Molde kommune Rådmannen

Transkript

1 Molde kommune Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Ingvild Aas Dato: Saksframlegg Høring - Ny rammeplan for kulturskolen, "mangfold og fordypning" Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 72/14 Molde formannskap Saksprotokoll i Molde formannskap Vedtak 1 Molde kommune slutter seg til den nye rammeplanen for kulturskolen, «Mangfold og fordypning», og anser den som et viktig grunnlagsdokument som tydeliggjør kulturskolens sammensatte samfunnsmandat. Den nye rammeplanen fremstår som tydelig, gir klare føringer og anbefalinger, som både gir retning og kan skape den nødvendige debatt i utviklingen av skoleslaget lokalt, regionalt og nasjonalt. I tillegg til klargjøring av samfunnsmandatet, tydeliggjør planen krav til kvalitet og kompetanse. Rammeplanen tar mål av seg til å sette noen nasjonale standarder, og det er en viktig forutsetning at kommunen fortsatt har nødvendig handlingsrom for lokal tilpasning av kulturskolevirksomheten. 2 Nytt i denne rammeplanen er forventningen om at kulturskolene utvikler en tredelt programprofil: grunnprogram, kjerneprogram og fordypningsprogram. Molde kommune støtter dette og ser det som en hensiktsmessig struktur for organisering og ressursbruk. Grunnprogrammet er «nyvinningen» og kan ha innhold f eks tilsvarende dagens kulturskoletime. Intensjonen bør være at tilbud innenfor grunnprogrammet bør være åpen deltagelse, uten egenbetaling. Dette kan ikke løses innenfor kulturskolens rammer i dag, og kommunene må settes i stand til å løse de økonomiske utfordringene som ligger i å utvikle en tredelt programprofil. 3 Molde kommune forutsetter at rammeplanens generelle del, når den er vedtatt av Norsk Kulturskoleråd, blir styringsdokument for lokal læreplan og fagplan. Behandling Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak 1 Molde kommune slutter seg til den nye rammeplanen for kulturskolen, «Mangfold og fordypning», og anser den som et viktig grunnlagsdokument som tydeliggjør kulturskolens sammensatte samfunnsmandat.

2 Den nye rammeplanen fremstår som tydelig, gir klare føringer og anbefalinger, som både gir retning og kan skape den nødvendige debatt i utviklingen av skoleslaget lokalt, regionalt og nasjonalt. I tillegg til klargjøring av samfunnsmandatet, tydeliggjør planen krav til kvalitet og kompetanse. Rammeplanen tar mål av seg til å sette noen nasjonale standarder, og det er en viktig forutsetning at kommunen fortsatt har nødvendig handlingsrom for lokal tilpasning av kulturskolevirksomheten. 2 Nytt i denne rammeplanen er forventningen om at kulturskolene utvikler en tredelt programprofil: grunnprogram, kjerneprogram og fordypningsprogram. Molde kommune støter dette og ser det som en hensiktsmessig struktur for organisering og ressursbruk. Grunnprogrammet er «nyvinningen» og kan ha innhold f eks tilsvarende dagens kulturskoletime. Intensjonen bør være at tilbud innenfor grunnprogrammet bør være åpen deltagelse, uten egenbetaling. Dette kan ikke løses innenfor kulturskolens rammer i dag, og kommunene må settes i stand til å løse de økonomiske utfordringene som ligger i å utvikle en tredelt programprofil. 3 Molde kommune forutsetter at rammeplanens generelle del, når den er vedtatt av Norsk Kulturskoleråd, blir styringsdokument for lokal læreplan og fagplan. Bakgrunn 1.april sendte Norsk kulturskoleråd et utkast til ny rammeplan for kulturskolen, «Mangfold og fordypning» ut på høring. Utkastet omfatter del 1, den generelle delen, av den nye rammeplanen. I fase to, etter kulturskolerådets landsmøte høsten 2014, skal del 2 utarbeides, med fagplaner for de enkelte kulturskolefag. Som kulturskoleeier inviteres kommunene til å komme med innspill til planen. Høringsfristen er satt til 20. juni. Rammeplanutkastets del 1, den generelle delen, har to kapitler: 1) Kulturskolens samfunnsoppdrag 2) Prinsipper og retningslinjer for kulturskolevirksomhet I rammeplanens innledning blir hovedkonklusjonene oppsummert slik: «Kulturskolen er forankret i Opplæringsloven 13 6 og skal gi et tilbud av høy faglig og pedagogisk kvalitet, som er en fordypning ut over det obligatoriske skoleverket. Kulturskolen gir også tilbud i kunst- og kulturfag som ikke finnes i grunnopplæringen. Kulturskoletilbudet retter seg i hovedsak mot barn og unge i alderen 0 19 år. Som lokalt ressurssenter skal kulturskolen medvirke til å styrke kompetanse og kulturell utfoldelse i lokalsamfunnet gjennom forpliktende samarbeid med skole- og kultursektor. Gjennom et tredelt programtilbud skal kulturskolen ivareta læring, opplevelse og formidling på alle nivå og legge grunnlag for bred rekruttering og planmessig opplæring. Programmene skal også være relevante for elever som ønsker å kvalifisere seg for videregående og høyere utdanning innen kunstfag. Rammeplanen er et grunnlagsdokument for utvikling av nasjonale standarder og lokale læreplaner i skoleslaget. Den forutsetter også at det etableres nasjonale og lokale system for å utvikle og sikre kvalitet i undervisningstilbudene.» Vurdering: (kommentarer i kursiv)

