Høringsuttalelse fra Norsk kulturskoleråd Oppland

Transkript

1 Høringsuttalelse fra Norsk kulturskoleråd Oppland Ny rammeplan for kulturskolen, del 1 Fra: Styret for Norsk kulturskoleråd Oppland Dato: 6. juni 2014 Uttalelse: Lillehammer kommune: Fagutvalg for samf.utvikling slutter seg til framlagt forslag til uttalelse vedr. ny rammeplan for kulturskolen «Mangfold og fordypning». Lillehammer kommune er positiv til at det nå kommer en ny rammeplan for kulturskolen. Ettersom selve lovteksten ikke sier noe om hverken omfang, kvalitet eller organisering av selve kulturskolen, er det viktig med styringsdokumenter som kan ivareta dette. Derfor hilses en ny rammeplan velkommen. Det ville vært ønskelig at planen kunne knyttes til loven ved en forskrift. Utkast til rammeplan ser ut til å være godt gjennomarbeidet, og det gis en generell tilslutning til planen. Gjøvik kommune: støtter i hovedsak utkastet til ny rammeplan for kulturskolen, men etterlyser et punkt om betydningen av den frie kulturskole og betydningen av den frihet som den enkelte kommune har til å forme sin kulturskole etter lokale forhold. Videre tror Gjøvik kommune det er vanskelig å iverksette alle de gode intensjonene i plandokumentet uten tilføring av friske midler, eller ved at det gjøres gjennomgripende endringer av nåværende prioriteringer slik at kvaliteten ved deler av Gjøvik kulturskoles nåværende tilbud vil bli dårligere. Valdreskommunene: Planen bør strammes opp i uttrykksformen. Formen nå oppleves som en rapport som peker på mulige veier å gå videre. Som plan (og evt. Grunnlag til forskrift) trengs en annen og fastere form. Unngå «bør» og «kan», filosofiske betraktninger om veien videre og vage uforpliktende formuleringer. Passasjer som «Kulturskolen kan være tjent med å hente inspirasjon fra» eller «For å sikre en kunnskapsbasert videreutvikling av kulturskolen, er det grunn til å understreke behovet for ytterligere dokumentasjon og systematiserte og empiriske studier i skoleslaget» oppleves ikke naturlig for en kommune å implementere i sitt planverk. En ramme-plan som man håper kan tas inn i kommunenes planverk og kanskje adapteres til forskrift må være strammere enn en lære-plan som er avledet fra en forskrift. En plan med mye «bør» og «kan» er sikkert lettere å få vedtatt i kommunene, men den vil i mindre grad ha noe for seg. Uttrykksmåten kommuniserer godt til kunstnere og pedagoger. Men det anbefales at det lages formuleringer med større gjennomslagskraft som når fram til politikere og byråkrater. 1. Innføring av de tre programmene er det viktige grepet for å bedre kvaliteten på kulturskoletilbudet lokalt 1

