MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel TILLEGGSSAKSLISTE 14/11 11/1252 Målsettinger for kulturskolen i Klæbu Klæbu, Lillian Waaden utvalgsleder

2 Sak 14/11 Målsettinger for kulturskolen i Klæbu Utvalg for tjenesteyting Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 14/11 Utvalg for tjenesteyting Rådmannens innstilling Utvalg for tjenesteyting tar utredningen til orientering, og presiserer at: Kulturskolen i Klæbu skal gi barn og ungdom i Klæbu et godt opplæringstilbud, et positivt fellesskap, og være et bidrag til et godt oppvekstmiljø. Utvalg for tjenesteyting vedtar følgende delmål: Klæbu skal ha en: En god kulturskole til så mange som mulig. En kulturskole som har god forankring i lokalsamfunnet. En kulturskole som er et resurssenter for skoler, barnehager og kommunes lokale kulturliv. En kulturskole som bruker sine ressurser effektivt. SAKSUTREDNING Vedlegg: rapporten-kulturskoleloftet---k.html?id= Saksopplysninger 5. juni 1997 ble musikk- og kulturskolene lovforankret i Norge. Stortinget vedtok paragraf, 13-6, i Opplæringsloven: Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers. Lovens formål er å fastlegge det ansvar offentlige myndigheter har for å fremme og tilrettelegge for bredspektret kulturvirksomhet, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og få oppleve et mangfoldig kulturuttrykk. Rammeplanen for kulturskolene, På vei til mangfold, som ble utarbeidet av Norsk kulturskoleråd, forelå i Selv om kulturskolevirksomhet er lovfestet, vil en rammeplan som styringsverktøy, kunne være et ledd i å sikre at alle får mulighet til et kulturskoletilbud uavhengig av geografi, økonomi og levekår. Dette er i tråd med at prinsippet om et likeverdig skoletilbud, som et Side 2 av 5

3 Sak 14/11 overordnet nasjonalpolitisk mål, også må gjelde for opplæring i kulturskolen. Planen skal bidra til felles nasjonale standarder når det gjelder faglig kvalitet i opplæringstilbudet. Alle elever skal få ei kulturskoleopplæring i samsvar med de evner og forutsetninger de har. Undervisninga må ta utgangspunkt i at alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasier gjennom kunstneriske uttrykksformer. Kulturskolen må derfor legge til rette for ei opplæring som fremmer glede i skapende virksomhet, personlig vekst og kunstnerisk utvikling hos elevene, og som bidrar til et meningsfylt liv. Kulturskolene var fra 1982 til 2003 tildelt øremerkede midler over statsbudsjettet. Det var knyttet flere kriterier til disse midlene, bl.a. en øvre grense for foreldrebetaling. Fra 2004 ble disse midlene innlemmet i rammeoverføringene til kommunene, og fastsetting av kriterier for virksomheten ble også overlatt til den enkelte kommune. I 2005 framsatte regjeringen i Soria Moria-erklæringen, Kulturløftet I. Visjonen for kulturskolene var at alle barn skulle ha et tilbud om plass i kulturskolen til en rimelig pris (Regjeringserklæringen ). Dette ble fulgt opp i Kulturløftet II pkt 4 ( ): Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Dette skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi. Utvikling av et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole skal utredes. Det skal være rom for ulik lokal organisering av kulturskolen. Det skal legges til rette for synliggjøring av kulturskolen og for talentutvikling. Kulturskolen i Klæbu: Kulturskolen følger grunnskolens skolerute. Per i dag 344 elever ved skolen, fordelt på følgende tilbud: Kulturverksted (for 1. og 2. klassetrinn) Preinstrumentalt tilbud med rytmikk, drama, dans, forberedende notekunnskap (både lese, skrive og komponere i enkel form), sang, spill. 65 elever Instrumentalundervisning (fra 3. trinn) Instrument- og sangundervisning gis både alene og i små grupper med faglærer. I år undervises det i : Piano /Keyboard /El-orgel/trekkspill 44 elever Sang 3 Klassisk gitar /El-gitar /El-bass 4 Slagverk og perkusjon 24 elever Fiolin 8 elever Fløyte 16 elever Klarinett/Saksofon 22 elever Trompet/kornett 20 elever Baryton 10 elever Tuba Valthorn 9 elever Trombone Side 3 av 5

