Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25



Like dokumenter
Akershus Fylkeskommune. Hvor kom boligbyggingen i Akershus ? Utgave: B Dato:

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom næringsutviklingen i Akershus ? Utgave: B Dato:

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Helse Møre og Romsdal HF. Tilgjengelighetsanalyser sykehus - dagens situasjon. Utgave: 1 Dato:

Næringsanalyse Lørenskog

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning. Utgave: 2 Dato:

KS/Fylkeskommunenes Samferdselssjefkollegium Kollektivtrafikk i fylkeskommunene Rammebetingelser (10) Utgave: B Dato:

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan Utgave: 1 Dato:

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030

Kan samordnet areal- og transportplanlegging i Oslo/ Akershus lykkes med å hindre byspredning?

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning. Utgave: 2 Dato:

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 1: DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING

Samferdselssjefenes Kontaktutvalg. Kollektivtrafikkens rammebetingelser Dato:

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Attraktivitetspyramiden

ROM Eiendom AS. Områdeplan Voss knutepunkt, VA-rammeplan. Utgave: 1 Dato:

Vedlegg 2: Faktagrunnlag

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Befolkningsprognoser

Bosetting. Utvikling

Næringsanalyse Skedsmo

Bosetting. Utvikling

Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole. Utgave: 1 Dato:

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus

E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan

NOTAT BEFOLKNINGSPROGNOSE REVIDERT

Fortetting eller jordvern?

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Glåmdal og Kongsvinger

Transportutvikling på Romerike

Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor?

Befolkningsprognoser

Kommuneplanen Bygningsrådet

Sarunas Paradnikas. Planprogram Fiskecamp Risfjorden i Nordkapp kommune

Tilhørighet og veivalg for Ås kommune

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Arealplanlegging og reisevaner

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene.

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

GREV WEDELS PLASS AS. Utvendig VA - Konsekvensutredning. Utgave: 1 Dato:

Lokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Kommunereformen. Arbeidsverksted fremtidsbilder. 6. november 2015 Anne-Marie Vikla prosjektdirektør for kommunereformen Oslo og Akershus

Buskerudbysamarbeidet / Jernbaneverket Utbyggings- og fortettingspotensialet rundt stasjonsområdene i Buskerudbyen

Vestlund Park AS. VA-rammeplan Vestlund Park. Utgave: 00 Dato:

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

1 Innledning Metode Om ATP-modellen Beregningsgrunnlag Tilgjengelighetsanalyser... 5

Arild Braut. Suleskard fjellgård - Skredfarevurdering tomt 3 og 4. Utgave: 1 Dato:

Holdeplasstilgjengelighet Trondheim

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Kommunesektorens organisasjon HVORDAN FUNGERER STATLIGE PLANRETNINGSLINJER SOM VERKTØY I AREALPOLITIKKEN. Sammendrag.

Fortetting, kvalitet og forståelse

Høringsuttalelse vedrørende bnr./gnr. 27/1 og 27/626

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Statens vegvesen. Vedleggsrapport Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim. Utgave: 1 Dato:

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Areal- og transportsamarbeid

Næringsanalyse Drangedal

1. Befolkningsutvikling Folkemengde og framskrevet Befolkningsutvikling

Vinje kommune Detaljregulering for Åmot skule - Planid Planbeskrivelse

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal kl

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Viken. Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen

Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap

Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte

Handelsanalyse - Harestua. April 2011

Helse Møre og Romsdal HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Framtidig transportnettverk og befolkning (år 2030) Utgave: 3 Dato:

Saksprotokoll. Høringsinnspill til Plansamarbeidets drøftingsdokument. Saksbehandler: Anne Holten Saksnr.: 13/01306

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Brukernettverksmøte for ATP-modellen

A. HAMMERØ as. Støyutredning 21/1-7 Aukra kommune. Utgave: 1 Dato:

Framtidsutsikter. For Glåmdalen

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking

Time Kommune. Beskrivelse av endringsforslag. Utgave: 1 Dato: [Revisjonsdato]

30. november Brukernettverksmøte ATP-modellen 2009

Kunnskapsgrunnlag til planprogram

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Hvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Miljøverndepartementet. Lillehammer 5.september Miljøverndepartementet

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Son-konferansen 19. november Kommunereformen. Prosjektdirektør Anne-Marie Vikla. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Østfold: attraktivt og innovativ?

