Tilstandsrapport Kvalitetsvurdering av grunnskolen. Vedtatt av kommunestyret i sak 16/40

Tilstandsrapport 2016 Kvalitetsvurdering av grunnskolen Vedtatt av kommunestyret 15.06.2016 i sak 16/40

INNHOLD 1. SAMMENDRAG 1 2. OM TILSTANDSRAPPORTEN 1 TILSTANDSRAPPORTENS OPPBYGGING TILSTANDSRAPPORTENS FUNKSJON GRUNNLAG OG ARBEIDSFORM OM PERSONVERN 3. NØKKELTALL 5 ELEVTALL OG ÅRSVERK DRIFTSUTGIFTER ANDEL SPESIALUNDERVISNING GJENNOMFØRING AV VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 4. RESULTATER LÆRINGSUTBYTTE 9 NASJONALE KARTLEGGINGSPRØVER 1. 4. TRINN NASJONALE PRØVER 5., 8. OG 9. TRINN KARAKTERER OG GRUNNSKOLEPOENG 5. RESULTATER BRUKERUNDERSØKELSER 17 BRUKERUNDERSØKELSER I RÆLINGSSKOLEN ELEVUNDERSØKELSEN FORELDREUNDERSØKELSEN 6. VURDERING OG GRUNNLAG FOR VIDERE ARBEID 23 TILSTANDEN OPPFØLGING AV TILSTANDSRAPPORT 2015 VIDERE ARBEID MED KVALITETSUTVIKLING AV RÆLINGSSKOLEN

1. SAMMENDRAG Tilstandsrapport 2016 viser at elever og foreldre gjennomgående er fornøyd med opplæringstilbudet og spesielt godt fornøyd med skolefritidsordningen (SFO). Videre framkommer det at rælingsskolens elever avslutter grunnskolen med et gjennomsnittlig læringsutbytte på nasjonalt snitt. Sett under ett er 2015- resultatene i engelsk på 8. trinn og i regning, engelsk og digitale ferdigheter på 1.-4. trinn tilfredsstillende. For øvrig er det stor variasjon i elevresultatene fra år til år og mellom skoler, spesielt gjelder dette lesing på de laveste trinnene. Kartleggingene viser at det er for mange elever på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn og på og under bekymringsgrensene på nasjonale kartleggingsprøver på 1.- 4. trinn, selv om det kan spores en framgang. Videre er karakterene i matematikk for avgangselever 10. trinn fortatt lave. Spesielt gjelder dette skriftlig eksamen. I det store bildet av rælingsskolen er hovedutfordringen å løfte enkeltelever til neste mestringsnivå i grunnleggende ferdigheter, spesielt gjelder dette lesing på de laveste trinnene og regning gjennom de siste årene. Dette krever fortsatt målrettet arbeid på individ-, gruppe- og systemnivå på den enkelte skole og riktig faglig innretning og satsning fra skoleeier. «Strategi for skoleeier 2015-2018» er sentral for rådmannens oppfølging av Tilstandsrapport 2016, formulert og konkretisert i punkter for 2. års oppfølging. 2. OM TILSTANDSRAPPORTEN TILSTANDSRAPPORTENS OPPBYGGING Tilstandsrapport 2016 er bygd opp med seks deler i tillegg til sammendraget. Kapittel 2 har til hensikt å vise hvilke sammenhenger dokumentet inngår i. I kapittel 3, 4 og 5 presenteres viktige nøkkeltall og resultater for rælingssskolen foregående år. I rapportens siste kapittel oppsummeres tilstanden gjennom rådmannens vurderinger og prioriteringer for videre kvalitetsutvikling av rælingsskolen. Nøkkeltall og oversikt over den enkelte skoles resultater følger som vedlegg til rapporten. TILSTANDSRAPPORTENS FUNKSJON Tilstandsrapporten er et element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og inngår i grunnlaget for skoleeiers oppfølgingsansvar jf. opplæringsloven 13-10: ( ). Kommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-4. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret. Opplæringsloven 13-10 1

Tilstandsrapporten er bakoverskuende og følger kalenderåret, dvs. at tilstandsrapport 2016 inneholder framstilling og vurdering av rælingsskolens resultater i kalenderåret 2015. Tilstandsrapporten er skoleeiers verktøy og grunnlag for Analyse og kvalitetsvurdering Dialog om kvalitetsutvikling Prioriteringer knyttet til «Strategi for skoleeier 2015-2018» Tilstandsrapporten inneholder både en kontroll- og en utviklingsdimensjon. I kontrolldimensjonen vurderer skoleeier tilstanden, mens utviklingsdimensjonen handler om den oppfølgingen som skjer på bakgrunn av vurderingene. Gjennom vurderingen av rælingsskolens styrker og utfordringer etableres grunnlaget for prioritering av utviklingsområder i kommende handlingsprogram prioriteringer for andre års oppfølging av «Strategi for skoleeier 2015-2018». Tilstandsrapporten har dermed en annen funksjon enn ståstedsanalysen som er skolenes interne refleksjons- og prosessverktøy for kvalitetsvurdering og grunnlag for videre kvalitetsutvikling. Kravet til denne skolebaserte vurderingen følger forskrift til opplæringsloven 2-1: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Tilstandsrapporten inngår i Rælingen kommunes styringssystem som vist i modellen under. Modellen viser hvordan arbeidsprosessene for skoleeier og skolene har ulike løp, men er ment å fungere i et sammenhengende og helhetlig kvalitetsarbeid. 2

GRUNNLAG OG ARBEIDSFORM «Strategi for skoleeier 2015-2018» inneholder en fornyet ambisjon for rælingsskolen. Den fornyede ambisjonen forankres i skolens brede samfunnsmandat og knyttes til rælingsskolens arbeid og de ønskede effekter arbeidet har for individ og samfunn. I tilknytning til ambisjonene er det utformet et sett med kjennetegn på positiv utvikling i perioden 2015-2018. I denne perioden vil skoleeiers kvalitetsvurdering av grunnskolen i de årlige tilstandsrapportene blant annet baseres på disse kjennetegnene. I «Strategi for skoleeier 2015-2018» er det valgt ut tre hovedstrategier som hver for seg og sammen skal gi kraft og kontinuitet i skoleeiers innsats de kommende tre årene. Videre skal de bidra til langsiktighet, fellesskap og fokus for aktørenes videre arbeid med kvalitetsutvikling i rælingsskolen. De tre hovedstrategiene er Tidlig innsats En aktiv og utviklingsorientert skoleeier Skolene som organisasjoner Hovedstrategien tidlig innsats handler om å forebygge og fange opp vansker, og å følge opp med rask hjelp både på de laveste trinnene og gjennom hele skoleløpet. Sammen med god tilpasset opplæring skal tidlig innsats bidra til at hver enkelt elev strekker seg lengst mulig for å utvikle sitt læringspotensial. Tidlig innsats gjelder også utfordringer i læringsmiljøet som både har stor betydning for elevenes trivsel og for deres læringsutbytte. Hovedstrategien en aktiv og utviklingsorientert skoleeier er en naturlig følge av Prosjekt rælingsskolen der skoleeiers bidrag og deltakelse i utviklingen av skolen økte og erkjennelsen av behovet for å sikre et overordnet faglig utviklingstrykk ble forsterket. Videre har nasjonale myndigheter de seinere årene gitt skoleeier et utvidet ansvar for kvaliteten på opplæringen og en tydeligere plassering i styringslinja mellom nasjonale myndigheter og skolene. Hovedstrategien skolene som organisasjoner er basert på forskning som viser at kollektivt orienterte skolekulturer ser ut til å oppnå det beste læringsutbyttet, at sterke samarbeidskulturer gir bedre kvalitet på pedagogisk praksis og at det må etableres en resultatorientert kultur for å ha kunnskap om elevene har et tilfredsstillende utbytte av skolens pedagogiske praksis (Nordahl, 2012). Skoler som fungerer godt som profesjonsfellesskap, har også bedre forutsetninger for å implementere endringer og tiltak fra myndighetene på en god måte (Meld.St.20 På rett vei). Rådmannens analyse av skolenes resultater og måloppnåelse skjer fortløpende gjennom året. Arbeidet med tilstandsrapporten gir anledning til å gjennomføre prosesser som ivaretar kontroll- og utviklingsdimensjonene som er nevnt over, i forkant av dialog med politisk ledelse. For å belyse utvalgte deler av elevundersøkelsen med elevenes perspektiv, gjennomføres årlig et dialogmøte med barn og unges kommunestyre (BUK). Årets dialog ble gjennomført med fokus på to spørsmål i årets undersøkelsen: elevenes utholdenhet i læringsarbeidet og om de opplever å få nok faglige utfordringer. Hittil har de to årlige vurderingssamtalene med hver enkelt ledergruppe vært et sentralt grunnlag for rådmannens analyse og kvalitetsvurdering. Samtalene har også hatt funksjon som styringsdialog med kvalitetsutvikling i fokus. Når det har vært behov for det, har rådmannen lagt et oppfølgingsløp med den aktuelle ledergruppa. Fra våren 2016 blir vurderingssamtalene erstattet av kvalitetsdialoger vår og høst med følgende temaer: o Strategiske prioriteringer i Strategi for skoleeier 2015-2018 o Skolens prioriterte utviklingsområder HP / VP o Skolens resultatutvikling o Skolens regelverksetterlevelse * 3

