Organisasjonsutvikling og Skoleeierrollen Samling 2

Organisasjonsutvikling og Skoleeierrollen Samling 2 Kommuner som får veiledning av Veilederkorpset 2015 26. 27. januar 2016 Clarion Hotel & Congress Oslo Airport v/ Dag Langfjæran tlf. 41777969

Program dag 2 08.30 09.30 Oppfølging av mellomarbeidet. Hva har vi gjort, hva har vi lært og hva var lurt? Erfaringsdeling i plenum og i grupper v / Dag Langfjæran, KS-konsulent 09.30 09.45 Pause 09.45 11.30 Organisasjonsutvikling og aktivt skoleeierskap v/dag Langfjæran 11.30 12.30 Lunsj 12.30 14.30 Kvalitetsstrategi og endringsstrategi i lys av det nye skoleparadigmet v/dag Langfjæran 14.30 15.00 Avslutning i plenum

Mellomarbeidet fram til samlingen 25.-26. januar 2015 Knytte mellomarbeidet til det arbeidet dere holder på med mht. eget skoleeierskap og veiledningen i VK15, og ta utgangspunkt i «der dere er». Velg oppgave a) eller b) eller begge to: a) Videreutvikle eget arbeid mht. tilstandsrapporten (følge opp konklusjonene deres etter gruppearbeidet & dialogkaféen om tilstandsrapporten) b) Prøve ut noen av læringspunktene fra denne samlingen Hvordan følger vi opp læringspunktene og konklusjonene våre etter foredraget til Thomas Nordahl? Hvordan bruke IGP m/r, og/eller andre metoder hos oss Hvordan lykkes med å skape gode samhandlingsarenaer og læringssløyfer i hele skoleorganisasjonen / kommuneorganisasjonen Lage en fortelling til neste samling: GJORT LÆRT LURT

Opptrekk fra mellomarbeidet etter forrige samling Steg 1: Speed-dating 1:1 1. Fortelle hverandre om mellomarbeidet i egen kommune (Gjort-Lært-Lurt) 2. Spørre hverandre og reflektere over dette mellomarbeidet i fellesskap 3. Individuelt notat: Hva lærte jeg av dette, og hva kan jeg bidra med i egen kommunegruppe 4+4 min 5 min 1 min Steg 2: I egen kommunegruppe a) Rekkeframlegg der dere forteller hverandre hva dere lærte i speed-daten b) Spørre hverandre og reflektere over dette i fellesskap c) Konkludere: Hva lærte vi av dette, som vi kan ha nytte av i egen kommune? Steg 2: Totalt 20 min

Ide 1 Ide 2 Ide 3 Ide 4 Hva er vår neste utfordring: xxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxx Ide 5 Ide 6 Ide 7 Ide 8 Lytt deg inn på gode ideer

Perspektiv på forbedring av elevenes utbytte av opplæringen Bedre faglige resultater Flere fullfører og består VGO Elevenes læringsarbeid forbedret Lærernes undervisning forbedret Ledelse som bidrar til profesjonsutvikling Skoleeier som stilas for ledelse dag langfjaeran@ks.no

Skoleeierskap, skoleeierskap, skoleledelse og undervisningspraksis Louis, K. S., Leithwood, K., Wahlstrom, K., & Anderson, S. A. 2010. Investigating the Links to Improved Student Learning. Final Report of Research Findings. Toronto: Ontario Institute for Studies in Education (OISE). Nihlfors, E., & Johansson, O. 2013. Rektor en stark länk i styrningen av skolan. Stockholm: SNS Förlag

Kom Nærmere! Kilde: Dosent Knut Roald i KS-rapporten Kom Nærmere! (s. 52) Forvaltningslogikk Løst koblede organisasjoner Læringslogikk

Viktige forutsetninger for et godt skoleeierskap 1. At skoleeier vet, ikke tror 2. At skoleeier ivaretar og følger opp Skolene som organisasjoner Skolelederne Lærerne Elevene 3. At skoleeier har ambisjoner, og prioriterer og avgrenser målene 4. At skoleeier har gjennomføringsevne og tenker langsiktig 1. Hvordan vet vi? 2. Hva gjør vi for å ivareta og følge opp? 3. Har vi de rette ambisjonene, og er «vi» sammen om dem? 4. Har vi gjennomføringsevne og langsiktighet, og hvordan vet vi det? dag langfjaeran@ks.no

Kritisk suksessfaktor Kapasitet Kompetanse Transformasjonsevne i rådmannsnivået

Kommunestyret Politisk styringsdialog Styring er et politisk ansvar Rådmann / kommunalsjef T.O / lederteam Ledernivå Ledelse og styring Ledelse og styring er et administrativt ansvar Avdeling / Team Medarbeider Profesjonell læringsdialog Gjennomføring er et profesjonelt ansvar

Oppgave Rolleklarhet I hvor stor grad har dere en felles forståelse av rollene Skoleeier Skoleeiers administrasjon Skoleleder Lærerprofesjon

