600,- Kronetillegg fra ltr. 30 til og med ltr. 59 kr. 9700,- Prosenttillegg fra ltr. 60 til og med ltr. 95 på 2,1 prosent. Justeringstillegg: Det ble avsatt 1 prosent pr. 1. juli til sentrale justeringer (0,5 prosent årsvirkning), noe som tilsvarer 22 prosent av den disponible rammen. I føringene til de sentrale justeringsforhandlingene ble det bestemt at det skulle avsettes 300 millioner kroner, hvorav kvinner skulle ha mer enn 66 prosent til særskilte likelønnstiltak som i hovedsak tilgodeser stillingskoder med mer enn 60 prosent kvinner og hvor flertallet har 3-årig utdanning eller mer. Av resten av potten skulle kvinner ha minst 60 prosent. FAD har beregnet at 64,4 prosent av justeringspotten tilfalt kvinner. For Samfunnsviternes medlemmer er det grunn til å nevne at det ble det gitt tillegg på følgende stillingskoder: 1408 førstekonsulent, 1434 og 1436 rådgiver, 1364 og 1448 seniorrådgiver, og 1059 underdirektør. I tillegg ble det av den sentrale justeringspotten avsatt 5,4 millioner kroner til særskilte lokale potter i skatteetaten. Lokale forhandlinger: Det ble avsatt 0,8 prosent pr. 1. september og 0,1 prosent i resirkulerte midler til lokale forhandlinger, slik at det lokale potten blir på 0,9 prosent av lønnsmassen. De sentralt avsatte midlene til lokale forhandlinger tilsvarer 12 prosent av den disponible rammen. Lønn ved tilsetting: Ved tilsetting i bl.a. stillingskoden 1408 førstekonsulent skal arbeidstakere med høyere akademisk utdannelse minimum gis kr ,-. 6

7 Lønnssamtaler: Det er innført en rett til årlig samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling. Denne samtalen skal bidra til likelønn mellom kjønnene. I kommunal sektor resulterte oppgjøret etter mekling og streik i en økonomisk ramme i kap. 4 på om lag 3,4 prosent. Det ble gitt et generelt tillegg i kap. 4 på kr 2,1 prosent av den enkeltes grunnlønn med virkning 1. juli 2010, dog minimum kr 7.100,-. Det er foretatt endringer i minstelønnssatsene med virkning 1. august Dessuten er det avsatt pott til lokale forhandlinger på hhv. 0,85 prosent med virkning 1. august 2010 og 0,25 prosent med virkning 1. januar 2011, med tilhørende likelønnsføringer. Videre er det gitt særskilte tillegg til ansatte med stillinger om krever høgskoleutdanning med kr 2.000,- med virkning 10. juni 2010, og for ansatte i kap. 4C (undervisningsstillinger) et tillegg på 1,15 prosent fra samme dato. Prognose for Samfunnsviternes medlemmer med kun lokale lønnsforhandlinger i kap. 3 og 5 ble våren 2010 vurdert til å ligge med datovirkning på om lag 5 prosent. Samfunnsviternes medlemmer, som i all hovedsak er plassert i kapittel 5, har gjennom lønnsundersøkelsen meldt tilbake at de lokale lønnsforhandlingene høsten 2010 har i snitt gitt om lag 5 prosent lønnsutvikling pr. 1. mai Det må legges til at uenigheten mellom de sentrale partene knyttet til virkningstidspunktet grunnet streiken i vår hvorvidt hovedtariffavtalens ordlyd på 1. mai eller første virkedag etter streiken 10. juni skal legges til grunn har skapt noen utfordringer med hensyn til økonomisk forståelse. Lokalt har partene hatt valget mellom flere alternativer, og ofte vært pragmatiske. Men den sentrale uenigheten har samtidig enkelte steder medført at den økonomiske rammen grunnet senere virkning har blitt oppfattet som bedre enn i realiteten. Det er innrapportert åtte brudd, noe som ligger på tilsvarende nivå fra forrige år. Tvisteløsningene er gjennomgående lokal nemnd. Bruddgrunnlagene har i hovedsak dreid seg om økonomiske størrelser, deriblant knyttet til tallforståelse og virkningstidspunkt. For Oslo kommune innebar oppgjøret etter en usedvanlig lang mekling en økonomisk ramme på om lag 3,4 prosent. Sluttresultatet ble et generelt tillegg på tabellen på kr 6.500,- for ltr. 1-32, kr 8.500,- for ltr , og for ltr et prosentvis tillegg på 1,8. Alle tillegg gjelder med virkning pr. 1. mai Det ble avsatt en pott til sentrale lønnsmessige tiltak på 0,3 prosent av lønnsmassen med virkning fra 1. juni 2010 som skal ha en likelønnsprofil og avholdes primo september. Det ble også avsatt en pott til lokale forhandlinger på 0,6 prosent av lønnsmassen med virkning fra 1. august 2010, som skulle ha en likelønnsprofil og sluttføres innen utgangen av oktober. Partene ble dessuten enige om å avsette økonomi til såkalt teknisk vedlikehold av lønnsrammesystemet i henhold til beregningsutvalgets rapport for oppgjøret, og dette skulle tas i kjølvannet av sentrale lønnsmessige tiltak. I tillegg innebar oppgjøret endringer i Hovedtariffavtalen (Overenskomster - Dok. 25) når det gjelder partsammensatt utvalg vedrørende tidligere enighet om endringer av teknisk karakter, fellesbestemmelser, generelle særbestemmelser og foreningsvise avtaler. Endelig ble det nedfelt til meklingsprotokollen om gjennomføring og tilpasning av AFP og tjenestepensjon etter lov. Avsatt pott til sentrale lønnsmessige tiltak ble av sentrale parter forhandlet i september. Stillingskoder som ble prioritert, avspeilet i hovedsak partenes enighet om likelønnsprofil, om enn ulikt syn til selve definisjonen. For Akademikerne som gruppe ble det til en viss grad mindre avsetning til typiske markedsutsatte grupper enn det man tradisjonelt har erfart i sentrale lønnsmessige tiltak (justeringsoppgjør). For Samfunnsviternes del var det særlig pedagogisk-psykologisk rådgiverkode med et generelt tillegg på tre lønnstrinn som var prioritert og tilgodesett. 7

8 Samfunnsviternes medlemmer har gjennom lønnsundersøkelsen meldt tilbake at de lokale lønnsforhandlingene høsten 2010 i snitt har gitt om lag to lønnstrinn pr. 1. august Det er registrert ett brudd i Plan- og bygningsetaten, hvor forhandlingssammenslutningen Akademikerne og andre på arbeidstakersiden samlet brøt med arbeidsgiver. De sentrale parter fikk så oversendt saken til forhandling, hvor partene til slutt kom til enighet. Til slutt kan det nevnes at til forskjell fra statlig sektor ble partene i Oslo kommune ikke enige om tekniske kriterier på likelønn hverken i forbindelse med føringer på sentrale lønnsmessige tiltak (justeringer) eller føringer på lokal pott. I tariffområdet Spekter helse (sykehusforetakene) var det også hovedoppgjør i år. Samfunnsviterne forhandlet derfor både om tekstendringer i sentrale (A1-overenskomst) og lokale avtaler (B-overenskomster). Lønn forhandles kun lokalt for våre medlemmer i tariffområdet Helse spekter. I de lokale forhandlingene var det behov for sentral bistand ved noen få helseforetak, men det lyktes til slutt å komme til enighet ved alle helseforetakene. Noen av våre medforeninger i forhandlingsutvalget Akademikerne helse kom derimot ikke til enighet, og sentrale forhandlinger om dette ble gjennomført etter sommerferien. Ifølge de innrapporterte resultatene havnet lønnsøkningen på om lag 3,3 prosent i årsvirkning. Under de lokale forhandlingene var det mindre diskusjoner rundt problemstillingen glidning og lokalt enn det har vært ved tidligere forhandlinger. Man så igjen stor nytte av å ha en samling for tillitsvalgte i helseforetakene før lønnsforhandlingene startet. Samfunnsviternes medlemsmasse i privat sektor økte også i Samfunnsviterne hadde ca. 160 medlemmer i tariffområdet i virksomheter som er innmeldt i HSH (Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon). Fellesbetegnelsen på dette tariffområdet er HSH/HUK (helse, utdanning og kultur). De fleste av våre medlemmer i for eksempel Redd Barna, Kreftforeningen og ulike bistandsorganisasjoner har Landsoverenskomst for virksomheter som sin tariffavtale, en av flere tariffavtaler innenfor HSH/HUK-området. Når det gjelder arbeidet for en tariffavtale i finanssektoren, pågår dette arbeidet fremdeles. Det er Siviløkonomene, Tekna og Norges Juristforbund som arbeider mest aktivt med dette, da Samfunnsviterne kun har ti medlemmer innen dette tariffområdet. Hovedoppgjøret i HSH/HUK 2010 foregikk etter at de fleste av de andre oppgjørene i offentlig sektor var i havn. Det ble raskt oppnådd et resultat i tråd med det økonomiske oppgjøret i den korresponderende offentlige sektor. Den økonomiske delen av oppgjøret ble som for korresponderende virksomheter, det vil si at landsoverenskomster som har lønnssystem som i KS, får tilsvarende tillegg som for KS, og at landsoverenskomster som har lønnssystem som stat, får regulert lønnsutviklingen tilsvarende. Det ble lagt noen viktige føringer i protokollen. Blant annet ble det protokollført felles standpunkt om at det er en tariffplikt for virksomheter i HSH-HUK å tilby offentlig tjenestepensjon med AFP. Videre ble et av akademikerforeningenes hovedkrav om at arbeidstakere i foreldrepermisjoner eller andre lønnede permisjoner, har krav på å bli vurdert i de lokale forhandlingene, innfridd i protokoll. Vedlegget Lokale forhandlinger, som er vedlagt alle syv overenskomster, ble revidert og utvidet, slik at arbeidsgiver nå har en plikt til å gjennomføre innledende drøftingsmøte. I vedlegget er det videre listet opp en rekke temaer partene kan gjennomgå i dette møtet, blant annet fremstilling og drøfting av tallmateriale/statistikk. Slike konkrete verktøy ble av 8

