Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 14/26 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS

Transkript

1 Saksframlegg Høring - Rammeplan Kulturskole Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Hanne Blekken 14/1200 Saksnr Utvalg Type Dato 14/26 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS Rådmannens forslag: 1. Eidsberg kommune støtter innholdet i planen med de kommentarer som er tilført i denne høringsuttalelsen. 2. Oppfølging av intensjonene i rammeplanen vil kreve videre utvikling av samarbeid mellom kulturskole, grunnskole og andre relevante miljøer. Dette gjelder spesielt for å realisere en god modell for planens grunnprogram. 3. Etter at regjeringen stoppet overføring av midler til kulturskoletimen, vil det være vanskelig å realisere rammeplanens grunnprogram uten at nye midler tilføres kulturskolen. Hovedutvalg for kultur og oppveksts vedtak: Saksopplysninger: Norsk kulturskoleråd har i brev av sendt ut utkast til rammeplan for kulturskolen til høring. Rammeplanen har tittelen «Mangfold og Fordypning» og høringsfristen er satt til Norsk kulturskoleråd er en medlems-organisasjon for kommuner med kommunale kulturskoler og

2 skal være en drivkraft for å fremme kvalitet i opplæringen innen kunst og kultur for barn, unge og voksne. Norsk kulturskoleråds landsmøte på Hamar i 2013 vedtok å opprette et utvalg for å utarbeide forslag til rammeplan for kulturskolen. Denne rammeplanen bygger på Norsk kulturskoleråds Strategi 2020 og på rammeplanen fra 2003, På vei til mangfold. Den legger bl.a. til grunn Kunnskapsløftet fra 2006, Kulturløftene fra 2005 og 2009, Kulturskolen - utviklingen av de kommunale kulturskolene som gode lokale ressurssentre (2010), Kulturutredningen 2014 og Stortingsmelding 20 ( ) - På rett vei. Utkastet til rammeplan for kulturskolen ligger i sin helhet som vedlegg til saken. Rådmannens merknader: Eidsberg kommune setter pris på arbeidet som gjøres for å sikre en kvalitativ god kulturskole gjennom utarbeiding av rammeplan som et grunnlagsdokument for videre utvikling av nasjonale standarder for kulturskolen. Slikt utviklingsarbeid er et viktig bidrag til anerkjennelsen av kunstpedagogikkens betydning for barn og unges oppvekst og utvikling. Kulturskolens samfunnsoppdrag. Kulturskolen tillegges mange viktige og utfordrende roller slik det beskrives bl.a. i Kulturutredningen 2014: «Ivareta dannelsesmål, tilgjengelig for alle som ønsker det, bidra til at barn med særlige evner og interesser får utvikle sitt potensial, ressurssenter i det lokale skole- og kulturlivet.» Ut i fra den særegne spisskompetansen skoleslaget innehar er det naturlig at det tillegges stort

3 nedslagsfelt og samarbeidsområde. I lys av dette bør kulturskolens kompetanse gjøres tilgjengelig for flere lokale interessenter gjennom tanken om kulturskolen som lokalt ressurssenter. Men for ikke å gå seg vill i rollen som bidragsyter til mange ulike aktører, blir det også viktig å legge vekt på de forhold som påvises under avsnittet «Kulturskolens rolle». Her defineres kulturskolens hovedoppgave som: «Undervisning og arbeid med den skapende og utøvende siden av kunstfagene utover det grunnopplæringen kan tilby. Opplæring i kulturskolefagene er individuelt tilpasset, kontinuerlig og langsiktig, og kan bidra til at elevene får en livslang fritidsaktivitet, interesse og engasjement eller et grunnlag for yrkesutdanning innen kunstfag.» Fokuset på kulturskolen som skole vil være viktig i utviklingen fremover. Det gir skolen en sterkere identitet og vil styrke kvalitetsfokuset i kulturskolens videre utvikling. Det vil også styrke legitimiteten for arbeidet med avklaring av skolens forventninger til elevenes innsats og foreldrenes oppfølging, og videre kunne bidra til større utbytte av undervisningen for flere elever. Organisering av opplæringen Forslaget om å organisere opplæringen gjennom innføring ev tre opplæringsprogram med ulik profil, oppfattes som en god løsning. Vi støtter også planens gjennomgående fokus på kvalitet slik det bl.a. er beskrevet under pkt 1.6.: «Alle programmene skal tilby undervisning av høy faglig og pedagogisk kvalitet og skal ivareta elevens rett til tilpasset opplæring uansett om undervisningen foregår som individuell eller gruppeundervisning. Alle elever skal ha tilgang til arenaer for formidling av sine uttrykk og de skal få tilbakemeldinger på egen utvikling og resultat.» Selv om modellen på mange måter er lik dagens organisering gir modellen, slik den er satt opp i rammeplanen, en viktig presisering av viktigheten av å sikre elevene et sammenhengende langsiktig opplæringsløp i kulturskolen. Det vil også være til god hjelp for den enkelte kulturskole i forhold til å avklare skolens innhold og