4 Sak 14/11 Dans (fra 4 år) Form og farge (fra 3. trinn) Tilrettelagt spesialundervisning 24 elever 17 elever For elever med spesielle behov er tilbudet åpent for alle aldersgrupper. Her kan det være individuell undervisning, og undervisning i små grupper. Undervisning i grupper / individuell undervisning: I Klæbu undervises det primæt i grupper. Muligheten for å gjennomføre dette, og gruppens størelse vil til enhver tid være betinget av elevgruppen, og i noen tilfeller den enkelte elevs behov. For å kunne gi et forsvalig tilbud bør alle elever ha undervisning på minimum 20 minutter pr. uke. Vi har i dag et ressurssnitt på ca minutter pr.elev pr.uke. Dette løses ved gruppeundervining der det er mulig. For vinteren 2010/2011 gjelder følgende priser: For instrumental-, sang- og danseelever: kr 2790,- pr år For elever som undervises som medlemmer i Klæbu skolemusikkorps: kr 2365,- pr år Form og farge: kr 2470,- pr år Kulturverksted: kr 1870,- pr år Materiell (Form og farge): kr 150,- pr semester. Kulturskolen som ressurssenter for lokalsamfunnet: Kulturskolen med sine elever og lærere er en bidragsyter til at Klæbu kan gjennomføre: Et vellykket 17.mai arrangement, Mannskorets Restaurante arrangement, Magne Vik-konserten Korenes julekonsert Flere av de ulike korenes arrangementer Grunnskolens revyer og store arrangementer En bred og kvalitativ deltakelse på Ungdommens kulturmønstring. Kulturskolen er basis for de gode prestasjonene til skolekorpset En hovedaktør i den lokale organisering av Kulturell skolesekk Sentral i planlegging av Kulturell spaserstokk Har jevnlige konserter i hele lokalsamfunnet (ca pr.år) Sentral på ulike arrangementer i kulturuka. Kulturskolens utfordringer: Drive på minimumsressurser og få det til å fremstå som en effektiv og kvalitativt god kulturskole Ved øking av prisene øker også kundens forventning til kvalitet både pedagogisk og organisatorisk. Brukeren har blitt en kunde! Små stillinger fordelt på mange personer Vikarer ved sykdom mangler vikarbudsjett. Gi alle som ønsker det et tilbud. Ha nødvendig utstyr til undervisning. Side 4 av 5

5 Sak 14/11 Egnede rom til undervisning i et ordinært skolebygg. Sambruk av rom og utstyr kan være en utfordring. Kompetanseutvikling for lærerne. I forbindelse med rådmannens evaluering av organisering av enhetene, er også administrativ organisering av kulturskolen under evaluering. Vurdering: Med bakgrunn i de erfaringer og ønsker har for kulturskolen, er det listet opp fire delmål: Klæbu skal ha en: En god kulturskole til så mange som mulig. En kulturskole som har god forankring i lokalsamfunnet. En kulturskole som er et resurssenter for skoler, barnehager og kommunes lokale kulturliv. En kulturskole som bruker sine ressurser effektivt. Økonomiske og administrative konsekvenser Kulturskolen i Klæbu drives i henhold til vedtatt budsjett for Side 5 av 5

6 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkiv: A30 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Målsettinger for kulturskolen i Klæbu Rådmannens innstilling Utvalg for tjenesteyting tar utredningen til orientering, og presiserer at: Kulturskolen i Klæbu skal gi barn og ungdom i Klæbu et godt opplæringstilbud, et positivt fellesskap, og være et bidrag til et godt oppvekstmiljø. Utvalg for tjenesteyting vedtar følgende delmål: Klæbu skal ha en: En god kulturskole til så mange som mulig. En kulturskole som har god forankring i lokalsamfunnet. En kulturskole som er et resurssenter for skoler, barnehager og kommunes lokale kulturliv. En kulturskole som bruker sine ressurser effektivt. SAKSUTREDNING Vedlegg: rapporten-kulturskoleloftet---k.html?id= Saksopplysninger 5. juni 1997 ble musikk- og kulturskolene lovforankret i Norge. Stortinget vedtok paragraf, 13-6, i Opplæringsloven: Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers. Lovens formål er å fastlegge det ansvar offentlige myndigheter har for å fremme og tilrettelegge for bredspektret kulturvirksomhet, slik at alle kan få mulighet til å delta i kulturaktiviteter og få oppleve et mangfoldig kulturuttrykk. Rammeplanen for kulturskolene, På vei til mangfold, som ble utarbeidet av Norsk kulturskoleråd, forelå i Selv om kulturskolevirksomhet er lovfestet, vil en rammeplan som styringsverktøy, kunne være et ledd i å sikre at alle får mulighet til et kulturskoletilbud uavhengig av geografi, økonomi og levekår. Dette er i tråd med at prinsippet om et likeverdig skoletilbud, som et overordnet nasjonalpolitisk mål, også må gjelde for opplæring i kulturskolen. Planen skal bidra til felles nasjonale standarder når det gjelder faglig kvalitet i opplæringstilbudet. Alle elever skal få ei kulturskoleopplæring i samsvar med de evner og forutsetninger de har. Undervisninga må ta utgangspunkt i at alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasier gjennom kunstneriske uttrykksformer. Kulturskolen må derfor