9 Akademikerforeningene og Unio vektlagt som viktig for foreningenes grupper for at de skal kunne legge press på arbeidsgiver i forberedelsene til lokale forhandlinger. Samfunnsviternes medlemmer har oftest Landsoverenskomst for virksomheter som sin tariffavtale og det kommunale lønnssystemet der (vedlegg 4 27). Hovedregelen er da at lønnsforhandlingene skjer lokalt ved tillitsvalgt for lokallaget eller lokalt akademikersamarbeid. Lønnsundersøkelsen Samfunnsviternes lønnsundersøkelse gikk ut i januar 2010 til alle yrkesaktive medlemmer med gyldig e-postadresse respondenter svarte, noe som utgjør en svarprosent på 67 prosent. Dette er en god svarprosent som gir grunnlag for relativt omfattende analyser. Spørreskjemaene som ligger til grunn for statistikken er utarbeidet av Samfunnsviternes sekretariat. Analyseverktøyet Questback er brukt til innsamling av data, og Samfunnsviternes sekretariat har stått for bearbeiding av tallmaterialet. Merk at utvalget i lønnsstatistikken ikke er identisk fra år til år. Samfunnsviterne får årlig mange nye medlemmer, noen melder seg ut og andre er varig eller midlertidig ute av arbeid. En høy og stabil svarprosent bidrar til å motvirke utslag dette kan ha på tallene. Statistikken viser brutto årslønn (grunnlønn) for 100 prosent stilling og inkluderer ikke bonuser, provisjon eller godtgjørelser. Medlemmene er spurt om lønnsnivå per Av personvernhensyn presenteres ikke tall som baserer seg på svarene til færre enn fire respondenter. Lønn etter kjønn: Kjønn Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Alle Menn Kvinner Sammenlignet med lønnsundersøkelsen for 2008 hadde Samfunnsviternes medlemmer en samlet lønnsvekst på 2,8 prosent i Tilsvarende økning fra 2007 til 2008 var på 8,6 prosent. Tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser en samlet årslønnsvekst for hele Norge fra 2008 til 2009 på 4,1 prosent. Lønnsgapet mellom samfunnsvitere ansatt i ulike tariffområder øker med ansettelsestiden. For gruppen som har vært i jobb i over 15 år utgjør lønnsgapet i gjennomsnitt nesten kroner mellom ansatte i kommunal og privat sektor. Vi ser også en betydelig forskjell innad i hver sektor. Forskjellen i lønn mellom de nyansatte og de med lengst fartstid er størst i privat sektor og i Oslo kommune, mens den er minst i Spekter Helse og i KS. Kvinnelige medlemmers lønn utgjør i gjennomsnitt 93 prosent av mannlige medlemmers lønn. Det er en mindre differanse enn i samfunnet for øvrig. Ser man på kjønnsforskjeller etter sektor, er differansen størst i privat sektor, hvor den ligger nesten på linje med landet som helhet, det vil si at kvinner tjener 85 prosent av det menn tjener. Forskjellen er betydelig mindre i de andre sektorene, hvor andelen ligger fra 92 til 95 prosent. Størst grad av likhet mellom kjønnene finner vi i Oslo kommune. Her tjener kvinner i gjennomsnitt 95 prosent av menns lønn. Her gjør vi oppmerksom på at det ikke er tatt høyde for eventuelle forskjeller i utdanning, alder og stillingskategori. 9

10 Lønn etter kjønn og sektor, 2009 Kjønn Totalt Stat Kommunal sektor Oslo kommune Privat Spekter trad. Spekter Helse Begge kjønn Menn Kvinner Lønn etter sektor. Prosentvis endring fra 2008 til 2009 År Totalt Stat Kommunal sektor Privat Spekter Helse Oslo kommune Endring 2,8 1,8 4,2 3,6 5,9 2,5 Sekretariatet opplever at resultatene fra undersøkelsen møtes med stor interesse fra våre tillitsvalgte. Lønnsstatistikken er derfor trykket opp og utgitt som et eget særtrykk og sendt til våre over 600 lokale og sentrale tillitsvalgte. Lønnsstatistikken ble også lagt som åpen, nedlastbar pdf-fil i et nyhetsbrev som ble sendt til alle medlemmer våren Hele undersøkelsen er tilgjengelig i pdf-format for alle medlemmer på DIN SIDE. Der er det også lagt ut supplerende tabeller. Medlemsbistand En viktig del av foreningens virksomhet er å yte bistand til medlemmer som har behov for råd og bistand knyttet til sine lønns- eller arbeidsvilkår. Bistanden varierer fra enkel veiledning i inngåelse av arbeidsavtale og lønnsplassering til omfattende bistand i tyngre arbeidsrettslige saker. Eksempler på sakstyper som behandles, er oppsigelse/nedbemanning, sluttavtaler, arbeidskonflikter, bonusavtaler, konkurranseklausuler, midlertidig ansettelse, tilsettingssaker, diskriminering, oppfølgning av sykemeldte, samt arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for å sikre høyest mulig friskmeldingsgrad. Sakene løses i hovedsak gjennom dialog og forhandlinger mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Sekretariatet har i løpet av 2010 bistått medlemmer i om lag 80 arbeidsrelaterte saker. Tallet omfatter kun saker hvor bistanden enten har krevd partsrepresentasjon i form av møter med arbeidsgiver eller arbeidskrevende bistand til medlemmet i form av brev eller juridisk veiledning. Ut over dette håndterer sekretariatet et høyt antall henvendelser som besvares løpende pr. e-post og telefon. For å sikre høy tilgjengelighet og effektivt saksmottak har sekretariatet et eget e-postmottak for henvendelser om lønns- og arbeidsvilkår. Det er også etablert et eget telefonnummer for slike spørsmål, , med vaktordning i kontortiden. For øvrig håndterer foreningens lokale tillitsvalgte en stor andel henvendelser fra medlemmene knyttet til både lønns- og arbeidsvilkår, gjerne i samarbeid med eller basert på råd fra sekretariatet. Samfunnsviterne har advokat og advokatfullmektig ansatt i sekretariatet og kan ta saker for rettsapparatet om dette anses påkrevd. Disse sakene er ofte svært arbeidskrevende. Det vurderes derfor nøye fra sak til sak om foreningen skal yte denne type bistand, jf. de retningslinjer som er fastsatt. Samfunnsviterne har i 2010 gitt bistand i to saker for rettsapparatet. Det ene tilfellet gjaldt bistand til et medlem i sak om gyldigheten av en konkurranseklausul, hvor arbeidsgiver tok ut søksmål mot medlemmet. Forlik ble inngått få dager før retten skulle behandle tidligere arbeidsgivers krav om ansettelsesforbud hos ny arbeidsgiver inntil gyldigheten av klausulen var rettslig avklart. Det andre tilfellet gjaldt bistand i en oppsigelsessak hvor søksmål allerede 10

11 var tatt ut på medlemmets vegne. Oppsigelsessaken endte med at saken ble forlikt ved at arbeidsforholdet ble avsluttet mot en økonomisk kompensasjon. Kurs og opplæring Samfunnsviterne har i løpet av 2010 avholdt 19 kurs og konferanser rettet inn i mot alle sektorer. Kurstilbudet varierer fra rene opplæringskurs for nye tillitsvalgte og medlemmer som skal inn i tillitsverv, til mer generelle emnekurs som kurs i omstilling, arbeidsrett, tilsettingsprosesser, økonomi og IA og konflikthåndtering. Om lag 470 tillitsvalgte og medlemmer har blitt kurset i løpet av 2010, og vi har fått gjennomgående gode deltakerevalueringer fra kursene. I tillegg har ca. 90 tillitsvalgte deltatt på kurs og konferanser i Akademikerregi. I 2010 har det også vært arrangert større lokale kurs og samlinger av og for medlemmer og tillitsvalgte i NAV, UDI og i Statens vegvesen. Samfunnsviternes kurstilbud evalueres årlig, og det tas hensyn til tilbakemeldingene fra deltakerne når ny kursplan skal utarbeides. Samfunnsviterne står selv for avviklingen av kurs og konferanser for sine medlemmer, men holder også kurs i samarbeid med andre Akademikerforeninger. Felles Akademikerkurs har vist seg svært nyttig for utveksling av erfaringer og bygging av lokalt Akademikersamarbeid på tvers av Akademikernes medlemsforeninger. 11

12 Identitet og synlighet Medieomtale Samfunnsviternes representasjon i mediene i 2010 har dreid seg mest om lokale oppslag der tillitsvalgte har engasjert seg i saker. I tillegg har enkelte medieoppslag om samfunnsvitere og samfunnsvitenskapelig kompetanse blitt omtalt og kommentert på foreningens nettsider. I 2010 har Samfunnsviterne blitt nevnt i følgende medier: : Bli medlem i Samfunnsviterne gjennom ANSA Artikkel på ANSAs nettsider. ANSA lanserer dobbeltmedlemskapsavtalen med Samfunnsviterne. ANSA : Sterke damer Firda. Fylkesleder i Samfunnsviterne i Sogn og Fjordane, Trond Ueland, kommenterer debatt i kjølvannet av debattmøte med Anne Viken og Georg Arnestad. (Ikke publisert på nett.) : Med megafon i nissefjøset Firda. Kommentar til debatt Samfunnsviterne i Sogn og Fjordane holdt i januar 2010, med henvisning til debattinnlegg i samme avis av Trond Ueland, Samfunnsviternes fylkesleder i Sogn og Fjordane : Konsertsvikt opp til debatt Fædrelandsvennen. Omtale av forestående debatt under Kulturnatta i Kristiansand, der Samfunnsviternes studentlag ved Universitetet i Agder er medarrangør av debatt om Kristiansands omdømme og studentenes bruk av kulturtilbud : Frp-Djupvik ber Bolstad trekkje seg og Trur ikkje på dei som står fram Firda. Omtale av åpent brev til styrene i Helse Førde og Helse Vest fra tillitsvalgte i Helse Førde Helse Førde. Tillitsvalgt fra Samfunnsviterne er blant underskriverne : Trur ikkje på dei som står fram NRK Sogn og Fjordanes nettsider. Samme sak som over : Også lektorer streiker Artikkel i Fredrikstad Blad. Reportasje fra Akademikernes streikevakt ved Fylkeshuset i Østfold, Sarpsborg. Høsten 2010: Få suksess som nyansatt Artikkel i karrieremagasinet Kaleidoskopet. Kaleidoskopet samlet rådene fra 100 nyansatte for å gi leserne en best mulig start på karrieren. Åse Marie Eliassen intervjuet som en av flere fagforeningseksperter. Oktober 2010: Diverse artikler i media om gjenvalg av Knut Aarbakke som leder for Akademikerne (der også Samfunnsviterne er nevnt). Annonsering Samfunnsviterne har videreført samarbeidet med fakultetsavisa Samfunnsviter n ved Universitetet i Oslo og inngått en avtale om helårs annonsering i studentavisen. 12