Bergen Kommune. Sluttrapport Utbedring av Hjellestadvegen. Utgave: 01 Dato:

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Nybøveien as. Trafikkutredning Nybøvegen. Utgave: 1 Dato:

Ullensaker kommune Kapasitetsvurdering rundkjøring øst for E6 Jessheim sør. Utgave:1 28. april

Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking

Hvordan har pendlerne det? 2009: 2013:

By- og regionkonferanse, Trondheim Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Lokalisering av en kontorbedrift i Kristiansand

PSN 20. august Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune

Bybanen i Bergen en positiv faktor for areal- og transportutviklingen i byen?

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Arbeidsplasser og arbeidsreiser hvilke arbeidsplasser gir lengst reiser?

Transkript:

Akershus Fylkeskommune Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25

2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Akershus Fylkeskommune Rapportnavn: Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave/dato: D / 2010-11-25 Arkivreferanse: - Oppdrag: 523671 Hvor kom veksten i Akershus? (II) - Oppdragsbeskrivelse: Analyse av flytting, pendling og vekst i Akershusregionene Oppdragsleder: Furu Lars Erik Fag: Analyse Tema Demografi Leveranse: Rapport / utredning Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Lars Erik Furu Øyvind Dalen www.asplanviak.no

FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Akershus fylkeskommune for å oppdatere tidligere studier av vekstmønstre vedr. befolkning og næringsliv i Akershus for siste 10-årsperiode. Tor Bysveen er Akershus fylkeskommunes kontaktperson for oppdraget. Lars Erik Furu er oppdragsleder for Asplan Viak og har bearbeidet dataene og skrevet denne rapporten. Torstein Reistadbakk har hatt ansvaret for grafiske illustrasjoner og datainnhenting, og Øyvind Dalen kvalitetssikret rapporten. Denne versjonen av rapporten er justert etter innspill vedrørende sentralitet for grunnkretsene i Nannestad kommune og rettelser for Follokommunene Vestby, Ås, Ski og Frogn. Sandvika, 21. september 2010/26. november 2010 Lars Erik Furu Oppdragsleder Øyvind Dalen Kvalitetssikrer

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 1 2 Problemstilling og løsningsmetode... 1 3 Resultater... 2 3.1 Befolkningsendring... 2 3.2 Endring i sysselsettingsstrukturen... 5 Tabellvedlegg:... 9 Gjennomsnittlig sentralitet...18 Kartvedlegg:...21 Figurliste: Figur 1 Befolkning og tilvekst i regionene 2000-2005-2010... 2 Figur 2: Befolkningen i Akershus per region 2000 og 2010... 3 Figur 3: Befolkning 2010 og befolk-ningsendring i Akershus 2000-2010 etter sentralitet... 3 Figur 4: Befolkningsendring per region etter sentralitet 2000-2010... 4 Figur 5: Befolkningsendring per region etter sentralitet 2000-2010... 5 Figur 6: Sysselsetting 2000 og 2009 fordelt på regionene... 5 Figur 7: Antall arbeidsplasser per innbygger 2000 og 2009/10... 7 Figur 8: Arbeidsplassenes fordeling etter sentralitet 2000 og 2009... 7 Figur 9: Sysselsetting etter sentralitet 2000-2010... 8 Tabelliste: Tabell 1: Befolkning og -tilvekst i regionene 2000-2005-2010... 2 Tabell 2: Befolkningsforskyvninger mellom områder av ulik sentralitet 2000-2010... 4 Tabell 3: Antall og vekst i ansatte 2000-2009... 6 Tabell 4: Befolkningsendring og endring i sysselsetting 2000-20010(-09)... 6 Tabell 5: Endring i antall arbeidsplasser etter sentralitet 2000 og 2009... 8

