I høringen hadde det vært fint å få kommentert følgende påstander spesielt:

Transkript

1 Høringsmal Ny rammeplan for kulturskolen, del 1 Fra: Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon (SEKKK), Høgskolen i Bergen. Saksforberedt av professor Stig A. Eriksson, fungerende leder. Dato: I høringen hadde det vært fint å få kommentert følgende påstander spesielt: 1. Innføring av de tre programmene er det viktige grepet for å bedre kvaliteten på kulturskoletilbudet lokalt Vi omtaler dette nærmere på de neste sidene. Vårt grunnstandpunkt er at kulturskolen bør satse på to programmer: (1) Kjerneprogrammet og (2) fordypningsprogrammet. Hovedtankene i grunnprogrammet som nevnes i høringsteksten, ser vi som det mest naturlige at grunnskolen tar ansvaret for. Den delen av grunnprogrammets påtenkte innhold som berører undervisning i større grupper (kor, dansegrupper, korps, teater o.a.) kan bidra til å gi en ny giv til grunnskolens kulturelle liv, og samtidig fungere som en god bro til kulturskolens kjerneprogram og fordypningsprogram. Kulturskolen kan ikke erstatte grunnskolens ansvar for å gi en grunnleggende innføring i fag, emner og arbeidsmåter. Vi har i vår høringsuttalelse til Ekspertutvalgets rapport om kunst og kulturfag i opplæringen, Det muliges kunst, gitt uttrykk for det samme synspunktet, nemlig at den kunst- og kulturfaglige grunnmuren må bygges i grunnskolen og at kunstfagsporteføljen må utvides til å omfatte alle samfunnets kunstarter. I dette ligger det også det synspunktet at vi betrakter kulturskolen som et viktig supplement til grunnskolens opplæring, men at den ikke kan erstatte grunnskolens ansvar for en bred introduksjon i kunst- og kulturfag. 2. Innføringen av de tre programmene lar seg løse innenfor eksisterende økonomiske ressurser Vi har ikke et tilstrekkelig erfaringsgrunnlag til å uttale oss om dette. Generelt sett vil vi imidlertid gå ut fra at et så ambisiøst prosjekt som rammeplansutkastet legger opp til, vanskelig kan la seg realisere uten noe økning av de eksisterende økonomiske ressursene - selv med bare to program. 1

2 Rammeplan for kulturskolen Mangfold og fordypning Forord: SEKKK ser den viktige betydningen de lokale kommunale kulturskolene har i opplæringssystemet og betrakter kulturskolemodellen som en viktig kulturell samfunnsarena en arena en lærerutdanningsinstitusjon som Høgskolen i Bergen, med en særlig profil på lærerutdanning i kunstfag - vil bidra til å videreutvikle og kvalitetssikre. Vi støtter rammeplanutvalgets ambisjon om at kulturskolens tilbud skal kjennetegnes av høy kvalitet både faglig og pedagogisk, og forutsetter at man i denne balansen mellom fag og pedagogikk reflekterer inn en kunstfagdidaktisk dimensjon som bygger på det enkelte kunstfagets premisser. I dette ser vi det også som en forutsetning at kulturskolene skal tilby videreutvikling og fordypning i et bredt faglig perspektiv, hvor alle kunstfagene får en større likeverdighet og betydning enn man har klart å realisere til nå. Ambisjonen om en kulturskoleplass til alle som vil, inkludert rekruttering fra barn og unge med fremmedkulturell bakgrunn, kan være en god visjon. Men den kan vanskelig realiseres før man får på plass et grunnleggende og bredt kunstfaglig opplæringstilbud i grunnskolen som er den eneste samfunnsarenaen hvor man når alle. Slik vi ser det, er kulturskolens forsett om et fordypningstilbud til alle som ønsker det nettopp avhengig av at alle først har lært hele kunstfagporteføljen å kjenne i allmennopplæringen: Grunnskolen. (Det at bredt anlagte internasjonale forskningsprosjekter nå viser at opplæring i kunstfagene samtidig har gode læringseffekter ut over kunstfagene selv, er et viktig samfunnsargument, selv om det ikke egentlig tilhører denne høringens kontekst). Poengteringen at mange elever ønsker å utdanne seg videre innen kunstfag, og at disse må sikres et kontinuerlig opplæringsløp, må bli en viktig premiss for planleggingen og utviklingen av kulturskolen. Premissen må imidlertid gjelde alle kunstfagene først i grunnskolen, dernest i kulturskolen som viktige fundamenter i opplæringsløpet. Man er ikke tjent med hvite flekker på det faglige kulturkartet i opplæringen. Vi ser av rammeplansutvalgets sammensetning en sterk musikkfaglig bakgrunn hos medlemmene. Vi vil anbefale Norsk kulturskoleråd at man i det fortsatte arbeidet med planer for utviklingen av kulturskolen etterstreber noe bredere faglig sammensetning mellom utvalgsmedlemmene. Innledning: SEKKK bifaller rammeplansutkastets relatering til aktuelle statlige grunnlagsdokumenter og FNs barnekonvensjon. Vi anerkjenner refleksjonene om viktigheten av et kulturfellesskap og kunstfagenes potensiale til utvikling av evnen til å foreta perspektivskift, tenke kritisk og kreativt, og å fremme demokrati og 2