*Regelverksetterlevelse erstatter kommunens bruk av begrepet kvalitetssikring på skoleområdet. Regelverksetterlevelse omhandler hvordan skoleeier og skolens ledelse opererer i tråd med sitt ansvar om å drive forsvarlig etter lovverk, forskrifter, retningslinjer og kommunale standarder på opplæringsområdet. Regelverksetterlevelse på opplæringsområdet inngår i skolenes system for internkontroll Vårens kvalitetsdialoger danner sammen med vurderingssamtalene høsten 2015 en del av grunnlaget for denne rapport. Noen elementer fra det som før lå i kvalitetssikringsrapporten, finnes igjen i vedlegget som nøkkeltall for hver enkelt skole og er hentet inn som en del av grunnlaget for kvalitetsdialogen våren 2016 hvor begrepet regelverksetterlevelse ble introdusert og hvor temaene var skolens systemarbeid i forhold til: 1. Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen, jf 2-11 i opplæringsloven 2. Fravær i barnehager og skoler en praktisk veileder 3. Kartlegging i rælingsskolen 4. Intensive lesekurs i rælingsskolen Tilstandsrapporten skal som et minimum omhandle de nasjonalt fastsatte fokusområdene læringsmiljø (dvs. elevundersøkelsen), læringsresultater og gjennomføring av videregående opplæring. I Rælingen er det gjort kommunestyrevedtak om at tilstandsrapporten i tillegg skal omtale nasjonale kartleggingsprøver på 1. 3. trinn og spesialundervisning. Elevundersøkelsen er obligatorisk for alle elever i landet på 7. og 10. trinn. For å følge elevenes opplevelse av læringsarbeid og læringsmiljø tettere, ble elevundersøkelsen gjort obligatorisk for alle elever på 5. 10. trinn gjennom Prosjekt rælingsskolen. Samtidig ble det bestemt at samtlige foreldre i rælingsskolen skal inviteres til å delta i foreldreundersøkelsen hvert år, og at denne undersøkelsen også skal omfatte spørsmål om skolefritidsordningen for de aktuelle foreldrene. I rapporten presenteres data fra GSI (Grunnskolens informasjonssystem), Skoleporten, rapportportalen for brukerundersøkelser og data basert på skolenes rapportering til skoleeier. OM PERSONVERN For små enheter kan resultatoversiktene i vedlegget inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Disse opplysningene skal behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. 4

3. NØKKELTALL HOVEDTREKK I RÆLINGSSKOLEN NØKKELTALL 11% økning i elevtallet og 15% økning i årsverk undervisningspersonale siste fem år Stabil lærertetthet i ordinær undervisning, noe under snitt nasjonalt, i fylket og i kommunegruppe 7 12% økning i driftsutgifter pr. elev siste fem år Stabilt betydelig lavere andel spesialundervisning enn nasjonalt snitt Jevnt økende andel elever gjennomfører første år i videregående opplæring (VGO) ELEVTALL OG ÅRSVERK Antall elever er registrert per 1. oktober 2015. Tallet omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring samt ca 1% av Rælingens elever(20) som er elever på diverse privatskoler. I tabellene under er lærertetthet 1.-7. trinn og lærertetthet 8.-10. trinn beregnet med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer inklusive timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer eksklusive timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Statistikken på lærertetthet er heftet med usikkerhet, bl. a. fordi noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på den enkelte skole i Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Tallene er planlagt ressursbruk på rapporteringstidspunktet (01.10) for det enkelte skoleår. ELEVTALL OG ÅRSVERK 2011-2015, RÆLINGEN KOMMUNE 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 Antall elever 1 946 2 007 2 076 2 152 2163 Antall kontaktlærere 98 108 111 116 119 Årsverk undervisningspersonale Lærertetthet i ordinær undervisning 141 144 151 155 162 18,9 19,4 19,1 19,0 18,6 Lærertetthet 1.-7. trinn 16,0 15,7 15,9 15,9 15,9 Lærertetthet 8.-10. trinn 17,8 20,0 18,9 19,6 18,3 Antall assistentårsverk i undervisningen 18 19 17 15 20 5

ÅRSVERK OG LÆRERTETTHET 2015, GEOGRAFISK SAMMENLIKNING Antall elever per årsverk til undervisning Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk Rælingen kommune Kommunegruppe 07 Akershus fylke Nasjonalt 15,3 12,9 14,0 12,3 12,4 16,6 13,6 14,6 Lærertetthet 1.-7. trinn 15,9 14,0 15,2 13,4 Lærertetthet 8.-10. trinn 18,3 14,4 15,5 14,2 Lærertetthet i ordinær undervisning Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 18,6 17,0 18,6 16,9 92,2 94,0 93,6 96,4 DRIFTSUTGIFTER I driftsutgifter inngår lønn, leie av lokaler, innkjøp/vedlikehold av undervisningsmateriell, skoleskyss, inventar og utstyr. Tallene gjelder offentlig skole. Utdanningsdirektoratet oppfordrer til varsomhet i sammenlikning av ressurssituasjonen mellom kommuner fordi denne påvirkes av bakenforliggende forhold som skolestruktur og kommunestørrelse. DRIFTSUTGIFTER 2010-2015, RÆLINGEN KOMMUNE Utgifter målt i kroner 2011 2012 2013 2014 2015 Driftsutgifter per elev 77608 77 938 80538 83290 87015 Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev 265 511 947 1341 1 317 1 434 1 274 1 168 1 410 1254 Lønnsutgifter pr. elev 58331 60458 63931 65339 67355 Prosentandel lønnsutgifter av total 75,9 78,1 80,2 78,9 77,8 DRIFTSUTGIFTER 2015 GEOGRAFISK SAMMENLIKNING Utgifter målt i kroner Rælingen kommune Kommunegruppe 07 Akershus fylke Nasjonalt Driftsutgifter per elev 87015 98534 92048 105630 Lønnsutgifter per elev 67355 80017 72978 83981 Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev 1 317 757 919 932 1254 1 345 1 238 1 396 6

Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter 77,8 82,8 80,0 81,1 ANDEL SPESIALUNDERVISNING Retten til spesialundervisning er regulert i opplæringsloven 5-1. Vilkåret for at en elev har rett til spesialundervisning, er at hun/han ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Behovet for spesialundervisning er dermed både avhengig av forhold knyttet til den enkelte elev og til ulike forhold ved det ordinære opplæringstilbudet. Vurderingene av elevens behov gjøres av Pedagogisk-psykologisk tjenester (PPT). ANDEL SPESIALUNDERVISNING PR. 01.10 2008-2015, GEOGRAFISK SAMMENLIKNING Nasjonalt Rælingen 2015 8,8 2,9 2014 8,0 3,7 2013 8,3 3,6 2012 8,6 3,4 2011 8,6 2,9 2010 8,4 3,0 2009 7,9 2,6 2008 7,2 2,4 ANDEL SPESIALUNDERVISNING PÅ HOVEDTRINN PR. JUNI 2013-2015 Andel i prosent 1.- 4. trinn 5.-7. trinn 8.-10. trinn Rælingen kommune 2015 2,5 2,6 3,5* Nasjonalt 2015 6,9 10,8 Rælingen kommune 2014 2,5 5,3 Nasjonalt 2014 6,9 10,5 Rælingen kommune 2013 2,9 3,4 4,5 Nasjonalt 2013 5,6 9,7 11,1 *inklusiv Fine GJENNOMFØRING AV VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Et av hovedmålene for grunnopplæringen i Norge er at alle som er i stand til det, oppnår kompetanse for arbeidsliv eller studier gjennom videregående opplæring. Ny Giv var et treårig nasjonalt prosjekt som skulle forbedre elevenes muligheter for å lykkes med dette. Det ble også utarbeidet nasjonale mål med tilhørende indikatorer. Indikatorene er både knyttet til gjennomføring år for år i VGO, men også andel fullført og bestått 5 år etter 10. trinn. Nullpunktet for andel gjennomføring etter 5 år er kullet som starta i VGO i 2004. Det nasjonale målet er en økning på seks prosentpoeng innen 2015, dvs. en økning fra 69 prosent for 2004-kullet til 75 prosent for 2010-kullet. Statistikken for dette kullet vil være klar i 2016. Så langt har det på nasjonalt nivå vært en økning på snaut 2 prosentpoeng i andelen som fullfører og består. 2015-tallene er stabile sammenlignet med 2014 (hhv. 70,6 og 70,8 prosent). Det ble også satt nasjonale mål for økt andel overgang fra Vg1 til Vg2 og fra Vg2 til Vg3. Målene er ikke nådd. 7

Fylkeskommunene satte seg egne mål om å øke andelen som fullfører og består. Fra 2004- kullet til 2009-kullet har det vært en positiv utvikling i 16 av 19 fylker. Økningen har vært størst i Aust-Agder, Hedmark og Buskerud med mer enn fire prosentpoeng. Nedgangen er størst i Sør-Trøndelag. Ingen av fylkene har så langt innfridd egen målsetning for økning. Den totale andelen som oppnår kompetanse på videregående nivå, er høyere enn denne statistikken viser fordi en del fullfører opplæringa ut over den femårsperioden det er satt mål for. For eksempel økte andelen gjennomføring med 10 prosentpoeng for 2003-kullet (68% gjennomføring etter 5 år, 78% etter 10 år). Grafen under viser prosentvis andel av avgangskull i perioden 2007-2014 som har fullført og bestått videregående opplæring etter første år. Tall for avgangskullet 2015 foreligger foreløpig ikke. Fullført og bestått første år VGO 90 88 86 84 82 80 78 76 74 72 70 82,4 78,4 Avgangskull 2007 83,9 81,3 Avgangskull 2008 83,1 85,6 Avgangskull 2009 84,2 83,9 79,7 Avgangskull 2010 76,9 Avgangskull 2011 86,8 85,3 85,5 84,6 Avgangskull 2012 88,0 79,6 Avgangskull Avgangskull 2013 2014 Akershus Rælingen Lineær (Rælingen) For avgangselevene i 2007-2010 foreligger også tall for fullført og bestått videregående opplæring innen fem år etter avsluttet grunnskole. 160 140 Fullført og bestått fem år etter grunnskole 120 100 80 60 40 20 0 69,1 72,5 70,9 70,3 72,2 72,3 72,6 74,5 Avgangskull 2007 Avgangskull 2008 Avgangskull 2009 Avgangskull 2010 Akershus Rælingen 8

4. RESULTATER LÆRINGSUTBYTTE Alle elever i rælingsskolen kartlegges hvert år i lesing, regning og engelsk. Fordi en del kartlegginger ikke er egnet for aggregering på kommunenivå, inngår disse resultatene ikke i tilstandsrapporten. I tråd med rammeverket Kartlegging i rælingsskolen følges imidlertid kartleggingene opp med analyse og tiltaksetablering på den enkelte skole. NASJONALE KARTLEGGINGSPRØVER 1. 4. TRINN HOVEDTREKK I RÆLINGSSKOLEN NASJONALE KARTLEGGINGSPRØVER 2015-resultatene bekrefter tendensene fra tidligere kartlegginger, dvs. at sett under ett er resultatene i regning, engelsk og digitale ferdigheter tilfredsstillende, mens resultatene i lesing ikke er tilfredsstillende. Andelen på og under bekymringsgrense i lesing på 1. trinn er 11 prosentpoeng lavere enn for forrige kull Det er store forskjeller mellom skolene på alle trinn og i alle fagområder, både som enkeltresultater og vurdert ut fra kullenes utvikling. Enkeltresultater på skolenivå er sterkt bekymringsfulle og fordrer systematisk tiltaksetablering og vurdering av arbeid utført i etterkant av forrige kartlegging Andelen fritak er gjennomgående svært lav. På samme måte som nasjonale prøver, har nasjonale kartleggingsprøver grunnleggende ferdigheter i lesing og regning som vurderingsgrunnlag mens kartleggingsprøven i engelsk baseres på deler av målene for faget. Hensikten med de nasjonale kartleggingsprøvene på 1.-4. trinn er å identifisere elever som trenger ekstra oppfølging slik at konkrete pedagogiske tiltak kan iverksettes så tidlig som mulig i opplæringsløpet. Kartleggingsprøvene er utviklet i tråd med mål i læreplanen og gjennomføres på våren. Resultatene på nasjonale kartlegginger gir derfor bare god informasjon om elever som ligger rundt eller under de definerte bekymringsgrensene. Prøvene er ikke egnet for å finne ut av gruppers gjennomsnitt osv. Det er fire obligatoriske nasjonale kartleggingsprøver lesing på 1., 2. og 3. trinn og regning på 2. trinn. Gjennom Prosjekt rælingsskolen ble de frivillige nasjonale kartleggingsprøvene i regning på 1. og 3. trinn og engelsk på 3. trinn gjort obligatoriske i rælingsskolen. Med virkning fra 2014 er også nasjonal kartleggingsprøve i digitale ferdigheter på 4. trinn gjort obligatorisk for elevene i kommunen. Resultatene er ment for skoleinternt bruk og skal ikke rapporteres til Utdanningsdirektoratet. Dette innebærer at det ikke foreligger sammenlikningstall på fylkes- og landsnivå. Det foreligger heller ikke definerte normeringer, men det ligger en pekepinn i det faktum at bekymringsgrensen settes ved de 20 % svakeste resultatene på landsbasis ved første års gjennomføring. For å kunne følge årskull over tid med grunnlag i disse prøvenes funksjon, la rådmannen om rapporteringen fra skolene i 2013. Skolene rapporterer nå kun andel elever på og under bekymringsgrensene og andel fritak fra prøvene. For å ha to parametere når årskullets utvikling i lesing følges, er andelen elever på og under bekymringsgrense delt i to kategorier alle delprøver og halvparten eller flere delprøver. 9