7 legge til rette for ei opplæring som fremmer glede i skapende virksomhet, personlig vekst og kunstnerisk utvikling hos elevene, og som bidrar til et meningsfylt liv. Kulturskolene var fra 1982 til 2003 tildelt øremerkede midler over statsbudsjettet. Det var knyttet flere kriterier til disse midlene, bl.a. en øvre grense for foreldrebetaling. Fra 2004 ble disse midlene innlemmet i rammeoverføringene til kommunene, og fastsetting av kriterier for virksomheten ble også overlatt til den enkelte kommune. I 2005 framsatte regjeringen i Soria Moria-erklæringen, Kulturløftet I. Visjonen for kulturskolene var at alle barn skulle ha et tilbud om plass i kulturskolen til en rimelig pris (Regjeringserklæringen ). Dette ble fulgt opp i Kulturløftet II pkt 4 ( ): Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Dette skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi. Utvikling av et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole skal utredes. Det skal være rom for ulik lokal organisering av kulturskolen. Det skal legges til rette for synliggjøring av kulturskolen og for talentutvikling. Kulturskolen i Klæbu: Kulturskolen følger grunnskolens skolerute. Per i dag 344 elever ved skolen, fordelt på følgende tilbud: Kulturverksted (for 1. og 2. klassetrinn) Preinstrumentalt tilbud med rytmikk, drama, dans, forberedende notekunnskap (både lese, skrive og komponere i enkel form), sang, spill. 65 elever Instrumentalundervisning (fra 3. trinn) Instrument- og sangundervisning gis både alene og i små grupper med faglærer. I år undervises det i : Piano /Keyboard /El-orgel/trekkspill 44 elever Sang 3 Klassisk gitar /El-gitar /El-bass 4 Slagverk og perkusjon 24 elever Fiolin 8 elever Fløyte 16 elever Klarinett/Saksofon 22 elever Trompet/kornett 20 elever Baryton 10 elever Tuba Valthorn 9 elever Trombone Dans (fra 4 år) 24 elever Form og farge (fra 3. trinn) 17 elever Tilrettelagt spesialundervisning For elever med spesielle behov er tilbudet åpent for alle aldersgrupper. Her kan det være individuell undervisning, og undervisning i små grupper.

8 Undervisning i grupper / individuell undervisning: I Klæbu undervises det primæt i grupper. Muligheten for å gjennomføre dette, og gruppens størelse vil til enhver tid være betinget av elevgruppen, og i noen tilfeller den enkelte elevs behov. For å kunne gi et forsvalig tilbud bør alle elever ha undervisning på minimum 20 minutter pr. uke. Vi har i dag et ressurssnitt på ca minutter pr.elev pr.uke. Dette løses ved gruppeundervining der det er mulig. For vinteren 2010/2011 gjelder følgende priser: For instrumental-, sang- og danseelever: kr 2790,- pr år For elever som undervises som medlemmer i Klæbu skolemusikkorps: kr 2365,- pr år Form og farge: kr 2470,- pr år Kulturverksted: kr 1870,- pr år Materiell (Form og farge): kr 150,- pr semester. Kulturskolen som ressurssenter for lokalsamfunnet: Kulturskolen med sine elever og lærere er en bidragsyter til at Klæbu kan gjennomføre: Et vellykket 17.mai arrangement, Mannskorets Restaurante arrangement, Magne Vik-konserten Korenes julekonsert Flere av de ulike korenes arrangementer Grunnskolens revyer og store arrangementer En bred og kvalitativ deltakelse på Ungdommens kulturmønstring. Kulturskolen er basis for de gode prestasjonene til skolekorpset En hovedaktør i den lokale organisering av Kulturell skolesekk Sentral i planlegging av Kulturell spaserstokk Har jevnlige konserter i hele lokalsamfunnet (ca pr.år) Sentral på ulike arrangementer i kulturuka. Kulturskolens utfordringer: Drive på minimumsressurser og få det til å fremstå som en effektiv og kvalitativt god kulturskole Ved øking av prisene øker også kundens forventning til kvalitet både pedagogisk og organisatorisk. Brukeren har blitt en kunde! Små stillinger fordelt på mange personer Vikarer ved sykdom mangler vikarbudsjett. Gi alle som ønsker det et tilbud. Ha nødvendig utstyr til undervisning. Egnede rom til undervisning i et ordinært skolebygg. Sambruk av rom og utstyr kan være en utfordring. Kompetanseutvikling for lærerne. I forbindelse med rådmannens evaluering av organisering av enhetene, er også administrativ organisering av kulturskolen under evaluering.

9 Vurdering: Med bakgrunn i de erfaringer og ønsker har for kulturskolen, er det listet opp fire delmål: Klæbu skal ha en: En god kulturskole til så mange som mulig. En kulturskole som har god forankring i lokalsamfunnet. En kulturskole som er et resurssenter for skoler, barnehager og kommunes lokale kulturliv. En kulturskole som bruker sine ressurser effektivt. Økonomiske og administrative konsekvenser Kulturskolen i Klæbu drives i henhold til vedtatt budsjett for 2011.