Høring Nasjonal Rammeplan for Kulturskoler

Transkript

1 Høring Nasjonal Rammeplan for Kulturskoler Vi viser til brev fra Norsk kulturskoleråd datert 27. Mars 2014 og informasjon på Kulturskolens lederkonferanse på Norges Musikkhøgskole i Oslo april 2014 Elverum kommune har følgende merknader: Generelt: Kulturskolen har en viktig rolle i opplæringssystemet og i den lokale kulturlivet. Enger utvalget påpekte i sin rapport at kulturskolen er en viktig bidragsyter i den kulturelle grunnmuren i hver kommune. Også ekspertgruppen satt ned av regjeringen fremhevet det samme når denne ble offentliggjort i forkant av lederkonferansen for kulturskolene i Oslo i april Flere rapporter til tross, allikevel mangler kulturskolene et sentralt bestemt samfunnsmandat og en enhetlig styring. Rammeplan utarbeidet av Norsk kulturskoleråd, der kommunene er medlemmer, har tatt på seg oppgaven med å skrive planen. Den ble godt mottatt av Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på kulturskolenes lederkonferanse. Han roste kulturskolerådet for å ha samordnet kommunenes interesser for kulturskolene i en plan. Rammeplanen vil være et godt grunnlag å jobbe videre med for den lokale kulturskolen, den vil kunne bidra til å gi kulturskolene et mer samordnet samfunnsmandat og den vil sikre at utvikling skjer både organisatorisk og innholdsmessig til beste for brukerne. Nå er Elverum kulturskole av Norsk kulturskoleråd utropt til 1 av 5 Fyrtårn kulturskoler i landet, og slik sett er kommunen godt i gang med utvikling av sin Kulturskole. Innledning og forord: er med på å synliggjøre hvilken posisjon kulturskolene har i kommunen og forankring til andre europeiske land. Det er viktig å synliggjøre at mye samarbeid skjer på tvers av landegrenser. Elverum kulturskole har bl.a. vært deltagende i Ida vollen Norsk/Svens EU samarbeid. Utfordringene som planen redegjør for kan Elverum kulturskole slutte seg til. Det er krevende å få ressursene til å strekke til slik at de som ønsker det skal få et tilbud i kulturskolen. Som de fleste andre kommuner har vi mange barn og unge på venteliste. Men i Elverum har vi rekruttert flere barn/unge med fremmedkulturell bakgrunn. Dette kan ha sammenheng med at kulturskolen og Elverum læringssenter(voksenopplæringen) er samlokalisert. I tillegg har Elverum kulturskole administrasjonen av Den kulturelle skolesekken i kommunen. Dette bidrar til at alle elever i Elverumskolen får et besøk på kulturskolen på 3 trinn, og dermed kjennskap til hva Kulturskolen kan være. Også opprettelse av tilbud utover det tradisjonelle, som f. eks Hip hop, kan ha hatt effekt for å øke andelen med elever med fremmedkulturell bakgrunn. Rammeplanen påpeker at Kulturskolens tilbud skal kjennetegnes av kvalitet faglig og pedagogisk. Dette kan kommunen slutte seg til, og vi gir også tilslutning til at tilbudene må kunne organiseres fleksibelt og at tilbudene må ha tydelige mål og arbeidsmåter.