RESULTATER NASJONALE KARTLEGGINGSPRØVER 1. 4. TRINN, LESING, REGNING, ENGELSK OG DIGITALE FERDIGHETER. PROSENTANDEL PÅ OG UNDER BEKYMRINGSGRENSENE Kull 2008 2007 2006 2005 2004 antall delprøver Lesing 1.tr Lesing 2.tr Lesing 3.tr Regning 1.tr en eller flere 25,4 16,2 halvparten eller flere 10,8 Regning 2.tr en eller flere 36,3 30,8 22,3 27,7 halvparten eller flere 20,3 17,1 Regning 3.tr Engelsk 3.tr en eller flere 23,0 26,2 32,6 18,5 17,9 18,8 22,1 halvparten eller flere 8,3 12,4 15,1 Digital 4.tr en eller flere 31,6 38,4 10,3 20,3 16,2 17,0 halvparten eller flere 9,4 17,1 en eller flere 40,0 19,2 34,1 13,1 halvparten eller flere 17,1 FRITAK FRA NASJONALE KARTLEGGINGSPRØVER Det følger av forskrift til opplæringsloven 2-4 at fritak fra nasjonale kartleggingsprøver bare kan gis elever som har vedtak om spesialundervisning eller vedtak om særskilt norskopplæring. Fritak skal vurderes for den enkelte elev og for hver enkelt prøve. Uavhengig av skolens vurdering kan eleven eller foresatte bestemme at eleven skal gjennomføre prøven. Innenfor disse rammene forutsettes det at fritak kun skjer etter grundig vurdering på individuelt grunnlag og at praksis baseres på Utdanningsdirektoratets føringer slik de framkommer her: Sjølv om ein elev har rett til fritak frå ei kartleggingsprøve, vil det i dei fleste tilfella vere slik at lærar og elev kan ha nytte av ei kartlegging nettopp fordi ho skal brukast som grunnlag for eventuelle pedagogiske tiltak PROSENTANDEL FRITAK FRA NASJONALE KARTLEGGINGSPRØVER, RÆLINGEN KOMMUNE Kull Lesing 1.trinn Lesing 2.trinn Lesing 3.trinn Regning 1.trinn 2008 2,1 1,3 Regning 2.trinn 2007 0,8 0,9 0,4 0,4 Regning 3.trinn Engelsk 3.trinn 2006 0,0 1,4 2,3 1,0 0,5 1,8 0,5 2005 0,9 1,4 0,0 0,9 0,9 1,3 Digital 4. tr. 2004 0,6 0,0 0,6 0,0 10

NASJONALE PRØVER 5., 8. OG 9. TRINN HOVEDTREKK I RÆLINGSSKOLEN NASJONALE PRØVER 5. trinn: Gjennomgående økning i gjennomsnittlige skalapoeng fra 2014 til 2015. 2015- resultatene ligger litt over snitt i kommunegruppe 7 og nasjonalt snitt 8. trinn: Økning i gjennomsnittlige skalapoeng i lesing og regning fra 2014 til 2015. 2015-resultatene ligger litt over snitt i kommunegruppe 7 og på nasjonalt snitt 9. trinn: Stabilt gjennomsnitt fra 2014 til 2015 2015-resultatene i regning og lesing ligger på eller under snitt i kommunegruppe 7, noe under nasjonalt snitt Kullets utvikling fra 8. til 9. trinn er ikke tilfredsstillende Nasjonale prøver i lesing og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen Kunnskapsløftet (LK06). Engelsk er ikke en av de grunnleggende ferdighetene, så disse prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i faget engelsk. Fra 2014 resultatene i gjennomsnittlige såkalte skalapoeng. Tidligere har resultatene vært presentert i gjennomsnittlige mestringsnivåer. Denne nye skalaen gir et mer presist bilde og vil gjøre det mulig å reelt sammenlikne resultater fra år til år. Tidligere har resultatene vært relative, dvs. sett i sammenheng med alle elever i landet det aktuelle året. Fra 2014 er også mestringsnivåene faste fra år til år slik at endringene i andeler pr mestringsnivå vil være reelle og ikke relative som tidligere. RESULTATER 5. TRINN 2014 OG 2015 5. trinn 2015 2014 Engelsk Lesing Regning Engelsk Lesing Regning Nasjonalt 50 50 50 50 50 50 Akershus fylke 51 51 51 51 51 51 Kommunegruppe 7 49 49 49 49 49 50 Rælingen kommune 50 50 50 48 48 48 RESULTATER 8. TRINN 2014 OG 2015 8. trinn 2015 2014 Engelsk Lesing Regning Engelsk Lesing Regning Nasjonalt 50 50 50 50 50 50 Akershus fylke 51 51 51 52 51 51 Kommunegruppe 7 49 49 49 49 49 49 Rælingen kommune 50 51 50 50 49 48 RESULTATER 9. TRINN 2014 OG 2015 9. trinn 2015 2014 Lesing Regning Lesing Regning Nasjonalt 53 54 54 53 Akershus fylke 55 55 55 54 Kommunegruppe 7 52 53 53 52 Rælingen kommune 52 51 52 52 11

KULLETS UTVIKLING Årets 5. trinn ble kartlagt med nasjonale kartleggingsprøver i lesing, regning og engelsk da de gikk på 3. trinn. De to prøvesettene er svært ulike og kan ikke sammenliknes direkte. Sammenlikning av andel på og under bekymringsgrense på 3. trinn og andel elever på mestringsnivå 1 på 5. trinn, kan allikevel gi en pekepinn om kullets utvikling. Andel i prosent Kull 2005 Andel elever på og under bekymringsgrense 3. trinn Andel elever på mestringsnivå 1 5. trinn Lesing 38,4 24,4 Regning 20,3 23,7 Engelsk 16,2 25,5 FORDELING PÅ MESTRINGSNIVÅER Fordelingen på mestringsnivåer i Rælingen har omtrent samme profil som snittet i kommunegruppe 7. Rælingen har en gjennomgående større andel elever på lavt mestringsnivå og mindre andel på høyt mestringsnivå enn snittet nasjonalt og i Akershus. Med lavt mestringsnivå menes nivå 1 på 5. trinn og nivå 1 og 2 på ungdomstrinnet. Med høyt mestringsnivå menes nivå 3 på 5. trinn og nivå 4 og 5 på ungdomstrinnet. FORDELING PÅ KJØNN Jenter har gjennomgående bedre resultater i lesing. Forskjellen mellom kjønn er størst i lesing på 5. trinn (3 poeng), lesing 8. trinn (4 poeng) og regning 9. trinn (3 poeng). FRITAK FRA NASJONALE PRØVER På samme måte som med nasjonale kartleggingsprøver, følger det av forskrift til opplæringsloven 2-4 at fritak fra nasjonale prøver bare kan gis elever som har vedtak om spesialundervisning eller vedtak om særskilt norskopplæring. 12

KARAKTERER OG GRUNNSKOLEPOENG HOVEDTREKK I RÆLINGSSKOLEN KARAKTERER OG GRUNNSKOLEPOENG Avgangskarakterene for 10. trinn ligger jevnt på snitt med kommunegruppe 7, fylke- og landssnitt. Unntaket er engelsk standpunkt som ligger over snitt og matematikk skriftlig eksamen som ligger godt under snitt Som i nasjonal statistikk er karaktersnittet for jenter gjennomgående høyere, unntaket er kroppsøving. Karakterutvikling 2010-2015 o Snittet i Rælingen siste fem år er stabilt o Den markante økningen i karakterene i engelsk standpunkt flater ut i 2015. o Standpunktkarakterer matematikk er stabil i perioden, noe lavere i 2015. o Skriftlig eksamen har stabilt lave resultater o Differansen mellom standpunkt og eksamen skriftlig er gjennomgående størst i matematikk Grunnskolepoeng i Rælingen 2011-2015 ligger gjennomgående omtrent på snitt med nasjonalt nivå og noe over snittet i kommunegruppe 7. KARAKTERER Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Karaktergradene 1-6 i fagene skal gi uttrykk for elevens kompetansenivå jf. forskrift til opplæringsloven 3-4: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget GRUNNSKOLEPOENG Grunnskolepoeng er et mål på det samlede læringsutbyttet elevene har med seg fra grunnskolen, og brukes ved opptak til videregående opplæring. Grunnskolepoengene er gjennomsnittet av elevenes standpunkt- og eksamenskarakterer ganget med ti. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven i beregningen av dette gjennomsnittet. 13

