Ang. rammeplanutkast Mangfold og fordypning

Transkript

1 Norsk Kulturskoleråd N-7491 Trondheim tel fax Ang. rammeplanutkast Mangfold og fordypning Norsk kulturskoleråds fagavdeling har i løpet av våren gjennomgått Rammeplanutvalgets forslag til Rammeplan Mangfold og fordypning - kap 1 og 2 med hhv Wenche Waagen ( ) og Knut Øverland ( ). I tillegg har Norsk kulturskoleråds fagavdeling gjennomgått Rammeplanforslaget med direktør Morten Christiansen mfl på Lederkonferanse i februar og på Norsk kulturskoleråds Fylkesleder og fagsamling i mai. På bakgrunn av disse gjennomgangene ønsker fagavdelinga å komme med innspill til Rammeplanutvalget, som et bidrag til at den generelle delen av rammeplanen, som legges frem for Landsmøtet i oktober 2014, fremstår som et solid dokument i tråd med Norsk kulturskoleråds visjoner og videre retning for kulturskoleutvikling.

2 Innspill til Rammeplanutvalget fra Norsk kulturskoleråds fagavdeling pr uke 21, knyttet til enkelte punkter i rammeplanutkastet: FORORD Norsk kulturskoleråds fagavdeling mener at utkastet til Rammeplanens generelle del enda tydeligere skal understreke kulturskolens rolle som betydelig samfunnsaktør for livsnødvendige møter, opplevelser og dannelse og at det i den generelle delen av rammeplanen er rom og behov for større ord! På side 7 leser vi De estetiske fagene i grunnskolen er allmenndannende, ivaretar sjangerbredde og mangfold og gir et grunnlag for å utvikle estetiske og faglige ferdigheter, kreativitet, kritisk sans og kulturell og sosial kompetanse. Dette er basisferdigheter for livsmestring og danning. Dette er flott, men en slik type språkbruk ønskes løftet opp til starten av planen, til noe a la Kulturskolen er allmenndannende, ivaretar sjangerbredde og mangfold og gir et grunnlag for å utvikle estetiske og faglige ferdigheter, kreativitet, kritisk sans og kulturell og sosial kompetanse. Dette er basisferdigheter for livsmestring og danning. Det ville satt tonen for denne planen, og bekreftet forventningene til kulturskolen som samfunnsaktør utover en ren opplæringsinstitusjon - om ikke gjør vi kulturskolen for liten! Norske kulturskoler et unikt skoleslag Her oppfordrer vi til en bredere introduksjon, som viser kulturskolens plass i samfunnet med et mye videre oppdrag enn kun som en opplæringsinstitusjon og forutdanning for høyere kunstutdanning. Utfordringer Utsagnet om at kvaliteten i det generelle undervisningstilbudet har vært under en type press som har gitt dårlig mulighet til å kunne følge opp enkeltelever kan leses som forutinntatthet og mangel på kunnskap om den høye kvaliteten på mye av undervisningsarbeidet som foregår blant svært mange av kulturskolens pedagoger, og synes svært uheldig. Utsagnet En sentral ambisjon i oppbyggingen av kulturskolene har vært kulturskoleplass til alle må korrigeres. Kulturskoleplass for alle, må rettes til kulturskole for alle - det er det som er Norsk kulturskoleråds visjon og sentrale myndigheters ambisjon. Det ligger en betydelig forskjell i om alle skal ha en kulturskoleplass, eller om alle skal ha tilgang til kulturskolens kompetanse. Innledning Det anbefales å utarbeide en kortversjon av rammeplanens generelle del, spesielt med tanke på politikere, med begrunnelse om hvorfor planen skal vedtas politisk og om konsekvensene en politisk forankring medfører for kulturskolen og skoleeier. En slik kortversjon - gjerne digitalt tilgjengelig på eks - kan også ha foreldre og andre som målgruppe. 2