13 Foreningen har i 2010 hatt et samarbeid med Puls Media, om annonsering i en riksdekkende søkeordskampanje i Google-nettverket. Avtalen gjaldt annonsering i søkemotorverktøyet Google. Denne annonseavtalen ble avsluttet i september Samfunnsviterne fikk gjennomføre en testannonsering på forskning.no. Annonsen hadde visninger og genererte 172 unike klikk til samfunnsviterne.no. Annonseringen var gratis for foreningen og genererte omtrent 4 prosent av treffene på nettsiden i perioden. Samfunnsviterne videreførte avtalen med Eniro om profilering i Gule Sider, Rosa Sider og 1880.no. Foreningen fornyet også avtalen med Opplysningen 1881/1881.no. I høstsemesteret 2010 hadde Samfunnsviterne en annonse i programbladet til Studentersamfunnet i Bergen. Studentersamfunnet er Bergen er et offentlig forum for samfunns- og kulturdebatt med over 100 arrangementer og i overkant av 6000 besøkende i året. For å synliggjøre Samfunnsviterne for studenter under studiestart, annonserte foreningen på Facebook i august/september. Annonsen var rettet mot målgruppen studenter på landets universitet og høgskoler. Annonseringen førte til at foreningen fikk mange nye følgere på Samfunnsviternes fan-side på Facebook. Samfunnsviteren Nytt redaksjonsråd for perioden ble utnevnt av hovedstyret i januar. Redaksjonsrådet arbeider i tråd med Grunnlagsdokument for Samfunnsviteren og øvrige styringsdokumenter for foreningen. I tillegg til å være et medlemsblad blir Samfunnsviteren benyttet i rekrutterings- og markedsføringsøyemed. I 2010 ble det som planlagt utgitt fire utgaver av medlemsmagasinet Samfunnsviteren. Magasinets opplag øker i takt med medlemsutviklingen. Samfunnsviteren nr hadde et opplag på 8000, mens nr hadde et opplag på Temaer for bladene i 2010 har vært: : Lønn : Framtiden : Status anno : Pensjon I nr ble bl.a. Jonas Gahr Støre, Harald Eia og Hadia Tajik intervjuet, etter en uformell avstemning på foreningens nettsider der medlemmene kunne stemme på kjente samfunnsvitere og humanister som har vært viktige for forskning og samfunnsdebatt. Samfunnsviternes fagkonferanse Samfunnsviternes fagkonferanse 2010 samlet mer enn 100 medlemmer på Thon Hotel Opera fredag 5. februar. Fagkonferansen satte søkelyset på etikk og samfunnsansvar i arbeidslivet under tittelen Etikk i arbeidslivet - en hverdagslig sak. Konferansen er også åpen for ikke-medlemmer. Konferansen ble ledet av journalist og politisk kommentator Aslak Bonde. Innledere var Henrik Syse (dr.art. i filosofi, seniorforsker ved PRIO - institutt for fredsforskning), Reidun Førde (prof.dr.med., Seksjon for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, vinner av Akademikerprisen 2008), Kari Hesselberg (fagsjef i KS kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og Guro Slettemark (generalsekretær i Transparency International Norge). 13

14 Nytt fagutvalg for perioden ble nedsatt av hovedstyret på begynnelsen av året, og fagutvalget arbeidet høsten 2010 med å planlegge fagkonferansen 2011, som skal ta for seg temaet Verdien av samfunnsvitenskapen. Informasjon og kommunikasjon Samfunnsviterne jobber kontinuerlig med å forbedre og tilpasse interne informasjons- og kommunikasjonsrutiner. Under årets tariffoppgjør ble medlemmer informert gjennom e-post og nyhetsbrev, og de fikk løpende oppdateringer på nettsidene, bl.a. gjennom en egen tariffside. Streikeledere og medlemmer som var tatt ut i streik, fikk også viktig informasjon tilsendt pr. SMS fra Akademikernes konfliktberedskapsutvalg for statlig sektor (KABUS) underveis i oppgjøret. Det store flertallet av medlemmene har oppgitt e-postadresse for mottak av medlemsinformasjon, og sekretariatet har svært gode rutiner for oppdatering av e- postadresser. Profil og uttrykk Samfunnsviterne inngikk en avtale med Digitroll våren 2010 for videreutvikling av foreningens profil og design. Digitroll har blant annet designet Samfunnsviternes lønnsstatistikk 2009, informasjonsbrosjyrer for ordinært og studentmedlemskap, roll-up og annonsemateriell. Det er også kjøpt inn flere nye reklame- og rekrutteringsprodukter med foreningens logo og nettadresse fra IDÉ House of Brands. Disse er blant annet brukt på kurs, sendt ut til tillitsvalgte, lokallag og fylkeslag, samt brukt på stands ved studiestedene Samfunnsviterne har besøkt. Samfunnsviternes nettsted Internettsidene er en av foreningens viktigste kommunikasjonskanaler, og arbeidet med nettsidene har høy prioritet i sekretariatet. Sekretariatet benytter Google Analytics for måling og rapportering av trafikken på Samfunnsviternes nettsider. Dette verktøyet gir detaljopplysninger om besøkstall, hvilke sider som blir besøkt, etc. Statistikken viser at det er god trafikk på Samfunnsviternes nettsted. Besøkstallene får en naturlig økning ved utsending av nyhetsbrev, under tariffoppgjøret om våren og i forbindelse med lokale forhandlinger om høsten. I første halvår 2010 førte en feil til at besøk ikke ble registrert i perioden f.o.m.19. mars t.o.m. 17. mai, da foreningens Google Analytics-konto av ukjent grunn var midlertidig deaktivert. Det kan derfor ikke presenteres besøkstall for denne perioden. 14

15 Antall besøk på nettsidene i 2010 Besøk på Besøk ("Visits") Besøk, unike ("Visits, unique") Besøk: Angir antallet besøkende til sammen. Her kan én IP-adresse være talt flere ganger. Besøk, unike: Angir antallet unike besøkende, der én IP-adresse er talt én gang pr. døgn. *Tall for mars-mai ikke tilgjengelig. Antall innlogginger på DIN SIDE 2010 Antall unike sidevisninger på DIN SIDE (innlogget) Antall unike sidevisninger *Tall fra mars-mai ikke tilgjengelig. Utviklingen på Internett går raskt. Både struktur på nettsider, innhold, bruksområder og design endres stadig. Den vanlige internettbruker tilpasser seg raskt de endringer som skjer i nettverdenen og stiller stadig høyere krav til brukervennlighet. Foreningens nettsider begynner etter tre års bruk å bli utdaterte, og hovedstyret har i 2010 bevilget midler til utvikling av nye nettsider for foreningen. Parallelt med utviklingen av nye nettsider vil sekretariatet utvikle en løsning for integrasjon mellom medlemsregisteret og medlemsportalen. Dette innebærer en relansering av visning av medlemsdata på DIN SIDE (hvert enkelt medlems egne opplysninger, lister over medlemmer på arbeidsplassen (kun for tillitsvalgte) og lister over medlemmer i fylkesavdelingen (kun for fylkesledere). Medlemmene vil også få mulighet til å endre enkelte 15

16 av sine opplysninger direkte inn i medlemsregisteret via DIN SIDE. Informasjonssikkerheten på Samfunnsviternes nettsider vil bli ivaretatt ved at hele løsningen legges på en egen server (https).de nye nettsidene var planlagt lansert senhøstes 2010, men uforutsette tekniske utfordringer førte til at lanseringen ble utsatt. Nyhetsbrev I løpet av 2010 ble det sendt ut tre nyhetsbrev til tillitsvalgte og sju nyhetsbrev til hele medlemsmassen. I tillegg har sekretariatet kontinuerlig og etter behov sendt ut medlemsinformasjon til grupper av medlemmer og til alle medlemmer pr. e-post. Dette gjelder bl.a. spesielt viktig informasjon i forbindelse med tariffoppgjøret 2010, informasjon om og invitasjoner til kurs og informasjon til medlemmene fra de ulike fylkesstyrene. Nyhetsbrevene utarbeides av kommunikasjonsavdelingen i nært samarbeid med arbeidslivsavdelingen og generalsekretær. Sosiale medier Samfunnsviterne har valgt å fokusere på tre kanaler i de sosiale mediene. Foreningen har en egen fan-side på Facebook, en Twitter-konto og en gruppe på LinkedIn. Flere fylkesavdelinger, da i regi av studentlagene, har også egne Facebook-grupper som benyttes til å markedsføre studentarrangement og lignende. Sosiale medier har gitt foreningen nye profilerings- og informasjonsmuligheter. Samtidig fungerer det som et forum der medlemmer og tillitsvalgte kan diskutere og kommentere ulike temaer som engasjerer medlemmene og foreningen. Profilene i de sosiale mediene synliggjør foreningen ovenfor både nye og eksisterende medlemmer og er kanaler der vi aktivt markedsfører artikler som ligger på nettsidene og foreningen som helhet. Link til profilene er tilgjengelig fra foreningens nettside i tillegg til at de er søkbare i de enkelte sosiale nettverk. Våre tillitsvalgte er våre beste ambassadører, og foreningen ønsker at tillitsvalgte og medlemmer skal skrive om Samfunnsviterne i de sosiale mediene. Samtidig er det ønskelig at foreningen gir noen råd og vink om bruk av sosiale medier når/hvis man snakker på vegne av foreningen. I samarbeid med Sermo Consulting har foreningen derfor laget en veileder for sosiale medier for tillitsvalgte og medlemmer for øvrig. Målet med veilederen er ikke å kontrollere samtalen, men å inspirere og ikke minst å engasjere våre tillitsvalgte og medlemmer. Veilederen er tilgjengelig på våre nettsider og vil også utleveres sammen med øvrig materiell på grunnkurs for tillitsvalgte. Foreningens side på Facebook passerte 640 fans ved årsskiftet 2010/2011. Twitter-profilen har over 1100 følgere og LinkedIn-gruppa var totalt på 176 medlemmer ved årsskiftet 2010/2011. Samfunnsviternes medlemsundersøkelse 2010 I tråd med tidligere føringer om å gjennomføre toårige medlemsundersøkelser, ble det i november 2010 gjennomført en ny medlemsundersøkelse e-postinvitasjoner ble sendt ut, hvorav 3760 svarte. Dette tilsvarer en svarprosent på 45 prosent. Gjennom undersøkelsen ønsket foreningen blant annet å kartlegge medlemmenes meninger og kjennskap til medlemsfordelene, tilknytning til organisasjonen, sekretariatets servicenivå, tillitsvalgtapparatet og bruks- og nytteverdi av nettsidene/din SIDE m.m. Undersøkelsen bygger på tidligere undersøkelser for å kunne gi et sammenlikningsgrunnlag over tid. Her er en kort oppsummering av noen av funnene som ble gjort i undersøkelsen: 16

