Drivere og utfordringer i nettverk

Like dokumenter
Geir Halland/Kjell Caspersen NTNU/HBV

Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Praktisk innblikk i prosjektorganisering Etablering av samarbeidsgrupper Utvikling av god samhandling og god møtekultur

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe

Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV

Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

BIBSYS Brukermøte 2011

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

Hva er team? Assosiasjoner. Historier. Definisjoner

MEDARBEIDERINVOLVERING

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Avklaring av målsettinger Tilbakemelding på prestasjoner

Sikkerhet i samhandlingsfasen i bygg- og anleggsprosjekter. Litteraturgjennomgang

Bente Storfjell / fagakademiet.no / 1

Innhold. Del 1 Å lede i barnehagen Innledning Eva Skogen. Kapittel 1 Ledelse i barnehagen Eva Skogen

et par ting som fungerer bra for deg når du må samarbeide med andre et par ting som er vanskelige når du må samarbeide med andre

Samspillet i prosjektorganisasjonen. Norsk Forening for Prosjektledelse

Kvalitetskjennetegn for godt lekemiljø i barnehagene i Ski

Hvordan utvikle seg til en effektiv ledergruppe? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt, UiO

Strategitips til språkkommuner

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Hvordan lede og jobbe i team?

Læringsmiljøprosjektet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Visjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE. Foreldre/foresattemøte Januar 2017

ARBEIDSGLEDE, STOLTHET OG MULIGHETER

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

Om prosjektlederrollen og gruppeledelse Kull 9, Spesialrådgiver HR Helse Sør-Øst Irene Sørås

TEAM. Ole I. Iversen Assessit AS.

Mellom visjoner og virkelighet. Mulighet og krav til ledelse sett fra arbeidsgiversiden i sykehus det umuliges kunst?

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Hordaland Fylkeskommune

Hva kreves av kommunale ledere. i dagens arbeidsmarked? Foredrag for Norsk Kommunalteknisk Forening. Forum for administrasjon og ledelse

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Kompetanse for en rektor - forventninger og krav Grunnlagsdokument og utgangspunkt for anbudsutlysning

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Løsningsforslag oppgavesett 22

Innføring i sosiologisk forståelse

Fagdag. Geir Leine Auestad

Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut

KVALITETSPLAN FOR SFO.

Lederstil Motivasjon

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Tydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M

Veiledning som fag og metode

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL

Kjøreregler. Tidsramme er fastsatt. Vi har en høflig omgangstone

KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

Beate Indrebø Hovland og Jorunn Vindegg

VIRKSOMHETSPLAN

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

7 tips til hvordan dere kan utvikle dere til en mer effektiv og velfungerende ledergruppe

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

DRAMMEN 8. mai Verksted 5. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5

DALE CARNEGIE TRAINING VÆR EN ENTUSIAST. - Engasjerte medarbeidere presterer bedre

Læreplan i fremmedspråk

Ledelse av kunnskapsorganisasjoner, endringsledelse og PPTs rolle i (fylkes)kommunen i forhold til dette. Oppdal den 25.

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

Samhandlingsprosessens betydning

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

BARNEHAGELEDERE BÆRUM KOMMUNE 2.NOV

SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

INNOVASJONER I DET OFFENTLIGE. Kvantesprang og andre slags innovasjoner

Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV

De yngste barna i barnehagen

Teamutvikling. Fremgangsrike team gir fremgangsrike bedrifter.

Norges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen

Ledelse av team i et komplekst barnevern

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

Klassen, et komplekst samspill

Barnehagen som lærende organisasjon

Utvikling av et godt læringsmiljø. Skoleeiers rolle og oppgaver

Thermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne

Transkript:

Drivere og utfordringer i nettverk

2+2= Klarhet i formål Oversikt over ressurser Handtering av uenighet Etablering av spilleregler Regi

Utvikling av lærende team ++ Bastø / kriminalomsorgen/politi/nav/buf-etat Strategiutprøving for mobilisering mot sosial ulikhet Samhandlende tjenester omkring barnevern Klasseledelse i vgo

Hovedutfordringer knyttet til å utvikle et godt samspill Å bli såpass kjent at man kan tilpasse seg hverandre på en konstruktiv måte Å etablere en «kontrakt» som angir noen rammer, retningslinjer og forpliktelser Å utvikle robuste relasjoner som tåler kritisk refleksjon og konstruktiv kritikk

Kjennetegn på et godt fungerende nettverk Struktur? Kultur? Prosesser? Resultater?