4 forventninger for alle brukerne, og bidra til at kulturskolen lettere kan drive eget faglig utviklingsarbeid. Grunnprogrammet er beskrevet som et åpent tilbud for alle i alderen 0-19 år som ønsker å delta, og undervisningen er organisert i samarbeid med grunnskole. Dette ser ut til å være en videreføring av ideene med «kulturskoletimen» som ble innført gjennom tilføring av statlige midler høsten 2013, og tatt bort av den nye regjeringen i statsbudsjettet for «Kulturskoletimen» var et tilbud om møte med kulturskolens tilbud/kompetanse til elever i 1-4 trinn. Tilbudet var organisert i samarbeid med skole og sfo. Tanken med denne organiseringen er god, men erfaringene fra arbeid med «kulturskoletimen» tilsier at samarbeidet med grunnskolen må bli tettere, og integreres sterkere i grunnskolens planer. På denne måten vil man kunne utnytte utfyllende kompetanse mellom kulturskolelærer og grunnskolelærer, og gjennom samarbeidet øke kvaliteten på tilbudet til elevene. Dersom grunnprogrammet er tenkt som et gratis tilbud etter samme modell som «kulturskoletimen», så vil det være urealistisk innen dagens kulturskolerammer. Etter bortfallet av ekstra statlige midler til tilbudet, må det nye midler inn for å realisere et ev. gratis tilbud. Grunnprogrammet er også beskrevet som en form for introduksjon til kulturskolens videre tilbud i kjerneprogrammet. «Undervisningen kan ta sikte på å gjøre elevene kjent med innhold og arbeidsmåter i de ulike fagene slik at elevene etter hvert kan velge det eller de fagene de er motivert for.» I denne sammenheng virker det ikke relevant at tilbudet skal være for aldersgruppen 0 19 år. Det vurderes derimot som meget relevant å etablere et kulturskoleløp fra tidlig alder hvor elevene inkluderes i aktiviteter tilpasset alder, og forberedes til ev. deltagelse i kulturskolens videre opplæringsprogram. I en slik ramme vurderes det som mer hensiktsmessig med begrensing til aldersgruppen 0 10 år. Da kan tilbudet også inkluderes i grunnskolen fra 1. til 4. trinn. Samarbeid med andre miljøer, som f.eks. barnehage, vil også være interessant i en slik modell. Slik kjerneprogrammet er beskrevet, samsvarer det mye med dagens kjernevirksomhet i kulturskolen, og fremstår som kulturskolens basisaktivitet med opplæring innen de ulike disipliner. Det vil være viktig å beholde et sterkt utviklingsfokus på dette området også i tiden fremover. Undervisningen, som favner ulike ferdighetsstadier fra nybegynner til viderekommet, er tilpasset den enkelte elev og foregår både individuelt og i grupper. Planens presisering av at deltagelse i dette programmet krever betydelig del av egeninnsats fra elevene, er en positiv og viktig tydeliggjøring av forventninger og styrking av fokus på kulturskolen som skole. Fordypningsprogrammet er et viktig område, og et område hvor mange kulturskoler i dag ikke gir

5 tilstrekkelig tilbud. Kulturskolen har et viktig ansvar i å gi et utvidet og tilpasset tilbud til elever på høyt nivå og med særlig motivasjon for ekstraordinær fordypning i faget. Siden denne elevgruppen utgjør relativt få elever i en kulturskole, vil det for mange kulturskoler kreve samarbeid med flere kulturskoler for å få til et kvalitativt godt tilbud. I rammeplanen beskrives fordypningsprogrammet til å inneholde undervisning flere dager pr. uke. Dette er en riktig presisering, men et slikt tilbud gir også økonomiske utfordringer selv om tilbudet samkjøres med flere kommuner. Det er viktig å tillegge den enkelte kulturskole frihet til å velge sammensetningen av programprofilene og organisering av tilbudene slik det er beskrevet under pkt Med tanke på store forskjeller mellom kommuner i Norge er det viktig å ta med behovet for lokale tilpasninger. For å sikre gode læringsmiljøer og kvalitet i alle programmene, vil det være viktig å søke samarbeid med andre kulturskoler og kulturaktører både frivillige og profesjonelle. Konklusjon: Rammeplanen tolkes som et godt fundament for en god faglig utvikling av fremtidig kulturskole som opplæringsarena med tilbud til alle som ønsker det, og utvikling som kompetansesenter for andre relevante samarbeidsaktører i lokalsamfunnet. Eidsberg kommune støtter innholdet i planen med de kommentarer som er tilført i denne høringsuttalelsen. Hovedutvalg for kultur og oppvekst - 14/26 HOKO - behandling: HOKO - vedtak: Vedlegg: Rammeplan-høringsutkast