3 Den nye rammeplanen for kulturskolen må sies å være en kvalitetsreform. Her er fokus på struktur og organisering av opplæringstilbudet, en tydeliggjøring av progresjon i utdanningsløpet, innføring av vurdering som en del av opplæringen og presisering av kompetansekrav til undervisningspersonalet. Undertittelen mangfold og fordypning gir også tydelige signal om at kulturskolen fremdeles skal famne bredt, men at den også skal ha faglig tyngde og kvalitet. Rammeplanen utfordrer også kommunene som skoleeier til å se og ta sitt ansvar som skoleeier. Mye av innholdet i den generelle delen av rammeplanen er nettopp generelt, men tankegods og standpunkt som både er innarbeidet og som det er bred konsensus om. Dette finner vi bl.a. i det første kapittelet: Kulturskolens formål: Rammeplanen knytter kulturskolens formelle oppdrag til FNs barnekonvensjon og til Opplæringsloven, og slår fast at formålet med opplæringen er å lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstneriske uttrykk. Elevene skal få undervisning som er tilpasset deres interesse og motivasjon. Kulturskolen er den sentral grunnutdanningen i den sammenhengende utdanningslinjen som kan kvalifisere elever til opptak i høyere kunstfaglig utdanning. Formuleringen Kulturskolen er den sentrale grunnutdanningen i den sammenhengende utdanningslinjen ( ) er det litt krutt i, i den forstand at det kan tolkes dithen at grunnskolen har abdisert i forhold til estetiske fag. Dette er et poeng i den forstand at de estetiske fagene har tapt terreng i grunnskolen, både i fagkretsen og har forsvunnet ut som obligatorisk del av utdanningen for grunnskolelærere. Kulturskolens mål: Kulturskolen skal gi elever muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter i kunstfag, til å dyktiggjøre seg i kunstneriske uttrykksformer, finne og formidle sine egne kunst- og kulturuttrykk, styrke evnen til kritisk refleksjon og selvstendige valg og gi fordypningsmuligheter som kan danne grunnlag for videregående og høyere utdanning innen kunst og kulturfag. Målene gjelder all kulturskolevirksomhet. Egne fagplaner skal angi hva elevene forventes å oppnå. Varierte arbeidsformer, fleksibel organisering og ulike vurderingsformer skal inngå i den enkelte fagplan. Tradisjonelt har musikk hatt størst plass og lengst tradisjoner innenfor skoleslaget, men her tydeliggjøres ansvaret for mål, progresjon og variasjon også innenfor andre fag som dans, teater og visuell kunst. Og vurdering for læring finner sin vei inn i kulturskolen også. Fagplaner er den virkelig store utfordringen for kulturskolene. Mange har lenge ønsket en sterkere forankring i lov og forskrift, men samtidig uten å miste friheten til å velge fag, innhold, retning og opplegg selv. Dette vil aktualiseres når del 2 skal utarbeides. Kulturskolens plass i den lokale grunnmuren: Kulturutredningen 2014 skisserer fire ulike forventninger til kulturskolen: ivareta et dannelsesmål, være tilgjengelig for alle som ønsker det, bidra til at barn med særlig