1 1 INNLEDNING Denne rapporten er en oppfølging av tidligere rapporter, senest Hvor kom veksten i Akershus 1990-2005, utarbeidet for Akershus fylkeskommune i mars 2006. Denne var i sin tur oppfølger til den opprinnelige rapporten, Hvor kom veksten i Akershus 1990-2001?, utarbeidet i 2002 for Statens Vegvesen. En oppfølging og detaljering for Sørkorridoren ble også utarbeidet i form av en presentasjon i 2006. Rapportene har som hovedformål å beskrive aktuelle hovedtrekk i befolknings- og næringsutviklingen i Akershus som har betydning for transportutviklingen. Bakgrunnen er Regjeringens rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging jfr. Miljøverndepartementets rundskriv nr. T-93 gitt ved Kongelig resolusjon den 20. august 1993 i medhold av plan- og bygningsloven som gir føringer for kommunenes og fylkenes styring og planarbeid når det gjelder arealutviklingen. Rapportene skal belyse om retningslinjenes intensjon om bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer kan sies å være oppfylt eller ikke. 2 PROBLEMSTILLING OG LØSNINGSMETODE Lokalisering av bosteder og arbeidsplasser har særlig effekt i forhold til målsettingen om å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. En sentral arbeidshypotese er at utvikling av nye bosteder og arbeidsplasser bør skje i tilknytning til eksisterende og nye tettsteder og korridorer, hvor mer av arbeidsreiser og familiers og enkeltpersoners daglige gjøremål kan utføres med et lavt forbruk av motorisert transport, i tillegg til at forholdene ligger bedre til rette for attraktive, kollektive transportløsninger for lengre reiser. For å belyse dette ble grunnkretsene i Akershus-kommunene delt inn i tre grupper: Inndeling Sentrale områder Usentrale områder med kollektivdekning Usentrale områder uten kollektivdekning Innenfor 2 km. radius fra ett av de 4 regionsentrene eller Asker sentrum eller Lysaker. Innenfor 1 km. fra kommunesenter eller viktige jernbanestasjoner eller knutepunkter for kollektivtransport Tettbebyggelser med busstilbud eller matebuss på minst 1 times rutefrekvens gjennom dagen Innenfor 500 m i forhold til øvrige stasjoner eller viktige bussholdeplasser Uten tettbebyggelse og/eller usentralt i forhold til kollektivtransportsystemet

2 Folketallet for hver enkelt grunnkrets (1379 stykker) er lastet ned fra SSBs statistikkdatabank 1 og summert per kategori og per kommune for årene 2000, 2005 og 2010. På den måten kan folketallet i de ulike kommunene vises i form av absolutte størrelser og relative endringstall for de ulike kategorier i forhold til sentralitet. Sysselsettingstall er videre lastet ned fra SSBs bedrifts- og foretaksregister som bl.a. viser antall ansatte, og hvor grunnkrets kan utledes som en funksjon av flere data som beskriver det enkelte foretaks adresse. Siste tilgjengelige utkjøring av disse oppgavene gjelder 2009. Oppgavene er sammenlignet med tilsvarende utkjøring av data for 2000 fra underlaget fra den forrige rapporten. 3 RESULTATER 3.1 Befolkningsendring Veksten i samlet folketall fra 2000 til 2010 var 69 447 personer eller 14,9 prosent. Av disse er 68 281 lokalisert til spesifikke grunnkretser. De resterende er hovedsakelig personer uten fast eller registrert adresse. Veksten fordeler seg slik på regionene 2 : Tabell 1: Befolkning og -tilvekst i regionene 2000-2005-2010 Personer Endring Endring 2000-10 % 2000 2005 2010 2000-05 2005-10 2000-10 Follo 102 138 107 417 115 617 5 279 8 200 13 479 13 % Vestregionen 150 647 154 463 164 665 3 816 10 202 14 018 9 % Nedre Romerike 143 906 152 048 166 862 8 142 14 814 22 956 16 % Øvre Romerike 70 141 79 025 87 969 8 884 8 944 17 828 25 % Hele fylket 466 832 492 953 535 113 26 121 42 160 68 281 15 % Folketallet og tilveksten i regionene illustreres av følgende diagram: Figur 1 Befolkning og tilvekst i regionene 2000-2005-2010 1 (Tabell 04317: Folkemengde, etter grunnkretser (G) (1999-2010)) 2 For oversikt over hvilke kommuner som hører til den enkelte region, se tabellvedlegg på side 10

