Avdekke skadeårsak. Når er undersøkelsene og skaderapporten utfyllende nok? v/ Arild Havsgård Avdelingsleder Takst BK

Transkript

1 Avdekke skadeårsak. Når er undersøkelsene og skaderapporten utfyllende nok? v/ Arild Havsgård Avdelingsleder Takst BK

2 Hvorfor er skadeårsak viktig? Skadeårsak avgjør om skaden er dekket eller ikke. Skadeårsak avgjør om hele eller deler av skaden er dekket. Skadeårsak og hendelsesforløp avgjør om ft får avkortning eller ikke. Skadeårsak avgjør om skaden dekkes av forsikringsselskapet eller naturskadepoolen. Skadeårsak avgjør om selskapet kan søke om regress eller ikke.

3 Derfor er det viktig at takstrapport alltid skrives slik at : Skadebehandler forstår den Forsikringstaker forstår den Håndverker forstår den Du selv forstår den etter 2 mnd.

4 Lovverket I henhold til FAL (Forsikringsavtaleloven) er det skadelidte som skal avdekke skadeårsaken. Forsikringsselskapene tar i utgangspunktet ikke kostnader for å avdekke en skadeårsak (men de dekkes hvis det er en dekningsmessig skade) Men her kan det ofte være lurt å ringe selskapet for å undersøke videre fremdfrift

5 SKADEÅRSAK / HENDELSESFORLØP Fra tid til annen opplever vi at skadeårsak som ft opplyser når skaden meldes inn ikke stemmer overens med de faktiske forhold. Takstmenn / håndverkere skal beskrive skadeårsak (f.eks rørbrudd) og bakenforliggende skadeårsak (f.eks tæring), samt hendelsesforløp ut i fra det de ser og avdekker under befaringen: Nøkkelord her er Hvem Hva Hvor Hvordan Hvorfor. Disse punktene ønskes beskrevet så detaljert som mulig. Setninger som : I følge ft skyldes skaden skal ikke brukes.

6 SKADEÅRSAK / HENDELSESFORLØP Dersom skadeårsak / bakenforliggende skadeårsak ikke er avdekket skal det beskrives hva som må gjøres for å avdekke denne og hvem som skal avdekke denne. Evt ring selskapet for å avklare dette. ANA-kode skal alltid legges inn i rapporten på brann- og vannskader når årsak er kjent.

7 Bilder Bilder forteller ofte mer enn 1000 ord Oversiktsbilder Av huset Av rommet / rommene Av skadeomfanget Av objektet Detaljbilder Av skadeårsaken Av Produktbeskrivelsen Av skadeomfanget

8 Regress Det er skadebehandler som tar stilling til om ett regresskrav fremmes eller ikke. Takstmann skal beskrive grunnlaget for regress/ansvar/identifikasjon hvis takstmann mener det er grunnlag for regress mot en person, firma eller et produkt. Hvis skadevolder er kjent skal navn og adresse på denne opplyses av takstmann. Dersom skaden skyldes mulig håndverksfeil skal takstmann beskrives hva som er montert/utført av arbeide, når arbeidet er utført, hvem som har montert/utført arbeidet, samt beskrive hvordan arbeidet skulle ha vært utført. Dersom skaden skyldes mulig produktfeil skal alder på produkt opplyses, navn og adresse til produsent/leverandør skal fremkomme. Videre ønskes serienummer / modell / typebetegnelse / servicerapport opplyst / kvittering over hvor produkt er kjøpt (inkl pris). All bevissikring skal foretas i form av gode bilder og deler / gjenstander. Hvis mulig skal håndverker være med på besiktigelsen. Dersom takstmann mener det ikke er grunnlag for regress: Takstmann viser til årsaksbeskrivelse, og presiserer at det er ingen opplysninger/forhold som tilsier at en tredjepart kan holdes ansvarlig for skaden. Dette skal brukes i de tilfellene hvor det er rimelig klart skaden skyldes slitasje/alder etc. Dersom takstmann er i tvil om det er grunnlag for regress: Ikke skriv i rapporten at du er i tvil, men sannsynliggjør ulike skadeårsaker. Takstmann kontakter så saksbehandler for gjennomgang av regress-spørsmålet, og evt. hvilke tiltak/undersøkelser som videre bør foretas for å avklare dette.