Ord om endringer «Om du tror du kan eller om du tror du ikke kan, så får du helt rett» «Endring sikrer ikke nødvendigvis framgang, men framgang krever endring.» (Henry Ford) (ukjent) Man trenger ikke være dårlig for å bli bedre Den som slutter å ville bli bedre, slutter å være god (ukjent) (ukjent)

Endringsprosess i organisasjoner 3 overlappende hovedfaser i en utviklingsprosess (M. Miles et al, 1987) Analyse og Initiering Implementering Internalisering / Endring av daglig praksis Tid

Endring Forvandling - Metamorfose

Endringsprosess i organisasjoner (Tilpasset etter M. Miles et al, 1987) Analyse og Initiering Implementering Internalisering / Endring av daglig praksis Tid

Endringsprosess i organisasjoner Modell: Dag Langfjæran Analyse og Initiering Forankring Utvikling Implementering Internalisering: Varig endring av daglig praksis Institusjonalisering Evaluering og justering Tid

Endringskurven motstand Selv om endringer blir mottatt med entusiasme, kan folk begynne å motarbeide endringer når de forstår følgene Entusiasme Nåsituasjon Eierskap Ønsket situasjon Forståelse Forenekting Åpen motstand / Sabotasje Skjult motstand

Endringsprosess hovedfasene og resultatgrad Resultater Analyse og Initiering Implementering Internalisering / Endring av daglig praksis Tid

Oppgave Hvor godt har dere forankret endringsarbeidet / utviklingsarbeidet deres «nedover» og «oppover»? I hvor stor grad opplever de ulike interessentene å ha deltatt i en medskapingsprosess i forhold til de tre første fasene: Analyse og initiering Forankring Utvikling av utviklings- / endringsprosjektet

Bedre faglige resultater Flere fullfører og består VGO Det nye skoleparadigmet Elevenes læringsarbeid forbedret Lærernes undervisning forbedret Ledelse som bidrar til profesjonsutvikling Skoleeier som stilas for ledelse dag langfjaeran@ks.no

Holdninger Kunnskaper Lederkompetanse Ferdigheter Evner Kompetansekomponenter Linda Lai 2013

Trygt og ikke i panikksone, men utfordre komfortsonen læringssonen Utfordringer Flytsone Ønsket tilstand Komfortsone Nåtilstand Ferdigheter Flytsonen: Mihály Csíkszentmihályi (Finding Flow, 1997) For å finne flyten («flow») må vi pendle mellom komfortsone og læringssone

Tre hovedtyper samtaler Disputerende samtaler: uenighet, lite lydhørhet, forsvarer eget arbeid, korte utvekslinger Akkumulerende samtaler: bygger positivt, men ukritisk, på hverandres ytringer, bekrefter hverandre, parallelle fortellinger Utforskende samtaler: konstruktivt og kritisk undersøkende, synspunkter blir utfordret og alternative hypoteser blir framsatt, kunnskap og refleksjon kommer åpent til syne Mercer og Lilleton 2007

Dialog som verktøy Dialog utforskende samtaler ikke bare for å oppnå konsensus og tilslutning, men vel så mye for å skape erkjennelser om egen praksis og eget forbedringspotensial aha-opplevelser for å oppnå ny felles kunnskap felles ambisjoner endringsvilje interne forpliktelser ansvarlighet vi-holdning

Spørsmål som virker! Hva Hvorfor Når Hvordan Hvor Hvem? Hva er effekten av å stille åpne spørsmål? Hvilke spørsmål bidrar til at den som blir utfordret får muligheten til å reflektere rundt egne tanker? Hvordan oppleves anerkjennelse og fokusert kommunikasjon?

TRENE TRENE - TRENE

Kvalitetsarbeid i skolen Profesjonsutvikling i skolen Kvalitetsstrategi Kvalitetssikring Kvalitetsvurdering Kvalitetsutvikling

Demings kvalitetssirkel (PDCA-sirkelen) Korrigere (Act) Planlegge (Plan) Måle, sjekke, vurdere (Check) Gjennomføre (Do)

Kvalitetsarbeid i skolen Kvalitetsstrategi Profesjonsutvikling i skolen Produkt- og prosessfokus i BALANSE Skoleeiers forsvarlige system for å Korrigere Vurdere Følge opp Jf. Måle, sjekke, vurdere opplæringsloven 13-10 Korrigere Måle, sjekke, vurdere forskriftens 2-1 og 2-2 Korrigere Måle, sjekke, vurdere Kvalitetssikring Kvalitetsvurdering Kvalitetsutvikling Planlegge Gjennomføre Planlegge Gjennomføre Planlegge Gjennomføre

Tre innsatskategorier i kvalitetsarbeidet (2) Hva Hvordan Hva Hvordan Hva Hvordan - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Oppgave a) Hva har dere oppnådd så langt i veiledningsløpet? Beskriv status i utviklings- og endringsarbeidet deres på skoleeiernivå og skolenivå. b) Hva skal være hovedinnholdet i det videre utviklingsarbeidet deres? Hva trenger dere videre veiledning på beskriv mål, begrunnelse og prioritering