3 Størst vekst i denne perioden hadde Nedre Romerike med 22 956 personer. Øvre Romerike økte mest relativt sett med 25 % av folketallet i 2000. Befolkningsveksten endrer fordelingen av befolkningen mellom regionene i svært beskjeden grad. Ikke desto mindre har Nedre Romerike i perioden 2000-2009 passert Vestregionen som største region. Fordelingen i 2000 og 2010 er slik: Figur 2: Befolkningen i Akershus per region 2000 og 2010 Romerikes andel av Akershus-befolkningen er oppe i 47 prosent, mot 46 prosent i 2000, og Vestregionens andel faller fra 32 til 31 prosent. Av en samlet befolkning på 536 499 personer per 1.1.2010 har vårt materiale gjort det mulig å lokalisere 535 376 personer til bestemte grunnkretser. Grunnkretsene beskrives i forhold til sentralitet med tallkriterier fra 0 til 2 i henhold til vedlagte kartillustrasjon. Tallene angir: 0 Usentrale områder uten kollektivdekning 1 Usentrale områder med kollektivdekning 2 Sentrale områder Samlet er befolkningen i Akershus slik fordelt på disse tre kategoriene grunnkretser: Figur 3: Befolkning 2010 og befolkningsendring i Akershus 2000-2010 etter sentralitet

4 Det er ubetydelige forskyvninger mellom de tre sentralitetskategoriene av grunnkretser fra 2000 til 2010. Endringene fra 2000 til 2010 er slik: Tabell 2: Befolkningsforskyvninger mellom områder av ulik sentralitet 2000-2010 Befolkningsendring 2000-2010 Sentrale områder Usentrale områder m. koll.dekning Usentrale områder Sentrale områder Usentrale områder m. koll.dekning Usentrale områder Follo 5 367 5 485 3 352 12 % 14 % 15 % Vestregionen 7 759 2 958 3 301 9 % 8 % 14 % Nedre Romerike 11 543 4 839 6 574 19 % 14 % 13 % Øvre Romerike 7 918 6 687 3 223 37 % 48 % 9 % Totalt 32 587 19 969 16 450 15 % 16 % 13 % I vedlegg er tilsvarende data presentert for hver enkelt kommune. Tallene illustreres i følgende diagram: Figur 4: Befolkningsendring per region etter sentralitet 2000-2010 Det går frem av figuren at Nedre Romerike har hatt en betydelig befolkningsvekst og at over halvparten av den har kommet i sentrale områder med god kollektivdekning. Veksten i Vestregionen er noe mindre, men over halvparten av den er kommet i sentrale områder. Befolkningstilveksten i prosent i de enkelte kategorier områder vises i følgende figur:

5 Figur 5: Befolkningsendring per region etter sentralitet 2000-2010 i % Sentrale områder i Øvre Romerike har hatt en relativt sett særlig kraftig vekst. Folketallet øker mindre i de usentrale områdene i den regionen. I Follo og Vestregionen er det fortsatt en viss, relativ økning av folketallet i mindre sentrale områder. Lav vekst i sentrale områder i Vestregionen kan indikere knapphet på arealer i utbygde deler av kommunene (eller liten interesse for å følge opp intensjonene i RPR om areal- og transportplanlegging).. Med unntak av Øvre Romerike kan det ikke spores noen klar trend i retning av vesentlig større vekst i tettstedene i perioden 2000-2010. 3.2 Endring i sysselsettingsstrukturen I henhold til databasen for bedrifts- og foretaksregisteret er totalt antall ansatte i Akershus fylke 230 596 personer. Av disse er 228 339 arbeidsplasser eller 99,02 prosent arrondert til grunnkretser i fylket. Fordelingen av arbeidsplassene på regionene i fylket vises i følgende diagram: Figur 6: Sysselsetting 2000 og 2009 fordelt på regionene Follo hadde i 2000 17 prosent, Vestregionen 37, Nedre Romerike 27 og Øvre Romerike 15 prosent av sysselsettingen i fylket. Det er således forholdsvis små forskyvninger i sysselsettingen mellom regionene.