STANDPUNKTKARAKTER 2015, GEOGRAFISK SAMMENLIKNING Standpunktkarakterer 2015 Norsk muntlig standpunkt Norsk sidemål standpunkt Norsk hovedmål standpunkt Matematikk standpunkt Engelsk muntlig standpunkt Engelsk skriftlig standpunkt 3,6 3,7 3,5 3,7 3,8 3,9 3,8 3,8 3,5 3,6 3,4 3,4 3,9 3,9 4,2 4,3 4,2 4,2 4,2 4,2 4,1 4,1 4,4 4,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Nasjonalt Akershus fylke Kommunegruppe 07 Rælingen kommune EKSAMENSKARAKTER 2015, GEOGRAFISK SAMMENLIKNING Eksamenskarakterer 2015 Norsk sidemål skriftlig eksamen Norsk muntlig eksamen Norsk hovedmål skriftlig eksamen Matematikk muntlig eksamen Matematikk skriftlig eksamen Engelsk muntlig eksamen Engelsk skriftlig eksamen 3,1 3,1 3,0 2,6 4,4 4,5 4,3 4,2 3,4 3,4 3,3 3,2 4,0 4,1 4,0 4,1 2,9 3,1 2,8 2,6 4,4 4,5 4,3 4,3 3,7 3,8 3,6 3,7 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Nasjonalt Akershus fylke Kommunegruppe 07 Rælingen kommune skoleeier 14

KARAKTERER STANDPUNKT 2015, RÆLINGEN KOMMUNE FORDELT PÅ KJØNN Standpunktkarakterer 2015, gutter - jenter 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 4,6 5,0 4,6 4,3 4,0 4,4 3,5 4,2 4,4 4,6 3,5 4,1 3,9 4,4 4,3 4,8 3,5 4,0 3,3 3,5 3,4 4,0 3,8 4,2 4,1 4,5 3,5 4,6 4,7 3,4 4,0 3,8 3,7 4,2 4,1 4,3 Begge kjønn Gutter Jenter GJENNOMSNITTSKARAKTERER 2010-2015 Rælingen kommune Snitt Snitt Differanse 2010-2015 2010-14 2011-15 Engelsk skriftlig standpunkt 4,04 4,08 +0,04 Engelsk skriftlig eksamen 3,54 3,56 +0,02 Engelsk muntlig standpunkt 4,38 4,46 +0,08 Engelsk muntlig eksamen 4,50 4,44-0,06 Matematikk standpunkt 3,60 3,54-0,06 Matematikk skriftlig eksamen 2,68 2,64-0,04 Matematikk muntlig eksamen 4,18 4,14-0,04 Norsk hovedmål standpunkt 3,92 3,88-0,04 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,30 3,26-0,04 Norsk sidemål standpunkt 3,76 3,74-0,02 Norsk sidemål skriftlig eksamen 3,04 2,92-0,12 Norsk muntlig standpunkt 4,26 4,26 0 Norsk muntlig eksamen 4,40 4,32-0,08 15

STANDPUNKT- OG EKSAMENSKARAKTERER ENGELSK 2010-2015, RÆLINGEN KOMMUNE Rælingen kommune 2010-2015 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Engelsk skriftlig standpunkt 3,9 3,9 4,1 4,0 4,3 4,1 Engelsk skriftlig eksamen 3,6 3,3 3,7 3,5 3,6 3,7 Engelsk muntlig standpunkt 4,1 4,2 4,6 4,4 4,6 4,5 Engelsk muntlig eksamen 4,6 4,2 4,7 4,4 4,6 4,3 STANDPUNKT- OG EKSAMENSKARAKTERER MATEMATIKK 2010-2015, RÆLINGEN KOMMUNE Rælingen kommune 2010-2015 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Matematikk standpunkt 3,7 3,5 3,6 3,6 3,6 3,4 Matematikk skriftlig eksamen 2,8 2,7 2,8 2,6 2,5 2,6 Matematikk muntlig eksamen 4,3 3,9 4,4 4,1 4,2 4,1 STANDPUNKT- OG EKSAMENSKARAKTERER NORSK 2010-2015, RÆLINGEN KOMMUNE Rælingen kommune 2010-2015 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Norsk hovedmål standpunkt 4,0 3,8 3,9 4,0 3,9 3,8 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,4 3,2 3,0 3,5 3,4 3,2 Norsk sidemål standpunkt 3,8 3,8 3,9 3,6 3,7 3,7 Norsk sidemål skriftlig eksamen 3,2 2,7 3,0 3,3 3,0 2,6 Norsk muntlig standpunkt 4,2 4,2 4,3 4,3 4,3 4,2 Norsk muntlig eksamen 4,6 3,9 4,7 4,3 4,5 4,2 GRUNNSKOLEPOENG 2011-2015, GEOGRAFISK SAMMENLIKNING Grunnskolepoeng 2010-2015 2014-2015 40,5 40,4 41,8 40,7 2013-2014 41,2 39,9 41,5 40,3 2012-2013 40,3 39,5 41,1 40,0 2011-2012 41,0 39,5 41,0 39,9 2010-2011 39,3 39,0 40,8 39,8 Rælingen kommune skoleeier Kommunegruppe 07 Akershus fylke Nasjonalt 16

5. RESULTATER BRUKERUNDERSØKELSER HOVEDTREKK I RÆLINGSSKOLEN BRUKERUNDERSØKELSER Elevundersøkelsen Resultatene er stabile sammenliknet med 2014 og er på snitt med nasjonalt nivå I perioden 2013-2015 har indeksen læringskultur hatt en signifikant framgang på 7. trinn og på ungdomstrinnet Andel elever som oppgir at de har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er stabil og på snitt med kommunegruppe 7 og nasjonalt nivå (7. og 10. trinn) Foreldreundersøkelsen Svarprosenten 45,9% har gått noe tilbake i forhold til 2014 (51,3%) Rælingsskolen skårer gjennomgående på snitt med nasjonalt nivå og resultatene er stabile sammenliknet med 2014 Foreldre i SFO er gjennomgående signifikant mer fornøyd enn foreldre i Akershus BRUKERUNDERSØKELSER I RÆLINGSSKOLEN Elevundersøkelsen er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Lovgrunnlaget for elevundersøkelsen ligger i forskrift til opplæringsloven: 2-3. Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for elevane Skoleeigaren skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomførte og følgde opp lokalt. Det nasjonale kravet er at elevundersøkelsen gjennomføres hvert år på 7. og 10. trinn. I Rælingen gjennomføres den årlig på 5.- 10.trinn. Foreldreundersøkelsen er ikke obligatorisk etter nasjonale føringer, men i Rælingen inviteres alle foreldre på 1.-10. trinn hvert år til å delta for å komme med sine synspunkter og tilbakemeldinger. Begge undersøkelsene inngår i grunnlaget for skolebasert vurdering (ståstedsanalysen) og i skoleeiers kvalitetsvurdering av rælingsskolen (tilstandsrapporten). Spørsmålene i undersøkelsene er nå basert på forskning og regelverk om elevenes opplærings og læringsmiljø. Elevundersøkelsen ble revidert i forkant av gjennomføringen i 2013. Foreldreundersøkelsen ble revidert i forkant av gjennomføringen i 2014 med unntak av spørsmålene om SFO som er videreført fra tidligere. I tillegg til de obligatoriske temaene trivsel, motivasjon, hjem-skole, støtte fra lærerne, arbeidsforhold og læring, vurdering for læring, medvirkning, regler på skolen, trygt miljø, utdannings- og yrkesrådgivning (9. og 10. trinn), er temaet fysisk læringsmiljø obligatorisk i elevundersøkelsen i rælingsskolen. I foreldreundersøkelsen er støtte fra lærerne, vurdering for læring, mobbing på skolen, læring og utvikling og SFO (1.- 4. trinn for aktuelle foreldre) obligatoriske temaer i rælingsskolen. For begge undersøkelsen kan skolene i tillegg velge relevante temaer ut fra sine innsats- og fokusområder. FINE gjennomfører en tilpasset foreldreundersøkelse med relevante temaer. Resultatene for elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn er publisert i Skoleporten der snittresultater for kommunegruppe 7 også kan hentes ut. Øvrige resultater er hentet fra Utdanningsdirektoratets rapportportal. 17

