Kai Gustavsen HMS-rådgiver/yrkeshygieniker

Kai Gustavsen HMS-rådgiver/yrkeshygieniker Kommunale fukt- og muggsoppskader prosedyrer som virker!" En del av enhetens internkontroll og arbeid med miljørettet helsevern. Utdrag fra kommende håndbok innen drift, vedlikehold og praktisk kvalitetsarbeid, Gyldendal Akademisk. Kai Gustavsen, Elisabeth N. Haugen og Hans Martin Mathisen artikkel_fuktseminarkai.doc

Innhold side: Forord...3 Dagens situasjon sett med Arbeidstilsynet briller...4 Strategiplan for godt inneklima...5 Flytskjema for behandling av fuktskader og muggsopp...6 Handlingsmatrise ved fuktskade og mistanke om muggsopp...7 Flerfaglig samarbeid - en ressurs...8 Klage på innemiljø...8 Forankring i AMU...8 Eks. på møtereferat...9 Ansatte vil være en ressurs i det videre arbeidet...10 Sjekkliste for kartlegging...11 Informasjon og samarbeid er viktig...12 Informasjonsskriv fra styrer...12 Fotodokumentasjon og ulike aktivitetsrapporter en del av internkontroll...13 Tverrfaglig samarbeid og informasjon...13 Aktivitetsrapport ved prøvetaking/analyse...13 Arbeidsstruktur for dokumentasjon...14 Tenk fukt ved rehabilitering og nybygging...15 Planlegging av tomten...15 Sjekkliste ved valg av tomt...15 Kildehenvisning...16 2

Forord Det er viktig at meldinger fra ansatte og elever om fuktskader og muggsopp tas på alvor. Kommunens HMS-avdeling og virksomhetens støtteapparat bør ha nødvendig praktisk handlingskompetanse slik at det kan handles raskt og systematisk. I denne artikkelen ønsker jeg å gi innblikk i en praktisk metode for behandling av fuktskader og muggsopp i bygninger. Metoden inviterer til samhandling og felles forståelse, samt at virksomhetens ledelse ansvarliggjøres og ansatte bidrar aktivt i kartlegging og dokumentasjon. Dette er kun er artikkel, så de ulike fasene blir ikke utdypet i detalj. Artikkelen er utdrag fra kommende håndbok innen drift, vedlikehold og praktisk kvalitetsarbeid, Gyldendal Akademisk. Kai Gustavsen, Elisabeth N. Haugen og Hans Martin Mathisen Larvik 20.04.09 3

