Høringsuttalelse til ny rammeplan for kulturskolen Mangfold og fordypning

Transkript

1 Byrådssak 145/14 Høringsuttalelse til ny rammeplan for kulturskolen Mangfold og fordypning OEJO ESARK Hva saken gjelder: Norsk kulturskoleråd har sendt utkastet til de to første kapitlene til ny rammeplan for kulturskolen ut på høring. Høringsfristen er 1. juni. Rammeplanen «Mangfold og fordypning» utarbeides av rammeplanutvalget som Norsk kulturskoleråds styre oppnevnte, i tråd med vedtak på Norsk kulturskoleråds landsmøte i Utvalget ledes av Eirik Birkeland. Øvrige utvalgsmedlemmmer: Morten Christiansen, Kristin Geiring, Eivind Nåvik, Inger-Anne Westby, Wenche Waagen, Robert Øfsti. Knut Øverland er utvalgets sekretær. Høringsutkastet omhandler del 1 av rammeplanen, den generelle delen, og deles inn i to kapitler: 1) Kulturskolens samfunnsoppdrag 2) Prinsipper og retningslinjer for kulturskolevirksomhet I kapittel 1 fremholdes kulturskolenes formelle oppdrag, formål, og bl.a. kulturskolens plass i den kulturelle grunnmuren. Kapittel 2 viser bl.a. de ulike ansvarsområder knyttet til kulturskolene. Herunder fokuseres skoleeierskap, kvalitet, kompetanse og lærerrolle. Arbeidet med rammeplanen vil fortsette etter Norsk kulturskoleråds landsmøte Da skal fagplaner for kulturskolen utarbeides. I tillegg skal det utarbeides en implementeringsstrategi. Denne høringen er sendt til alle kommuner i Norge, som kulturskoleeiere og høringsfrist er 1. juni. Byrådet foreslår følgende oppsummerte uttalelse: Byrådet slutter seg til beskrivelsen av Kulturskolens samfunnsoppdrag Byrådet slutter seg til verdigrunnlaget for kulturskolens virksomhet og bruk av begrepet ytringskultur da Kulturskolens hovedanliggende er utvikling av elevenes kunstneriske og kulturelle kompetanse. Til grunn ligger et helhetlig syn på mennesket og ideen om at alle mennesker har formsans og et uttrykksbehov som kan utvikles gjennom opplæring i og arbeid med kunstneriske og kulturelle uttrykk. Byrådet slutter seg til innføring av de tre definerte programmene; Grunnprogram, kjerneprogram og fordypningsprogram. Byrådet vil definere grunnprogrammet som et introduksjonsprogram og avgrense deltakelse og tilbudsutvikling til barn i alderen 5-7 år i grunnprogrammet. Byrådet vil understreke behovet for lokale tilpasninger innenfor de tre ulike programmene. Byrådet mener at det er en svakhet i rammeplanen at ikke samhandlingen mellom frivillige organisasjoner og det offentlige er tydeligere beskrevet og foreslår et frivillighetsprogram for utbygging av bedre ressursutnyttelse i møte mellom frivillig kulturliv og offentlig kulturskole. Bergen kommune, som skoleeier, tar ansvar for at kulturskolens tilbud er i tråd med nasjonale føringer. Kulturskolen inngår i kommunens plandokumenter og er en del av kommunens strategiarbeid både innen utdanning, kultur og helse. Byrådet tilstreber at kulturskolen har lokaler som er tilpasset den undervisningen som tilbys, og kulturskolen skal kunne disponere andre kommunale undervisningslokaler vederlagsfritt. 1

2 Byrådet vil videreføre dagens ordning med friplasser for familier med lav inntekt. Byrådet slutter seg til rammeplanen med hensyn til samarbeid og prosjektutvikling mellom grunnskole/sfo og kulturskolen. Byrådet slutter seg til rammeplanutkastet om utvikling av felles standardiserte kvalitetskriterier for undervisningstilbudet og interne kvalitetssikringssystemer i virksomheten. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Forretningsutvalget behandlet saken i møtet sak og har bl.a. fattet følgende vedtak: «Høring - Ny rammeplan for kulturskolen Mangfold og fordypning, sendes Komite for kultur, idrett og næring, Komite for oppvekst, ungdommens bystyre og Bystyret.» Høringsuttalelse skal dermed avgis av bystyret i junimøtet. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret avgir høringsuttalelse til ny rammeplan for kulturskolen «Mangfold og fordypning» slik denne uttalelsen er oppsummert i saken. Dato: 29. april 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Ragnhild Stolt-Nielsen byrådsleder 2