ELEVUNDERSØKELSEN 5. 7. TRINN TRIVSEL Nasjonalt Akershus Rælingen 2015 4,4 4,4 4,4 2014 4,4 4,4 4,4 2013 4,4 4,4 4,4 STØTTE FRA LÆRERNE 2015 4,5 4,5 4,5 2014 4,5 4,5 4,5 2013 4,4 4,4 4,4 VURDERING FOR LÆRING 2015 4,0 4,1 4,1 2014 4,0 4,1 4,1 2013 3,9 4,0 4,0 LÆRINGS-KULTUR 2015 4,1 4,2 4,1 2014 4,1 4,2 4,1 2013 3,8 3,9 3,9 MOBBING PÅ SKOLEN 2015 4,7 4,8 4,7 2014 4,7 4,8 4,7 2013 4,7 4,7 4,7 FYSISK LÆRINGSMILJØ 2015 3,7 3,6 3,8 2014 3,7 3,7 3,7 2013 3,7 3,7 3,6 ELEVUNDERSØKELSEN 7. TRINN, GEOGRAFISK SAMMENLIKNING TRIVSEL K. grp 7 Nasjonalt Akershus Rælingen 2015 4,4 4,4 4,4 4,4 2014 4,4 4,4 4,4 4,4 2013 4,4 4,4 4,4 4,4 STØTTE FRA LÆRERNE 2015 4,5 4,4 4,4 4,5 2014 4,5 4,4 4,5 4,5 2013 4,3 4,3 4,3 4,3 VURDERING FOR LÆRING 2015 4,0 3,9 4,0 4,1 2014 4,0 4,0 4,0 4,0 2013 3,9 3,8 3,9 3,9 LÆRINGSKULTUR 2015 4,1 4,1 4,1 3,9 2014 4,1 4,1 4,1 4,1 2013 3,8 3,8 3,8 3,8 18

MOBBING PÅ SKOLEN 2015 1,2 1,2 1,2 1,2 2014 1,2 1,2 1,2 1,2 2013 1,3 1,3 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere 2015 4,8% 4,5% 4,3% 4,8% 2014 4,3% 4,7% 4,2% 4,1% 2013 5,9% 5,3% 5,1% 4,6% ELEVUNDERSØKELSEN 8.-10, TRINN, GEOGRAFISK SAMMENLIKNING TRIVSEL Rælingen Nasjonalt Akershus 2015 4,3 4,3 4,3 2014 4,3 4,3 4,3 2013 4,3 4,3 4,3 STØTTE FRA LÆRERNE 2015 4,1 4,1 4,1 2014 4,1 4,1 4,1 2013 3,9 4,0 4,0 VURDERING FOR LÆRING 2015 3,4 3,4 3,4 2014 3,4 3,4 3,4 2013 3,3 3,4 3,4 LÆRINGSKULTUR 2015 3,9 3,9 3,8 2014 3,8 3,8 3,8 2013 3,5 3,5 3,6 MOBBING PÅ SKOLEN 2015 4,8 4,8 4,8 2014 4,8 4,8 4,8 2013 4,7 4,7 4,8 FYSISK LÆRINGSMILJØ 2015 3,2 3,2 3,2 2014 2,9 3,2 3,2 2013 2,8 3,0 2,7 Resultater for kommunegruppe 7 foreligger ikke ELEVUNDERSØKELSEN 10. TRINN, GEOGRAFISK SAMMENLIKNING TRIVSEL Rælingen Kommune. gruppe 7 Nasjonalt Akershus 2015 4,2 4,1 4,2 4,2 2014 4,2 4,1 4,2 4,2 2013 4,1 4,2 4,2 4,3 19

STØTTE FRA LÆRERE 2015 4,0 3,9 4,0 4,0 2014 3,9 3,9 4,0 3,9 2013 3,6 3,8 3,9 3,9 VURDERING FOR LÆRING 2015 3,1 3,2 3,2 3,3 2014 3,3 3,2 3,2 3,2 2013 3,1 3,2 3,2 3,2 LÆRINGSKULTUR 2015 3,7 3,7 3,7 3,8 2014 3,5 3,7 3,7 3,7 2013 3,3 3,4 3,4 3,4 MOBBING 2015 1,2 1,2 1,2 1,2 2014 1,2 1,3 1,2 1,2 2013 1,3 1,3 1,3 1,2 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere Rælingen Kommune. gruppe 7 Nasjonalt Akershus 2015 4,7% 4,4% 4,2% 4,5% 2014 4,0% 5,7% 4,7% 4,7% 2013 6,6% 5,9% 5,0% 4,4% FORELDREUNDERSØKELSEN FORELDREUNDERSØKELSEN 1.-7. TRINN, GEOGRAFISK SAMMENLIKNING 2015 STØTTE FRA LÆRERNE Rælingen Nasjonalt Akershus Jeg har inntrykk av at lærerne bryr seg om barnet mitt 4,6 4,7 4,7 Jeg har inntrykk av at lærerne har positive forventninger til mitt barns læring og utvikling 4,6 4,7 4,7 Jeg har inntrykk av at lærerne behandler barnet mitt med respekt 4,7 4,7 4,7 Jeg har inntrykk av at barnet mitt spør læreren om hjelp hvis det er noe han/hun ikke får til 4,3 4,5 4,4 Jeg har inntrykk av at lærerne hjelper barnet mitt slik at han/hun forstår det som skal læres 4,4 4,5 4,5 VURDERING FOR LÆRING Jeg har inntrykk av at barnet mitt forstår hva som er målene i de ulike fagene Jeg har inntrykk av at barnet mitt vet hva det legges vekt på, når skolearbeidet hans/hennes vurderes 4,1 4,1 4,1 4,0 4,1 4,1 Jeg har inntrykk av at barnet mitt får tilbakemeldinger om hva som er bra med arbeidet han/hun gjør 4,3 4,4 4,4 Jeg har inntrykk av at barnet mitt får tilbakemeldinger om hva han/hun bør gjøre for å bli bedre i fagene 4,2 4,2 4,3 20