2 I mange kulturskoler eksisterer allerede de tre programmene som rammeplanen skisserer, kanskje med andre betegnelser og med lokale tilpasninger. Men vi mener det er bra med en slik presisering av tre ulike undervisningsprogrammer i en overordnet rammeplan. Begrepene undervisningsprogram, grunnprogram, kjerneprogram og fordypningsprogram understreker også at kulturskolen er en skole hvor det undervises med læring som mål. Begrepene hentyder også til en progresjon gjennom de ulike programmene og at de bygger på hverandre. Dette er bra. De tre opplæringsprogrammene vil virke klargjørende på kulturskolens tilbud, og vil kunne være viktig for å sikre kvalitetsutvikling, men også bevisstgjøre i forhold til samfunnsoppdraget. Det bør tydeliggjøres hvorvidt elevene kan delta i flere program samtidig, f.eks. grunnprogram og kjerneprogram; gruppeundervisning og enkelttimer. Vi tror dette vil påvirke kvaliteten på kulturskoletilbudet. Dette siden det er med på å tydeliggjøre innhold og forventinger til elever, lærere og skole, og ikke minst til skoleeier. I tillegg gir det kulturskolene et godt verktøy i form av en struktur som undervisningstilbudet kan organiseres i. Tradisjonelt har mesteparten av kulturskolens undervisning vært knyttet til det som betegnes som kjerneprogrammet. Noen kulturskoler har talentprogrammer, men her er det store behov for å øke kapasiteten, både innenfor eksisterende program og ved skoler som ikke har et slikt fordypningstilbud. Kulturskoletimen kan plasseres i grunnprogrammet og er svært viktig for å sikre bred rekruttering til kulturskolene fra familier med ulike økonomisk og kulturell bakgrunn. Vi tror derfor at en slik tydeliggjøring av undervisningen gjennom disse tre programmene vil bidra til å bedre kvaliteten på kulturskoletilbudet lokalt. 2. Innføringen av de tre programmene lar seg løse innenfor eksisterende økonomiske ressurser Ved mange kulturskoler eksisterer det i dag ikke et talent- eller fordypningsundervisning. Dette er undervisningsprogram som er mer kostnadskrevende enn undervisningstilbud i grunn- og kjerneprogrammene. Dette siden undervisningstimene med enkeltelever vil være betydelig lengre i tillegg til at det må gis undervisning i støttefag som kammermusikk, teori, konsert- og forestillingstrenging etc. Grunnprogrammet kan i noen tilfelle være mer økonomisk gunstig å tilby da bruk av større grupper kan være hensiktsmessig. Men mange kulturskoler praktiserer her et gratisprinsipp som bygger på kulturskoletimen eller på samarbeid med grunnskole. I disse tilfellene er det ikke mulig med en større inntjening i grunnprogrammet som kan bidra til å finansiere noe av fordypningsprogrammet. Undervisningstiden mange elever mottar ukentlig i kjerneprogrammet er dessuten svært varierende fra kulturskole til kulturskole, og mange elever og lærere opplever av man har svært liten tid til undervisning. Vi mener derfor det er problematisk å hevde at innføringen av disse tre programmene lar seg løse innenfor eksisterende økonomiske ressurser. Siden innføringen av disse tre programmene har økt kvalitet som mål, jf. påstand 1 som er kommentert over, mener vi 2

3 det er uklokt å hevde at det ikke skal koste noe. Kvalitet koster, og en slik formulering oppleves alt for generell og påståelig, samtidig som den ikke evner å ta opp i seg de store lokale variasjonene i kulturskoletilbudet. Mange kulturskoler har, som tidligere bemerket, allerede en slik tredeling av undervisningstilbudet. Men mange små og mellomstore kulturskoler mangler særlig fordypningsprogrammet. I disse tilfellene er det det mest kostbare programmet som må opprettes, og dette vil da koste penger. Det foreslås at man bytter ut ordet «skal» med «bør» i pkt. 1.6: «alle kommuner skal alene, eller i samarbeid med andre kulturskoler, gi tilbud innen alle programmene». Og; «Alle elever skal ha tilbud om å delta i et fordypningsprogram». I et land som Norge, med svært mange små kommuner, og med til dels svært lange avstander til en større ressurssterk kommune, er dette et krav som vanskelig kan innfris. Slik programmene er utformet er det ikke beskrevet hvilken ressursinnsats som må være tilstede for å kunne gi den kvaliteten som er ønskelig innen hvert program. Det er ønskelig at rammeplan kunnen være tydeligere på dette punktet. Med de intensjoner som ligger i beskrivelsen kan det synes vanskelig for mange kulturskoler å realisere alle tre programmene innenfor eksisterende rammer uten å måtte nedprioritere et program framfor et annet. Rammeplan for kulturskolen Mangfold og fordypning Forord: Rammeplanen tar sikte på å bidra til økt kvalitet i kulturskolene og legger forventninger om en profesjonalisering av kulturskolene. Særlig gjennom systemiske endringer og utbedringer som innføring av lokalt utformede læreplaner, tydeligere beskrivelser av mål, innhold og arbeidsmåter i fagene, systemer for å sikre kvaliteten i undervisningstilbudet over tid m.m. Dette mener vi er klokt. Kulturskolene i dag har svært få styrende dokumenter. Det har tidligere vært argumentert for en forskrift for kulturskolene som skal sikre slike strukturer, noe også vi mener ville vært klokt da dette vil være en forpliktende føring for kulturskolene og for skoleeierne. Rammeplanen kan være et godt grunnlagsdokument for en slik forskrift. Kapittel 1: Kulturskolens formål: Formålet er godt formulert, men vi synes man med fordel kan være enda tydeligere ved bruke begreper som estetikk, ytringskultur og eksistensiell erfaring knyttet til kunstfagene. Kulturskolens mål: Igjen godt formulerte mål, men vi savner igjen at rammeplanen går litt dypere og berører kunstfagenes egenart, vesen og filosofiske tilknytning. Vi kunne tenke oss et mål til som lyder: «Kulturskolen skal gi alle elever mulighet til å 3