17 43 prosent av medlemmene (mot 40 prosent i 2009) oppgav at de fikk kjennskap til Samfunnsviterne via kolleger. I tillegg oppgav 9 prosent at de fikk kjennskap via tillitsvalgt. Dette viser at medlemmene er Samfunnsviternes beste ambassadører for rekruttering av nye medlemmer til foreningen. 21 prosent svarte at de ble kjent med Samfunnsviterne i studietiden. Rådgivning og øvrige faglige tilbud anses som de viktigste medlemsfordelene og er også blant dem som benyttes mest av medlemmene. Av de økonomiske medlemstilbudene scoret bank- og forsikringsavtalen høyest. 39 prosent (mot 37 i 2009) oppgav at de benytter/har benyttet seg av bistand i lønnsog arbeidsvilkår. På en skala fra 1 til 6 (1=svært lite fornøyd, 6=svært fornøyd) graderte medlemmene i snitt medlemskapet til 4,18 på skalaen. Kort sammenfattet etterspør medlemmene mer synlighet og engasjement, mer spisset oppfølging av medlemmer i privat sektor, av pensjonister og av medlemmer som ikke har lokallag/tillitsvalgt på arbeidsplassen, flere kurs utenfor Oslo, flere og mer konkurransedyktige medlemsfordeler, mer forskningsrelaterte artikler i medlemsmagasinet Samfunnsviteren og på nettsidene, større innsats for å definere og fremme den samfunnsvitenskapelige kompetansen, med mer. Det vises for øvrig til utarbeidet rapport. Samfunnsengasjement Samfunnsviterne har en egen prosjektgruppe for internasjonal solidaritet. Prosjektgruppen besluttet i 2010 å videreføre samarbeidet med SAIH og med samarbeidspartnere i Nicaragua. Samfunnsviterne bevilget i 2010 kr i 2010 til kvinneforskningssenteret CEIMM ved Universitetet URACCAN i Nicaragua og deres arbeid med høyere utdanning, med særlig vekt på et prosjekt for bekjempelse av kjønnsbasert vold og vold mot kvinner. Støtten fra Samfunnsviterne skal gå til å utarbeide en baseline-studie om kvinnebevegelsen på kysten, samt til kursvirksomhet innen kvinnerettigheter rettet mot lokale myndigheter, kvinnebevegelsen og for ansatte i kvinnesekretariater. Prosjektets mål er blant annet å styrke likestillingen og bidrar til økt kvinnedeltakelse, både på universitetet og ellers i samfunnet. Samfunnsviterne har også blitt fast Nødhjelpspartner i Leger Uten Grenser, med en årlig støtte på kr Samarbeidet med Leger Uten Grenser koordineres fra sekretariatet. Foreningen har i 2010 også støttet stiftelsen Prosjekt Haiti, en ideell, humanitær og partipolitisk nøytral organisasjon som drives av frivillige medarbeidere. Samfunnsviterne støttet i 2010 stiftelsen med kr Representasjon i Akademikerne og øvrige eksterne utvalg Samfunnsviterne har i 2010 hatt følgende representasjon i Akademikernes organer, arbeidsgrupper, råd og utvalg: Akademikernes styre: Leder Knut Aarbakke, leder av Akademikerne Nestleder Aina Strand, observatør Akademikerne Stat: Akademikerne Kommune: Johnny Marken, representant Åse Marie Eliassen, vara Jan Olav Birkenhagen, nestleder, leder for Oslo kommune Lars Petter Eriksen, representant frem til

18 Åse Marie Eliassen, vara frem til 2010, representant fra juni 2010 Akademikerne Spekter: Hans Christian Apenes, representant Johnny Marken, vara Akademikerne Privat: Lars Petter Eriksen, representant frem til juni 2010 Hans Christian Apenes, vara frem til juni 2010, representant fra juni 2010 SANs råd: Generalsekretærmøter: Akademikernes info-nettverk: Arbeidsrettslig nettverk: Akademikersamarbeidet HSH-HUK: Samarbeidsutvalg DnB NOR: Hans Christian Apenes, representant Gunn Elisabeth Myhren Torun Høgvold Enstad, Cecilie Hogstad Åse Marie Eliassen Hans Christian Apenes Gunn Elisabeth Myhren, Cecilie Hogstad, Torun Høgvold Enstad 18

19 Rekruttering Medlemsutvikling 2010 Samfunnsviterne kan fortsatt vise til en svært positiv medlemsutvikling. Ved utgangen av 2010 var det totale medlemstallet Ved inngangen av 2010 var det totale medlemstallet Dette er en økning på 870 medlemmer, noe som tilsvarer 11,4 prosent, ut fra medlemstallet ved årsskiftet. Per var kjønnsfordelingen i medlemsmassen 33,6 prosent menn og 66,3 prosent kvinner. Kvinneandelen er dermed økt med 0,3 prosentpoeng sammenlignet med årets inngang. Inn- og utmeldinger 2010: Inn- og utmeldinger 2010 Medlemstall Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Innmeldinger Utmeldinger Netto tilvekst Innmeldinger Utmeldinger Netto tilvekst Netto tilvekst 2009 og 2010: Netto tilvekst Antall medlemmer Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Netto tilvekst Netto tilvekst

20 Medlemsutvikling 2010 etter sektor/medlemsstatus: Endring Sektor/ medlemsstatus Antall Prosent Alle Kvinner Menn Alle Totalt , Stat , Kommune (KS) 134 9, Privat/ frie yrker * , Oslo kommune 44 11, Student , Spekter Helse 3 0, Andre * 15 8, Spekter trad , Pensjonist 2 2, *Privat/frie yrker inkluderer HSH-HUK. Prosentvis endring for Privat/frie yrker uten HSH-HUK er 18,4 prosent (127 medlemmer tilvekst). Endringen for HSH-HUK isolert er 5,7 prosent (10 medlemmer tilvekst). *Andre inkluderer arbeidssøkende, permisjon, utland, ufør/attføring/arbeidstrening og ikke oppgitt Medlemsutvikling 2010 fordelt på fylkesavdelinger: Endring Fylkesavdeling Antall Prosent Alle Kvinner Menn Alle Totalt , Oslo og Akershus , Hordaland 78 12, Trøndelag , Troms 17 5, Rogaland 50 16, Hedmark og Oppland 18 9, Nordland 25 14, Agder 24 12, Vestfold 23 11, Møre og Romsdal 11 9, Østfold 19 10, Finnmark 10 8, Buskerud 34 29, Telemark 12 20, Sogn og Fjordane 2 3, Utland* 17 77, *Kategorien Utland viser stor endring grunnet omorganisering i medlemsregisteret, hvorved de fleste medlemmene er blitt plassert i sine respektive fylkesavdelinger innenlands.. Tillitsverv og lokallag Arbeidet med definering, markedsføring og oppbygging av lokallag og tillitsvalgtapparatet pågår kontinuerlig. Dette gjøres gjennom kurs for tillitsvalgte, medlemsmøter, direkte kontakt og rådgivning, Samfunnsviternes nettsider og i de enkelte fylkesavdelinger. Arbeidet med oppbygging og drifting av lokallag vil bli prioritert også i tiden framover. 20

21 Samfunnsviterne har medlemmer ved ca lokale arbeidsplasser på landsbasis, hvorav ca. 940 med ett og to medlemmer og ca. 464 med tre medlemmer eller flere. Samfunnsviterne har totalt ca. 645 tillitsvalgte i offentlig og privat sektor. Det arbeides aktivt med å rekruttere tillitsvalgte i virksomheter med tre medlemmer eller flere uten tillitsvalgte. Dette har i 2010 blitt gjort via e-post til virksomheter uten tillitsvalgte i forkant av grunnkurs, ved telefonkontakt, samt medlemsmøter. Resultatet er nye tillitsvalgte ved 5-10 virksomheter hvor dette ikke har vært på plass tidligere. I mange virksomheter der Samfunnsviterne ikke har egne tillitsvalgte, ivaretas medlemmene av lokalt Akademikersamarbeid. Antall tillitsvalgte Oslo kommune Spekter Kommune Stat Innføring av lokallag er ledd i en satsing på et sterkere og mer profesjonelt tillitsvalgtapparat på den enkelte arbeidsplass. Det er utarbeidet egne retningslinjer for lokallagene, og det var i budsjettet for 2010 avsatt midler til lokale aktiviteter. Lokallagene har i perioden selv søkt om midler til aktiviteter. Informasjon om lokallag og retningslinjer er å finne på våre nettsider. Samfunnsviternes lokallag har i løpet av 2010 arrangert diverse samlinger, årsmøter og medlemsmøter for sine respektive tillitsvalgte og medlemmer. Temaer på møtene og samlingene har blant annet vært lokalt Akademikersamarbeid, identitet og synlighet, medbestemmelse, tilsettinger, omstilling, lokal lønnspolitikk og tariff sentrale og lokale lønnsforhandlinger. Studentrekruttering Det jobbes kontinuerlig med å rekruttere og beholde studentmedlemmer og studentrepresentanter ved ulike universitet og høgskoler. Foreningen har i 2010 vært representert med en studentrepresentant/studentlag ved Universitetet i Oslo (UiO), NTNU, Universitetet i Agder (UiA), Universitetet i Tromsø (UiT), Universitetet i Bergen (UiB), Høgskolen i Bodø (Universitetet i Nordland fra 1. januar 2011) og Universitetet i Stavanger (UiS). Som et ledd i Samfunnsviternes satsing på studenter og i tråd med Hovedstyrets handlingsplan for , ble det utarbeidet en rekrutteringsplan for Planen involverte aller studiesteder der foreningen har vært representert, i tillegg til at den har fokusert på studiesteder der foreningen har hatt et potensial for å nå nye medlemmer. Rekrutteringsplanen har oppfordret til engasjement ved det enkelte studiested og studentrepresentantene har vært involvert i arbeidet med rekrutteringsplanen. Studentrepresentantene og sekretariatet samarbeider for å opprette studentlag ved studiestedet og med rekruttering og synliggjøring av Samfunnsviterne. Studentrepresentanten er kontaktleddet inn mot sekretariatet og koordinerer samarbeidet innad i studentlaget. Rekrutteringsarbeidet foregår blant annet på stands og på karriere- og arbeidslivsdager, samt i de sosiale mediene. Mange av studentrepresentantene/studentlagene har arrangert stands og andre arrangement i løpet av semesteret. Foreningen har deltatt på karrieredager/arbeidslivsdager i Bergen, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Buskerud, NTNU og UiT. 21

22 1. januar 2010 inngikk ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) og Samfunnsviterne en avtale som innebærer at medlemmer av ANSA, som studerer innen samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag, får gratis studentmedlemskap i Samfunnsviterne så lenge de er betalende medlemmer i ANSA. 9. september ble det avholdt dagskonferanse for studentmedlemmer i Oslo. Tema for dagen var jobbsøking og nettverksbygging i sosiale medier. Innledere var blant annet Ingeborg Volan fra Sermo Consulting og Knut Solberg fra Kaleidoskopet. I tillegg bidro fem av Samfunnsviternes egne medlemmer til dagskonferansen faglige innlegg. Studentrepresentantsamlingen i 2010 ble lagt til Barcelona. Samfunnsviternes studentrepresentanter var samlet i to dager for å diskutere foreningens videre satsning på studenter, erfaringer rundt studentarrangement samt å bli bedre kjent med hverandre og med foreningen. Medlemstilbud Samfunnsviternes medlemstilbud skal bidra til å rekruttere og beholde medlemmer, og organisasjonen har hatt følgende tilbud i 2010: Rådgivning og bistand. Sekretariatet yter rådgivning og bistand i spørsmål, problemstillinger og konflikter knyttet til lønns- og arbeidsvilkår. Studenter tilbys jobbsøkerkurs ved enkelte universiteter, der dette arrangeres av studentrepresentant og/eller studentlagene, og sekretariatet gir veiledning og råd i overgangsfasen mellom student og arbeidstaker. Tillitsvalgte blir tilsendt nyhetsbrev og informasjonshåndbøker innen blant annet arbeidsgivers styringsrett i tilegg til foreningens øvrige kurs- og opplæringstilbud. Samfunnsviternes advokatavtale. Samfunnsviterne inngikk fra og med 1. januar 2010 en ny advokatavtale med advokatfirmaet Legalis AS. Avtalen innebærer fri telefonkonsultasjon innen privatrettslige spørsmål med advokat/advokatfullmektig i inntil to timer per år for det enkelte medlem (unntatt arbeidsrett og strafferett). Ved behov for bistand utover to timer tilbys Samfunnsviternes medlemmer bistand etter satser for fri rettshjelp. Fra og med høsten 2010 har Samfunnsviternes medlemmer også hatt muligheten til å kostnadsfritt laste ned et sett juridiske standardkontrakter til personlig bruk. Legalis har registrert til sammen 64 timer bistand på inntil to timer, fordelt på 39 ulike saker/henvendelser for Samfunnsviternes medlemmer i Legalis har også mottatt en del henvendelser gjennom saksbehandling via e-postskjemaet som er tilgjengelig for medlemmene via DIN SIDE. Legalis rapporterer at alle disse har fått tilbakemelding innenfor rammene av avtalen. Legalis får jevnlig telefonhenvendelser fra Samfunnsviternes medlemmer. Legalis anslag er et sted mellom 100 og 150 telefonhenvendelser i løpet av året. Disse driftes i henhold til avtalen uten kostnad, og Legalis rapporterer at medlemmene opplever medlemsfordelen som svært positiv. Bank- og forsikringstjenester. Akademikerne og DnB NOR-konsernet har i 2010 fornyet samarbeidsavtalen som gir Samfunnsviternes medlemmer tilbud om fordelaktige bank- og forsikringstjenester i DnB NOR-konsernet. Dette innebærer gunstige banktilbud i DnB NOR, Postbanken og Nordlandsbanken, samt betalingskortet Cresco Unique. På forsikringssiden har medlemmene tilgang til gunstige forsikringsordninger i DnB NOR Skadeforsikring/Vital. Den nye avtalen gir medlemmene bedre vilkår innen lån, sparing og forsikring. Blant annet er medlemmene sikret: en rentegaranti på lån over to millioner kroner bedre betingelser for innskudd mellom kroner 22

