Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Stortinget Dato: 08.11.2004 Vår ref: SHA/2004 Deres ref: Lærernes estetiske kompetanse må heves! Denne henvendelsen er aktualisert av budsjettproposisjonen fra Utdannings- og forskningsdepartementet fremlagt 6. oktober i år. Her skulle departementet legge fram en framdriftsplan for oppfølgingen av kompetanseutviklingstiltakene i skolen, slik de er skissert i St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. I denne meldingen foreslår departementet at 2-3 mrd. kroner skal brukes til kompetanseutvikling av lærere. Ingenting i budsjettproposisjonen tyder på at Utdannings- og forskningsdepartementet følger opp signaler fra komiteen om å ivareta lærernes estetiske kompetanse. Som nasjonal formidler av scenekunst i Den kulturelle skolesekken, er vi opptatt av at elevene får den opplevelsen de har krav på i følge målsettingene for Den kulturelle skolesekken. Dette er blant annet avhengig av lærernes estetiske kompetanse. 1. Den kulturelle skolesekken: lærernes estetiske kompetanse er utdanningssektorens ansvar Den kulturelle skolesekken skal som kjent sørge for systematiske møter med profesjonell kunst for alle de vel 600 000 grunnskoleelevene i landet. Elevene skal få gjøre seg kjent med kunst- og kulturuttrykk av alle slag, og kunst- og kulturuttrykk skal innlemmes i realiseringen av skolens læringsmål. Utdannings- og forskningsdepartementet samarbeider med Kultur- og kirkedepartementet om Den kulturelle skolesekken og plikter å ta sin del av ansvaret for at målsettingene i tiltaket skal realiseres. Midlene til Den kulturelle skolesekken, fra og med neste år omkring 160 mill. kroner årlig, kommer fra spillemidlene til kultur. Utdannings- og forskningsdepartementets ansvar må innebære å gjøre skolene i stand til å ta imot denne gavepakken av kunst- og kulturtilbud, og her er lærernes estetiske kompetanse sentral. Vi mener den er avgjørende både for gjennomføringen av tiltaket og for at Den kulturelle skolesekken skal bety en kvalitetsheving av norsk skole. Lærerne er nøkkelpersoner i formidling og integrering av kunst og kultur i skolen. Er ikke læreren engasjert og vet å verdsette kunstopplevelsene, er det liten grunn til å tro at elevene skal gjøre det. Har ikke læreren kunnskap om kunst og kultur, er det liten grunn til å tro at elevene skal få det. Elevenes medvirkning i skapende prosesser må motiveres av en lærer med engasjement og kunnskap.
St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring (pkt. 4.6.2) sier at "Den kulturelle skolesekken skal styrke og virkeliggjøre den estetiske dimensjonen i opplæringen". Det å styrke den estetiske dimensjonen i opplæringen innebærer at elevene utvikler sin kompetanse både i forhold til det å oppleve kunstneriske uttrykk, gjennom egen skapende virksomhet og ved å reflektere over og vurdere egne og andres kunstneriske uttrykk. Skal Den kulturelle skolesekken lykkes i å styrke den estiske dimensjonen i opplæringen, må læreren være i besittelse av den kompetansen som trengs for å virkeliggjøre denne dimensjonen i opplæringen. Forskningsprogrammet Evaluering av reform 97 viste med all tydelighet at et stort flertall av lærerne mangler denne kompetansen. Dermed evner de i liten grad å innlemme kunst- og kulturuttrykk i realiseringen av skolens læringsmål. I den nye lærerutdanningen som ble vedtatt fra 2003, er det mulig for en allmennlærer å fullføre sin utdanning uten å ha studert et eneste estetisk fag, disse må velges som spesialisering. Konsekvensen av dette vil være at flertallet av lærerne vil være helt uten estetisk kompetanse. Lærerne selv ønsker økt estetisk kompetanse, jf. evalueringen av drama i L97: 7 av 10 lærere ønsker å øke sin kompetanse i drama i form av kortere kurs. Utdannings- og forskningsdepartementets ansvar når det gjelder lærernes kompetanse i møte med Den kulturelle skolesekken, understrekes av kulturkomiteen i behandlingen St.meld. nr. 38 (2002-2003) Den kulturelle skulesekken, jf. Innst. S. nr. 50 (2003-2004): Komiteen mener det er viktig at lærernes kompetanse er god når det gjelder Den kulturelle skolesekken. Manglende kompetanse må ikke bli en barriere som hindrer en vellykket gjennomføring av tiltakene. Komiteen mener at denne kompetansen kan fås gjennom den ordinære allmennlærerutdanningen, høgskolekurs, skolenes kursvirksomhet (RKK) eller gjennom kompetansehevende tiltak i regi av