6 Veksten i antall arbeidsplasser i Akershus fylke i perioden 2000 til 2010 var på 53 945 eller 30,9 prosent. Fordelingen på region er slik: Tabell 3: Antall og vekst i ansatte 2000-2009 Ansatte Endring 2000 2 009 2000-09 % Follo 29 081 40 952 11 871 40,8 % Vestregionen 68 310 86 413 18 103 26,5 % Nedre Romerike 49 976 63 759 13 783 27,6 % Øvre Romerike 27 027 37 215 10 188 37,7 % Hele fylket 174 394 228 339 53 945 30,9 % Veksten i antall arbeidsplasser er størst i Vestregionen i absolutte tall. Sett i forhold til sysselsettingen fra før, er veksten størst på Romerike, hvor virksomheten på Oslo Lufthavn Gardermoen og spin-offs av denne preger utviklingen. Lokalisering av veksten i arbeidsplasser avviker i noen grad fra endringene i hvor folk bosetter seg: Tabell 4: Befolkningsendring og endring i sysselsetting 2000-20010(-09)

7 Mens Follo har et godt samsvar mellom vekst i folketall og arbeidsplasser, vokser befolkningen vesentlig mer enn antall arbeidsplasser på Romerike. Diagrammet nedenfor viser at alle regionene har flere arbeidsplasser per bosatt i 2009/10 enn de hadde i 2000: Figur 7: Antall arbeidsplasser per innbygger 2000 og 2009/10 Arbeidsplassdekningen øker mest i Vestregionen og Follo. Sett i forhold til sentralitetskriteriene er strukturen på arbeidsplassene i fylket slik: Figur 8: Arbeidsplassenes fordeling etter sentralitet 2000 og 2009 Andelen arbeidsplasser i usentrale områder er 26 prosent i 2009, i usentrale områder med kollektivtilbud 28 prosent og i sentrale områder 46 prosent. Den samme fordelingen gjaldt i 2000.

8 Veksten i arbeidsplasser er fordelt slik: Antall ansatte end ring 2000-2009 Tabell 5: Endring i antall arbeidsplasser etter sentralitet 2000 og 2009 Sentrale områder Usentrale områder med koll.dekning Usentrale områder Sentrale områder Usentrale områder med koll.dekning Usentrale områder Follo 4 625 2 189 4 639 31 % 30 % 81 % Vestregionen 15 275 1 522 1 306 28 % 18 % 28 % Nedre Romerike 5 883 2 849 5 051 20 % 24 % 60 % Øvre Romerike 2 937 2 179 5 072 14 % 124 % 109 % Totalt 28 720 8 739 16 068 24 % 30 % 69 % Figur 9: Sysselsetting etter sentralitet 2000-2010 (andel av samlet vekst som kom i sentrale områder angitt i %) I Follo er veksten fordelt mellom sentrale og usentrale områder og noe vekst i usentrale områder med kollektivdekning. I Vestregionen skjer det meste i sentrale strøk, som f.eks. Lysaker og Fornebu. På Nedre og særlig på Øvre Romerike er en forholdsvis stor del av næringsveksten lokalisert til usentrale områder. En vesentlig del av veksten på Øvre Romerike er kommet på og i nærheten av Oslo Lufthavn. Grunnkretsene i dette området indikerer høy sentralitet på selve flyplassen, men områdene nord og vest for flyplassen er indikert som usentrale. Etter innspill vedrørende sentraliteten for grunnkretsene i Nannestad viser det seg at en stor del av veksten har kommet i usentrale områder med kollektivdekning i denne kommunen. Dette får stor innvirkning på hvordan næringsutviklingen har skjedd i Øvre Romerike sett under ett. I kart- og tabellvedlegg er tilsvarende data presentert for hver enkelt kommune. I vedlegg Gjennomsnittlig sentralitet drøfter vi om sentraliteten samlet sett og for den enkelte region kan sies å ha gått opp eller ned og i så fall hvor mye.