2 Elverum kulturskole har hentet inspirasjon fra Læringslyst prosjektet for grunnskolene i Sør Østerdal, og er i gang med utarbeidelse av kompetansemål for hvert kulturskoletilbud. Dette skulle bidra til å få et mer forutsigbart og helhetlig system for å sikre kvaliteten i kulturskolen. Utvikling av ulike profiler for opplæringen som skjer i kulturskolen vil etter vårt syn være en naturlig konsekvens for å kunne imøtekomme elevers og foresattes forventninger på en bedre måte. Erfaringen fra egen kommune viser nettopp at det er store variasjoner i hva elever ønsker å få ut av opplæringen på kulturskolen. Kapittel 1: Kulturskolens samfunnsoppdrag. 1.2 Kulturskolens formål 1.3 Kulturskolens mål Kommunen gir sin tilslutning til planens formuleringer om Kulturskolens formål og mål Det er gjenkjennbart fra egen kulturskole og den måten den er driftet på. At danningsperspektivet er ivaretatt både i formålet og i målformuleringene er viktig og hen speiles til den generelle del av læreplanen. 1.4 Kulturskolens plass i det lokale kulturlivet Her skisseres fire forventninger til kulturskolen fra Kulturutredningen 2014: den skal ivareta et dannelsesmål, den skal være tilgjengelig for alle som ønsker det, den skal bidra til at barn med særlige evner og interesser skal få utvikle sitt potensial, og den skal fungere som ressurssenter. Skal alle som ønsker det få tilbud i kulturskolen vil dette bety en økt forpliktelse for kommunen. Kommunen har ingen mulighet til å imøtekomme dette kravet uten tilleggs bevilgninger fra staten.. Grunnskolens rolle Grunnskolen bør fortsatt ha ansvaret for den obligatoriske opplæringen i kunst og kulturfag, da det er i grunnskolen alle elevene møtes daglig. Og det er som det sies i planen, at de estetiske fagene er allmenndannende og er basisferdigheter for livsmestring. Dette er kommunen enig i. Den kulturelle skolesekken. Kulturskolen har administrasjonen av DKS i kommunen. Her samarbeider kulturskolen og grunnskolene godt med kulturlivet lokalt, regionalt og nasjonalt om innhold og tilbud til elevene i grunnskolen. Slik bør det fortsatt være. Kulturskolens rolle Kulturskolens hovedoppgave er undervisning og arbeid med den skapende og utøvende siden av kunstfagene utover det grunnopplæringen kan tilby. Dette er i tråd med Elverum kommunes føringer for kulturskolen. Samtidig peker planen på muligheter for å benytte kulturskolens kompetanse også på andre områder i tjenesteproduksjonen som et ressurssenter. Dette gjøre på noen områder i Elverum kommune i dag. Men dette må fortsatt få være endel av kommunens selvstyres myndighet, da tilbud må tilpasses kommunale forhold og økonomiske handlingsrom. Elverum kulturskole har flere elever som etterhvert søker seg videre på musikk- dans dramalinjer på videregående skoler i nærheten. Arbeidet mellom kulturskoler og videregående skoler bør styres for å

3 skape en tydeligere utdanningslinje fra begynner nivå til viderekomne. Samtidig er vår erfaring den at flere av kulturskolens elever fortsetter sine timer i kulturskolen selv om de har startet på en musikkdans, drama linje. Dette må kunne sies å være et kvalitetsstempel på lærerkompetansen i den lokale kulturskolen. En kompetanse som i mange tilfeller er underkommunisert, og som dermed kanskje ikke har fått den status den fortjener? Samarbeidet mellom grunnskole og kulturskole fungerer godt i Elverum. Det var noe av begrunnelsen fra Norsk kulturskoleråd for å utrope Elverum kulturskole til Fyrtårn skole. Vi har samarbeid på ledernivå da rektor for kulturskolen deltar i faste rektormøter og er endel av en helhetlig skoleutvikling i Elverum kommune. Vi har prosjekter mellom lærere fra kulturskolen og grunnskolen gående kontinuerlig og vi forsøker å se kulturskole, grunnskole, og DKS som noe helhetlig. Dette mener vi kommer elevene til gode. Lokal Kulturskole arbeider med innovasjon og entreprenørskap og har fått til mye spennende PGA statlige tildelte stimuleringsmidler. Filmproduksjon er en av disse prosjektene som høstet nasjonal anerkjennelse fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Det lokale kulturlivet Kulturskolen samarbeider tett med lokale korps og teater. Dette samarbeidet kommer helt naturlig fordi kulturlivet har erfart at kompetansen finnes i kulturskolen. Det er kontinuerlig dialog om hvordan samarbeidet kan fungere på best mulig måte til glede og nytte for alle parter. Men det er en utfordring å få ressursene til å strekke til. I mange tilfeller har kulturlivet behov for ytterligere tjenester fra kulturskolen, noe kulturskolen ikke alltid har mulighet til å innfri. Vi savner støtteordninger som er lettere tilgjengelig for denne type samarbeid. Kulturskolens fag Kulturskolen i Elverum har musikk, dans, drama og visuell kunst som fag. Vi mangler skapende skriving. Det er bra at kommunen selv kan gi tilbud som er lokalt forankret innenfor en av disse 5 fagområdene. Vi støtter at kulturskolens fag skal ha kunstnerisk eller formidlende karakter og ønsker ikke en ytterligere utvanning med flere fag kulturskolen skal gi tilbud i. Læreplaner i fagene er under utarbeidelse. Kulturskolens organisering av opplæringen: Som tidligere nevnt så støtter vi en 3 deling av profilen på kulturskolens tilbud. Noen elever ønsker tilbud fordi de finner det tilfredsstillende å lære noe om kunstfagene som de ikke får gjennom den vanlige skolen. De er fornøyd med å kunne ha dette som en fin hobby. Andre har mer spesifikke ønsker om å oppnå en kompetanse på musikk, dans, drama eller visuell kunst som er de valgmulighetene de har i Elverum. Denne gruppen elever ønsker å avsette mer tid og har motivasjon for å gå dypere inn i fagene. Mens en liten andel er dedikerte til kunstfagene og ønsker å kunne satse videre med tanke på en fremtidig yrkeskarriere som utøvere eller pedagoger. Elverum kulturskole har et utviklingspotensial for å imøtekomme disse ulike forventninger, selv om enkelte tilpasninger gjøres i praksis innenfor gitte rammer. Vi har allikevel en språklig bemerkning å komme med: Vi ønsker å bytte ut program med ordet tilbud. Grunnen er at program, kan virke statisk og avgrensende. Vi mener at tilbud har en mer åpen karakter og vil kunne endres for sikre best mulig tilpasning til eleven.