23 nytt innskuddsprodukt- sparekonto for Akademikermedlemmer. gratis PC-forsikring for studentmedlemmer som har studentprogrammet Avtalen er fornyet fra 1. januar i 2010 og løper ut Tilslutning til DnB NOR-avtalen blant Samfunnsviternes medlemmer: Lån Skadeforsikring ,0 % 29,7 % * *20,0 % 33,3 % *Merk at det er medlemstallene pr som er lagt til grunn. OTP (obligatorisk tjenestepensjon). Samfunnsviterne har inngått rammeavtale med DnB NOR/VITAL vedrørende OTP for medlemmer som er selvstendig næringsdrivende. Lokale arrangementer. Fylkesavdelingene og studentrepresentantene/studentlagene arrangerer medlemsmøter og temakvelder med faglig innhold for medlemmene i de respektive fylker/studiested. Sekretariatet stiller opp dersom ønskelig. Medlemsmagasinet Samfunnsviteren. Magasinet distribueres til medlemmene fire ganger i året. Hvert nummer dekker ulike temaer, som for eksempel aktuelle arbeidslivssaker, studentinfo, aktuell forskning og fagforeningsrelaterte saker. Kurs og konferanser. Samfunnsviterne tilbyr i hovedsak opplæring i lov- og avtaleverk for tillitsvalgte, men holder også enkelte emnekurs for alle medlemmer. Kursdeltakelse dekkes gjennom medlemskontingenten. I tillegg arrangeres det en årlig tariffkonferanse og fagkonferanse. Samfunnsviternes fagkonferanse er åpen for alle. KAN-kurs. Samfunnsviterne har en samarbeidsavtale med Econas (tidligere Siviløkonomenes) utdanningssenter, KAN Econa, om kurstilbud til Samfunnsviternes medlemmer. Våren 2010 har medlemmene hatt mulighet til å melde seg på et utvalg av de kursene KAN tilbyr, til samme rabatt som for Econas medlemmer. Informasjon om kurstilbudet har blitt gitt i nyhetsbrev, på nettsidene og i Samfunnsviteren. Seks av Samfunnsviternes medlemmer har benyttet seg av Econas kurstilbud i Medllemmene fått rabatt på følgende KAN-kurs i 2010: Stepping up to Management KAN & Harvard Business Publishing lederutvikling Developing as a Leader lederutviklingsprogram for ledere med litt erfaring Prosjektledelse i offentlig virksomhet Profesjonell bruk av sosiale medier Presentasjonsteknikk Grunnleggende Excel - oppdag hvilke muligheter som ligger i Excel Situasjonsbestemt ledelse Styrearbeid fra A-Å - bli et kompetent styremedlem. DIN SIDE, lukket område på samfunnsviterne.no. Samfunnsviternes lukkede nettsider gir tilgang til eksklusiv informasjon kun tilgjengelig for foreningens medlemmer, bl.a. lønnsstatistikken. Tillitsvalgtapparat på den enkelte arbeidsplass, nettverk og lignende. Samarbeidsavtalen med UiO. Foreningen har en samarbeidsavtale med UNIVETT, UiO om formidling av etter- og videreutdanningstilbud. Avtalen er et felles utgangspunkt for å tilby 23

24 Samfunnsviternes medlemmer ulike programtilbud gjennom hele sin yrkeskarriere. Avtalen ble forlenget i oktober 2008 med automatisk fornyelse hvert år dersom ikke oppsigelse er varslet. UiO erkjenner at deres ambisjoner vedrørende tilbud er sterkt redusert og at tilbudet tidvis har hatt lav aktivitet. Samfunnsviterne er ikke kjent med at tilbudet er benyttet. Samarbeidsavtale med Aspire. Vi har avtale med Aspire om individuell coaching/veiledning i praktiske spørsmål til fordelaktig pris. Nordisk samarbeidsavtale for gjensidig bistand i lønn- og arbeidsvilkår for nordiske arbeidstagere som jobber i andre nordiske land. Tidsskrifter fra Universitetsforlaget. Samfunnsviternes medlemmer har tilgang til prisreduserte abonnement på 25 tidsskrifter fra Universitetsforlaget. 182 av Samfunnsviternes medlemmer benyttet seg av tilbudet i Jobbsøkerhåndboka sendes til alle studentmedlemmer det semesteret de står registrert med eksamensdato. Jobbsøkerhåndboka er utarbeidet i samarbeid med Karrieremagasinet Kaleidoskopet. Sixt Bilutleie. Samfunnsviterne har en avtale med en av verdens største bilutleiefirmaer som gir våre medlemmer fordelaktige priser på leiebil. Hotellavtale. Gjennom avtale med AJM Hotellmegleren får Samfunnsviternes medlemmer gode prisbetingelser på en rekke hoteller. Brilleland. Samfunnsviterne har en avtale med Brilleland, som gir våre medlemmer rabatter på synsundersøkelse og briller. Discover Travel. Discover Travel er en reisearrangør som tilbyr reiser til Egypt, Hellas og Spania. Medlemmer av Samfunnsviterne får kr. 1000,- i rabatt for seg og pr. medreisende. 24

25 Organisasjon Landsmøtet Landsmøtet i Samfunnsviterne avholdes hvert annet år. Forrige landsmøte ble avholdt oktober 2009 på Thon Hotel Opera i Oslo. Landsmøtet valgte da nytt hovedstyret for perioden Landsmøtet valgte Knut Aarbakke som ny leder med 100 prosent frikjøp. Hovedstyret for perioden tiltrådte 1. januar Knut Aarbakke ble i oktober 2008 valgt som leder av Akademikerne og deler sitt lederverv mellom Akademikerne og Samfunnsviterne med om lag 75/25 prosent frikjøp. Hovedstyret Hovedstyret består av følgende medlemmer: Knut Aarbakke leder Aina Strand nestleder Olav Burkeland styremedlem Anne Solheim styremedlem Håvard Grov styremedlem Siri Johnsen styremedlem Beate Krogstad Austvold styremedlem Yngve Engkvist styremedlem Kirsten K. K. Holiman studentobservatør Varamedlemmer: Frode Svartvatn Irene Brønlund Opseth Thomas Neby Baardseng Unn-Tove Andreassen Espen Nilsen 1. vara 2. vara 3. vara 4. vara 5. vara Generalsekretær Gunn Elisabeth Myhren har vært sekretær for hovedstyret. Hovedstyret har i 2010 avholdt seks møter, hvorav to seminarer og ett telefonmøte. Hovedstyret nedsatte våren 2010 følgende utvalg og arbeidsgrupper: Fagutvalg Redaksjonsråd Likestilingsutvalg Arbeidsgruppe for internasjonal solidaritet Fagutvalget Fagutvalget hadde i løpet av 2010 ett ordinært møte og ett telefonmøte i tillegg til e- postkommunikasjon. Fagutvalget består i 2010 av følgende medlemmer: Knut Aarbakke (leder) Harald Roar Lind Yngve Voktor Unn-Tove Andreassen Hanne Røtvold Farstad Irene Brønlund Opseth Torun Høgvold Enstad (sekretær, sekretariatet) Se også Samfunnsviternes fagkonferanse, s

26 Redaksjonsrådet for Samfunnsviteren Hovedstyret utnevnte i januar nytt redaksjonsråd for perioden Redaksjonsrådet for Samfunnsviteren har fra og med nr bestått av følgende medlemmer: Gunn Kvalsvik (redaktør) Knut Aarbakke (leder) Kjersti Morvik Vivill Vinsrygg Nessim Ghouas Torun Høgvold Enstad (sekretær, sekretariatet) Se også Samfunnsviteren, s. 12. Prosjektgruppen for internasjonal solidaritet Prosjektgruppens medlemmer er: Siri Johnsen (leder) Rachel Issa Djesa Kristin Tobiassen Elin K. Hatlestad Cecilie Hogstad (sekretær, sekretariatet) Utvalgets fire medlemmer fra forrige landsmøteperiode ønsket å opprettholde sitt verv for perioden Se også Samfunnsengasjement, s. 16. Arbeidsgruppe for likestilling og diskriminering Arbeidsgruppen for likestilling og diskriminering bestod i 2010 av følgende medlemmer: Yngve Engkvist (leder) Janne Hansen Irina Polyakova Elise Skarsaune Goro Ree-Lindstad Arne Ivar Mikalsen Lars Petter Eriksen var fra sekretariatet hadde hovedansvaret for utvalget første halvår i 2010, Hans Christian Apenes siste halvår. Arbeidsgruppen skal videreutvikle foreningens policy-dokument for likestilling mellom kjønnene, og dokumentet skal legges fram for landsmøtet Arbeidsgruppen har hatt ett møte og utstrakt bruk av e-postkorrespondanse i 2010, da med hovedfokus på et policydokument om antidiskriminering i arbeidslivet. Samfunnsvitere og testkompetanse Etter vedtak i hovedstyret etablerte Samfunnsviterne i september 2007 en arbeidsgruppe for å se nærmere på de ulike pedagogiske faggruppene innen Samfunnsviterne og kvalifisering for testkompetanse innenfor disse. Hovedstyret ba i mars 2009 arbeidsgruppen om å videreutvikle arbeidet med vurderingene knyttet til målgruppe, forankring, administrering og ressurser. Generalsekretær orienterer til hovedstyret med rapport fra gruppen. Følgende oppgaver som anses viktig i det videre arbeidet: Utrede aktuelle faggrupper innen Samfunnsviterne som kan kvalifisere for testkompetanse, utrede forslag til hensiktsmessig arbeidsform for Samfunnsviterne for å kunne tilfredsstille kravet til bl.a. forankring/legitimitet i foreningen, vurderingskompetanse, innstillingsmyndighet, godkjenning, anke/klageadgang, samt utrede forslag til tidsperspektiv og ressursmessige og økonomiske kostnader. Arbeidsgruppen har fortsatt sitt arbeid og sendte på forsommeren 2009 ut informasjon til medlemmene om Samfunnsviterne, Psykologforeningen og testkompetanse. Gruppen gav høsten 2009 sitt svar til høring i forbindelse med NOU 2009:18 Rett til læring. 26