Dagens situasjon sett med Arbeidstilsynet briller Ebba Wergeland, overlege i Arbeidstilsynet har skrevet en informativ artikkel i fagbladet Arbeidervern om fuktskader og helseproblemer. Jeg ønsker å dele artikkelen med dere fordi den belyser viktige momenter i det forebyggende HMS-arbeidet. Den sier at fuktskader må tas på alvor og kartlegging og utbedringer må utføres når skader oppstår eller avdekkes. Praktisk handling er viktig, for sommel med sanering av fuktskader kan gå hardt utover ansattes helse. Arbeidstilsynet får ganske mange meldinger fra leger om astma og andre luftveisproblemer hos ansatte som arbeider i lokaler med fuktskader. Meldingene forteller at det ofte tar påfallende lang tid, måneder og år, fra fuktskaden oppstår, eller fra folk blir syke, og til noe blir gjort. Først kaster legene bort dyrebar tid med årsaksutredninger. Men ettersom man ikke kjenner mekanismen bak symptomene, kan man egentlig ikke gjøre annet enn å legge merke til når de opptrer. Er det bedring på fridager eller ved lengre fravær, tyder det på sammenheng med fuktskadene i arbeidslokalene. Legens videre detaljutredning kan være viktig for hva slags behandling som skal gis, men må ikke utsette tiltakene på arbeidsplassen. Når arbeidsgiver får beskjed om fuktskader og helseproblemer fra lege, pasient eller verneombud, bestiller de ofte luftmålinger og kjemiske analyser i den tro at det kan bevise eller motbevise arbeidsmiljørisiko. Men fordi miljøårsakene til dels er ukjente, finnes det ingen målemetoder som kan gi slike svar. I mens blir situasjonen bare verre for arbeidstakeren. Symptomene blir verre, nestetettheten blir kanskje til tetthet i brystet, og faren for kroniske skader øker. Det som må gjøres når det oppdages fuktskader i et arbeidslokale, er å fjerne det fuktige eller mugginfiserte materialet straks. Det er viktig at det skjer på en slik måte at ingen blir utsatt for støvet. Samtidig må man sørge for at det ikke kommer nye fuktskader, for eksempel ved å tette lekkasjer eller forhindre kondens. Det er også viktig at hele lokalet reingjøres før det tas i bruk igjen. Arbeidstakernes plager blir ikke alltid borte selv om lokalene saneres etter alle kunstens regler. Lærere på en skole med fuktskader hadde stadig symptomer ett og to år etter at skolen var sanert, men nykommerne til skolen fikk ikke lenger symptomer (1). Risikoen var fjernet fra miljøet, men de som hadde jobbet i lokalene før saneringen, hadde fått overfølsomme luftveier. Overfølsomheten besto lenge etter at den skadelige påvirkningen i miljøet var opphørt. Et fuktskadd arbeidslokale betyr sykdomsrisiko. Det skal saneres enten folk allerede er blitt syke eller ikke. Sårbarheten varierer fra person til person, og ikke alle vil reagere. Sykdomsrisikoen kan bedømmes uten målinger ved å se hva slags fuktskader som finnes, og hvor stor utbredelse de har. Er det vannflekker, fuktighet, mugg eller mugglukt, eller alt på en gang? Hvor store områder er fuktige eller angrepet av mugg? Sommel med sanering av fuktskader kan gå hardt utover ansattes helse. Dersom fuktskader ikke blir sanert innen rimelig tid, kan verneombudet bli nødt til å stanse arbeidet i det aktuelle lokalet (Arbeidsmiljøloven 27). Artikkelen er gjengitt etter tillatelse fra fagbladet Arbeidervern. 4

Strategiplan for godt inneklima Regjeringens strategiplan der NAAF Norges Astma og Allergiforbund) og NFBIB (Norsk forum for bedre innemiljø for barn) har vært aktive bidragsytere vektlegger, tiltak for å skape og vedlikeholde gode, helsefremmende og sykdomsforebyggende inneklimaforhold spesielt for barn og i yrkeslivet. Det er nødvendig for å stoppe økningen og helst redusere forekomsten av astma og allergier, men også for å forebygge og lindre andre miljøintoleranser. I denne sammenhengen kan og må det offentlige ta en rekke krafttak i barnehager og skoler. Kilde, www.innemiljo.net Utdrag fra Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer. Mange skoler har problemer med å opprettholde et forsvarlig inneklima. Særlig gjelder dette forhold som støv, fuktskader og dårlig tilførsel av frisk luft, samt å holde en akseptabel innetemperatur. Selv om regelverket på området nå er tilfredsstillende, er etterlevelsen i mange tilfeller en utfordring. 5

Flytskjema for behandling av fuktskader og muggsopp Et flytskjema kan være til god hjelp når prosessen skal gjennomføres. De ulike boksene gir deltakerne innblikk i hva som gjøres av feltarbeid og hva som skal dokumenteres. Melding om fuktskade / inneklimaproblemer til HMS AMU-møte Presentasjon av handlingsmatrise Befaring utføres av flerfaglig gruppe Referat fra AMUmøte Risikokommunikasjon informasjon til FAU,SU, brukere, mfl. Utarbeiding av informasjonsskriv Behov for kartlegging Analyse/måling Nei Dokumentasjon IK Ja Flerfaglig grupper velger stategi Aktivitetsmatrise utarbeides Luftanalyse, materialprøve, utkikk etter bygningsmessige feil, fotodokumentasjon Rapport analyseresultater Muggsopp NEI Rapporte saken avsluttes informasjon JA AMU-møte Nødvendige tiltak besluttes Aktivitetsrapport Tiltak iverksettes / rom evt. stenges Avsluttende møte i AMU Felles forståelse av resultatet Faglig dokumenterbart Dokumentasjon IK Etterkontroll ½ - 1 år etter utbedring Dokumentasjon IK Figur 1 flytskjema for behandling av fuktskader og muggsopp 6