3 Saksutredning: Norsk kulturskoleråd har sendt utkastet til de to første kapitlene til ny rammeplan for kulturskolen ut på høring. Rammeplanen «Mangfold og fordypning» utarbeides av rammeplanutvalget som Norsk kulturskoleråds styre oppnevnte, i tråd med vedtak på Norsk kulturskoleråds landsmøte i Planen skal bygge på gjeldende rammeplan fra 2003, Norsk Kulturskoleråds Strategi 2020 og forholde seg til Kunnskapsløftet fra 2006, Kulturløftene fra 2005 og 2009, Kulturutredningen 2014 og Stortingsmelding 20 ( ) På rett vei. Kulturskolen er òg forankret i Opplæringsloven 13-6 og skal gi et tilbud av høy faglig og pedagogisk kvalitet, som er en fordypning utover det obligatoriske skoleverket. Planen skal være et hensiktsmessig verktøy for å løse kulturskolenes sammensatte samfunnsoppdrag i forhold til opplæringstilbud, elevers læring og fordypning, skoleslaget som kulturinstitusjon og lokalt ressurssenter, og samtidig gi grunnlag for å sikre bred rekruttering og mangfold i kulturskolenes virksomhet. Planen skal legge til rette for profesjonalisering og helhetstenking og for styrket evne til samarbeid internt og eksternt. Planen skal videre omhandle kulturskolenes prinsipper og retningslinjer, samt fagplaner og i tillegg bes utvalget også om å foreslå tiltak for implementering og oppfølging av rammeplanen. Planen skal vektlegge betydningen av høy faglig og pedagogisk kvalitet i alle tilbud og være et sentralt grunnlagsdokument for utviklingen av nasjonale standarder og lokale læreplaner. Høringsutkastet omhandler del 1 av rammeplanen, den generelle delen, og deles inn i to kapitler: 1) Kulturskolens samfunnsoppdrag 2) Prinsipper og retningslinjer for kulturskolevirksomhet I kapittel 1 fremholdes kulturskolenes formelle oppdrag, formål, og bl.a. kulturskolens plass i den kulturelle grunnmuren. Kulturskolen gir et tilbud til barn og unge i alderen 0-19 år og som lokalt ressurssenter skal kulturskolen medvirke til å styrke kompetanse og kulturell utfoldelse i lokalsamfunnet gjennom forpliktende samarbeid med skole- og kultursektor. Kulturskolens formål er å bidra til barn og unges danning, fremme respekt for andres kulturelle tilhørighet, bevisstgjøre egen identitet, bli kritisk reflekterende og utvikle egen livskompetanse. Kulturskolen skal gi opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til alle barn og unge som ønsker det. Formålet med opplæringen er å lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstneriske uttrykk. Kulturskolen er den sentrale grunnutdanningen i den sammenhengende utdanningslinjen som kan kvalifisere elever til opptak i høyere kunstfaglig utdanning for elever med særlig interesse og motivasjon. Alle elever i kulturskolen skal få undervisning som er tilpasset deres interesse og forutsetninger. Utover dette skal kulturskolen gi kompetanse til det frivillige kulturlivet som mottar ulike tjenester herunder instruktører og dirigenter. Den nye rammeplanen har som ambisjon å styrke kvaliteten i opplæringen i kulturskolene. Målet med planen er å etablere felles standarder for undervisningstilbudet, med mulighet for lokale tilpasninger innenfor tre ulike opplæringsprogram. De tre programmene har forskjellig profil, tilby undervisning av høy faglig og pedagogisk kvalitet og henvender seg til ulike elevgrupper. Alle elever skal ha tilgang til arenaer for formidling av sine uttrykk og de skal få tilbakemeldinger på egen utvikling og resultat uansett undervisning i grupper eller som enkeltindivid. 3