fylkeskommunen. Komiteen mener at kompetanseheving bør komme gjennom ordinære midler, og ikke fra midlene til Den kulturelle skolesekken. Utdanningskomiteen siterer dette avsnittet i Innst. S. nr. 268 (2003-2004) til St.meld nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring og føyer til: Flertallet vil understreke behovet for at dette følges aktivt opp. Slik kompetanse og erfaring må verdsettes for å sikre at lærere tar spesielt ansvar for gjennomføringen av Den kulturelle skolesekken. Når det nå skal brukes 2-3 mrd. på kompetanseutvikling av lærere, så må en heving av lærernes estetiske kompetanse inngå i dette, for at målsettingene i Den kulturelle skolesekken skal oppfylles. 2. Lærernes estetiske kompetanse; nødvendig for gjennomføring av Læringsplakaten Kunsten og kunstopplevelsen egenverdi for elevene er vårt primære argument for å heve lærernes estetiske kompetanse. Sekundært har arbeidet med kunstuttrykk en effekt som skolen bør være svært interessert i; det har god effekt på læringsmiljø, læringsevne og prestasjoner i fag. Vi kan vise til den amerikanske rapporten Champions of change: The impact of the Arts on Learning, fra Arts Education Partnership, der det amerikanske utdanningsdepartementet er samarbeidspartner (http://aep-arts.org/).
Forskningsresultatene i rapporten viser at engasjement i kunstuttrykk bidrar postitivt både til prestasjoner og læringsmiljø. Det viser seg blant annet at arbeid med musikk gir økte prestasjoner i matematikk, arbeid med teater gir økt språkforståelse og empati/toleranse. I et brev fra den amerikanske undervisningsministren (Secretary of Education ) Rod Paige til alle skoleledere i USA (local school superintendents ) i juli 2004 understrekes betydningen av kunst og kultur for evnen til å lære å lære (les brevet på http://www.ed.gov/policy/elsec/guid/secletter/040701.html). Arbeid med kunstuttrykk beskrives som grunnleggende for elevenes akademiske, sosiale og emosjonelle utvikling. Estetisk kompetanse blant lærere synes dermed å være svært viktig for å kunne følge opp Rammeverk for kvalitet - Skoleplakaten, noen grunnleggende prinsipper og krav til læringsmiljø som skal prege og forplikte alle skoler, som presenteres i St.meld nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring, pkt. 4.4. Vi legger med interesse merke til at utdanningskomiteen har kommet med noen tillegg til departementets forslag (understreket under) og ønsker å kalle dette Læringsplakaten. Vi gjengir noen av punktene: Skolen (og lærebedriften) skal: - gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre - stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet - stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning - stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse - legge til rette for at elevene og lærlingene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid - bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge - fremme differensiert opplæring og varierte arbeidsmåter - sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring Mange internasjonale forskningsresultater viser altså at kunstformidling og skapende arbeid i skolen fremmer de kvalitetene Læringsplakaten krever, og særlig de tilleggene komiteen har gjort; identitet, etikk og kulturell kompetanse. For å integrere kunstopplevelsene i læringsmiljøet og i realisering av skolens læringsmål, er det avgjørende at lærerne har den nødvendige estetiske kompetansen. Bedre estetisk kompetanse blant lærere er en nøkkel til å bedre kvaliteten på læring og læringsmiljø. 3. Fra generelle merknader til konkrete krav og handling! Både Utdannings- og forskningsdepartementet og utdanningskomiteen understreker verdien av kunst og kultur for elevene og for læringsmiljøet. Utdannings- og forskningsdepartementet beskriver i St.meld. nr. 39 (2002-2003) "Ei blot til lyst" Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen betydningen av kultur i skolen for felles verdigrunnlag, som inspirasjon for læring og som livskvalitet (pkt. 2.2). Dette synet deles av utdanningskomiteen, jf. Innst. S. nr. 131 (2003-2004):