Melding om problem med mulig årsak i fukt og muggsopp Handlingsmatrise ved fuktskade og mistanke om muggsopp Handlingsmatrisen i tabellen nedenfor presenteres for AMU i det 1. møte. NB! Det må gjøres praktiske vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Gjennomfør en innledende beskrivelse av problemet. Hvor og når har det oppstått? Er det bygg-relatert? Hvem mottar og tar saken videre? Målinger utføres av kompetent ekstern fagperson Mulig isolering av problemområdet i påvente av en bedre risiko-vurdering INFOMØTE med: Byggeier Ledelse Driftsansvarlig Ansatterepr./verneomb ud HMS-avd. Tema i AMU Foreta forundersøkelse i problemområdet med fokus på fuktskader. Vurder: - bygget - tekniske anlegg - ventilasjon Lytt til klager Bruk syn og luktesans Lag oversikt over nye og gamle fuktskader (driftsavd) Kartlegg og beskriv meldte helseproblemer (HMS-avd.) Tilstrekkelig grunnlag for tiltak? Eventuelt videre undersøkelser og målinger? Oppretting av tverrfaglig gruppe som bistår i den videre prosessen: - Byggeier - Ledelse - Driftsansvarlig Ansatterepr./verneombud - HMS-avd. - rådgiver/entrepenør/ark -kompetent mikrobiolog Gjennomgang av de fakta som foreligger. Er det behov for bistand fra ekstern inneklimakompetanse? INFOMØTE allmøte informer, involver, forklar Trinn 5 Trinn 6 Trinn 7 Trinn 8 Plan for nødvendige Vedtatte tiltak gjennomføres i regi tiltak utarbeides, anbud av - innhentes og egen driftsavdeling framdriftsplan settes eller opp. ekstern entreprenør Etterkontroll (mikrobiol), gjennom-føres min. ½ år etter at tiltak er fullført Måleresultater evalueres Omorg. av aktiviteter, utflytting av personell Utarbeid rapport Gir målingene informasjon som avklarer risikobildet? INFOMØTE informer, involver, forklar Sluttrapport legges frem: Hjemmeside, eventuelt presentasjon på allmøte Avsluttes i AMU Figur 2 handlingsmatrise Kilde: Bakke,.JV., Bjørseth, O., Johannessen, L.N., Løvik, M., Syversen, T.:Fuktige bygninger gir helseplager. NTNU. Det medisinske fakultet, Trondheim 2000. 7