27 Arbeidsgruppen har bestått av følgende medlemmer: Jan Roger Wevang (leder) Ragnhild Evensen Linda Finholt Knut Evjen Kathe Inger Lundahl (i forbindelse med NOU 2009:18) Jan Olav Birkenhagen (sekretær, sekretariatet) Arbeidsgruppen hadde ingen møter i 2010 og må ses i sammenheng med foreningens etablering av Arbeidsgruppe for EVU som viderefører arbeidet med å kartlegge og kunne tilby etter- og videreutdanning også for denne gruppen. Arbeidsgruppen anses med dette som avsluttet. Arbeidsgruppe for EVU Arbeidsgruppen for etter- og videreutdanning (EVU) har bestått av følgende medlemmer: Olav Burkeland (leder) Margot Vågdal Jan Roger Wevang Knut Aarbakke (foreningens leder) Henrik Greve (sekretær, sekretariatet) Arbeidsgruppa har hatt to møter i I arbeidet med kartleggingen av EVU- tilbudet til landets universitet og høgskoler ble arbeidsgruppas andre møte lagt til Trondheim, der NTNUs videreutdanningsavdeling, NTNU Videre besøkt. I tillegg har arbeidsgruppa hatt møter med Tekna og Norsk Psykologforening. Arbeidsgruppen skal legge frem en foreløpig rapport på fylkesledermøtet i mars 2011, samt en endelig anbefaling til hovedstyrets i juni Samfunnsviternes kompetanseutviklingsmidler 2010 Landsmøtet i Samfunnsviterne 2009 vedtok å avsette en årlig sum på kr av foreningens egenkapital til et prøveprosjekt for perioden om tildeling av kompetanseutviklingsmidler for medlemmer som tar etter- og videreutdanning. Søknadsfristen i 2010 var 1. mai, og foreningen mottok 16 søknader. Av en total søknadssum på kr skulle det fordeles inntil kr Behandlingen av søknadene ble vurdert opp mot Retningslinjer for Samfunnsviternes kompetanseutviklingsmidler, vedtatt av hovedstyret 26. januar søkere fikk innvilget sin søknad, og til sammen kr ble fordelt. 50 prosent av innvilget støtte ble utbetalt ved godkjenning av søknad. Resterende beløp utbetales når sluttrapport for gjennomført kompetansetiltak er mottatt og godkjent. Fylkesledermøtet Det er i perioden avholdt to fylkesledermøter. Disse fant sted april og november, og hovedtema på møtene var drift og aktiviteter i fylkesavdelingene, rammebetingelser for aktivitet i fylkesavdelingene og lokallag, retningslinjer for lokale tildelinger, landsmøtesaker, Samfunnsviternes delegatordning, studentarbeid og innkomne saker. Fylkesavdelingene En rekke av fylkesavdelingene konstituerte seg i løpet av 2010 for en ny periode på sedvanlig vis. Samfunnsviterne har pr. i dag ingen aktivitet i fylkesavdelingene i Hedmark/Oppland, Møre og Romsdal, Østfold, Vestfold og Telemark. 27

28 Samfunnsviterne har i regi av fylkesavdelingene profilert seg på ulike arrangementer, som arbeidslivsdager på universiteter og andre arrangementer i regi av fylkesavdelingene. Fylkesavdelingenes lokale aktiviteter for medlemmer og tillitsvalgte omtales i den enkelte fylkesavdelings årsberetning. Enkelte av fylkesavdelingene har egne faggrupper som organiserer det faglige tilbudet. Temaer i år har blant annet vært: Lønn- og tariffaglige tema Arbeidslivet og brutaliseringsmyten Undergraver det offentlige helse- og velferdssystem evnen til å styre egen helse Hvem trenger samfunnsvitere samfunnsviteres kompetanse Sosiale medier offentlig eller privat? The Rise of Regionalism: Causes of Regional Mobilisation in Western Europe Er biologiske forklaringsmodeller relevante i samfunns- og kulturforskningen? Fremtidens arbeidsplasser i nord knyttet til energisektoren rekruttering og hvordan bedriften nyttiggjør seg akademisk kompetanse Kontroll, overvåking og personvern i arbeidslivet. Mer informasjon om aktivitet i fylkene er å finne på Samfunnsviternes nettsted under Fylkesavdelinger og lokallag. Valgkomité Samfunnsviternes valgkomité for perioden : Arnt Einar Litsheim (leder) Laila Eilertsen Sølvi Lerfald Terje Thuseth Desisor Foreningens desisorer for perioden : Stein Eliassen Marianne Ecker Revisor Foreningens revisor for perioden : Revisorfirma ZUM revisjon A/S Samfunnsviternes sekretariat Sekretariatet leier lokaler i Juristenes hus i Kristian Augusts gate 9, sentralt i Oslo, og er samlokalisert med både Norges juristforbund og Den norske advokatforening. Sekretariatet bestod i første halvår 2010 av 17 medarbeidere fordelt på 15 årsverk. Sekretariatet hadde i 2010 to midlertidige ansatte i 100 prosent stilling og to jusstudenter i 20 prosent stilling. Sekretariatet ledes av generalsekretær Gunn Elisabeth Myhren. Sekretariatet har som mål å jobbe for et inkluderende og variert arbeidsmiljø og for en livsfasepolitikk som legger til rette for ansatte i forskjellige aldre og livsfaser. Sekretariatet etterstreber full likestilling mellom kjønnene i alle stillingskategorier. Samfunnsviterne er IA-bedrift og legger stor vekt på å føre en god livsfasepolitikk og etterstreber et godt og inkluderende arbeidsliv. Det totale sykefraværet i sekretariatet i 2010 var på 3,63 prosent. 28

29 I tillegg til daglig drift og bistand i lønns- og arbeidsspørsmål har sekretariatet hatt fokus på etablering av lokallag og tillitsvalgte. Sekretariatet bygger mye av sin aktivitet på ekstern aktivitet ute blant tillitsvalgte og medlemmer. Sekretariatet har også i 2010 prioritert studentrekrutteringen og reiste mye rundt til landets universiteter og høgskoler i Sekretariatet var også tungt involvert i årets tariffoppgjør. 29

30 Økonomi og årsregnskap Den økonomiske situasjonen i foreningen er stabilt god. Foreningens hovedinntektskilde er medlemskontingentinntekt. Foreningen er derfor avhengig av en god rekrutteringspolitikk for å sikre og opprettholde sitt inntektsgrunnlag. Samfunnsviterne kan i 2010 vise til en medlemsvekst på 11,4 prosent. Samfunnsviternes årsregnskap 2010 viser et overskudd på kr Samfunnsviternes samlede inntekter i 2010 er kr De største utgiftspostene var: " Personalkostander Kr " Driftsutgifter Kr " Politisk virksomhet Kr " Informasjon/Markedsføring Kr " Kontingent Akademikerne Kr Foreningens egenkapital er på Kr Sikringsfondets egenkapital er på Kr Juridisk fonds egenkapital er på Kr Foreningen har god likviditet. 30

31 Vedlegg SAMFUNNSVITERNES KRAV TIL HOVEDOPPGJØRET PR 1. MAI 2010 KS 1. INNLEDNING Samfunnsviternes landsmøte 2007 vedtok en tariffpolitisk plattform som vil ligge til grunn for foreningens tariffpolitikk, herunder kravene i årets oppgjør. Vår tariffpolitiske plattform innebærer at: Samfunnsviterne skal være en pådriver i arbeidet med å synliggjøre og styrke sammenhengen mellom utdanning, erfaring, resultatoppnåelse, ansvarsområde og lønn Samfunnsviterne skal arbeide for at lønnsforhandlingene sentralt og lokalt føres med utgangspunkt i egen lønnsmasse Samfunnsviterne skal i lønnsforhandlingene ivareta hensynet til en rimelig lønnsutvikling for alle medlemmer. Samfunnsviterne skal arbeide for å redusere og utjevne lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor Som virkemidler for å oppnå en god lønnsutvikling for medlemmene angis fire hovedpilarer: Lokal lønnsdannelse Individuelle kriterier for lønnsdannelsen Lokal avtalefrihet Lokale tvisteløsningsmekanismer 2. SAMFUNNSVITERNES KRAV Oppgjørets økonomi Samfunnsviterne mener at lønnsgapet mellom akademikere i offentlig og privat sektor er uakseptabelt. Lønnsgapet hemmer mobilitet av kompetansearbeidskraft inn i kommunesektoren, svekker kvaliteten på velferdsstatens tjenestetilbud og er uheldig i forhold til likelønn. For å motvirke dette er det nødvendig med lønnstillegg på KS-området som jevnt over er større enn rammen for privat sektor i årets oppgjør. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn øker i småbarnsfasen, noe blant annet Likelønnskommisjonens rapport viser. For å motvirke lønnsforskjeller som oppstår under avvikling av foreldrepermisjon, bør Akademikerne fremme krav som sikrer at ansatte i lønnet foreldrepermisjon skal gis lønnsutvikling på linje med gjennomsnittet i tariffområdet. Ved ulønnet foreldrepermisjon skal det etter lønnssamtale ved gjeninntreden foretas innplassering i lønn og stillingskode, der blant annet forholdet til den generelle lønnsveksten i tariffområdet ivaretas. Samfunnsviterne mener gjennomføring av lønnssamtale mellom den enkelte ansatte og arbeidsgiver, er et viktig tiltak som kan fremme likelønn mellom menn og kvinner. Vi mener følgende tekst bør kreves tatt inn i hovedtariffavtalen i KS: Det skal årlig gjennomføres en lønnsamtale vedrørende den enkeltes lønn, lønnsutvikling og karriereutvikling. Lønnssamtaler skal være et verktøy for å ansvarliggjøre ledere og for å få fokus på hvilke forhold som kan gi lønns- og karriereutvikling for den enkelte ansatte. Slike samtaler skal bidra til at lederen for et grunnlag for å vurdere om det foreligger kjønnsbaserte forskjeller i lønns- og karriereutvikling. I tilknytning til lønnssamtalen plikter arbeidsgiver å fremlegge lønnsstatistikk som synliggjør medarbeiderens lønnsutvikling i forhold til øvrige medarbeidere i samme stillingstype. Lønns- og stillingsbestemmelser Samfunnsviterne krever innført i HTA kap 3 følgende nye punkter: Ved behov kan partene oppta forhandlinger i tillegg de årlige lønnsforhandlingene. Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da vedtas. Samfunnsviterne krever at HTA kap. 5 forbeholdes arbeidstakere som organiseres i forening tilsluttet Akademikerne, eller forening som har samarbeidsavtale med Akademikerne. Samfunnsviterne krever at arbeidstakere som organiseres i forening tilsluttet Akademikerne/forening med samarbeidsavtale som ikke skal innplasseres i HTA kap 3, skal innplasseres i kap 5 uavhengig av kompetansekravet til stillingen. 31