4 De tre programmene er: Grunnprogrammet er et tilbud til elever i alderen 0-19 år som ønsker deltagelse i kulturaktivitet knyttet til ett eller flere av kulturskolens fag. Undervisningen kan ta sikte på å gjøre elevene kjent med innhold og arbeidsmåter i de ulike fagene slik at elevene etter hvert kan velge det eller de fagene de er motivert for. Programmet kan også tilby undervisning særskilt egnet for store ensembler, som f.eks. kor og dansegrupper. Undervisningen er organisert i større grupper. Kjerneprogrammet er for elever i alderen 4-19 år som ønsker å utvikle faglige ferdigheter over tid og er basert på langsiktighet og progresjon. Det favner ulike stadier, fra begynnernivå til viderekommende nivå, og forutsetter betydelig egenøving i tillegg til undervisningstimene. Undervisningen er tilpasset den enkelte elev og foregår både individuelt og i grupper. Fordypningsprogrammet er for elever i alderen 9-19 år på høyt nivå og med særlig motivasjon for ekstraordinær fordypning i faget. Deltagelse forutsetter at elevene kan møte til undervisning flere dager pr. uke og kan arbeide selvstendig og målrettet med øving/trening. Det forutsettes særskilt tilrettelagte inntaksprøver til programmet. Deler av undervisningen kan foregå i samarbeid med andre institusjoner på regionalt og nasjonalt nivå. Kulturskolene er allerede en del av det statlige talentprogrammet Unge musikere i regi av høyere musikkutdanningsinstitusjoner. Tilsvarende samarbeid bør utvikles i andre kunstfag. Den enkelte kulturskole avgjør selv sammensetningen av programprofilene og organisering av tilbudene, men alle kulturskoler skal alene, eller i samarbeid med andre kulturskoler gi tilbud innenfor alle tre program. Alle elever skal ha muligheter for deltagelse i fordypningsprogram, så fremt kunstnerisk nivå og motivasjon er tilstede. Alle program skal ha en faglig begrunnelse og en beskrivelse av hvilke læringsprosesser som skal kjennetegne programmet. For å sikre kvalitet i alle programmene oppfordres kommunene til interkommunalt og regionalt samarbeid, i tillegg til god kontakt og samarbeid med de høyere utdanningsinstitusjonene og profesjonelle miljø som driver talentprogram. Kapittel 2 viser bl.a. de ulike ansvarsområder knyttet til kulturskolene. Herunder fokuseres skoleeierskap, kvalitet, kompetanse og lærerrolle. I dette kapittelet legges føringer for rammer, prinsipper og pedagogiske retningslinjer. Opplæringsloven 13-6 pålegger alle kommuner i Norge å ha et musikk- og kulturskoletilbud. Kommunen har som skoleeier ansvaret for at kulturskolens tilbud er i tråd med nasjonale føringer gitt i rammeplanen. Det understrekes at kulturskolen skal inngå i kommunens plandokumenter og være en del av kommunens strategiarbeid både innen utdanning, kultur og helse. Kommunen har ansvar for at kulturskolen har lokaler som er tilpasset den undervisningen som tilbys, og kulturskolen skal kunne disponere andre kommunale undervisningslokaler vederlagsfritt. Skoleeier bør sørge for at kulturskolen kan tilby friplasser og moderasjonsordninger for å sikre like muligheter for deltagelse i kulturskolens tilbud. Skoleeier har ansvar for drift av kulturskolen og for å sikre at kulturskolen har et system for kvalitetssikring av opplæringen og at kulturskolen har høyt kvalifiserte lærere. I dette inngår også å sikre kulturskolelærerne tilsvarende videre- og etterutdanningstilbud som lærerne i skoleverket. Med utgangspunkt i den nasjonale rammeplanen skal det utarbeides lokale læreplaner for alle fag og emner kulturskolen tilbyr. De lokale læreplanene skal ivareta både nasjonale normer med hensyn til målsetting for undervisningen og lokale tilpasninger med hensyn til innhold, organisering og fagtilbud. 4