Flerfaglig samarbeid - en ressurs Klage på innemiljø Når det kommer klager på innemiljøet, er det viktig at dette tas på alvor. Personer som opplever inneklimaet som et problem, blir i mange tilfeller ikke trodd, og problemene kan bli bortforklart med andre årsaker enn inneklimaet. Kilden til problemet kan være lokal og lett å lokalisere, eller mer omfattende i bygninger der det er flere arealer og ulike rom. Forankring i AMU Fra egen organisasjon har vi etablert rutiner for å behandle meldinger og dårlig inneklima som kommer av fuktskade og muggsopp. Alle slike saker skal først tas opp i enhetens AMU (arbeidsmiljøutvalg) før arbeid med å finne kilde eller årsak iverksettes. Ved at AMU benyttes aktivt, kan virksomheten oppnå: god/riktig forankring virksomhetens støtteapparat blir en ressurs: HMS, eiendomsforvaltning og helsetjenesten felles forståelse av problemet god hjelp til å velge strategi for å identifisere kilden(ene). aktiviteten blir en del av virksomhetens arbeid med internkontroll medvirkning fra ansatte: Verneombud, driftsansvarlige, renholder, osv. ledelse, ansatte og brukere opplever at noe gjøres for å bedre situasjonen alle ansatte blir informert via referat aktiviteten blir arkivert slik lovverket krever (helseopplysninger) I AMU-møtet deltar som regel virksomhetsleder (leder), verneombud, renholdsleder, eiendomssjef, helsesjef/kommunelege (skole og barnehage) og HMS-rådgiver/yrkeshygieniker. Det er viktig å ha løsningsbasert tilnærming til saken, og ikke gå i den fellen at personer med ulike faginteresser begynner å forsvare sine områder. Det må være tillit til valgte tilnærmingsmetode og den faktakunnskap som skal benyttes når det skal gjennomføres en systematisk gjennomgang. Figuren til venstre viser en egnet gruppe til å arbeide praktisk med å utbedre fuktskade(er) som kan ha ført til muggsopp. Figur 3 flerfaglig samarbeid 8

Eks. på møtereferat ArkivsakID: JournalpostID: Dato: Referat fra møte på NN skole ang. muggsopp Tilstede: Helsesjef HMS Eiendomsforetaket rektor verneombud driftsansvarlige Re-leder Stavern 31.03.09 Bakgrunnen for møtet var en analyserapport fra Telelab A/S med indikasjoner på fortsatt muggkilder i noen rom på NN skole. Det er registrert lekkasjer i taket og fuktighet ved nedløp i veggen både i infoteket og i klasserom. Siste målingene var høye, høyere enn sist, men ikke ekstreme. Problemstillinger som ble tatt opp var: Hvordan ser isolasjonen i taket ut etter flere lekkasje Sjekke om det finnes vekstmedium i taket Hvordan er situasjonen i de andre klasserommene hvor målinger ikke er foretatt Finne ut hvordan takkonstruksjonen er Ta prøver i rom hvor det har vært jevnlige lekkasjer Det må tas materialprøver samtidig med luftprøvene I rom 109 og 110 er det kun betong i veggen, men det finnes et innvendig nedløp i klasserommet med lekkasjer og vanndammer i rommet Det må tas materialprøver i nedløpet ved 6.klasserommet i infoteket. Vi hadde så en befaring i aktuelle bygg. NN tar materialprøver til analyse + referanseprøver fra steder der det ikke har vært fuktighet. Eiendomsforetaket, lager en framdriftsplan for utbedring av skader. Fristen er satt til 15.april 2009 Referent. Re-leder skole i Larvik 9

Ansatte vil være en ressurs i det videre arbeidet Driftsansvarlig og renholder har ofte god kunnskap om byggets historie. Har det vært lekkasjer fra tak og vanninntregning ved gulv kan du regne med at de husker det. Dette er ressurspersoner som i større utstrekning bør benyttes for å kartlegge feil og mangler. Deltakelse fra denne gruppen vil være med på å ansvarliggjøre og vise at yrkesgruppen drift og vedlikehold har stor betydning for å oppnå tilfredsstillende inneklima/arbeidsmiljø. Erfaringer viser ofte at tidligere varsling om fuktinntrengning og vannlekkasjer dessverre ikke blir tatt på alvor før fuktskaden har utviklet seg til muggsopp med tilhørende inneklimaproblemer. Bildet i figur 4 viser en inspeksjonsluke for innvendig taknedløp. Driftsansvarlig orienterte i AMU- møtet om at skolen hadde innvendige taknedløpet. På dager med mye regn hadde han observert vann/fukt ved gulvlista. Dette skulle vise seg å være nyttig informasjon i kartleggingen av kilden som avga muggsopp. Platene i gipskanalen som sluttet over himling hadde synlig vekst av muggsopp. Gipskanalen sluttet over himling og fungerte som en skorstein slik at muggsoppsporer ble spredt over et stort område. Figur nr. 4 Innvendig taknedløp Da dekklokket ble skrudd av, så vi at skruene i gipsplatene var rustet. Rustne skruer tydet på fuktige gipsplater. Materialprøver viset at det var rikelig/massiv vekst av arten Penicillium. Figur nr. 5 Rustne skruer 10