9 Konklusjon Konklusjon skal inneholde et kort sammendrag av de viktigste forhold på skaden som har særlig interesse, og som er viktig å få frem i rapporten (her nevnes skadeårsak, regress etc) Av og til opplever vi ulik beskrivelse av skadeårsak og hendelsesforløp under konklusjon og skadeårsak.

10 Brannskade Ft ringer inn og melder og brannskade på hennes hus. Selskapet rekvirerer takstmann, og takstmann skriver følgende i sin takstrapport: Skaden skyldes brann

11 Vannskade 1

12 Forsikringstaker oppdaget at det sildret inne i vegg i bad i kjeller, etter at noen brukte vask på wc i 1 etasje. Samtidig falt armatur over vask, ut fra vegg, i badet i kjeller. Dette, kombinert med at de oppdaget maur i gang utenfor bod og bad i kjeller, gjorde at de meldte skaden inn til forsikringen. X åpner opp vegg inne i boden og konstaterer store råteskader i treramme mellom bad og bod, samt vannskader. Årsaken til dette er at den gang lysarmatur ble montert opp over vask i bad, ble denne montert rett i gjennom avløpsrøret fra vask i wc i etasjen over. Dette er en skade som har utviklet seg over lang tid, og trolig siden huset var nytt. Årsaken til denne konklusjonen er at råteskaden har kommet så langt i utvikling som den har. En slik råteskade tar veldig lang tid å utvikle seg, spesielt da det kommer veldig lite vann ut hver gang vask har vært tappet ut i 1. etasje. Til og begynne med, har det trolig ikke kommet noe vann i det hele tatt, men etter hvert som rust har spist opp skrue, har det lekket mer og mer. Dette gjør at det er grunn til å tro at skaden kan ha utviklet seg allerede siden huset var nytt. Bakgrunnen til dette er alder på fliser som er brukt på vegger og gulv, samt strie på vegger og baderomsinnredning.

13

14 Vannskade 2

15 Forsikringstaker melder inn at det er fukt og mugg på vegger i ett soverom, samt at det er litt vann på gulv under sengen på rommet. Denne sengen står opp etter yttervegger. En kommode, som også har stått opp etter yttervegg, er det også muggskader på ryggen av denne. Denne har stått inn til vegg. Ved befaring kunne leietaker bekrefte at det var en del kondens på vindu på soverommet om morgenen, og forsikringstaker mener at dette har det ikke vært før. Plater på yttervegger samt noe laminat er revet av X for å se hva som var årsak til denne skaden. Etter takstmannens vurdering, var ikke dette nødvendig da årsaken til skaden er kondens som danner seg på utsiden av platene på vegg, samt oppå laminat. Årsaken til at det danner seg kondens, er at det ikke er tilstrekkelig ventilasjon i leiligheten. Dette medfører at det blir en forhøyet relativ fuktighet i leiligheten, som igjen fører til at det danner seg kondens på yttervegg på soverom på grunn av at denne blir nedkjølt på grunn av for lite isolasjon i vegger. Det som skjer bak senger og skap, kommoder etc, som står opp etter yttervegger, er at kondens ikke får tørke opp på grunn av stillestående luft, og det danner seg mugg. Det er ikke tegn til fukt på sviller og stenderverk samt bak plater på vegg, så riving her er helt unødvendig. Årsak til at dette ikke har skjedd før, er at forsikringstaker har hatt hele huset til sin disposisjon helt frem til april i år, da leilighet ble leid ut, og bruken av kjelleren ble en helt annen. Det eksisterer kun spalteventiler i vinduer som lufting. Leietakere hevder at de lufter med vinduer, men dette er tydeligvis ikke nok. Kjøkkenvifte er med kullfilter, så all damp fra koking går rett ut i leilighet.