Jeg har inntrykk av at barnet mitt får være med på å foreslå hva det skal legges vekt på, når skolearbeidet skal vurderes Jeg har inntrykk av at barnet mitt får være med på å vurdere sitt eget skolearbeid Jeg har inntrykk av at barnet mitt får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan han/hun utvikler seg i faget 3,9 3,7 3,9 3,9 3,8 3,9 4,1 4,0 4,1 LÆRING OG UTVIKLING Barnet mitt får opplæring i tråd med egne evner og forutsetninger i alle fag 4,1 4,2 4,2 Barnet mitt viser en positiv faglig utvikling på skolen 4,5 4,6 4,6 Hvis skolen oppdager at barnet mitt har svak faglig utvikling, får barnet mitt raskt ekstra støtte for å komme videre 3,9 4,0 4,0 Skolen håndterer mobbing av elever på en god måte 3,9 4,0 3,9 Resultater for kommunegruppe 7 foreligger ikke FORELDREUNDERSØKELSEN 8.-10. TRINN, GEOGRAFISK SAMMENLIKNING Signifikante forskjeller (0,3 eller mer) fra Akershus er markert med rød skrift. STØTTE FRA LÆRERNE Rælingen Nasjonalt Akershus Jeg har inntrykk av at lærerne bryr seg om barnet mitt 4,3 4,5 4,4 Jeg har inntrykk av at lærerne har positive forventninger til mitt barns læring og utvikling 4,3 4,5 4,4 Jeg har inntrykk av at lærerne behandler barnet mitt med respekt 4,3 4,5 4,4 Jeg har inntrykk av at barnet mitt spør læreren om hjelp hvis det er noe han/hun ikke får til Jeg har inntrykk av at lærerne hjelper barnet mitt slik at han/hun forstår det som skal læres VURDERING FOR LÆRING 3,9 4,2 4,1 3,8 4,2 4,0 Jeg har inntrykk av at barnet mitt forstår hva som er målene i de ulike fagene Jeg har inntrykk av at barnet mitt vet hva det legges vekt på, når skolearbeidet hans/hennes vurderes Jeg har inntrykk av at barnet mitt vet hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene ved halvårsvurdering i fag Jeg har inntrykk av at barnet mitt får tilbakemeldinger om hva som er bra med arbeidet han/hun gjør Jeg har inntrykk av at barnet mitt får tilbakemeldinger om hva han/hun bør gjøre for å bli bedre i fagene Jeg har inntrykk av at barnet mitt får være med på å foreslå hva det skal legges vekt på, når skolearbeidet skal vurderes Jeg har inntrykk av at barnet mitt får være med på å vurdere sitt eget skolearbeid Jeg har inntrykk av at barnet mitt får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan han/hun utvikler seg i faget LÆRING OG UTVIKLING 4,1 4,2 4,2 4,0 4,1 4,1 4,0 4,1 4,1 3,9 4,3 4,1 3,7 4,2 4,0 3,2 3,4 3,3 3,3 3,5 3,3 3,5 3,8 3,6 Barnet mitt får opplæring i tråd med egne evner og forutsetninger i alle fag 3,7 4,0 3,9 Barnet mitt viser en positiv faglig utvikling på skolen 4,1 4,3 4,3 Hvis skolen oppdager at barnet mitt har svak faglig utvikling, får barnet mitt raskt ekstra støtte for å komme videre MOBBING PÅ SKOLEN 3,1 3,4 3,3 Skolen håndterer mobbing av elever på en god måte 3,5 3,9 3,8 Resultater for kommunegruppe 7 foreligger ikke 21

FORELDREUNDERSØKELSEN SKOLEFRITIDSORDNINGEN 2013-14, GEOGRAFISK SAMMENLIKNING Signifikante forskjeller (0,3 eller mer) fra Akershus er markert med grønn eller rød skrift. Barnet mitt trives på SFO Rælingen Nasjonalt Akershus 2015 4,5 4,3 4,4 2014 4,5 4,3 4,2 2013 4,4 4,4 4,2 Jeg opplever at personalet på SFO bidrar til et godt sosialt miljø for barna 2015 4,4 4,2 4,3 2014 4,3 4,2 4,0 2013 4,3 4,2 4,0 Jeg opplever at personalet på SFO bidrar til et fysisk trygt miljø for barna 2015 4,4 4,2 4,2 2014 4,4 4,2 4,1 2013 4,2 4,2 4,0 Det samlede aktivitetstilbudet på SFO er variert 2015 4,1 3,8 3,8 2014 4,0 3,7 3,5 2013 3,9 3,8 3,5 Det samlede aktivitetstilbudet på SFO er godt tilpasset 2015 4,0 3,8 3,8 2014 4,0 3,7 3,5 2013 3,9 3,7 3,5 Aktivitetene i skolens ferier er gode 2015 4,4 3,9 4,0 2014 4,4 3,7 3,8 2013 4,3 3,6 3,7 Aktivitetene i skolens ferier er varierte 2015 4,3 3,8 3,9 2014 4,3 3,6 3,7 2013 4,2 3,6 3,6 Jeg har et godt samarbeid med personalet på SFO 2015 4,5 4,3 4,4 2014 4,5 4,3 4,2 2013 4,5 4,3 4,2 Jeg opplever at beskjedene jeg gir til personalet på SFO, blir fulgt opp 2014 4,4 4,3 4,2 2013 4,4 4,2 4,2 Jeg opplever at jeg får tilstrekkelig informasjon om SFO-tilbudet 2014 4,5 4,1 4,0 2013 4,3 4,1 4,0 Resultater for kommunegruppe 7 foreligger ikke 22

6. VURDERING OG GRUNNLAG FOR VIDERE ARBEID TILSTANDEN Bildet av tilstanden i rælingsskolen er basert på et bredt analysegrunnlag. Skoleeier og skolene følger elevenes læringsresultater tett. Det foregår både gjennom skoleeiers fortløpende analyser, i den enkelte skoles oppfølging av resultatene når disse er ferske og i kvalitetsdialogene hvor skolens ledergruppe legger fram sine ambisjoner knyttet til resultatutviklingen. Fra 2013 tilbakemelder alle elever på 5.-10. trinn hvert år sine vurderinger av læringsmiljø og læringsarbeid. Fra 2013 inviteres også alle foreldre i rælingsskolen årlig til å komme med sine tilbakemeldinger til skolen. Rælingsskolens elever avslutter grunnskolen med et gjennomsnittlig læringsutbytte på nasjonalt snitt, men det er det stor variasjon i elevresultatene fra år til år og mellom skoler. 2015-resultatene for 1. 4. trinn bekrefter tendensene fra tidligere kartlegginger, dvs. at sett under ett er resultatene i regning, engelsk og digitale ferdigheter tilfredsstillende, mens resultatene i lesing ikke er tilfredsstillende. Det er enkeltresultater på skolenivå på alle ferdighetsområdene som analyseres nærmere og som både kan fordre systematisk tiltaksetablering og en vurdering av det arbeid som ble utført i etterkant av forrige kartlegging. Andelen fritak er gjennomgående lavere enn nasjonalt snitt for alle typer nasjonale prøver For 5. og 8. trinn har det vært noe framgang målt i skalapoeng fra 2014 til 2015. Andelen elever på laveste mestringsnivå er noe lavere enn i 2014. Kommunalt snitt lesing, regning og engelsk ligger litt over snitt i kommunegruppe 7 og på nasjonalt snitt. Kommunalt snitt lesing og regning 9. trinn ligger på eller under snitt i kommunegruppe 7, noe under nasjonalt snitt. Videre er karakterene i matematikk for avgangselevene på 10. trinn for lave, spesielt gjelder dette skriftlig eksamen. Rælingsskolen har en lav prosentandel spesialundervisning sammenliknet med nasjonalt snitt. Det er viktig å sikre at alle elever får dekket sine faglige behov og sine rettigheter. Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven (Oppl. 1-3) Dette har rælingsskolen arbeidet bevisst med i sin brede tilnærming til tilpasset opplæring og tidlig innsats over tid. I systemet for kartlegging i rælingsskolen med testing og kartlegging ligger det til rette for en tett oppfølging av elevene på alle årstrinn i grunnskolen. Styrking av samarbeidet med PPT og etablering av ressurslærerfunksjonene i lesing og regning skal bidra til å fange opp elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet(oppl. 5-1). De årlige brukerundersøkelsene viser at elever og foreldre gjennomgående er fornøyd med opplæringstilbudet og spesielt godt fornøyd med skolefritidsordningen (SFO). Elever på 7.-10. trinn gir tydelig uttrykk for at læringskulturen har utviklet seg positivt fra 2013-2015. Ut fra læringskulturens betydning for den enkeltes læringsarbeid, vurderes dette som et viktig signal fra elevene om endring i rælingsskolen. Kompetansearbeidet i rælingsskolen har i hovedsak hatt fokus på lærere og enhetsledere/rektorer. Det er en viktig erkjennelse at helhetlig og systematisk kompetanse- og profesjonsutvikling må utvides til å omfatte flere nøkkelroller og ansattgrupper i rælingskolen. Avdelingsledere/undervisningsinspektører har en viktig rolle i den skolebaserte kompetanseutviklingen og de er derfor i økende grad blitt involvert i kompetanseutviklingen på kommunalt nivå. Ledergruppene på ungdomstrinnet deltar i et lærende nettverksfellesskap med veiledning fra ekstern utviklingsveileder i regi av Ungdomstrinn i Utvikling. Hensikten med dette nettverket er å styrke ledelse av lærernes forsking på egen undervisningspraksis og resultater spesielt i matematikk. Kompetanseprogrammet i språk og leseutvikling har inkludert en ny ansattgruppe, ansatte i SFO. Dette i erkjennelse av at alle har oppgaver og kan bidra inn mot et bedre læringsmiljø for elevene. 23