4 evner og interesser får utvikle sitt potensial og fungere som et ressurssenter i det lokale skole- og kulturlivet. Kulturskolens utfordring er ikke først og fremst manglende samarbeid med skole og fritidskulturlivet, men at den i liten grad gjenspeiler mangfoldet i dagens samfunn. Kulturskolene må i større grad være inkluderende kulturliv og stå for et kulturelt mangfold slik at bl.a. tilbudene er tilgjengelige for barn med innvandringsbakgrunn og at det finnes undervisningstilbud i kunstuttrykk fra andre kulturer enn vår egen. Kulturskolens fag Kulturskolens fag er primært musikk, dans, teater, visuelle kunstfag og skapende skriving. Kulturskolene kan tilby andre fag kunstnerisk eller formidlende karakter. Den enkelte kulturskole er ansvarlig for å utvikle lokale læreplanen med basis i rammeplanen i alle fag skolen tilbyr. Kulturskolen som undervisningsinstitusjon trer tydelig frem i rammeplanen. Kulturskolen er både et opplæringstilbud med faglig kvalitet og innhold og en fritidsaktivitet. Tydelige mål og presisering av innhold og forventninger gir grunnlag for vurdering og evaluering. Kulturskolene vil ha en stor jobb å gjøre for å få på plass lokale læreplaner i alle fag. Kommunens ansvar som skoleeier Innebærer ansvar for drift og kvalitetssikring av opplæringen, bl.a. at tilbudet er i tråd med nasjonale føringer, at kulturskolen inngår i kommunens plandokumenter og strategiarbeid både innen utdanning og kultur, at skolen har høyt kvalifiserte lærere og lokaler tilpasset den undervisningen som tilbys og at kulturskolen kan tilby friplasser og moderasjonsordninger. Avsnittet om kommunenes ansvar som skoleeier er både selvfølgelig og til en viss grad nødvendig. Kulturskolene er forankret både innenfor skole og kultur, og dermed har skoleslaget en tendens til å falle mellom to stoler. Kompetansekrav for tilsetting i kulturskolen Rammeplanen skisserer høyere kunstfaglig- eller faglærerutdanning kompetansekrav for tilsetting i så vel undervisningsstilleringer som lederstillinger. Ledere må også ha lederutdanning. Kompetansekravene har nok i stor grad har vært praktisert, men tydeliggjøres nå i rammeplanen. At det fremdeles er åpning for unntaksvis å legge realkompetanse til grunn for tilsetting vil være viktig ikke minst i kommuner (evt. i små stillinger) der det kan være vanskelig å rekruttere fagkompetanse. Retningslinjer for opplæringen Kulturskolens verdigrunnlag, kunnskap og læring, vurdering for læring, kvalitet i kulturskolen, lærerrollen og profesjonen og forsking og utviklingsarbeid er områder innenfor dette underkapittelet. Rammeplanen legger for øvrig Kulturutredningen 2014 i sitt begrep ytringskultur til grunn for kulturskolenes virksomhet. Kulturskolens hovedanliggende er elevenes kunstneriske og kulturelle kompetanse. Forutsetninger

5 og en viktig, kontinuerlig debatt må knyttes til undervisnings- og læringskvalitet, kvalitet i rammefaktorer og virksomhetskvalitet. Presiseringen av at kulturskolenes anliggende er ytringskultur mer enn alt innenfor det utvidede kulturbegrep styrker fokuset på kompetanse og kvalitet. Dette gjenspeiles også i rammeplanenes anbefalinger knyttet til vurdering for læring og kompetanseheving innenfor så vel vurdering, som profesjonskunnskap og profesjonsutvikling. Vurdering av økonomiske konsekvenser Rammeplanen er et styringsverktøy for virksomheten, og har i seg selv ingen økonomiske konsekvenser. Spørsmål om økonomi vil eventuelt knyttes til fremtidige tiltak. Rammeplanen er veiledende, og det vil være den enkelte kommune som vedtar endringer i drift og/eller organisering. Arne Sverre Dahl