4 Å sikre kvalitet i grunntilbud, kjernetilbud og fordypningstilbud vil bli en organisatorisk og ressursmessig utfordring for den enkelte kulturskole. Planen bygger på flere tidligere rapporter, læreplaner og strategier. Elverum kommune slutter seg til at kulturskolen skal kunne tilby en fordypning i kunstfag ut over det elevene får som endel av grunnskolen. Vi er enige i at kulturskolen er hovedsakelig for barn og unge. Men vi ønsker ikke å definere noen Max alder for en kulturskoleelev. Bakgrunnen er at kulturskolen i Elverum fungerer godt som lokalt ressurssenter og har inngått samarbeid med den videregående skolen og boliger for unge voksne for å gi disse barn/unge med spesielle behov et musikktilbud. Slik sett kan kulturskolen være et livslangt bindeledd for eleven gjennom grunnskole, videregående skole og videre til en verdifull fritidsaktivitet for denne gruppen unge voksne når de er ferdige med skolegangen. De mest erfarne kulturskole elevene er en ressurs for lokalsamfunnet på mange måter, flere bidrar som utøvere lokalt, og de benyttes som instruktører og ressurspersoner inn i det lokale kulturlivet. Derfor vil det være uheldig å sette en øvre aldersgrense. Erfaringen fra vår kommune er at de slutter etterhvert når de blir voksne. I en ressurssentertanke kan Kulturskolens lærere kunne bidra ytterligere innenfor helsesektor ved behov. Pr idag har kulturskolen administrasjonen av Den kulturelle spaserstokken (DKSS) på vegne av 3 kommuner. DKSS er en statlig ordning kunst og kultur formidlings tilbud til eldre. Det vil kanskje i framtiden være mulig for kulturskolen å tilby kunstopplæring til voksne. Eksempelvis kjenner vi til at Stavanger kulturskole, som i år er utropt til Norges kulturskolekommune, har flere dansetilbud for voksne. Disse tilbudene kan prises høyere og bidra til ekstrainntekter til kulturskolen og hovedmålgruppen som er barn og unge. Elverum kommune ønsker derfor at det ikke settes noen Max grense for alder i kulturskolen. Vi ser imidlertid noen utfordringer i forhold til organisering, status og ressursbruk. Vil grunntilbudet alltid defineres som en «begynnelse» på kulturskolen, eller kan noen elever velge å alltid være med på grunntilbudet uten å ønske å gå videre til høyere nivå? Hva gjør dette i tilfelle med statusen til grunntilbudet for elevene som velger dette, og for de lærere som underviser her? Kjernetilbudet er det tilbudet som likner mest kulturskolens tilbud i dag. Men også her må en se nærmere på innhold og organisering. Fordypningstilbudet vil være for de få etter en opptaksprøve. Dette synes fornuftig, da et slik tilbud vil være ressurskrevende. Kulturskolen må utarbeide klare kriterier for opptak der en kombinasjon av elevers motivasjon og elevers nivå avgjør om og de får plass. Denne gruppen av elever kan, som endel av opplæringen, ha obligatoriske underholdningsoppdrag i lokalmiljøet. På denne måten vil resultatet av ressursbruken også komme samfunnet rundt til nytte. Utfordringen her blir å lage fordypningstilbud knyttet til tradisjonelle gruppefag som drama, dans og visuell kunst. Interkommunalt samarbeid kan spille en rolle for å styrke kvaliteten i tilbudet og kanskje bidra til at det blir mer kostnadseffektivt for den enkelte kulturskole? Videre blir det interessant å se hvordan ressursene fordeles mellom de ulike profiler, og kulturskolens priser pr elevplass må med all sannsynlighet differensieres ytterligere hvis rammeplanen blir styrende. Kapittel 2 Prinsipper og retningslinjer for kulturskolevirksomhet

