1
communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv. fra en person til en annen ses på som kommunikasjon. Barns språk, 1993. Bevisst eller ubevisst Språk: det vi bruker for å kommunisere med Tale: det som kommer ut av munnen 2
Kommunikasjon er Å kunne uttrykke det du ønsker å si når du ønsker å si det. DET VI GJØR ALLTID OG TIL ALLE TIDER, HVORSOMHELST, NÅRSOMHELST Kommunikasjon er ikke bare å velge mellom noe til bestemte tider (men det er dette også) Kommunikasjon er ikke bare å bli opplyst om noe ved bruk av bestemte symboler/signaler (men det er der vi begynner) Kommunikasjon foregår ikke bare sammen med spesialpedagogen til bestemte tider (men noe kan trenes spesielt på) 3
Kommunikasjon er mer enn bare å kunne si noe Påkalle oppmerksomhet Be om ting, aktivitet, nærhet Delta i turtaking Spørre om noe Sette sammen informasjon Velge Diskutere Fortelle en historie Mase Ta sosial kontakt Fortelle en vits Delta i rollelek Hilse Krangle Late som Beskrive Gi uttrykk for en mening Fortelle noe Kommentere Protestere Uttrykke følelser Instruere andre Svare Kreve 4
Kommunikasjon er viktig! Kommunikasjon er vesentlig for å kunne fungere og utvikle seg i en sosial sammenheng. Språk og tenkning står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. Det å kunne uttrykke seg og bli forstått er nært knyttet sammen med opplevelse av selvstendighet, selvrespekt og eget verd. Kommunikasjon og egenledelse har nær tilknytning til hverandre. Kommunikasjon kan ses på som det viktigste verktøyet når det gjelder egenledelse. 5
Når tale ikke kommer Kognitive vansker Motoriske vansker Munnmotorikk Koordinere pust og munnmotorikk Skade i hjernens språksenter Sansemessige vansker Hørsel Syn Oppmerksomhetsvansker Epilepsi, våkenhetsnivå Dette fører til Vansker med å oppfatte, være oppmerksom, tenke, ta kontakt, forstå språk/ord, interagere, kommunisere 6
Kognitivt nivå og kommunikasjon Dilemma ( Catch 22 ): Det er vanskelig å finne barnets nivå fordi vi ikke kan kommunisere med barnet. Barnet kan ikke lære å kommunisere fordi vi ikke har funnet barnets nivå. Foreldrenes og miljøets observasjoner Overvurdering/ undervurdering Skjemaer/ kartlegginger/tester 7
Kognitivt nivå viktige observasjonsmomenter Virker det som om barnet forstår ord? Ser barnet etter det som blir snakket om? Smiler/gråter barnet når det er noe som er sagt (ikke gjort)? Virker det som om barnet er redd når mamma/pappa går ut av rommet? Har det vært lang tilvenningstid i barnehagen? Hva interesserer barnet seg for? Den voksnes ansikt og kroppsnær lek? Bø-titt-titt lek? Dukkelek? Liker barnet å se i bøker? Oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblematikk kan gjøre det vanskelig å oppfatte kognitivt nivå 8
Farer ved å ikke kunne uttrykke seg Passivitet mottakende/svarende barn Negativ sirkel (bevisst og/eller ubevisst): De forstår meg ikke, jeg gidder ikke forsøke Frustrasjon problematisk atferd Forsinkelse i kognitiv utvikling. Tenkning og språk påvirker hverandre: mer språkbruk mer tenkning Langsommere læring. Aktiv læring ord huskes bedre når de brukes 9
Kommunikasjon og ansvar I stedet for å si at eleven har store kommunikasjonsproblemer, legger vi problemene over til den voksne. Den voksne må gjennom sin kunnskap om forutsetninger for kommunikasjon, sin kunnskap om eleven og sin vilje til å få kontakt og å se, høre og kjenne hva eleven uttrykker, utvikle kommunikasjon sammen med eleven. Horgen 2009:25 10
Kommunikasjonstrappen (fra AKKtiv kurs) 11
Kartleggingsredskaper Social Networks (En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere) CDI (MacArthur-Bates Communicative Development Inventory) SVKS (Skema til Vurdering af Kommunikation og Sprog) IPCA (Inventory of Potential Communicative Acts) Gayle Porter (Dynamic Assessment and Intervention Observation Form) Liv Vedeler (Observasjon av lek og kommunikasjon i de første utviklingsår) Reynell-R (Reynell Developmental Language Scales) Og det fins flere 12
Gi barna muligheter til å uttrykke seg på en måte som er oppnåelig og forståelig Kroppsspråk Blikkpeking Lyder Tale Håndtegn gester ikoniske tegn tegn-som-støtte tegnspråk Grafiske tegn bilder piktogrammer ordbilder Bliss etc. Bruke den kommunikasjonsformen som til enhver tid er mest effektiv og tilgjengelig. Alt kan kombineres! 13 13
