Ny GIV 2011/2012, 1. samling. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Like dokumenter
Ny GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Ny GIV, april Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV 2012/2013, 1. samling. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV - påbygging norsk. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Vurdering for læring og Ny GIV Sogndal 30. oktober Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Vurdering for læring i norskfaget. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Vurdering og kompetanse Gardermoen, 26. September Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Feedback og vurdering som fremmer elevenes kompetanseutvikling Stavanger, 19. februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger

Ny giv v/ Line Tyrdal

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

v/ Line Tyrdal

Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger

UiU ressurslærersamling pulje 2

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Oppstartsamling pulje 5 i Oppland

Vurdering for læring

v/ Line Tyrdal

UiU ressurslærersamling pulje 4

UiU ressurslærersamling pulje 3

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for læring - framovermeldinger

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering som virkemiddel i utviklingen av selvregulert læring. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Mål Elevene forstår underveis hva de skal mestre til slutt

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar

Regionsamling, Nea. Vurdering for læring. Erfaringer fra Malvik kommune. Malvik kommune

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir

Kunnskapsløftet. Den europeiske språkpermen

Fremovermelding. Diologkonferansen Stord Tjalve Gj. Madsen

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Elevkunnskap. Didaktisk kompetanse vurderingskompetanse. Fagkompetanse Erfaring. Vurdering for læring

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

noen prinsipper og noen myter

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis

Mål for konferansen. Deltakerne skal få inspirasjon og konkrete råd til det videre arbeidet med vurdering for læring frem mot nye læreplaner.

Fra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Mål for konferansen. Deltakerne skal få inspirasjon og konkrete råd til det videre arbeidet med vurdering for læring frem mot nye læreplaner.

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013

Kompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

UiU ressurslærersamling pulje 3

ELEVINVOLVERING- FRA VURDERING TIL LÆRING

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik

VURDERING FOR LÆRING. Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer. Leiv Martin Thorvaldsen Helene Nesje-Haugli. Privat videregående skole

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter

Vestfoldstandard vurdering

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse

Samling for ressurspersoner i Vurdering for læring

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

Standpunktvurdering i videregående opplæring. Fagdag 7.desmber 2016 Berit Dahl Høgskolen i Lillehammer Senter for Livslang Læring

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Mål Elevene forstår underveis hva de skal mestre i etterkant av læringen

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv

PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE

Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring. Stephen Dobson og Kari Nes

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet

Standpunktvurdering Nord-Trøndelag 11. november Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

TEMAPLAN SKOLE Mål og satsingsområder

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus,

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning

Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering med vekt på det første prinsippet for god underveisvurdering. 27. januar 2015

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk

VURDERING FOR LÆRING I MATEMATIKK

Vurdering for læring Andre samling for pulje 6 9. og 10. september 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

Vurdering for læring. Stiftelsen IMTEC v/ Tone Guldahl. Bro Aschehougs vurderingskonferanse 12.november 2009

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

«Du kan bedre enn dette, Per» Om effektiv feedbacks betydning for læring Stord

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering

«Du kan bedre enn dette, Per» Om effektiv feedbacks betydning for læring

Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag og 15. september 2015

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017

Satsingen Vurdering for læring

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

VURDERING I SKOLEN 08. oktober Vegard Meland Senter for livslang læring Høgskolen i Lillehammer

Vurdering for læring. Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark. Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark

Betydningen av tilbakemelding kan ikke overvurderes

Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

Vurdering FOR læring Charlotte Duesund

Transkript:

Ny GIV 2011/2012, 1. samling Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Hva er lærerens hovedkompetanser? Klasseledelseskompetanse? Relasjonskompetanse? Didaktisk kompetanse? Fagkunnskap? Vurderingskompetanse?

Om påknapper og avknapper i vurderingsarbeidet Langsiktig mål: Dere trykker på de mest hensiktsmessige knappene i enhver undervisnings- og vurderingssituasjon med alle elever.

Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie and Timperley, 2007)

Mål for økta i dag (kortsiktig mål) (kl 10.30 12.00) Du skal kunne forklare noen av vurderingens viktigste påknapper - til en Ny GIV-kollega (Hva er status nå? førtest)

Pedagogisk praksis Etisk/politisk rettferdiggjøring P3 PRAKSIS PYT P2 Kunnskap - Fra egne erfaringer - Andres erfaringer - Teori P1 Handling

Hvordan skal vi nærme oss målet? Alternativ A: Jeg forklarer, dere følger med Korte summeoppgaver Måltest og egenvurdering til slutt Alternativ B: Jeg forklarer, dere følger med innimellom, men lar også tankene vandre mot egen praksis (egne fag, egne trinn, egne elever) Korte summeoppgaver Måltest og egenvurdering til slutt

Alle elever har behov for: Mestringsfølelse Å komme videre Å medvirke Å bli satt krav til Å bli trodd på

3.2: Formålet med vurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i faget = VEKST Sluttvurdering (standpunkt og eksamen) skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget = RETTFERDIGHET

Tre prinsippområder Roller Tidspunkt Innhold

Prinsippene i VFL (udir): Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.