Sjekkliste for kartlegging En praktisk sjekkliste vil være nyttig for å gjennomføre en strukturert kartlegging. En slik forundersøkelse med en praktisk sjekkliste vil være et godt grunnlag for å vurdere behov for videre undersøkelser og eventuelle målinger, før det blir satt i verk utbedringstiltak. Arealer som utbedres bør tømmes og isoleres, noe som kan føre til omorganisering av aktiviteter og flytting av personale. Sjekklisten er en del av enhetens praktiske arbeid med internkontroll. Larvik kommune Internkontroll for helse, miljø og sikkerhet Kartlegging av fuktskader som kan føre til muggsopp Versjon 3, 13.09.09 Ansvarlig: Kai Gustavsen Framgangsmåte 1. trinn: Sjekkliste skal brukes av leder, verneombud i samarbeid med teknisk personale for å kartlegge fuktskader som kan føre til muggsopp 2. gruppen skriver ned observasjoner og tilstand på skjema 3. skjema skal gjennomgås i enhetens AMU der kommunens støtteapparat eller andre ressurspersoner på området deltar. HMS sjekkpunkter Tilstand Utvendige observasjoner utføres på en regnværsdag: Takrenner/nedløp Renner det vann over takrenner og inn på vegg? Renner det takvann fra nedløp over sluk? Renner det vann på vegg fra utette nedløpsrør? Flate tak Ledes vannansamling på taket vekk via sluk? (- eller er sluket det høyeste punktet på taket?) Teknisk rom - ventilasjonsaggregat Er det rutiner for renhold av teknisk rom? (NB! etterfylling av vann i sluk) Følges rutiner for filterbytte? Er det rutiner for renhold av aggregat ved filterbytte? Er det registrert fukt i filteret? (Filteret skal stå tørt) Kjeller Registreres det fuktinngang gjennom gulv eller vegg? Har eventuell fuktighet i gulv eller vegg mulighet for å dampe vekk fra diffusjonsåpne, innvendige flater? Er gjenstander (for eksempel reoler) plassert vekk fra ytre vegg og opp fra gulv så det blir lufting? Er luftesystem i kjelleren intakt? Loft Registreres det fukt på innside av tak? Våtrom Registreres det synlige tegn etter fuktskade? Opplevelse av mugglukt? Bruksrom Registreres det synlige tegn etter fuktskader? Er det registrert svarte flekker på ytre flater? Er det montert veggfaste skap eller annet på yttervegger som hindrer inspeksjon? Er det mugglukt i rommet? Observeres insekter/krypdyr? Er det kondens på vinduer i fyringssesongen? Er ventilasjonen tilfredsstillende? Benyttes lufteventiler i yttervegg aktivt åpen/lukket? Fungerer lufterutinene aktiv lufting? Holdes lufttemperaturen lavest mulig - (ikke over 22ºC)? Er det tilfredsstillende renhold? Er det rutiner for å tørke støv av høyereliggende flater? Ansvar for å følge opp: Tidsfrist: 11