9 TABELLVEDLEGG: Bosatte per sentralitetskategori i 2000, 2005 og 2010, endring i antall og prosent 2000-10 samt prosentvis fordeling per region, hele fylket og per kommune Akershus Fylkeskommune Asplan Viak AS

10

11 Akershus Fylkeskommune Asplan Viak AS

12

13 Akershus Fylkeskommune Asplan Viak AS

Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? 14 Sysselsetting per sentralitetskategori i 2000 og 2009, endring i antall og prosent 2000-09 samt prosentvis fordeling per region, hele fylket og per kommune: Merk at Enebakk er i Nedre Romerike i denne utredningen. De skal høre til Follo. Det vil bli rettet i senere versjoner. Asplan Viak AS

Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? 15 Asplan Viak AS

16

Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? 17 Asplan Viak AS

18 GJENNOMSNITTLIG SENTRALITET Ved å gi sentraliteten i hver grunnkrets en tallverdi fra 0 til 2 fra helt usentralt til sentralt, kan det beregnes en gjennomsnittlig sentralitet for fylket, regionene og kommunene for de årstall det er innhentet data for. Denne sentraliteten beregnes som et veid gjennomsnitt av folketallet og sentralitetstallet. Endringen i dette tallet er dermed en indikator på hvilken retning utviklingen i kommunen går, og hvor sterk endringen eventuelt er. Det må tas forbehold om at dette ikke er noen eksakt metode og at den først og fremst er egnet til å vise utviklingsretningen mellom måletidspunktene. Utregningene gir følgende resultat for gjennomsnittlig bosettingssentralitet:

Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? 19 Beregningene viser at forskyvningene i fylkets bosetting mellom sentrale og usentrale grunnkretser er svært små fra 2000 til 2010. På Øvre Romerike er det imidlertid en klar tendens mot at boligområdene utvikles i sentrale områder, noe som oppveier en svak tendens i retning av mindre sentralitet i Vestregionen. For sysselsettingen er utviklingen slik: Sysselsettingen øker mest i de mindre sentrale grunnkretsene både på Romerike og i Follo. I Vestregionen går utviklingen svakt i retning av mindre sentralitet når det gjelder arbeidsplassene. Utviklingen illustreres i følgende diagrammer: Asplan Viak AS

20

Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? 21 KARTVEDLEGG: Kart 1: Grunnsonekart Kart 2: Regional fordeling av veksten i Akershus etter sentralitet Kart 3: Regional fordeling av bosatte i Akershus etter sentralitet Kart 4a: Bosatte etter sentralitet Follo Kart 4b: Bosatte etter sentralitet Vestregionen Kart 4c: Bosatte etter sentralitet Nedre Romerike Kart 4d: Bosatte etter sentralitet Øvre Romerike Kart 5a: Endring i antall bosatte etter grunnkrets i Follo Kart 5b: Endring i antall bosatte etter grunnkrets i Vestregionen Kart 5c: Endring i antall bosatte etter grunnkrets i Nedre Romerike Kart 5d: Endring i antall bosatte etter grunnkrets i Øvre Romerike Kart 6: Regional fordeling av sysselsatte i Akershus etter sentralitet Kart 7a: Antall ansatte etter sentralitet Follo Kart 7b: Antall ansatte etter sentralitet Vestregionen Kart 7c: Antall ansatte etter sentralitet Nedre Romerike Kart 7d: Antall ansatte etter sentralitet Øvre Romerike Kart 8a: Endring i ansatte per grunnkrets Follo Kart 8b: Endring i ansatte per grunnkrets Vestregionen Kart 8c: Endring i ansatte per grunnkrets Nedre Romerike Kart 8d: Endring i ansatte per grunnkrets Øvre Romerike Asplan Viak AS