5 For å sikre en kunnskapsbasert videreutvikling av kulturskolen, er det grunn til å understreke behovet for ytterligere dokumentasjon og systematiserte og empiriske studier i skoleslaget. Kulturskolefeltet er et relativt nytt profesjonsfelt som trenger forskning og utviklingsarbeid for å utvikle kunnskap om kulturskolen som faginstitusjon. Rammeplanen understreker behovet for god kontakt mellom kulturskole og hjem om elevens utvikling, trivsel, frammøte og øvingsinnsats. Elever og foreldre skal gjøres kjent med hvilke forventninger kulturskolen har til elevens innsats i de ulike programmene. De skal også gjøres kjent med kulturskolens læreplan for det aktuelle faget og om det undervisningstilbudet de kan forvente at deres barn vil få. Videre presiserer rammeplanen kompetansekrav til både lærere og skoleledere. I utkastet til rammeplan legges begrepet ytringskultur til grunn for virksomheten slik dette begrepet defineres og anvendes i Engerutvalgets rapport Kulturutredningen For kulturskolen er det naturlig å legge ytringskulturbegrepet til grunn for sin virksomhet. Kulturskolens hovedanliggende er elevenes kunstneriske og kulturelle kompetanse. Til grunn ligger et helhetlig syn på mennesket og ideen om at alle mennesker har formsans og et uttrykksbehov som kan utvikles gjennom opplæring i og arbeid med kunstneriske og kulturelle uttrykk. I rammeplanens kapittel 2 fokuseres det òg på begrepet kvalitet, som bør være gjenstand for kontinuerlig debatt i kulturskolen. Viktige forutsetninger for kvalitet kan være: Undervisnings- og læringskvalitet, kvalitet i rammefaktorer og kvalitet i selve virksomheten. I utgangspunktet baserer ikke rammeplanens ambisjoner om høyere kvalitet i undervisningstilbudet seg på økte budsjetter, men på klare målsettinger om gradert ressurstildeling mellom programmene og implementering av lokale lærerplaner basert på felles standarder. Byrådets vurdering I sak 96/11 vedtok bystyret i Bergen Tiltaksplan for Bergen kulturskole og i saken var følgende presisert: «Byrådets prioriteringer tar utgangspunktet i det samfunnsoppdraget som kulturskolen nå har og dette legger premissene for tiltaksplanens innhold og tidshorisont. Dette innebærer fokus på følgende: bred rekruttering, samarbeid med ulike aktører, profesjonelle og amatører, innen byens kulturliv, kvalitet i undervisningen, kompetente lærerkrefter, tilrettelegging for talenter og gode lokaliteter for skolens virksomhet». Bergen kulturskoles samfunnsoppdrag og satsingsområder slik dette fremkommer i bystyresaken er derfor å betrakte som et utviklingsarbeid som langt på vei kan sies å være i tråd med utkastet til rammeplan. Herunder rammeplanens bruk av begrepet ytringskultur. Kommentar til kapittel 1: Kulturskolens samfunnsoppdrag. Her fremholdes kulturskolenes formelle oppdrag, formål, og bl.a. kulturskolens plass i den kulturelle grunnmuren som også kulturmeldingen (2014) ga oppmerksomhet til. Dette kapittelet gir en god beskrivelse av kulturskolens samfunnsoppdrag slik dette òg er nedfelt i Tiltaksplan for Bergen kulturskole. Det er imidlertid en svakhet at ikke samhandlingen mellom frivillige organisasjoner og det offentlige er tydeligere beskrevet. Med henvisning til Kulturutredningen (2014) pekes det på utfordringer i relasjon mellom frivillig kulturliv og offentlig kulturskole. For hundrevis av frivillige organisasjoner er subsidierte tjenester i form av opplæring og direksjon fra kulturskolen en forutsetning for ekspansjon, kvalitetsutvikling, vitalisering og fornying. 5