Informasjon og samarbeid er viktig Under hele utbedringsprosessen er det viktig at alle parter, som drift, ledelse, byggeier, verneombud/ansatterepresentant, FAU/SU, HMS-avdeling og eventuelt andre, blir orientert om hva som har skjedd og hva som skal skje, gjerne i form av informasjonsmøter. God kommunikasjon og informasjon om de tiltakene som besluttes gjennomført er viktig. Så vel interne som eksterne personer som involveres i prosjektet bør delta på informasjonsmøtene, for å orientere om bl.a. fremdriftsplan, måleresultater, personlig beskyttelse ved gjennomføring av tiltak og eventuell helsefare. Informasjonsskriv fra styrer God kommunikasjon fra leder er viktig, og er med på å skape trygghet og visshet om at noe gjøres. Skrivet er utarbeidet i samråd med HMS og helsesjef/kommunelege. FORELDRE/FORESATTE, XXXXXX BARNEHAGE INFORMASJON ANGÅENDE AVDELING FUROMOA Larvik xx.xx.xx Det har dessverre dukket opp følgeskader i forhold til en vannlekkasje vi hadde i barnehagen torsdag xx november xx. Vi trenger å utbedre disse skadene mer, og kan av den grunn ennå ikke benytte avdelingen. Denne uken vil det bli foretatt befaring, materialprøver og luftanalyser for å se hvilke skader det er snakk om. Vi kan ennå ikke si hvor lang tid dette tar, men vi håper at vi vet mer i begynnelsen av neste uke. Frem til det benytter vi oss fortsatt av møterommet oppe og gymsalen. Vi beklager dette nok en gang, men vi vil gjøre alt for å skape gode arenaer for barna i de nye midlertidige lokalene. Ta gjerne kontakt hvis det er noe dere lurer på. Mvh XXX NNNNNNN Styrer Figur. Eksempel på skriv fra barnehagestyrer. 12

Fotodokumentasjon og ulike aktivitetsrapporter en del av internkontroll Tverrfaglig samarbeid og informasjon Erfaringsmessig kan det bli mye uro og angst blant ansatte og brukere i bygg som har inneklimaproblemer, også blant personer som ikke selv opplever at de har helseproblemer. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med orientering fra eksterne fagfolk som involveres underveis, slik at byggforvalter, ledelse og HMS ikke skal stå alene som ansvarlig for informasjonen. Det tverrfaglige samarbeidet som ofte er nødvendig ved utbedringer, bør føre til tillit blant brukerne og ikke til misnøye og angst. HMS-avdeling bør følge opp brukerne med informasjon underveis, og i etterkant av gjennomførte tiltak. Aktivitetsrapport ved prøvetaking/analyse Forslag til videre fremdrift: 1. Ta materialprøver med hullsag i plan med gulvet på 6 forskjellige steder 1.1. prøve av gipsplaten 1.2. prøve av glassfiberstrien 1.3. prøve av isolasjon der det lar seg gjøre 2. underetasjen holdes avstengt til materialprøvene er analysert 3. Analyseresultater fra materialprøvene vil være førende for videre arbeid og evt. gjenåpning. Vernetiltak: Trappeoppgangen til 1. etasje forsegles med plast før prøvetaking iverksettes. Vedlikeholdsansvarlig skal benytte støvmaske og støvsuger med Hepafilter når prøvetakingen utføres Figur nr. x er branntegningen over barnehagen. De gule punktene på tegningen viser hvilke områder det skal tas materialprøver fra. Nr. 6. Ta materialprøve med hullsag ved gulv. panel gipsplater evt. isolasjon Nr. 5. Ta materialprøve med hullsag ved gulv og ca 05.m. fra dør. panel gipsplater evt. isolasjon Nr. 2. Ta materialprøve av bunnsvillen med hullsaga. panel gipsplater evt. isolasjon 13

