Flerspråklige elever i klassen

Flerspråklige elever i klassen Nasih Karim Hema Ali og Trine Halvorsen Planleggingsdag 22.09.2014

Emner 1. Info Mottaksskolen i Haugesund 2. Info avd. tospråklige lærere 3. Andrespråkslæring 4. Styringsdokumenter, Læreplan 5. Kartleggingsmateriellet 6. Nettressurser og bruk av digitale verktøy (NAFO, morsmålssidene.) 7. Utvikle ordforrådet 8. Avslutning

Mål for planleggingsdagen Mål for vår forelesing: Innsikt i teorigrunnlaget relatert til emnet Å forstå 2-8 i Opplæringsloven. Jobbe systematisk med språkopplæring i forhold til kompetanse og struktur. Få en oversikt over nettressurser og bruk av digitale verktøy i språkopplæringsprosessen

Breidablik læringssenter avd. Mottaksskolen De første 8 ukene går alle elevene unntatt 1. klassingene i en mottaksgruppe Mottaksgruppen har 8 ulike tema som de går gjennom i løpet av disse ukene det samme gjøres i matematikk Etter mottaksgruppen starter de i den gruppen som alderen tilsier Vi har for tiden 6 grupper og 62 elever på Mottaksskolen Gruppe 1: 1.klasse Gruppe 2: 2. 3. klasse Gruppe 3: 4. 5. klasse Gruppe 4: 6. 7. klasse Gruppe 5: 8. 10. klasse Gruppe 6: mottaksgruppen 2. 10. klasse

Utvikling angående antall elever ved mottaksskolen 70 60 50 40 30 20 10 0 jan.08 jan.09 jan.10 jan.11 jan.12 jan.13 jan.14

Hvorfor en mottaksskole i Haugesund Elevenes behov og norskspråklige ferdigheter danner utgangspunktet for organiseringen av opplæringstilbudet Elevene som kommer direkte til skolen fra utlandet, vil ha behov for opplæring i egen gruppe i en viss periode Startet med velkomstklasser på Rossabø skole og Hauge skole i slutten av 90 tallet, grunnen var at det kom en del flyktninger som hadde behov for eget opplæringstilbud for en periode Var behov for å samle + mer plass startet på Breidablik høsten 2003 som et to-årig prosjekt I 2005 ble det vedtatt at det skulle være et permanent tilbud så lenge det er elevgrunnlag

Hvor lenge går de på Mottaksskolen? I utgangspunktet går de fleste elevene på mottaksskolen ca 1 år Noen trenger litt mer tid og vi har elever som har vært hos oss opptil 2 år Ingen spesialskole, men et opplæringstilbud til elever som ikke kan noe norsk når de kommer til Haugesund Læringsmålet er at elevene lærer seg godt norsk, trives bra og er godt forberedt til den skolen de skal overføres til Vi har også som mål å få elever med spesifikke / generelle lærevansker meldt opp til PPT før de forlater oss

Hospitering på hjemmeskolen Hovedmål med hospiteringen er at elevene skal bli kjent med sine nye klassevenner, bli tryggere og gjerne få kontakt slik at de også får snakket litt norsk i løpet av sommerferien De siste to årene har elevene hospitert en gang i uken fra påskeferien og fram til sommerferien eller november for de som overføres til jul Har fått mange positive tilbakemeldinger fra både elever og hjemmeskolene

Overføringsmøter med hjemmeskolen Når elevene skal begynne på hjemmeskolen har vi alltid et overføringsmøte med hjemmeskolen Fra oss er det kontaktlærer som har møte med administrasjonen og den nye kontaktlæreren Vi har gjort en del kartlegging og kontaktlærer skriver en elevjournal + fyller ut en IT plan for særskilt norskopplæring Kartleggingsprøver vi gjør er: Carlsten Ordkjedetesten Alle teller M testen Kartlegging av språkkompetanse i grunnleggende norsk