6 Kulturskolens elever er avhengig av det tilbud som gis i kulturlivets frivillige organisasjoner for å kunne utvikle den kompetanse de ønsker og samfunnet trenger. En rammeplan for kulturskolen bør foreslå flere konkrete tiltak på dette området så som for eksempel et frivillighetsprogram for utbygging av bedre ressursutnyttelse i møte mellom frivillig kulturliv og offentlig kulturskole, jfr. Kulturutredningen (2014). Byrådet mener at det mest nyskapende i utkastet til ny rammeplan er innføring av de tre definerte programmene. Tre ulike program med definert mål, målgruppe, innhold, organisering og krav. Innføring av begrepet grunnprogram bryter mest med kulturskolens tradisjoner. Kjerneprogrammet er stort sett en beskrivelse av kultursskolens nåværende kjernevirksomhet og den virksomheten det brukes aller mest ressurser på. Fordypningsprogrammet er en beskrivelse av det byrådet i Tiltaksplan for Bergen kulturskole kaller talentprogram. Dette startet med musikk (klassisk), dans (klassisk og moderne) for flere år siden, og er nå utvidet til teater, visuelle kunstfag og flere disipliner og sjangre innen musikk. I tillegg er det etablert rekruttprogram for yngre elever som viser spesielt tidlig talent og interesse for sitt fag. Bergen kulturskole er, så vidt byrådet kjenner til, først i landet med talentprogram i alle disipliner og stilarter. Dersom grunnprogrammet defineres som et introduksjonsprogram for de yngste og mest ferske elever i kulturskolen, kan dette være hensiktsmessig. Da må grunnprogrammet dreie seg om å gjøre de yngste elevene kjent med de ulike fagene slik at de selv kan velge veien videre. Dette kalles ved Bergen kulturskole for «Tverrfaglig» og tilbys 6- og 7- åringer i Bergen. Dette tilbudet kan utvides for slik å skape økt interesse for og merdeltakelse i kunst- og kulturelle aktiviteter. I planutkastet er imidlertid målgruppen for grunnprogrammet barn og unge fra 0 til 19 år. Hva skal grunnprogrammet inneholde for aldersgruppen 0-19 år? Dersom det her tenkes på såkalte «lavterskeltilbud» i form av «dropin-aktiviteter» i tidsbegrensede perioder, er dette i Bergen ivaretatt gjennom kulturkontorenes mandat og virksomhet. Når plangruppen også antyder at grunnprogrammet kan tilby undervisning særskilt egnet for store ensembler, som kor og korps oppfattes dette å være ivaretatt i regi av 3. sektor og særlig med henvisning til avsnittet over om samhandling mellom frivillige organisasjoner og det offentlige. Byrådet vil derfor avgrense tilbud i grunnprogrammet til å gjelde 5-7 åringer. Byrådet finner det uproblematisk å gi tilslutning til plangruppens definisjon av kjerneprogrammet. Her skal elever kunne utvikle faglige ferdigheter over tid basert på langsiktig og progresjon og god veiledning. Programmet skal favne ulike stadier, fra begynnernivå til viderekommende nivå, men vektlegge kvalitet i alle ledd og definere forventet læringsutbytte. Dette har Bergen kulturskole allerede arbeidet en del med, og det sees som positivt at det arbeides med en felles nasjonal innsats ved utvikling av læreplaner i alle fag og på alle nivå i kjerneprogrammet. Videre vil det være behov for felles gode rutiner og handlingsregler overfor de elever i kjerneprogrammet som ikke viser tilfredsstillende innsats og presterer i forhold definerte læreplaner og skolens generelle krav og mål. Dette er også nedfelt i Tiltaksplan for Bergen Kulturskole. Når det gjelder plangruppens forslag om fordypningsprogrammet er dette samsvarende med talentprogrammet i Bergen Kulturskole. Dette programmet er for elever på høyt nivå og med særlig motivasjon for ekstraordinær fordypning i faget. Det praktiseres særskilt tilrettelagte inntaksprøver til programmet. Deler av undervisningen foregår i samarbeid med andre institusjoner på regionalt og nasjonalt nivå. Bergen kulturskole samarbeider med Barratt Dues Musikkinstitutt og Griegakademiet/UIB. 6