3 KAPITTEL 1 KULTURSKOLENS SAMFUNNSOPPDRAG 1.2. Kulturskolens formål I nåværende omtale av Kulturskolens formål står opplæring sentralt, men for isolert. Det kreative, felles for alle kunstfag, blir for utydelig og må fremheves. Kunstfagene har en innebygd formidlingsdel, som ikke er en ferdighet som legges til i ettertid. Dette ønskes poengtert tydeligere Kulturskolens mål Kulturskolen skal bidra til utvikling av skapende evner og identitet hos elever, og opplevelses- og dannelsesaspektet bør tydeliggjøres som en del av kulturskolens mål. Punktene som omtaler kulturskolens mål anbefales rangert på en annen måte, slik at det tydeligere kommer fram at prosesser og opplevelser er første inngang til opplæring. Kulturskolen skal: 1. styrke elevenes estetiske, sosiale og kulturelle kompetanse 2. gi alle elever mulighet til å finne og formidle sine egne kunst- og kulturuttrykk 3. gi alle elever mulighet til å dyktiggjøre seg i kunstneriske uttrykksformer 4. styrke evnen til kritisk refleksjon og selvstendige valg 5. gi alle elever mulighet til å utvikle kunnskaper og ferdigheter i kunstfag 6. gi fordypningsmuligheter som kan danne grunnlag for videregående og høyere utdanning innen kunst- og kulturfag 1.4. Kulturskolens plass i den lokale kulturelle grunnmuren Kulturskolen bør i større grad forpliktes til å ta ansvar for kunst og kulturfaglig helhet og sammenheng i kommunen, så om mulig bør ressurssenterforventningen tydeliggjøres i den generelle delen av rammeplanen. Den kulturelle skolesekken Det er et innspill at omtale av DKS bør være mer utfyllende, samtidig som UKM må skrives inn i planen. Ikke alle kan nevnes, men som de tre søylene for offentlig kultursatsing for barn og unge stiller DKS og UKM i en særstilling sammen med kulturskole. Norsk kulturskoleråd har inngått avtale om samarbeid på nasjonalt plan med DKS/ UKM, og under dette punktet kan det kanskje utdypes noe om samarbeid UKM, DKS kulturskole - jfr. felles barn - felles ansvar. Jfr. Den kulturelle skolesekken, side 8.: Den kulturelle skolesekken (DKS) inngår i grunnskolens tilbud til alle elever. Gjennom konserter, forestillinger og utstillinger møter elevene profesjonelle kunstnere flere ganger hvert skoleår. Grunnskole og kulturskole og DKS kan utvikle felles prosjekter der elever, lærere, kulturkontakter og utøvere kan samarbeide. I avsnittet savnes også noe om DKS og kulturskolens tilbud til barnehage og videregående opplæring. 3