Arbeidsstruktur for dokumentasjon Sanering av muggsopp. NNNN barnehage Aktivitet 1. Fjerne alt infisert materiale på yttervegger og innervegger fra betonggulv. 1.1. 30 cm eller mer fra gulv(visuell inspeksjon og funn avgjør) Utført 2. Det skal tas materialprøver av bunnsvill for å se om det er muggsopp på undersiden av svillen som ligger mot betonggulv. 2.1. Dersom det oppdages muggsopp må saneringsplanen revideres 3. Alle områder som har vært fuktpåvirket skal renses (stenderverk, bunnsvill og betongflater) 3.1. All mineralull i avdekkede område skal fjernes 3.2. Oppdages synlig muggsopp på stenderverket skal dette fjernes mekanisk 3.3. Støvsuger med Hepafilter skal brukes 4. Visuell inspeksjon avgjør hvor langt opp og hvor mye som må fjernes 5. Fotodokumentasjon utføres av styrer underveis slik at prosessen blir dokumentert 6. Ansvarlig byggeleder holder prosjektleder og HMS-tjenesten kontinuerlig oppdatert på funn/observasjoner slik at nødvendige tiltak kan iverksettes 7. Ansvarlig byggeleder kontakter prosjektleder og HMS-tjenesten før gjenlukking utføres 8. Arbeidet er en del av skolens internkontroll 8.1. Rapporter og oversikt som viser hvilke arbeid som er utført skal dokumenteres i skolens arkivsystem OBS! Klor eller andre desinfeksjonsmidler skal ikke brukes. Ny kunnskap viser at midler som tar knekken på muggsopp også kan påvirke inneklima negativt. Vernetiltak: Utdrag fra Telelab-rapport. Kai Gustavsen HMS-rådgiver/yrkeshygieniker 14

Tenk fukt ved rehabilitering og nybygging Planlegging av tomten Når det skal bygges nytt, er det viktig å ta seg tid til å vurdere stedsvalg og planlegging. Dette er særlig viktig i virksomheter der det er flere allergikere. Både det ytre miljøet og terrenget kan være avgjørende for hvordan forholdene vil bli, så vel ute som inne. For allergikere er det viktig å unngå steder som ligger nær opp til tett løvskog og fuktige steder. Det er også viktig å unngå nærhet til steder med sterk vei- og trafikkforurensning. Er det tale om skole/barnehage/institusjon, må de valgene som gjøres med hensyn til å skape et sunt miljø, omfatte både tomten og bygget. Ting man må tenke på er blant annet: Blomster, busker og trær må ikke plantes direkte ved husveggen. Dette er viktig av to årsaker: Planter trenger vann, og vi skal ikke tilføre vann i dreneringssonen. Videre trenger planter jord, og dreneringssonen skal være fri for jord. Tenk også på at trær som er små når de plantes, vil vokse. Røttene vil bre seg utover og kan skade grunnmuren. Store trekroner gir mye løvfall som kan tette takrennene. Store trær som står nær husveggen kan også gi skader på huset ved uvær. Sjekkliste ved valg av tomt Sjekklisten i tabellen nedenfor er utdrag fra håndboken Å bygge en arbeidsplass, og vil være nyttig når valg av tomt og evt. tiltak for å hindre fukt skal planlegges. Sjekkliste: Valg av tomt Ja Nei Er lover og forskrifter som gjelder arbeidsmiljø for ansatte og brukere innarbeidet i planene? Klimatiske forhold Kan solforholdene utnyttes positivt? Kan elv, innsjø i nærheten gi oversvømmelse/vanninntregning? Kan det komme vann/fukt fra skrånende terreng? Er rasfare vurdert? Har tomta ugunstig vindforhold som kan gi økte energi- og vedlikeholdsutgifter? Er naboenes kunnskap om klima/værforhold innhentet? 15

Kildehenvisning Fuktige bygninger gir helseplager. NTNU. Det medisinske fakultet, Trondheim 2000. Bakke,.JV., Bjørseth, O., Johannessen, L.N, Løvik, M., Syversen, T. Larvik kommune, Gustavsen, Kai, diverse rapporter Å bygge en arbeidsplass, Gyldendal Akademisk 1997, Bibba Benum, Bjørn Tore Larsen, Kai Gustavsen, Hans Martin Mathisen, Åse Rokne Telelab, diverse rapporter www.innemiljo.net www.arbeidstilsynet.no, bladet arbeidervern www.aktivhms.no 16