7 Kommentar til kapittel 2: Prinsipper og retningslinjer for kulturskolevirksomhet Her er det fokus på de ulike ansvarsområder knyttet til kulturskolene. Herunder fokuseres skoleeierskap, kvalitet, kompetanse og lærerrolle. Bergen kommune, som skoleeier tar ansvar for at kulturskolens tilbud er i tråd med nasjonale føringer. Kulturskolen inngår i kommunens plandokumenter og er en del av kommunens strategiarbeid både innen utdanning, kultur og helse. Kulturskolens virksomhet som kompetansesenter for kunst- og kulturutvikling hos barn og unge er inkludert i Kunstformidlingsplan for barn og vil bli vektlagt i videre kulturstrategisk arbeid. Kulturskolens behov synliggjøres i kulturarenaplaner så vel som i skolebruksplaner. Skoleeier har videre sørget for at kulturskolen er tilgjengelig for alle ved å tilby friplasser for familier med lav inntekt. Skoleeier er tydelig på at kulturskolen har et særlig ansvar for å samarbeide med skoleverket. Dette har blant annet ført til prosjektsamarbeid med skole og SFO og med henblikk på det pågående forsøket med gratistilbud til alle elever på 2. trinn i hele kommunen. Kulturskolen vil etter at prosjektet avsluttes våren 2014 fortsatt gi betalte tjenester til grunnskole og SFO. Kulturskolen kan være kompetansesenter for grunnskolen, men kan ikke finansiere tiltak i grunnskolens kjernetid. Plangruppen som har utarbeidet utkast til rammeplan omtaler også i kapittel 2 temaet frivillige organisasjoner og offentlige tjenester. Det må lages tydelige og klare retningslinjer for denne sentrale delen av kulturskolens virksomhet som inkluderer det praktiske og organisatoriske så vel som det faglige og økonomiske. Den nye rammeplanen har som ambisjon å styrke kvaliteten på opplæringen og kvalitet i organiseringen av virksomheten i kulturskolene. Målet med planen er å etablere felles kvalitetsstandarder for undervisningstilbudet og interne kvalitetssikringssystemer. Byrådet vil at kulturskolens tilbud skal kjennetegnes av høy kvalitet både faglig og pedagogisk, og ser at det vil være tjenlig at det utarbeides noen standardiserte systemer for måling og vurdering av kvalitet. For å kunne oppnå dette, må det utvikles tydelige kriterier knyttet til kvalitet. Byrådet slutter seg for øvrig til økt forskning og utviklingsarbeid på kulturskolefeltet for slik å få ny kunnskap om kulturskolen som kunnskapsinstitusjon. Oppsummert Byrådet slutter seg til beskrivelsen av Kulturskolens samfunnsoppdrag Byrådet slutter seg til verdigrunnlaget for kulturskolens virksomhet og bruk av begrepet ytringskultur da Kulturskolens hovedanliggende er utvikling av elevenes kunstneriske og kulturelle kompetanse. Til grunn ligger et helhetlig syn på mennesket og ideen om at alle mennesker har formsans og et uttrykksbehov som kan utvikles gjennom opplæring i og arbeid med kunstneriske og kulturelle uttrykk. Byrådet slutter seg til innføring av de tre definerte programmene; Grunnprogram, kjerneprogram og fordypningsprogram. Byrådet vil definere grunnprogrammet som et introduksjonsprogram og 7

8 avgrense deltakelse og tilbudsutvikling til barn i alderen 5-7 år i grunnprogrammet. Byrådet vil understreke behovet for lokale tilpasninger innenfor tre ulike programmene Byrådet mener at det er en svakhet i rammeplanen at ikke samhandlingen mellom frivillige organisasjoner og det offentlige er tydeligere beskrevet og foreslår et frivillighetsprogram for utbygging av bedre ressursutnyttelse i møte mellom frivillig kulturliv og offentlig kulturskole. Bergen kommune, som skoleeier, tar ansvar for at kulturskolens tilbud er i tråd med nasjonale føringer Kulturskolen inngår i kommunens plandokumenter og er en del av kommunens strategiarbeid både innen utdanning, kultur og helse. Byrådet tilstreber at kulturskolen har lokaler som er tilpasset den undervisningen som tilbys, og kulturskolen skal kunne disponere andre kommunale undervisningslokaler vederlagsfritt. Byrådet vil videreføre dagens ordning med friplasser for familier med lav inntekt. Byrådet slutter seg til rammeplanen med hensyn til samarbeid og prosjektutvikling mellom grunnskole/sfo og kulturskolen. Byrådet slutter seg til rammeplanutkastet om utvikling av felles standardiserte kvalitetskriterier for undervisningstilbudet og interne kvalitetssikringssystemer i virksomheten. 8