4 Kulturskolens rolle For å understreke kulturskolens rolle som en del av opplæringsløpet som ikke kan sidestilles med fritidsaktivitet, har vi i arbeidet med kulturskoleutvikling vært påpasselige med å unngå bruk av ordet fritidsaktivitet. Ordet fridtidsaktivitet bør heller ikke benyttes i rammeplanen, og vi foreslår at ordlyd endres til for eksempel: å bidra til at elevene får en livsvarig interesse og engasjement som er godt fundamentert i egne opplevelser og ferdigheter innen kunstfagene 1.5. Kulturskolens fag Det kan synes litt uheldig å slå fast at Kulturskolens fag er primært musikk, dans, teater, visuelle kunstfag og skapende skriving. Kulturskolens fag har primært vært disse, men samtidig er kulturskolenes fagtilbud i stadig utvikling, ofte utviklet gjennom lokale ressursmiljø, lokale ressurspersoner og lokale tradisjoner. Produksjon og entreprenørskap er under utvikling som egne fagtilbud. Sirkus er et fagtilbud som favner mange elever i noen deler av landet, og med egen filmhøgskole bør kanskje film vurderes som et eget fag på linje med andre kunstfag med høyere utdanning? Definering av kulturskolens fag vil danne utgangspunkt for videre arbeid med fagplaner, og fagavdelingen anbefaler derfor en formulering i punkt 1.5 hvor kulturskolens fag omtales i mer generelle vendinger, men som samtidig sikrer et basisinnhold i kulturskolen. Formuleringen visuelle kunstfag må skrives om til visuell kunst Kulturskolens organisering av opplæringen Det er svært viktig at det poengteres at programmene gjelder innhold i tilbudet, og ikke form for organisering av tilbudet. Undervisningsorganisering er et metodisk grep, som må høre inn under fagplaner. For å poengtere at inndelinger i program dreier seg om innhold, og ikke organisering, kan det kanskje vurderes alternative omtaler av disse programmene, som f.eks. Programområde 1 - aktivitet Programområde 2 - opplæring Programområde 3 - fordypning Verken barnehage eller videregående skole nevnes som målgruppe i rammeplanes presentasjon av kulturskolens fag, på tross av at Grunnprogram på side 10 omtaler aldersgruppen 0-19 år som målgruppe. Dette må skrives inn, for å poengtere forventning om at kulturskolen har et oppdrag som lokalt ressurssenter gjennom samarbeid med hele opplæringsløpet i en kommune Kulturskolens undervisningsprogram Punkt 1.7 fremstår nå som om en har forsøkt seg på et detaljnivå i organisering som ikke nødvendigvis lar seg overføre til alle faguttrykk, og som i mange tilfeller er fagmetodiske grep. Punkt 1.7. foreslås derfor tatt ut av den generelle delen av rammeplanen. Det er tilstrekkelig omtale av de ulike programmene på rammeplanens side 9. 4

5 KAPITTEL 2 PRINSIPPER OG RETNINGSLINJER FOR KULTURSKOLEVIRKSOMHET Kommunens ansvar som skoleeier Positivt at forpliktende samarbeid er tatt inn, og poengtering av skoleeiers ansvar Tilsyn synes problematisk så lenge det ikke finns forskrift, men bør kanskje stå pga status? Rammeplan og lokale læreplaner Det er svært viktig at det legges opp til en standardisering som felles utgangspunkt når læreplaner utarbeides, samtidig som lokale tilpasninger med hensyn til innhold, organisering og fagtilbud må tas hensyn til i utforming av lokale læreplaner. Digital kompetanse og undervisningsorganisering må inn som en deler i fagplan Kompetansekrav for tilsetting i kulturskolen Tydeliggjøring av kompetansekrav er svært positivt, samtidig som det åpnes for unntak fra disse gjennom realkompetanse Kulturskolens verdigrunnlag Eleven bør tydeliggjøres under punktet om kulturskolens verdigrunnlag. Kan møtet med eleven beskrives på et el annet vis? Eleven som mål, som utgangspunktet for kulturskolens verdigrunnlag? Vurdering for læring i kulturskolen Svært positivt med fokus på dette, som henger tett sammen med punkt om kvalitet. En bevissthet rundt vurderingskultur vil bidra til kvalitetsheving i kulturskoletilbudet Kvalitet i kulturskolen Å formulere kvalitetskriterier i kulturskolen vil høyne status for skoleslaget, og er samtidig en krevende øvelse. På oppdrag fra MFOs landsmøte er en arbeidsgruppe satt sammen av Mfo for å drøfte kvalitet i kulturskolen, og denne gruppas arbeid må fortsatt benyttes som en svært relevant referanse i Norsk kulturskoleråds videre arbeidet med kvalitetskriterier i kulturskolen Lærerrollen og profesjonen I Meld. St. 22 ( ) Motivasjon - Mestring Muligheter er betydningen av digital læring tillagt stor betydning for økt motivasjon og læring. I et multimedialt samfunn, med digitale plattformer som en vesentlig del av elevenes læringsmiljø, bør digital kompetanse nevnes blant de kompetanseområdene som den enkelte kulturskole bør vektlegge og stimulere hos lærerne. 5