I det store bildet av rælingsskolen er hovedutfordringen å løfte enkeltelever til neste mestringsnivå i grunnleggende ferdigheter, spesielt gjelder dette lesing på de laveste trinnene og matematikk på de eldste trinnene. Dette krever målrettet arbeid basert på individ-, gruppe- og systemnivå på den enkelte skole og riktig faglig innretning og satsning fra skoleeier. Det er verdt å merke seg at elevene selv ønsker nok faglige utfordringer og trenger hjelp til å øke utholdenheten i læringsarbeidet. Her er det potensiale for utvikling av elevenes læringsmiljø og faglige resultater. OPPFØLGING AV TILSTANDSRAPPORT 2015 På bakgrunn av tilstanden som den ble presentert i Tilstandsrapport 2015, definerte rådmannen følgende områder som sentrale i det videre arbeidet med kvalitetsutvikling av rælingsskolen. Områdene ga grunnlag for prioriteringer i Handlingsprogram 2015-2018 og kvalitetsarbeid med en rekke tiltak innenfor kompetansearbeid, systemarbeid og resultat- og lederoppfølging. Skoleeier har utarbeidet en metodikk som skal sikre tett og systematisk oppfølging av framdrift på det enkelte tiltak. Under er arbeidet med hvert av områdene kommentert. 1. TIDLIG INNSATS Videreføre kompetansearbeid for lærere og nøkkelpersoner innenfor lesing, regning og matematikk Kompetanseprogrammet for regning og matematikk for 34 lærere i grunnskolen inkludert 8 ressurslærere, ble avsluttet november 2015. Ressurslærerne i regning deltar i et funksjonsnettverk som følges opp, blant annet med veiledning fra PPT, både individuelt og som gruppe. Det er et viktig felles anliggende for skoleeier og skoleledere at ressurslærerfunksjonene prioriteres med tett lederoppfølging. Gjennomføre felles kompetanseprogram språk- og leseutvikling for assistenter og fagarbeidere i barnehage og skolefritidsordning Felles kompetanseprogram språk- og leseutvikling for assistenter og fagarbeidere barnehage og skolefritidsordning er igangsatt og vil bli gjennomført med 6 samlinger i løpet av 2016. Deltakerne blir fulgt opp av sine ledere i egen barnehage/sfo. I kraft av den kompetansen de får, vil de kunne bidra til enhetens utviklingsarbeid knyttet til språk- og leseutvikling. Etablere samarbeidsarena for ledere og nøkkelpersoner i skole og barnehage med fokus på språk- og leseutvikling I forbindelse med kompetanseprogrammet for assistenter og fagarbeidere i SFO er det to samlinger for ledere, en før oppstart av programmet og en halvveis i programmet ved oppstart av høsthalvåret. Kvalitetssikre skolenes arbeid med Kartlegging i rælingsskolen med vekt på etablering av gruppe- og systemtiltak samt intensive lesekurs I vårens kvalitetsdialoger ble det fokusert på å sikre skolenes arbeid med kartlegging i rælingsskolen med vekt på etablering av gruppe- og systemtiltak samt intensive lesekurs. Kvalitetssikre begynneropplæringen i lesing En arbeidsgruppe har gjennom våren 2016 utarbeidet forslag til standarder for den første leseopplæringen i rælingsskolen. Forslagene er basert på forskning og kunnskap om leseopplæring og på Språk- og leseutvikling i Rælingen. Arbeidet avsluttes i løpet av våren 2016 og vil være forpliktende for barneskolene fra skolestart 2016/2017 24

Kvalitetssikre skolenes fraværsoppfølging Skolenes fraværsoppfølging var tema for regelverksetterlevelse i vårens kvalitetsdialog. Det er en økende forståelse for viktigheten av å fange opp uønsket elevfravær fra enkelttimer og dager slik at dette ikke får utvikle seg. Utvide systemsamarbeidet mellom skoleeier og enhet familie og helse/ppt Systemsamarbeidet mellom skoleeier og enhet familie og helse/ppt er utvidet. Det er utarbeidet en beskrivelse av samarbeidet på flere nivåer for å sikre ivaretagelse av lovkrav samt bidra til å sikre planverk og lokale kommunale planer. I tillegg skal systemsamarbeidet støtte opp om den enkeltes skoles samarbeid med PPT og identifisere behov for veiledning og støtte. Bidra til etablering av felles læringsarena for skoleledere, nøkkelpersoner og PPT med fokus på læringsmiljøets betydning for faglig og sosial utvikling Det gjennomføres fire dialogmøter årlig som bidrag til en arena for læring - i tråd med strategien tidlig innsats - på systemnivå. Formålet med møtene er at både skolene og PPT skal ha et tettere samarbeid og jobbe mer systematisk med aktuelle problemstillinger. Deltakere er ledere og aktuelle nøkkelpersoner på skolene og PPT-rådgiverne. 2. EN AKTIV OG UTVIKLINGSORIENTERT SKOLEEIER Opprettholde fokus og utviklingstrykk etter Prosjekt rælingsskolen Resultatområdene i Prosjekt rælingsskolen implementeres på skolenivå. Videre arbeid og utvikling ivaretas i «Strategi for skoleeier 2015-2018». Videreutvikle arenaer for skoleledernes læring og utvikling Det gjennomføres et årlig skolelederseminar over to dager med temaer som handler om ledelse belyst fra ulike vinkler. Avdelingsledere/undervisningsinspektører deltar på skoleeiers møter 4 ganger årlig. Ledergruppene på de to ungdomsskolene er med i et lærende nettverk med ekstern veiledning og deltakelse av rådgiver for skole. Fokus er ledelse av læring blant annet ut fra skoleforsker Vivian Robinsons bok om elevsentrert ledelse. Videreutvikle rådmannens resultatoppfølging og dialog med skolenes ledergrupper om kvalitetsvurdering og utvikling I skoleeiers kvalitetssystem er det lagt opp til to årlige kvalitetsdialoger hvor ledergruppa på den enkelte skolen i er dialog med skoleeier om ledelse av utviklingsprosesser på egen skole og oppfølging av resultater. Skoleeier har utviklet et system for fortløpende analyse av resultatutviklingen i rælingsskolen. Analysene følges opp i skoleeiers møte med rektorene og i oppfølgingssamtaler med aktuelle skoler når det er nødvendig. Komite for oppvekst orienteres når analysene foreligger. Aktivt følge opp og veilede ledere og ledergrupper Kommunalsjef gjennomfører individuelle samtaler med de 8 rektorene en gang per måned. Det gis prosessveiledning av rådgivere i rådmannens stab knyttet til håndtering av enkeltsaker, det arrangeres workshops, og det gis individuell veiledning for rektorer og skolenes ledergrupper. 25