Praktiske barrierer Psykologiske barrierer Makt barrierer Verdi barrierer

Kulturelt «det årnær sæ» eller «det nøtt ærnte» Kulturelle arkitekter historie Strukturelt Uklare roller, forskjeller mht. maktbaser, uhensiktsmessig arbeidsdeling, stort tidspress, belastede nøkkelaktører, ujevn fordeling av aktivitet Prosessuelt Uklare prosesser gir lav forpliktelse. Hva er en god beslutning? (tid, kvalitet, aksept)

Team- Kultur, læring og modenhetsnivå RESERVASJON omsorg som rådende funksjon (harmoni og gjensidig aksept, lav toleranse for kritikk, lav interaksjon med omverdenen) LAGÅND avhengighet og omsorg (normer og klart lederskap) PRODUKSJON omsorg, avhengighet og kontroll (tar initiativ, fleksibel, dynamisk, utfordrer etablerte kjøreregler men gjør ting riktig) NYSKAPING omsorg, avhengighet, opposisjon og kontroll (grunnleggende tillit, proaktiv i å endre rammebetingelser, alle behersker alle funksjoner i fri flyt, kreativ, gjør de riktige tingene)

Lærende enheter - kjennetegn Evne til å fortløpende å gjøre opp status (hva og hvordan) Evne til å korrigere forhold som ikke fungere godt nok (møtekultur, samarbeid, ledelse, planlegging, beslutninger) Evne til å tilføre kunnskap og ferdigheter som er relevante for videre arbeid (initiativ og oppgaveforståelse) Evne til å skape kultur som inspirerer til refleksjon og videreutvikling (nysgjerrighet og konstruktiv åpenhet) Evne til å tematisere og reflektere over grunnleggende antakelser og holdninger (utfordre fordommer og ureflektert erfaring)

Roller Prosesshjelper Lokker fram begrunnelser for standpunkt og valg. Støtter ideer og hjelper med å lage realistiske planer. Sikre felles forståelse Katalysator Gi energi og gi fremdrift. Være med på å sette opp forpliktende målsettinger. Tett oppfølging. Kontinuitet. Stimulere til nytenkning. Være djevelens advokat, og eventuelt peke på alternative muligheter.

Roller Problemløser I samspill ligger alltid kime til konflikt. Ulike behov og interesser fører til uenighet. Kommunikasjon går i stå. Oppklare misforståelser og få klarlagt uforenelige synspunkt. Bidra til å utvikle felles forståelser. Ressursformidler Analysere behov, kartlegge ressurser, peke på muligheter og begrensninger. Nødvendig i prosjekt- og utviklingsarbeid

Ferdighetsområder 1) Tilrettelegging dreier seg om: - å skape kontakt - å lage kontrakt - å gi tilbakemeldinger - å ta beslutninger

2) Faglige ferdigheter består i: - målarbeid/målnedbryting - prosjektarbeid - planlegging - prosessanalyse - vurdering/rapportering - organisering

3) Mellommenneskelige ferdigheter og kommunikasjon krever kunnskap om: - senderferdigheter - lytterferdigheter og å kunne gi støtte - konfrontasjon/ konfliktløsning - ledelse - gruppeprosesser

1. Kultur kan fremme eller omvendt hemme kommunikasjon. 2. Kultur kan fungere som et styringsredskap. 3. Kultur kan forklare hvorfor formelle styringsmekanismer ikke har de forventede effekter. 4. Kultur skaper fellesskap, kan redusere frykt og kan virke motiverende. 5. Kultur kan skape motstand mot forandring, eller omvendt, skape en gunstig situasjon for endring.

1. Kultur kan (på samme måte som organisasjonsstruktur) angi hvilken informasjon som er viktig og sentral, og hvilken som kan utelukkes. 2. Kultur angir hva som er «passende» atferd når personer skal foreta et valg på vegne av organisasjonen. 3. Vage regler og uklare mål gir rom for å anvende personlig skjønn som kan være sterkt preget av kulturelle forhold.