5 2.1 Prinsipper for opplæringen Kommunens ansvar som skoleleder Kulturskolen er omtalt i kommuneplan, skolepolitisk plattform og andre kommunale dokumenter. I 2002 ble det laget en kulturskoleplan for utviklingen av skolen, «Elverum kulturskole skal gi røtter og vinger» Siden er det ikke kommet noen kommunale føringer for kulturskolen. Men de ansatte på kulturskolen i Elverum har videreutviklet skolen etter føringer fra den gamle planen og med bistand fra Norsk kulturskoleråd og grunnskolen. Det er behov for at kommunen setter kulturskole på dagsorden hver 8-10 år for å bygge langsiktige strategier for fremtiden. Men i en travel kommunehverdag er ikke kulturskolen høyest prioritert kanskje fordi skoleslaget mangler statlige føringer og at de fleste er fornøyd med kulturskolen og de tilbud som gis? Rammeplanen kan bidra til et større kommunalt eierskap for kulturskolen. Kulturskolen samarbeider med høyere institusjoner som f.eks. Norges musikkhøgskole, og Høgskolen i Hedmark sender hvert år bachelor studenter på musikk til kulturskolen for praksis. Friplasser i kulturskolen har vi ikke i Elverum, men vi har moderasjonsordinger. Kulturskolen kan helt klart bli gjenstand for fylkesmannens tilsyn. Kapittelet er derfor helt ok sett fra kommunens side Rammeplan og lokale læreplaner Vi har ingen problemer med å gi tilslutning til dette punktet. Lokal kulturskole er allerede i gang med utarbeidelse av læreplaner/kompetanseplaner for hvert fag Skoleleders ansvar Dette er helt i tråd med hvordan skoleledelsen i Elverum kulturskole tenker og handler. Kulturskolen mangler forskning og det vil være sentralt å samarbeide med utdanningsinstitusjoner om dette Samarbeid om elevenes læring Institusjonelt samarbeid Kulturskolen samarbeider med kulturlivet og skoleverket for å få til en sammenheng i opplæringen. Et tettere samarbeid med barnehagesektoren står for tur lokalt og når dette er på plass vil det kunne være en helhetlig opplæring på kunst og kultur slik professor Ann Bamford etterspør i sin rapport om temaet. Samarbeid med hjemmet Vi har intet og tilføye på dette punktet, men understøtter foreldrenes betydning for barns utvikling Kompetansekrav for tilsetting i kulturskolen Undervisningsstillinger For å undervise i kulturskolen er det avgjørende å ha høyere kunstfaglig utdanning og pedagogisk utdanning. I Elverum kulturskole er dette kravet til utdanning ivaretatt. Punktet angir samtidig at kommunen kan gjøre unntak fra hovedregelen, og det er bra.