3 medborgerskapskompetanse. Vi ser også positivt på tanken om kulturskolen som et lokalt kompetansesenter. Det er imidlertid viktig å se kulturskolen som et supplement og et fordypningstilbud utover det obligatoriske skoleverket, slik det også forutsettes i Opplæringsloven Grunnopplæringen i alle fag også kunstfag skal ligge i grunnskolen. Kapittel 1: Kulturskolens formål: SEKKK anerkjenner de gode intensjonene i formålsformuleringene og ser det som viktig at formålet omfatter både et ferdighetsaspekt, et eksperimentelt og skapende aspekt og et danningsaspekt. Formålet må bygge på et kunst- og læringssyn som ikke begrenses til skolering inn i tradisjon og overlevert form, men også å omfatte eksperimentering og selvskapte uttrykk. Det er fra formål og mål at de enkelte undervisningsfagenes faglige og pedagogiske innhold skal beskrives; da behøves både dynamiske føringer og tolkingsrom. Kvalitetsambisjonen bifalles. SEKKK kan imidlertid ikke bifalle formuleringen om at «kulturskolen er den sentrale grunnutdanningen i den sammenhengende utdanningslinjen som kan kvalifisere elever til opptak i høyere kunstfaglig utdanning for elever med særlig interesse og motivasjon» (s. 6). Vi anerkjenner kulturskolens viktige kunstfaglige skoleringsrolle, men fastholder som nevnt ovenfor at det offentlige skoleverket må ha hovedansvaret for den sentrale grunnutdanningen. Dette vil kreve en styrking av kunstfagstilbudet og kunstfagsopplæringen i skoleverket, men arbeidsfordelingen mellom skolen og kulturskolen må påaktes. Å flytte hovedansvaret for kunst- og kulturopplæringen ut av skolen (som er en skole for alle) til kulturskolen (som er en skole for noen) kan vanskelig tjene ambisjonen om styrking av kunst og kulturfag i opplæringen (som vi også oppfatter Ekspertutvalgets oppdrag som et uttrykk for). På denne bakgrunnen eller med denne reservasjonen in mente betrakter vi også rammeplanens visjon om kulturskolen som et lokalt ressurssenter som et primært viktig og interessant supplement til en landsomfattende infrastruktur (og ikke som et sentralt omdreiningspunkt for kunstfagsundervisningen i kommunene utenfor skolen). Kulturskolens mål: Vi har ingen supplerende merknader til 1.3. Kulturskolens plass i den lokale grunnmuren: Vi kan også i stor grad bifalle intensjonene i 1.4, men gjentar at vi betrakter den lokale kulturelle grunnmuren som først og fremst forankret i grunnskolen. Vi støtter da rammeplansutkastets plassering av kulturskolen og kulturskolens oppgaver i lys av denne forankringen. Vi savner imidlertid høyere (lærer)utdanning i kunstfag og kunstfagdidaktikk på listen over aktuelle institusjoner som kulturskolen kan 3