Hva er ASK? Med ASK menes alle former for kommunikasjon som støtter eller erstatter vanlig tale for personer som ikke har mulighet for å uttrykke seg gjennom tale. Alternativ kommunikasjon omfatter alle andre former for kommunikasjon enn vanlig tale Supplerende kommunikasjon er et supplement eller en støtte til talen Eksempler: Gester Mimikk Kroppsspråk Håndtegn (f.eks. tegn- somstøtte) Grafiske tegn/symboler Kommunikasjons-bøker Talebokser Talemaskiner 14
Systematisk, langsiktig jobbing Å hjelpe barnet til å utvikle en kommunikasjonsform som barnet kan bruke slik at flest mulig kan forstå barnet, krever systematisk, langsiktig jobbing med utgangspunkt i det antatte kognitive nivå. Utvikling av evnen til å kommunisere betyr økt forståelse av det som skjer, muligheter for å uttrykke sine egne behov og interesser, et høyere aktivitetsnivå og bedre sosial tilpasning. Tetzchner -02 15
Kommunikasjonstrappen, trappetrinn 1 Hva gjør den voksne - Nær barnet øyekontakt - Imitasjon og turtaking - Repetisjon - Samme respons på barnets handling hver gang - Mer kropp og stemme enn ord Tydeliggjøring og eventuelt videreutvikling av barnets kroppsspråk lage barnets uttrykksbank Emosjonell tilknytning/forståelse er en forutsetning Skape rutiner jobbe gjennom gjentakelser som fører til gjenkjenning av situasjonen og mulighet til at barnet kan respondere Øke barnets forståelse for omverdenen gjennom bruk av gjentatte ord, konkreter, symboler, kroppsnære tegn Overfortolkning: velge en respons barnet gjør og tolke denne som et svar barnets bekreftende eller avkreftende ytring Forsøke enkel auditiv og/eller visuell skanning? 16
Trappetrinn 2 Hva gjør den voksne Klar for kommunikasjonstriangelet: jeg du ting Vær delaktig i barnets utforskning Gi respons på barnets oppmerksomhetsfokus, bruk ord/symboler/tegn Tolk og gi ulik respons ift ulike kommunikative funksjoner Og mer: Jobbe med barnets bekreftende/avkreftende svar Øke barnets forståelse for omverdenen gjennom bruk av gjentatte ord, symboler, konkreter, kroppsnære tegn Gi muligheter til valg Start på tilpasset kommunikasjonssystem - Auditiv/visuell skanning - Enkel kommunikasjonsbok 17
Trappetrinn 3 Hva gjør den voksne Gi respons på barnets kommunikasjons-fokus med flere ord, symboler, tegn og kommunikative funksjoner Skap situasjoner der det er naturlig å kommunisere Og mer: Utvikle en tilpasset kommunikasjonsbok Øve signal for jeg vil si noe - bevisstgjøring Øve barnets ja- og nei-svar - bevisstgjøring Sammenheng med egenledelse (påvirke omgivelsene, medbestemmelse etc.): Bruke talebokser med enkle beskjeder, navn, ord el.l. Jeg vil (med symboler på) Legge til rette for situasjoner der barnet kan velge 18
Trappetrinn 4 og 5 Stadig utvidelse av kommunikasjonssystemer/bok i takt med barnets utvikling Jevnaldrende barn og miljøet rundt lærer kommunikasjonssystemet Fokus på ulike kommunikative funksjoner Bruke enkle talemaskiner i lek og sosial sammenheng Start på tilpasning av datamaskin med tale 19
Barn lærer språk i et språkmiljø Barn i Norge lærer norsk fordi de vokser opp i et miljø der de omgås mennesker som snakker norsk. Barn som skal bruke alternativ kommunikasjon er avhengig av at andre bruker dette språket for at de skal lære det. De lærer ikke å kommunisere i et vakum der de er de eneste som benytter kommunikasjonsformen. Dette stiller krav til miljøet rundt barnet om at de må ta i bruk barnets språk. fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, Henning Gustavsen (Hab.tjenesten Vestfold) 20
TILGJENGELIGHET Løse symboler på veggen Tematavler der de brukes ALLTID ha barnets kommunikasjonssystem/bok der barnet er Bruke kommunikasjonssystemet/boka i alle naturlige situasjoner 21
En god kommunikasjonspartner Kommunikasjonspartnerens innstilling er avgjørende for at kommunikasjonen blir vellykket eller ikke Tålmodig GI TID! Motivert og interessert Prøver å forstå barnets språk Anstrenger seg for å tolke signaler og gester Tar initiativ til å gjenta og bekrefte meninger Innrømmer at han/hun ikke forstår hva som blir sagt KOMMUNIKASJONS- GLEDE! Stimulere - ikke kreve Leke - ikke trene Prate - ikke instruere Oppleve - ikke prestere Oppmuntre - ikke kritisere Snakke sammen - ikke korrigere 22