32 Samfunnsviterne krever innført i HTA kap 5.0 følgende tekst: 4. Det skal holdes medarbeidersamtale årlig for alle ansatte i kap 5. Samfunnsviterne krever innført i HTA kap 5.1 ny stillingskoder Seniorrådgiver, Spesialrådgiver og Undervisningsstilling (med krav om høyere akademisk utdanning forbeholdt videregående skole). Samfunnsviterne krever innført i HTA kap 5.3: Også relevant etter/-videreutdanning skal vektlegges ved lønnsvurderingen. Årlig lønnsforhandling etter kap 5.2 er ikke til hinder for annen lønnsregulering etter kap 5.3, eller omvendt. Samfunnsviterne krever innført i HTA kap 5.4 følgende: Lønnsfastsettelsen skal sikre en årlig reell lønnsutvikling. Samfunnsviterne krever fjernet HTAs fellesbestemmelser 6.3. Samfunnsviterne krever innført i HTA kap X Kompensasjon for reiser innenlands. Dette tilsvarende statens HTA 8. Samfunnsviterne krever inntatt i vedlegg 3, Tillitsvalgtes rett til å få ( ): I forbindelse med lokale lønnsforhandlinger etter HTA kap 3, 4 og 5 har tillitsvalgte rett til innsyn i lønnsopplysninger som er relevant for forhandlingene. Med dette menes for eksempel tallmateriale for alle forhandlingskapitlene og historikk. Samfunnsviterne tar forbehold om nye/endrede krav. Med hilsen Samfunnsviterne Åse Marie Eliassen Leder Forhandlingsavdelingen Jan Olav Birkenhagen Spesialrådgiver SAMFUNNSVITERNES KRAV TIL HOVEDOPPGJØRET PR 1. MAI 2010 OSLO KOMMUNE 1. INNLEDNING Samfunnsviternes landsmøte 2007 vedtok en tariffpolitisk plattform som vil ligge til grunn for foreningens tariffpolitikk, herunder kravene i årets oppgjør. Vår tariffpolitiske plattform innebærer at: Samfunnsviterne skal være en pådriver i arbeidet med å synliggjøre og styrke sammenhengen mellom utdanning, erfaring, resultatoppnåelse, ansvarsområde og lønn Samfunnsviterne skal arbeide for at lønnsforhandlingene sentralt og lokalt føres med utgangspunkt i egen lønnsmasse Samfunnsviterne skal i lønnsforhandlingene ivareta hensynet til en rimelig lønnsutvikling for alle medlemmer. Samfunnsviterne skal arbeide for å redusere og utjevne lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor Som virkemidler for å oppnå en god lønnsutvikling for medlemmene angis fire hovedpilarer: Lokal lønnsdannelse Individuelle kriterier for lønnsdannelsen Lokal avtalefrihet Lokale tvisteløsningsmekanismer 2. SAMFUNNSVITERNES KRAV 32

33 Økonomisk ramme Samfunnsviterne mener at lønnsgapet mellom akademikere i offentlig og privat sektor er uakseptabelt. Lønnsgapet hemmer mobilitet av kompetansearbeidskraft inn i Oslo kommune, svekker kvaliteten på velferdsstatens tjenestetilbud og er uheldig i forhold til likelønn. For å motvirke dette er det nødvendig med en ramme i Oslo kommune som er større enn rammen for privat sektor i årets oppgjør. Pensjon Pensjon i offentlig sektor ble avtalt ferdig i oppgjøret i Samfunnsviterne mener likevel at det kan være grunn til å være forberedt på at særskilte problemstillinger knyttet til pensjonsordningen i Oslo kommune kan dukke opp. Vi sikter her til forskjellen i ytelse som er i Oslo pensjonsforsikring as kontra øvrige offentlige tjenestepensjoner, og som kanskje ikke er tilstrekkelig ivaretatt og hensyntatt i fjorårets avtale. Likelønn og Oslo kommune som arbeidsgiver Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor er en stor likelønnsutfordring også hva gjelder Oslo kommunes tariffområde. Lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor er økende, og forskjellene er størst for arbeidstakere med akademisk utdanning. Et lønnsløft for offentlig sektor som sådan er derfor nødvendig. Dette løftet bør i størst mulig utstrekning fordeles lokalt. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn øker i småbarnsfasen, noe blant annet Likelønnskommisjonens rapport viser. For å motvirke lønnsforskjeller som oppstår under avvikling av foreldrepermisjon, bør Akademikerne fremme krav som sikrer at ansatte i lønnet foreldrepermisjon skal gis lønnsutvikling på linje med gjennomsnittet i tariffområdet. Ved ulønnet foreldrepermisjon skal det etter lønnssamtale ved gjeninntreden foretas innplassering i lønn og stillingskode, der blant annet forholdet til den generelle lønnsveksten i tariffområdet ivaretas. Samfunnsviterne mener gjennomføring av lønnssamtale mellom den enkelte ansatte og arbeidsgiver, er et viktig tiltak som kan fremme likelønn mellom menn og kvinner. Vi mener følgende tekst bør kreves tatt inn på et egnet sted i avtaleverket i Oslo kommune: Det skal årlig gjennomføres en lønnsamtale vedrørende den enkeltes lønn, lønnsutvikling og karriereutvikling. Lønnssamtaler skal være et verktøy for å ansvarliggjøre ledere og for å få fokus på hvilke forhold som kan gi lønns- og karriereutvikling for den enkelte ansatte. Slike samtaler skal bidra til at lederen for et grunnlag for å vurdere om det foreligger kjønnsbaserte forskjeller i lønns- og karriereutvikling. I tilknytning til lønnssamtalen plikter arbeidsgiver å fremlegge lønnsstatistikk som synliggjør medarbeiderens lønnsutvikling i forhold til øvrige medarbeidere i samme stillingstype. Prinsipalt krav Vi mener våre og Akademikernes medlemmer i Oslo kommune er best tjent med at forhandlingene føres lokalt med utgangspunkt i egen lønnsmasse. Oslo kommunes problemer med å rekruttere og beholde høyt kvalifisert arbeidskraft må fortsatt ha fokus i kravets begrunnelse, men også tema som likelønn, fleksible arbeidsvilkår og velferdstilbudenes kvalitet bør fremheves. Vi mener at Akademikernes prinsipale krav i år må bygge videre på systemkravene fremmet i de siste hovedoppgjørene. Subsidiært krav prøveordning og lokal pott Dersom man under forhandlingene ser at Akademikerne ikke vil få gjennomslag for et systemkrav i år, så krever Samfunnsviterne at det etableres prøveordninger i utvalgte virksomheter for å prøve ut lokal lønnsdannelse i sin helhet i disse virksomhetene i henhold til de prinsippene som er fremmet i Samfunnsviternes prinsipale krav. For de virksomhetene som ikke omfattes av en prøveordning, krever Samfunnsviterne at de tariffmessige tilleggene i størst mulig grad benyttes til lokale forhandlinger. For å ivareta en reallønnsutvikling for samtlige ansatte krever Samfunnsviterne at det avsettes midler til et generelt tillegg som i sin helhet gis som et prosentvis påslag på hele lønnstabellen. Samfunnsviterne krever at det ikke gis ordinære justeringstillegg. Subsidiært krav Samfunnsviterne mener at vi i det lengste må holde på Akademikernes prinsipale krav. Skulle vi ikke få medhold i det prinsipale kravet mener vi at det bør fremmes et ordinært pottkrav til lokale forhandlinger. Samfunnsviterne ønsker mest mulig forhandlet lokalt. 33

34 Til systemkravet Lokal lønnsdannelse er over fremhevet som en egnet måte for å ivareta likelønn. Imidlertid er lokal lønnsdannelse først og fremst en rammefaktor for dette, og det stilles store krav til ledere for å ivareta likelønn. Vi mener derfor at det må tas høyde for, og implementeres i avtaleverket, at det må være direkte avgjørende for lederlønnsutviklingen på alle nivåer at man har utvist evne og vilje til å kartlegge kjønnsbaserte lønnsforskjeller, arbeide med likelønn og at det kan vises til måloppnåelse på området. Samfunnsviterne tar forbehold om nye/endrede krav. Med hilsen Samfunnsviterne Åse Marie Eliassen Leder Forhandlingsavdelingen Lars Petter Eriksen spesialrådgiver SAMFUNNSVITERNES KRAV TIL HOVEDOPPGJØRET STAT Innledning Samfunnsviternes landsmøte 2007 vedtok en tariffpolitisk plattform som vil ligge til grunn for foreningens tariffpolitikk, herunder kravene i årets oppgjør. Vår tariffpolitiske plattform innebærer at: Samfunnsviterne skal være en pådriver i arbeidet med å synliggjøre og styrke sammenhengen mellom utdanning, erfaring, resultatoppnåelse, ansvarsområde og lønn Samfunnsviterne skal arbeide for at lønnsforhandlingene sentralt og lokalt føres med utgangspunkt i egen lønnsmasse Samfunnsviterne skal i lønnsforhandlingene ivareta hensynet til en rimelig lønnsutvikling for alle medlemmer. Samfunnsviterne skal arbeide for å redusere og utjevne lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor Som virkemidler for å oppnå en god lønnsutvikling for medlemmene angis fire hovedpilarer: Lokal lønnsdannelse Individuelle kriterier for lønnsdannelsen Lokal avtalefrihet Lokale tvisteløsningsmekanismer Samfunnsviternes krav Økonomisk ramme Forskjellen i gjennomsnittslønnen mellom ansatte i industrien med universitets- eller høyskoleutdanning som er lengre enn 4 år og Samfunnsviterens medlemmer i staten er på over kr ,- 1. Dette er en urimelig lønnsforskjell som har fått utvikle seg over mange år og som nødvendiggjør en utvidet økonomisk ramme for det statlige tariffområdet. Lønnsgapet hemmer mobilitet av kompetansearbeidskraft inn i staten, svekker kvaliteten på velferdsstatens tjenestetilbud og er uheldig i forhold til likelønn. Samfunnsviternes medlemmer i staten erfarer dårlig lønnsprogresjon gjennom karrieren. Det er et eksempel på det kjønnsdelte arbeidsmarked at 64 % av Samfunnsviternes medlemmer som er ansatt i staten er kvinner. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor er en stor likelønnsutfordring. Lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor er økende, og forskjellene er størst for arbeidstakere med akademisk utdannelse. En utvidet økonomisk ramme for det statlige tariffområdet er derfor et nødvendig likelønnstiltak. Denne rammen bør i størst mulig utstrekning fordeles lokalt. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn øker i småbarnsfasen, noe blant annet Likelønnskommisjonens rapport viser. For å motvirke lønnsforskjeller som oppstår under avvikling av foreldrepermisjon, bør Akademikerne fremme krav som sikrer at ansatte i lønnet foreldrepermisjon skal gis lønnsutvikling på linje med gjennomsnittet i tariffområdet. Ved ulønnet foreldrepermisjon skal det etter 1 Kilde: Det tekniske beregningsutvalgtes rapport fra 24. juni 2009 og Samfunnsviternes lønnsundersøkelse fra