4 samarbeide med i skole- og kultursektoren (2. avsn. i 1.4). Annet: Grunnskolens rolle: I samsvar med rammeplansutkastet betrakter vi grunnskolen som ivaretaker av den faglige grunnutdanningen i alle fag og mener at alle nye tiltak for å styrke kunstfag i opplæringen også må realisere alle kunstfagene (dans, drama, film/media, kunst og håndverk/visuelle fag, litteratur og skrivekunst, og musikk) med egne læreplaner i skolen. (Dette er for øvrig et synspunkt SEKKK også har fremført i vårt høringssvar til Ekspertutvalgets rapport Det muliges kunst). Organiseringen av kunstfagsopplæringen i grunnskolen kan for eksempel skje innenfor en rokeringsmodell for 1. til 10.klasse, eller etter lokale prioriteringer i den enkelte kommune. Det viktigste er at kulturskolen i fremtiden skal kunne motta elever som har fått en faglig innføring gjennom grunnskolens opplæring i det kunstfaget de ønsker å videreutvikle seg i. Dette er en grunnleggende forutsetning for at formuleringen om basisferdigheter i siste avsnitt s. 7 kan realiseres. Den kulturelle skolesekken kan, slik det også formuleres i rammeplansutkastet, fungere utmerket i forhold til et slik bredt kunstfaglig tilbud som vi her foreslår. Kulturskolens rolle: Her trekker rammeplansutkastet opp mange gode visjoner vi kan si oss enige i. Som tidligere nevnt, kan med fordel også relevante, kunstfagsprofilerte lærerutdanningsinstitusjoner betraktes som aktuelle samarbeidspartnere. Her fins også kvalifiserte forskningsmiljøer for kulturskolens interessesfære. Vi er enige i at kulturskolen kan utgjøre en viktig forberedelse til studieforberedende utdanningsprogrammer, og i enda større grad enn i dag, gitt at grunnskolen får en bredere kunstfagsportefølje. Det lokale kulturlivet: OK slik det står i utkastet. 1.5 Kulturskolens fag: Vi registrerer at primærfagene i dag er musikk, dans, teater, visuelle kunstfag og skapende skriving og at denne listen sannsynligvis også beskriver den vanligste rekkefølgen i betydning av fagene i norske kulturskoler. På sikt mener vi kulturskolen må opparbeide større likeverdighet i fagtilbudet og også ha et fagtilbud i film/mediefag. 1.6 Kulturskolens organisering av opplæringen: Som en konsekvens av synspunktene våre i det foregående, er vi uenige med rammeplansutkastets foreslåtte 3-trinnsmodell. Vi vil derimot anbefale en 2- trinnsmodell som vi tror vil bedre ivareta kulturskolens ambisjoner slik de er formulert formål og mål: Vi anbefaler at kjerneprogrammet og fordypningsprogrammet blir de to grunnpilarene kulturskolen skal bygge opp og videreutvikle som sin kjernevirksomhet. Grunnprogrammet bør være grunnskolens oppgave. Vi tror en slik modell vil utgjøre en bedre ansvarsfordeling og et mer forpliktende gjensidig samarbeid mellom skoleverket og kulturskolen. Implisitt ligger det i en slik ansvarsfordeling potensielt også et større medansvar for fagutviklingen og kvaliteten på et høyere myndighetsnivå, som er i tråd med forslagene om større samarbeid mellom kunnskapsdepartementet og kulturdepartementet som foreslått i 4