Flertallet (unntatt Frp og Simonsen) vil understreke at et godt læringsmiljø kjennetegnes av kreative prosesser, og at kunst og kulturelle uttrykksformer er viktige deler av barns dannelses- og læringsprosess. Flertallet deler departementets syn under pkt. 2.2 i meldingen om at kunst og estetiske læreprosesser må gjennomsyre grunnskolens pedagogiske virksomhet, og flertallet vil utdype disse synspunktene når en varslet stortingsmelding basert på Kvalitetsutvalgets innstilling skal behandles senere. Stortingsmeldingen det vises til, ble St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Temaet er berørt i komiteens Innst. S. nr. 268 (2003-2004) til denne meldingen, men vi savner den utdypingen komiteen varslet. Temaet behandles generelt i pkt. 2.2, s.8: Skolen skal bidra til at hver enkelt elev skal få en helhetlig kompetanse. Etisk, sosial og kulturell kompetanse er en naturlig og integrert del av denne. - og i pkt. 2.3, s. 10: Komiteen mener at kompetente og engasjerte lærere er skolens viktigste ressurs. Lærerne arbeider med fag, verdier og holdninger. De skal både danne og utdanne. Komiteen mener det er nødvendig med målrettet kompetanseheving for lærere. Estetisk kompetanse er viktig for lærere som skal formidle verdier, holdninger og dannelse. Vi ber komiteen følge opp dette med å be Utdannings- og forskningsdepartementet sende de nødvendige signalene for at den estetiske kompetansen kan heves. Mye tyder på at signaler om prioritering av kompetanseutviklingsmidler til heving av estetisk kompetanse må følge en kommandolinje fra Utdannings- og forskningsdepartementet til Utdanningsdirektoratet og videre til Fylkesmannens utdanningsavdeling, skoleeiere (kommunene) og til sist til skolelederne. Dette viser St.meld. nr. 39 (2002-2003) "Ei blot til lyst" Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen der Utdannings- og forskningsdepartementet understreker (i pkt. 4.2) at: Fylkesmannsembetene, gjennom Læringssenteret (nå Utdanningsdirektoratet) er oppfordret til å forankre Den kulturelle skolesekken som begrep og aktivitet på alle nivå i skolesektoren, som en del av arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen. Det sies også at utformingen av Den kulturelle skolesekken skjer i den enkelte kommune og innebærer: fokus på arbeid med den estetiske dimensjonen i læreplanen og arbeid med kunst og kultur i form av kompetanseutvikling for lærere, samt innlemming i utvikling og forsøksarbeid. Behovet for kompetanseutvikling skal altså defineres lokalt. Samtidig definerer departementet prioriterte fag og det gjennomføres nasjonale prøver i disse. I denne situasjonen er det tvilsomt om skoleeier og skoleleder har et reelt valg hvis de ønsker å bruke kompetanseutviklingsmidler på å heve estetisk kompetanse hos lærerne. Kravene og signalene fra sentralt hold vil styre
prioriteringen av kvalitetsutviklingsmidlene. Skal den estetiske kompetansen ivaretas, må det komme tilsvarende signaler fra Utdannings- og forskningsdepartementet om at dette skal prioriteres. En konkret måte å gjøre dette på er et rundskriv fra Utdanningsdirektoratet til skoleeiere/skoleledere. Lærernes kompetanse skal nå kartlegges som et ledd i det store kompetanseløftet. En kartlegging av lærernes estetiske kompetanse må også inngå i denne kartleggingen. Vi ber om at komiteens uttalelser om den estetiske dimensjonen i skolen blir mer enn fine ord og generelle merknader. Vi oppfordrer komiteen til å fremme konkrete krav om at Utdannings- og forskningsdepartementet sender de nødvendige signalene for å heve lærernes estetiske kompetanse. Vi imøteser en oppfølging av dette i komiteens kommende innstilling til Utdannings- og forskningsdepartementets budsjettproposisjon. Med vennlig hilsen Danse- og teatersentrum / Norsk scenekunstbruk Tove Bratten daglig leder Sølvi Aalbu formidlingskoordinator Danse- og teatersentrum (www.dts.no) er et kompetansesenter og en interesseorganisasjon for profesjonell norsk scenekunst utenfor institusjonene. Danse- og teatersentrum forvalter UDs reisestøtte og mottar støtte fra Kulturrådet til sin virksomhet. Norsk scenekunstbruk (www.scenekunstbruket.no) er en nasjonal formidlingsordning for fri, profesjonell scenekunst i regi av Danse- og teatersentrum og mottar midler til sin virksomhet fra KKD. Scenekunstbruket forvalter 3 millioner av de sentrale prosjektmidlene i Den kulturelle skolesekken. Dette innspillet støttes av (jf. vedlegg) Møre og Romsdal fylkeskommune Oppland fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Norsk Forfattersentrum Fellesrådet for kunstfagene i skolen Kopi: Utdannings- og forskningsdepartementet Utdanningsdirektoratet Kultur- og kirkedepartementet Sekretariatet for Den kulturelle skolesekken