35 lønnssamtale ved gjeninntreden foretas innplassering i lønn og stillingskode, der blant annet forholdet til den generelle lønnsveksten i tariffområdet ivaretas. Samfunnsviterne mener gjennomføring av lønnssamtale mellom den enkelte ansatte og arbeidsgiver, er et viktig tiltak som kan fremme likelønn mellom menn og kvinner. Vi viser til vårt forslag under til ny bestemmelse i HTA om årlig lønnssamtale. Prinsipalt krav Endring av statens lønns- og forhandlingssystem (systemkrav) Samfunnsviterne krever at Akademikernes prinsipale krav i år bygger videre på de systemkravene som har blitt fremmet i de to siste hovedoppgjørene (2006 og 2008). Samfunnsviterne ser det som en del av en langsiktig strategi å opprettholde hovedlinjene fra Akademikernes krav fra A - Hovedpunktene i endringene vil være slik: 1. De sentrale parter framforhandler den økonomiske rammen. Hele den disponible økonomiske ramme legges ut til lokale forhandlinger. 2. Lønnstabellen fjernes. 3. Lønnstak for alle stillingskoder fjernes. 4. Hovedtariffavtalens bestemmelser om sentrale justeringer tas ut av avtalen. 5. Det inntas nye bestemmelser som utvider virkemidlene i lokale forhandlinger, herunder lokale generelle tillegg og adgang til lokal justeringer av stillinger. 6. Partene lokalt kan føre forhandlinger om lønnsregulering av arbeidstakere når man finner at det foreligger særskilte behov. Krav om slike lønnsreguleringer kan fremmes av både arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjonene. 7. Tvistebestemmelsene endres slik at dersom de lokale parter ikke blir enige i de lokale forhandlingene så skal tvisten løses av en lokal nemnd. B - Sentrale forhandlinger omfatter følgende: Partene sentralt skal gjennom forhandlinger; Fastsette oppgjørets totale økonomi. Opprette/endre stillingskoder. Foreta endringer i sosiale bestemmelser og fellesbestemmelser. C - Lokale forhandlinger kan omfatte følgende virkemidler: Generelle tillegg Justering av stillingsgrupper Individuelle tillegg D - Tvistebestemmelser Når det er etablert fredsplikt løses tvister - som oppstår i sentrale forhandlinger ved sentral nemnd. - som oppstår i lokale forhandlinger ved lokal nemnd. Fellesbestemmelser Ny bestemmelse - Det skal årlig gjennomføres en lønnsamtale vedrørende den enkeltes lønn, lønnsutvikling og karriereutvikling. Lønnssamtaler skal være et verktøy for å ansvarliggjøre ledere og for å få fokus på hvilke forhold som kan gi lønns- og karriereutvikling for den enkelte ansatte. Slike samtaler skal bidra til at lederen får et grunnlag for å vurdere om det foreligger kjønnsbaserte forskjeller i lønnsog karriereutvikling. I tilknytning til lønnssamtalen plikter arbeidsgiver å fremlegge lønnsstatistikk som synliggjør medarbeiderens lønnsutvikling i forhold til øvrige medarbeidere i samme stillingstype. Ny bestemmelse For å redusere lønns- og karriereforskjellene mellom kvinner og menn i forbindelse med graviditet, fødsel, adopsjon og foreldrepermisjon, skal alle arbeidstakere som er eller har vært borte i permisjon vurderes lønns- og karrieremessig. Fjernes - HTA 5 Godskrivningsregler. Øvrige fellesbestemmelser - opprettholdes. Subsidiært krav prøveordning og lokale pott Dersom man under forhandlingene ser at Akademikerne ikke vil få gjennomslag for et systemkrav i år, så krever Samfunnsviterne at det etableres prøveordninger i utvalgte virksomheter for å prøve ut lokal lønnsdannelse i sin helhet i disse virksomhetene i henhold til de prinsippene som er fremmet i Samfunnsviternes prinsipale krav. For de virksomhetene som ikke omfattes av en prøveordning, krever Samfunnsviterne at de tariffmessige tilleggene i størst mulig grad benyttes til lokale forhandlinger. 35

36 For å ivareta en reallønnsutvikling for samtlige ansatte krever Samfunnsviterne at det avsettes midler til et generelt tillegg som i sin helhet gis som et prosentvis påslag på hele lønnstabellen. Samfunnsviterne krever at det ikke settes av midler til ordinære justeringsforhandlinger. Lokale forhandlinger Samfunnsviterne krever at det presiseres i HTA at de lokale parter skal ha en lønnspolitikk. Ny HTA Lønnssamtale - Det skal årlig gjennomføres en lønnsamtale vedrørende den enkeltes lønn, lønnsutvikling og karriereutvikling. Lønnssamtaler skal være et verktøy for å ansvarliggjøre ledere og for å få fokus på hvilke forhold som kan gi lønns- og karriereutvikling for den enkelte ansatte. Slike samtaler skal bidra til at lederen for et grunnlag for å vurdere om det foreligger kjønnsbaserte forskjeller i lønns- og karriereutvikling. Ny HTA nr. 4 For å redusere lønns- og karriereforskjellene mellom kvinner og menn i forbindelse med graviditet, fødsel, adopsjon og foreldrepermisjon, skal alle arbeidstakere som er eller har vært borte i permisjon vurderes lønns- og karrieremessig. Fellesbestemmelsene Samfunnsviterne krever følgende endringer: Endres HTA 5 Godskrivningsregler HTA 5 bokstav B nr.1: Ved tilsetting arbeidstaker med høyere akademisk utdanning en årslønn på kr ,- (lønnstrinn 45). Tilsvarende justeres minimumslønnen Fjernes HTA 8 nr. 6 om kompensasjon for reiser innenlands som ikke gjelder for arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling. Lønnsplaner Stillingskode 1434 Rådgiver Bunnen i lønnsspennet justeres slik at det ikke er mulig å lønne en 1434 Rådgiver lavere enn minstelønnen for 1408 førstekonsulenter, jf. HTA 5 bokstav B nr. 1. Samfunnsviterne tar forbehold om nye/endrede krav. Med hilsen Samfunnsviterne Åse Marie Eliassen Leder Forhandlingsavdelingen Johnny Marken spesialrådgiver SAMFUNNSVITERNES KRAV TIL HOVEDOPPGJØRET PR 1. MAI Spekter helse 3. INNLEDNING Samfunnsviternes tariffpolitisk plattform ligger til grunn for foreningens tariffkrav. Vår tariffpolitiske plattform innebærer at: Samfunnsviterne skal være en pådriver i arbeidet med å synliggjøre og styrke sammenhengen mellom utdanning, erfaring, resultatoppnåelse, ansvarsområde og lønn Samfunnsviterne skal arbeide for at lønnsforhandlingene sentralt og lokalt føres med utgangspunkt i egen lønnsmasse Samfunnsviterne skal i lønnsforhandlingene ivareta hensynet til en rimelig lønnsutvikling for alle medlemmer. Samfunnsviterne skal arbeide for å redusere og utjevne lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor Som virkemidler for å oppnå en god lønnsutvikling for medlemmene angis fire hovedpilarer: Lokal lønnsdannelse Individuelle kriterier for lønnsdannelsen Lokal avtalefrihet Lokale tvisteløsningsmekanismer 4. SAMFUNNSVITERNES KRAV Oppgjørets økonomi 36

37 Samfunnsviterne mener at lønnsgapet mellom akademikere i offentlig og privat sektor er uakseptabelt. Lønnsgapet hemmer mobilitet av kompetansearbeidskraft inn i helsesektoren, svekker kvaliteten på velferdsstatens tjenestetilbud og er uheldig i forhold til likelønn. For å motvirke dette er det nødvendig med lønnstillegg på Spekter Helse-området som jevnt over er større enn rammen for privat sektor i årets oppgjør. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn øker i småbarnsfasen, noe blant annet Likelønnskommisjonens rapport viser. For å motvirke lønnsforskjeller som oppstår under avvikling av foreldrepermisjon, bør Akademikerne fremme krav som sikrer at ansatte i lønnet foreldrepermisjon skal gis lønnsutvikling på linje med gjennomsnittet i tariffområdet. Ved ulønnet foreldrepermisjon skal det etter lønnssamtale ved gjeninntreden foretas innplassering i lønn og stillingskode, der blant annet forholdet til den generelle lønnsveksten i tariffområdet ivaretas. Samfunnsviterne mener gjennomføring av lønnssamtale mellom den enkelte ansatte og arbeidsgiver, er et viktig tiltak som kan fremme likelønn mellom menn og kvinner. Vi mener følgende tekst bør kreves tatt inn i på egnet sted i avtaleverket: Det skal årlig gjennomføres en lønnsamtale vedrørende den enkeltes lønn, lønnsutvikling og karriereutvikling. Lønnssamtaler skal være et verktøy for å ansvarliggjøre ledere og for å få fokus på hvilke forhold som kan gi lønns- og karriereutvikling for den enkelte ansatte. Slike samtaler skal bidra til at lederen får et grunnlag for å vurdere om det foreligger kjønnsbaserte forskjeller i lønns- og karriereutvikling. I tilknytning til lønnssamtalen plikter arbeidsgiver å fremlegge lønnsstatistikk som synliggjør medarbeiderens lønnsutvikling i forhold til øvrige medarbeidere i samme stillingstype. De sosiale bestemmelsene for øvrig prolongeres. Pensjon Frysbestemmelsen for pensjon bør prinsipalt forsterkes, subsidiært bør den videreføres også i neste avtaleperiode. Samfunnsviterne mener det kan være grunn til å vurdere nærmere om man bør innføre en ordning med tilsyn med pensjonsordningene innenfor Helseområdet, på linje med den ordning som er innført i KSområdet. Lønnsregulering Samfunnsviterne krever at det gjennomføres frie forhandlinger ved det enkelte helseforetak for Samfunnsviternes medlemmer. Lønnsreguleringen skal baseres på en individuell lønnsvurdering hvor følgende kriterier benyttes: Arbeids- og ansvarsområde Kompetanse Rekruttering Den enkeltes jobbutførelse Det skal tas hensyn til en rimelig lønnsutvikling for alle medlemmene I forkant av de lokale forhandlingene skal det gjennomføres et forberedende møte der bruken av de avtalte kriteriene skal drøftes mellom de lokale parter. All lønnsregulering gis virkning fra 1. januar 2010, med mindre annet avtales lokalt. Frister for de lokale forhandlingene og avsluttende sentrale forhandlinger Samfunnsviterne krever at forløpet i de lokale forhandlingene skjer i samsvar med fremdriftsplan fremlagt på møte i Akademikerne helse 16. mars Samfunnsviterne tar forbehold om nye og endrede krav. Med vennlig hilsen Samfunnsviterne Åse Marie Eliassen Leder av forhandlingsavdelingen Hans Christian Apenes Spesialrådgiver 37