5 Ekspertutvalgets rapport Det muliges kunst (2014). Det er viktig at grunntankene og forslagene i de to høringsutkastene som Eirik Birkeland har vært med å lede utviklingen av (det inneværende dokumentet Mangfold og fordypning og det forrige nevnte Det muliges kunst) ses i sammenheng. Kapittel 2: Kommunens ansvar som skoleeier: SEKKK slutter seg til formuleringene i Det er interessant for en institusjon som Høgskolen i Bergen, med kunstfagprofilert lærerutdanning, også å betrakte kulturskolefeltet som et profesjonsfelt (2.2.6). Vi har studietilbud innenfor et bredt spekter av kunstfagene som også kan være relevante for kulturskolens behov for lærerutdanning (og videre- og etterutdanning). Det samme gjelder muligheter for samarbeid med kulturskolen om forskning og utviklingsarbeid og kulturskolen som en supplerende arena for praksisstudenter. Slike samarbeidsformer kan imidlertid trenge nærmere utredning/tilpassing. Rammeplan og lokale læreplaner: SEKKK slutter seg til formuleringene i 2.1.2, 2.1.3, og Til punkt vil vi imidlertid understreke betydningen av at eleven møter en «helhetlig arena for sin kunstutfoldelse». Det er ikke tilstrekkelig at elevenes kunstfaglige kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen begrenses til fagene musikk og kunst og håndverk (som vist på s. 12). Til punkt vil vi for ordens skyld tilføre at referansen til faglærerutdanning for undervisning i kunstfag kanskje heller bør uttrykkes som faglærerutdanning i kunstfag/estetiske fag, siden begrepet estetiske fag (og ikke kunstfag beklageligvis) er det som er anvendt i den ferskeste rammeplanen fra Kunnskapsdepartementet for 3- årige faglærerutdanninger (av 18. mars 2013). SEKKK betrakter en slik faglærerutdanning som relevant for kulturskolens behov. Kulturskolens verdigrunnlag: Vi bifaller hovedtankene i 2.2.1, inkludert anvendelsen av (og argumentasjonen for) begrepet ytringskultur til forskjell fra det utvidede kulturbegrepet. I 2. avsnitt s.12 omtales kunst og kulturuttrykks berøring av «grunnvilkår ved vår tilværelse», som glede, lengsel, drømmer, melankoli, ensomhet som fundamentale i oppdragelsen av barn og unge. En slik eksemplifisering vil alltid føles mangelfull, for eksempel kunne like gjerne flere av disse størrelsenes motsetninger være nevnt, som raseri, kamp, realitet, fellesskap. Kanskje teksten er best tjent uten eksemplifisering? I 3. avsnitt s. 12 omtales elevenes mediehverdag. Gitt hverdagsestetikkens gjennomgripende påvirkning i de unges liv i et multimedialt forbrukersamfunn, bør estetikk nevnes sammen med kommunikasjon og uttrykksmåter. På samme måte kan spill, bevegelse og dramaturgi nevnes blant eksemplene (sammen med bilde, 5

6 lyd, design og verbalspråk). Annet: Vi har ingen spesielle kommentarer til og 2.24, bortsett fra å anbefale at man under Virksomhetskvalitet, 3. prikkpunkt, tilføyer utgivelser (sammen med konserter/forestillinger/utstillinger) omtaler lærerrollen og profesjonen, som vi stort sett bifaller. Vi har en innvending til utkastets utsagn i 2. avsnitt (s. 16) at lærerne må kunne beskrive og begrunne sin praksis med et felles fagspråk, og foreslår at ordet felles tas ut. Det er viktig å beherske sitt fagspråk, men dette kan umulig være felles for alle kunstfagene. Det fins det ikke belegg for verken i faglitteraturen eller i forskningen. Dessuten vil vi foreslå under avsnittet Profesjonsutøvelse å erstatte 2. prikkpunkt: Didaktisk kompetanse med betegnelsen kunstfagdidaktisk kompetanse. Vi trenger en forankring av didaktikken i det spesifikt kunstfaglige, som kan være ulik for hvert av kunstfagene omtaler forskning og utviklingsarbeid. Vi er enige i utkastets understreking av at også dette profesjonsfeltet trenger og bør ha rett til FoU. Samarbeidsmiljøer for FoU i kunstfag fins ikke bare ved kunstnerutdanningene, men også ved miljøer tilknyttet (kunst)pedagogiske lærerutdanningsinstitusjoner. Høgskolen i Bergen, ved SEKKK, har for eksempel et eget forskningsprogram: Kunstfagdidaktikk. Saksforbereder: Professor Stig A. Eriksson Fungerende leder SEKKK Tlf ; e-post: ser@hib.no 6