Tre prinsippområder Elevinvolvering (4) Roller Tilbakemeldinger om kvalitet (2) Tidspunkt Innhold Råd om forbedring (3) Tydelige mål/forventninger (1)

3 ulike tidsspenn Det korte (hver dag: detaljer) Det mellomlange (noen uker: emner) Det lange (år: den lange kompetansereisen)

LK06 - hovedintensjon Å sette elever/lærlinger/lærekandidater i stand til å kunne møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver i - videre utdanning - yrkesliv - samfunnsliv - på det personlige plan Klarer vi å holde fokus på dette i det daglige vurderingsarbeidet?

Hva er det aller viktigste i faget engelsk?

Hva er det aller viktigste i faget engelsk? Å kunne skrive Å kunne snakke (samhandling og produksjon) Å kunne forstå (lese og lytte) Har vi dette i sikte når enkelttimen planlegges?

Læringskurver i mellomlangt og Enkeltemner langt perspektiv Ferdigheter/kompetanse

Underveisvurdering i emner Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Underveisvurdering i det lange løp Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Hvordan oppfatter elevene lærerens rolle i vurderingsarbeidet?

Læreren som dommer Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Læreren som trener og dommer Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Læreren som trener Enkeltemner og dommer Ferdigheter/kompetanse

Tre prinsippområder Roller Tidspunkt Innhold

Den største forglemmelsen i skolen: Å fortelle elevene hvor de skal

If you don t know where you re going - Any road will take you there (George Harrison)

Målformulering Hva er best? Å vite hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å lære hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kunne fortelle hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kunne drøfte hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kjenne til hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN.

Kriterier / Kjennetegn på måloppnåelse Skal hjelpe elevene med å skjønne hvor de skal Deler opp ulne, kompliserte og sammensatte mål i konkrete størrelser Pass på: - Skal være støttesystem, ikke mål i seg selv - Kan gi en instrumentalistisk og analytisk tilnærming til læring

Virkemidler for helhetsbalanse Å bruke modeller og eksempler på gode prestasjoner Å tviholde på helhetlig kvalitetsfokus (ikke bare kan/kan ikke, riktig/galt, ja/nei) Dynamisk vurdering: Færre bokser??

Ros og råd For å fremme læring må vurderingen: Ha fokus på positive elementer ved prestasjonen og forbedring fra tidligere prestasjon (ROS) Ha fokus på hva som kreves av forbedringer i fremtidige prestasjoner (RÅD) Ha fokus på hvordan man kan sette forbedringene ut i livet (Feedback is useless unless the students are able to do something with it (Black & Wiliam, 2006)

Hva var bra? Hvorfor? - - - - - - Hva kan bli bedre? Hvordan? -

Konkrete og gangbare skritt Vurderingen skal hjelpe til å redusere gapet fram mot full måloppnåelse. Gapet må mates!

Vygotskij Utnytte den nærmeste utviklingssone: Det han kan oppnå alene ZPD Det han kan oppnå under voksen veiledning eller sammen med jevnaldrende

Etter feedback skal eleven vite: 1) Hvor skal jeg? 2) Hvor er jeg? 3) Hva er neste skritt? 4) Hvordan skal jeg komme dit?

Tre prinsippområder Roller Tidspunkt Innhold

Eksempel til etterfølgelse?

Gjennomsiktighet - alle vet hva som vurderes, hvordan det - alle vet hva som vurderes, hvordan det skal vurderes og hvorfor det vurderes slik

Elevmedvirkning Samtale om læringsmål Samtale om vurderingskriterier (kjennetegn på måloppnåelse) Samtale om hvilke arbeidsformer som fører til målet Egenvurdering Hverandrevurdering Black&William (1998)

Metarefleksjon

Krav til egenvurdering Må skilles fra prestasjon Eleven må ha eierskap til egne meninger + de andre prinsippområdene - Innhold (målorientering, ros+råd) - Tidspunkt (underveis)

Alltid egenvurdering?

En sannhet som man oppdager med sine egne øyne, om den enn er ufullkommen, er verdt ti sannheter som man får fra andre, for foruten å øke ens erkjennelse, har den også økt ens evne til å se Fridtjof Nansen, vitenskapsmann og polfarer

Hattie, metastudie 2009.15.30.40.50.60 0 uønsket.70 Ønsket effekt.80.90 1.0

3.12 Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven er ein del av undervegsvurderinga. Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling

Tell me and I will forget Show me and I will remember Involve me and I will understand Step back and I will act Chinese proverb cited in Korthagen et al. Linking Practice and Theory, The Pedagogy of Realistic Teacher Education, 2001, p 32

Langsiktig mål: Dere trykker på de mest hensiktsmessige Dere trykker på de mest hensiktsmessige knappene i enhver undervisnings- og vurderingssituasjon med alle elever.

Viktigste på-knapp: Utvikling! Hvilken vurderingstilnærming skal vi da velge? - Gruppe/Normorientert eller - Målorientert eller - Individorientert?

Kontaktinfo: Egil Weider Hartberg Senter for Livslang Læring (SeLL), Høgskolen i Lillehammer (HiL) www.hil.no/skole egil.hartberg@hil.no tlf: 950 85 616