6 Det finnes kunstformer det ikke er utdanning på enda. Hip hop kan nevnes som eksempel, her finnes ingen utdanning, derfor ansettes læreren på bakgrunn av sin utøverkompetanse. Det samme kan skje f. eks for endel lokale folkemusikere som har gått i lære. Lederstillinger For å være leder av en kulturskole bør det være et krav om høyere kunstfaglig utdanning i tillegg til lederutdanning. Kulturskolen er et kompleks skoleslag gjerne med mye samarbeid med ulike deler av kulturlivet. Det er særdeles viktig at lederutdanning er på plass for å mestre slike situasjoner. Likeledes er kulturskolelæreren ofte en individualist med sterk integritet. Skal lederen ha mulighet til å få en legitimitet i organisasjonen er det viktig med både kunstfagutdanning og lederkompetanse. 2.2 Retningslinjer for opplæringen Kulturskolens verdigrunnlag Intet å tillegge Kunnskap og læring i kulturskolen Sentralt for kulturskolen som skoleslag er oppøvelse av ferdigheter på kunstfag på den ene siden, og utviklingen av det indre i mennesket på den andre. Dette er kanskje det som skiller kulturskolen og grunnskolen mest akkurat nå. Kapittelet forklarer på en god måte behovet for ferdigheter men også dannelsen som skjer på kulturskolen som legger vekt på elevenes vekst og mestring. Elverum kommune gir sin tilslutning til dette synet på kunnskap og læring i kulturskolen Vurdering for læring i kulturskolen Kulturskolen har helt klart mye å hente fra grunnskolene når det gjelder vurderingskompetanse. Inspirasjon og kunnskap kan hentes her, men må bearbeides og tilpasses kunstfagene. Elverum kulturskole har hentet mye fra prosjektet Læringslyst som grunnskolene i Sør Østerdal arbeider med Kvalitet i kulturskolen Elverum kommune er enige i at forutsetninger som kvalitet i rammefaktorer, undervisnings og læringskvalitet og virksomhetskvalitet er sentralt for å utvikle en god kulturskole. Det må opprettes kvalitetssystemer som sikrer kvalitet og utvikling av tilbudene i kulturskolen. Profesjonskunnskap: Kulturskolens lærere er helt sentrale i forhold til hvilken kvalitet det enkelte tilbud i kulturskolen har. Lærere som gjør seg bemerket med dyktige elever oppnår godt omdømme og bidrar til økt etterspørsel etter tilbud. Dette bidrar til at Kulturskolen får økt status i lokalmiljøet. Vi bifaller at kulturskolens lærer har mange ulike roller og at det må en bevisstgjøring til at disse rollene utøves og på hvilken måte de utføres. Vi gir tilslutning til at alle punktene i profesjonsutøvelsen er viktige for å få en kulturskole med god kvalitet. Vi vil trekke frem relasjonskompetansen som særdeles viktig både i forhold til lærerens møte med eleven, men også lærerens møte med foresatte, ansatte i grunnskolen, representanter for kulturlivet osv. Læreplankompetanse kan innhentes fra grunnskoleområdet, de vil kunne ha mye å bidra med for kulturskolen. Videre må kulturskolen styrke sin vurderingskompetanse og sette dette i et system, spesielt med tanke på å plukke ut kandidater til fordypningstilbudet i profilen.

7 Kommunene må sørge for at kulturskolelærernes arbeidstid bindes til arbeidstedet i henhold til arbeidstidsavtalen for lærere. Dette bidrar helt klart til å få kulturskolens lærere sammen der de kan reflektere, erfare og lære av hverandre for å utvikle skoleslaget. Elverum kulturskole har egne lokaler og som et resultat av dette er de ansatte veldig delaktige i utvikle skolen i takt med samfunnet rundt. Dette er viktige forutsetninger for å få til lærende organisasjoner Forskning og utvikling Elverum kommune har intet å tilføye eller endre. Sluttord Innføring av ny rammeplan vil kommunen kunne innføre for kulturskolen. Men rammeplan arbeid lokalt bør følges opp med en evaluering i etterkant hvis planen blir styrende for kulturskolene. Kommunen som skoleeier vil se til at lokale læreplaner lages for de ulike fagene i kulturskolen, og at planens øvrige føringer følges så langt det lar seg gjøre innenfor kommunens rammer for kulturskolen. Elverum kommune gir sin tilslutning til rammeplanen for kulturskolen. Med de endringer og begrunnelser som er gitt. Elverum den Tord Arnesen Skolesjef Anette Solberg Kulturskolerektor

8