4 kjenne på kunstens iboende sprengkraft for opplevelse og for eksistensielle erfaringer». Enkelte kommuner mener det er spesielt positivt å lese at «De ulike fagene skal ivareta målene for kulturskolen på fagenes premisser». Dette sikrer faget den prioritet som er helt nødvendig for at elevene skal få den kunnskap og utvikling de har krav på i det enkelte fag. Kulturskolens plass i den lokale grunnmuren: Rammeplanen viser her til Kulturutredningen 2014 som lanserte et nytt begrep: «den kulturelle grunnmuren». Dette anser vi som et godt begrep, og kulturskolen passer helt naturlig inn i denne grunnmuren. Vi tror det er et stort potensiale for at lokalsamfunnene kan nyttiggjøre seg kulturskolenes kunnskap og kompetanse bedre. Hadeland kulturskole samarbeider tett med korps, teatergrupper, strykeorkester, grunnskole, helse, barnevern, PP-tjenesten m.fl., og vi ser at dette har en stor verdi både for samarbeidspartnerne våre, men også for kulturskolen. I kulturutredningen 2014 skisseres 4 ulike forventninger til kulturskolen; - Ivareta et dannelsesmål - Være tilgjengelig for alle som ønsker det - Bidra til at barn med særlige evner og interesser får utvikle sitt potensiale - Den skal fungere som et ressurssenter for det lokale skole og kulturlivet. - Her savnes det et punkt om skolens kjerneaktivitet: opplæring. Kun med god opplæring kan elevene bety noe i den lokale kulturelle grunnmuren. Man ønsker også en setning om forholdet til det profesjonelle kulturlivet, ikke bare til det friville kulturliv. Annet: Den kulturelle skolesekken (DKS): Vi er enig i at det bør samarbeides nærmere med kulturskolen om utformingen av prosjekter, forestillinger og konserter i DKS. Kulturskolens lærere er også utøvere innen sitt kunstfag, og sammen med deres pedagogiske kompetanse og sammen med kulturskolens elever kan spennende, kvalitativt gode og inkluderende forestillinger skapes lokalt. Kulturskolens fag: I mange kulturskoler er teknisk kulturarbeid, moderne musikkproduksjon i lydstudio, lyd- og lys for scene og sal etc. i ferd med å vokse frem. Vi mener dette er fag som bør inkluderes da disse fagene er viktige forutsetninger for utøvelsen av kunst, enten det er musikk, dans, teater eller visuelle kunstfag. I tillegg kan man med letthet argumentere for at det er kunstneriske og estetiske kvaliteter innen disse fagfeltene. Valdreskommunene: Det er unaturlig å trekke skarpe skiller mellom kulturskolens fag og fagene i grunnskolen. Det er derimot naturlig å tenke helhetlig om det totale opplæringstilbudet gjennom oppveksten. Det åpner seg mange muligheter om undervisning, både i grunnskolen og i kulturskolen, foregår samtidig og i de samme 4

