Nærhet, autonomi og demokratisering - Evaluering av direktekommuneordningen i Den kulturelle skolesekken

Transkript

1 Nærhet, autonomi og demokratisering - Evaluering av direktekommuneordningen i Den kulturelle skolesekken Elisabet S. Hauge, prosjektleder Vegard Solhjem Knudsen, analytiker Marthe Rosenvinge Ervik, analytiker

2 Om direktekommuneordningen Kommuner som tar ansvaret for DKS Mottar spillemidlene direkte Utviklet i perioden Store byer/ steder Omfatter 1 av 5 elever 12 unike Skolesekker

3 Mandatet Å innhente kunnskap om konsekvenser Å belyse kvalitet og kvalitetssikringsrutiner Å diskutere suksessfaktorer Anbefalinger Den kulturelle skolesekken i direktekommuner Kilde: Oxford Research

4 Problemstillinger Hvilke konsekvenser har direktekommuneordningen i DKS for grunnskole i direktekommunene, og for DKS-tilbudet til grunnskoler i fylket som helhet? Hvilke kvalitetsbegrep og dimensjoner vektlegges i forvaltningen av DKS i kommuner og fylker, og hvordan sørger direktekommunene for kvalitetssikring av tilbudet i DKS sammenliknet med tilsvarende kvalitetssikring hos de respektive fylkeskommuner? Hva er erfarte suksessfaktorer og nødvendige betingelser for at direktekommuner skal oppfylle departementets forutsetninger og direktekommunenes egne forventninger til DKS? Hvilke anbefalinger for videreutvikling av DKS fremkommer av analysene om erfaringer fra DKS i direktekommuner

5 DKS mål og prinsipper Å medvirke til at elever i skolen får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud Å legge til rette for at elever i skolen lettere skal får tilgang til, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for kunst og kulturuttrykk av alle slag Å medvirke til å utvikle en helhetlig innlemmelse av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål

6 DKS mål og prinsipper Stortingsmelding nr. 8 ( ): Kulturell skolesekk for framtida For det første skal ordningen være en varig ordning som skal være for alle elever i grunnskolen og i den videregående skolen uavhengig av hvilken skole de går på og hva slags økonomisk, sosial, etnisk og religiøs bakgrunn de måtte ha. Den kulturelle skolesekken skal videre bidra til å realisere målene i læreplanverket slik at innholdet i kunst- og kulturtilbudene medvirker til å realisere skolens mål, slik de kommer til uttrykk i den overordnede delen i læreplanverket og i de ulike lærerplanene. Ordningen skal ha høy kvalitet som sikrer at elevene skal møte et profesjonelt kunst- og kulturtilbud med høy kunstnerisk kvalitet. Kulturelt mangfold skal vektlegges, noe som innebærer at skolesekken skal omfatte kunst- og kulturuttrykk fra et mangfold av kulturer og fra ulike tidsperioder. Bredde og variasjon skal også sikres med hensyn til både sjangre og formidlingsmåter. Både musikk, scenekunst, visuell kunst, film, litteratur og kulturarv skal være representerte i Den kulturelle skulesekken. Tilbudet skal være preget av regelmessighet på tvers av alle klassetrinn. Den kulturelle skolesekken skal forstås som et samarbeidstiltak mellom kultur og skole på alle nivåer; lokalt, regionalt og nasjonalt. Arbeidet med Den kulturelle skolesekken skal skje i et godt samarbeid mellom kulturog opplæringssektoren på alle nivå. Det skal sikre at man får god forankring og tid til planlegging i skolen. I rollefordelingen mellom kultur og skole vektlegges det at opplæringssektoren har ansvaret for å legge forarbeid og etterarbeid pedagogisk til rette for elevene, mens kultursektoren har ansvaret for kulturinnholdet og for å informere om innholdet i god tid. Ordningen skal styrkes gjennom lokal forankring og eierskap. Det skal sikre at lokal entusiasme gir rom for mange lokale varianter slik at alle skal kunne kjenne eierskap til Den kulturelle skolesekken.

7 De ti prinsippene for gjennomføring av DKS En varig ordning For alle elever Realisere målene i læreplanverket Høy kvalitet Kulturelt mangfold Bredde og variasjon Regelmessighet Samarbeidstiltak mellom kultur og skole Rollefordelingen mellom kultur og skole Lokal forankring og eierskap

8 Konsekvenser ved direktekommuneordningen i DKS

9 Konsekvenser Budsjettet rekker kortere i mindre kommuner og desentraliserte strøk Større grad av autonomi, medvirkning og innflytelse Opplevelse av større økonomisk frihet Større stillingsprosenter Valgfritt kontra obligatorisk program Sterkere lokal forankring som grenser mot næringspolitikk

10 Kvalitetsbegrepet og kvalitetssikring Kvalitetsbegrepet og kvalitetssikring

11 Kvalitetsbegrepet og kvalitetssikring Innfrir målene for DKS og de ti prinsippene til ulik grad og på ulike måter Byråkrater med stor innflytelse i elevenes kunst- og kulturmøter Fagråd/ fagutvalg Den sårbare og tause kompetansen Et likt system for kvalitetssikring?

12 Suksessfaktorer

13 Suksessfaktorer og nødvendige betingelser Nærhet til skolene Tilgang til kunst og kultur Kompetanse (kunstfaglig, men også erfaringsbasert) Økonomi

14 Anbefalinger

15 Anbefalinger - Kulturtanken Tydeliggjøre kriteriene for hvem som får bli direktekommune Målsettingen og kvalitetsbegrepet bør tydeliggjøres Felles kvalitetssikringsrutiner Mer kontakt med direktekommunene Hvem skal bestemme? Kunnskapsutvikling

16 Anbefalinger - Direktekommunen Medbestemmelse og råderett Fornyelse av program kontra eksisterende aktiviteter Samarbeid på tvers av kommunegrenser Sikre faglig og organisatorisk kompetanse knyttet til DKS

17 Anbefalinger - Skolene Oppmuntre til deltagelse Gode rammer for kulturkontaktene på skolene Sørge for kontinuitet og ta vare på kompetanse

18 Læringspunkter på veien Viktige diskusjoner før ordningen eventuelt endres Diskusjonene ligger i mellomrommet mellom Kulturtanken, direktekommunene og skolene Mange Skolesekker Tydeliggjøre skolesektorens stemme Mer kunnskap

19 Kunnskapsutvikling mange store spørsmål Hvordan definerer ulike DKS-aktører kvalitet i praksis? Hvilken betydning har det at ulike aktører har ulike syn og praksiser knyttet til realisering av høy kvalitet? Hva har elevene igjen etter DKS-aktiviteten? Hva skjer med elevene i møtet med DKS? Hvordan bidrar DKS til å forme dem videre i livet? Hvordan bidrar DKS til å styrke barn og unges forutsetninger for å delta i kunnskapssamfunnet? Hvordan svare på spørsmål?