5 lokalene. Der det er praktisk gjennomførbart kan elevene gis hele eller deler av kulturskoleundervisningen i skoletiden. Men det forutsettes at det gjøres i et omfang og på en sli måte at den totale måloppnåelsen gjennom 10-årige grunnskole ikke blir rammet. I mange kommuner er dette spesielt gunstig, da det er geografiske forhold som reduserer kulturskolens tilgjengelighet for mange barn og unge. Kapittel 2: Kommunens ansvar som skoleeier: Dette mener vi er en nyttig, men også krevende tydeliggjøring av skoleeiers ansvar overfor kulturskolene. Vi tror dette vil kunne bidra positivt til en bevisstgjøring av skoleeiers ansvar og rolle. Gjøvik kommune støtter planens punkt men sier videre at norske kommuner er organisert på ulikt vis og har ulike strukturer. At kommunene som skoleeiere ifølge planen skal ha kulturskolen inn i plandokumenter og gjøre dem til en del at kommunens strategiarbeid innen kultur og helse, er i utgangspunktet positivt. Det stilles spørsmål ved om dette mange steder kan bli døde papirformuleringer som i stedet kan bli en byrde i en del sammenhenger. Også her foreslås det å bytte ordet skal med bør. Etter- og videreutdanning for lærerne, adgang til konferanser og tilgang til forskning for lærere støttes sterkt, men det understrekes samtidig at dette ikke er mulig å få til på en god og seriøs måte uten økte budsjettrammer. Punkt 2.1.5: «Sammenlignbare deler av skoleverket» er også en veldig vag formulering. Er det folkehøgskole, er det grunnskole generelt, er det formgivningsfag/musikkfag spesielt? Rammeplan og lokale læreplaner: Utformingen av et lokalt læreplanverk forankret i den nasjonale rammeplanen vil uten tvil bidra til at kvaliteten i kulturskolen heves. Det vil bidra til en tydeliggjøring av hva kulturskolen er og hva elever og foresatte kan forvente fra kulturskolen. Det vil også bidra til å heve refleksjonsnivået blant kulturskolens lærere og ledelse. Dette vil være en krevende øvelse for mange kulturskoler da kompetansebildet i kulturskolene er svært varierende, både hos ledere og lærere. Her er det viktig at kulturskolene får nødvendig bistand og kompetanse for å starte og videreføre dette arbeidet. Kulturskolens verdigrunnlag: Dette er et svært viktig avsnitt i rammeplanen. Særlig i lys av den tiltagende bruk av nytteargumentasjon i forhold til kunst- og kulturfag. Vi mener det er svært viktig at rammeplanen tydelig tar utgangspunkt i kunstfagenes egenart og vesen når den beskriver kulturskolens verdigrunnlag. Vi ønsker at rammeplanen tør å grave litt dypere i kunstens vesen, estetisk filosofi og kunstens dannende egenskaper og klarere forankre verdigrunnlaget til «det hele 5

6 mennesket», kunstens iboende sprengkraft og menneskets muligheter for eksistensielle erfaringer gjennom møter med kunstfagene. Pkt : Gjøvik kommune som skoleeier ser alle punktets nevnte verdier som svært viktige og vil arbeide for at verdiene integreres både i grunnskole og kulturskole. Det kan imidlertid komme til å by på utfordringer å skrive Rammeplanens kapittel 3, der de mange verdiene skal nedfelles i de konkrete underv.planer for hvert eneste fagområde. Vi mener kapittelet om Verdigrunnlag med fordel kunne vært knappet inn, slik at det ble fokusert på noen få viktige områder. Annet: Kompetansekrav for tilsetting i kulturskolen: Dette er et viktig punkt som vil bidra til å sikre kvalitet i kulturskolen, og det vil også fremme samarbeid skole-kulturskole. Det er viktig at det gis en åpning for skoleeier til egen vurdering. I dag er det ingen formelle krav til ansettelse i kulturskolen, men lønnsinnplassering følger kompetansesystemet til grunnskolen. Kulturskolene etterspør kompetanse som formulert i rammeplanen under men særlig mindre og mellomstore kulturskoler kan ha store problemer med finne formelt kvalifiserte lærere. En unntaksbestemmelse er derfor viktig. I tillegg kunne det vært ønskelig med et verktøy for vurdering av realkompetanse. Det kunne også vært en idé at utdanningsinstitusjonene kunne tilby en ettårig eller halvårlig kulturskoleutdanning med vekt på pedagogikk, didaktikk og skoleforståelse for lærere med god realkompetanse, men med liten eller ingen formell kompetanse. Kompetansekrav til lærere og ledere sender et tydelig signal om at lærere og lederes kompetanse er avgjørende for kvaliteten kulturskolens undervisningstilbud. Kompetansekravet til lærere på 240 kunstfaglige studiepoeng er for strengt. Spesielt med tanke på at man ofte er tjent med kombinerte stillinger med grunnskolen som har mange teorifag. Da vil man med 90 sp musikk og resten i teorifag kunne undervise i begge deler på vg. skole, men ikke være lærer i kulturskolen. 6