Skole hjem samarbeid Har alltid et mottaksmøte før eleven begynner på mottaksskolen Kontaktlærer i mottaksgruppen har en skole hjem samtale etter ca 4 uker Ellers har vi i tillegg to foreldremøter i året og to skole hjem samtaler - noe alle skoler må ha i forhold til Opplæringsloven Ofte har vi møter og samtaler oftere med foresatte dersom det er behov for det Bruker å skrive beskjeder på ark, men tar gjerne en ekstra telefon til enkelte der det er behov

Breidablik læringssenter avd. for tospråklige lærere To hovedområder Morsmålsopplæring 2-8 Tospråklig fagopplæring 2-8 Totalt 305 elever som får undervisning i, eller på morsmålet Vi gir opplæring i og på 23 språk Vi har 20 lærere 1 undervisningsinspektør totalt årsverk 12,7 Vi mangler lærer i 11 språk som utgjør ca. 2,5 årsverk 1

Lillesund Mottaksskolen Hauge Austrheim Solvang Haraldsvang Håvåsen Gard Rossabø Skåredalen Saltveit Brakahaug 0 28 55 83 110

polsk arabisk bosnisk vietnamesisk albansk rumensk litauisk thai islandsk kurdisk filippinsk tsjetsjensk spansk russisk bulgarsk tysk kinesisk 0 18 35 53 70 4

500 439 375 305 250 137 170 134 38 68 28 125 0 2-8 elever mors/tosp morsmålsopp. tosp.fagoppl. får ikke tilbudet takket nei ḥar ikke svart mangler l 5

Organisering av tilbudet morsmålsopplæring/tospråklig fag opplæring Breidablik læringssenter har ansvaret for alle tospråklige lærere i kommunen. Dette ansvaret gjelder, ansettelser, personalansvar, timetildeling, timeplaner, oppfølging...osv Skolene sender elevlister til Breidablik på vårsemesteret. Vi organisere tilbudet i samarbeid med skolene. Alle skolene har en person i administrasjonen som er ansvarlig for koordinering av dette samarbeidet. Skolene skriver enkeltvedtaket iht. 2-8, og det er grunnlaget til morsmål/tospråklig fagopplæring. 7

Morsmålsopplæring Morsmålsopplæring er for de minste elevene 1.- 4. trinn. Disse timene skal organiseres utenom den ordinære skoletiden. Elevene får 2 t/u Hjemlet i opplæringsloven 2-8, rett til morsmålsopplæring, denne retten er basert på vedtak om særskilt norskopplæring 8

Hva er morsmål? Det eksisterer en rekke ulike definisjoner av morsmål I den «folkelige definisjonen» heter det at morsmål er det språket man tenker på, drømmer på, teller på osv. Morsmålet kan defineres som det språket barnet lærer først. Hvis en velger å legge vekt på ferdighet eller kompetanse, vil en kunne si at morsmålet er det språket en behersker best. Fra en funksjonssynsvinkel kunne en si at morsmål er det språket en bruker mest. Fra en holdningssynsvinkel kunne en hevde at morsmål er det språket en identifiserer seg med. 9

Tospråklig fagopplæring Tospråklig fagopplæring er opplæring i ulike fag med hjelp av en tospråklig lærer, og er fra 5. 10. trinn. Disse timene organiseres innenfor den ordinære skoletiden. Det legges mye vekt på ord og begrepsopplæring i de fagene som eleven trenger mest hjelp i. Undervisningen foregår på minst to språk, morsmål og norsk. Tospråklige lærere har forskjellige modeller i tospråklig fagopplæring, som f.eks periodeundervisning, temabasert, fagbasert, eller synkronisertundervisning...osv 10

Rutiner i avdelingen Arbeidsbeskrivelser for tospråklige lærere. Samarbeidet om minoritetsspråklige elever som er 2-8 elever ITP og rapport skriving/halvårsvurdering Rutiner ved varslet/uvarslet elevfravær 11

Morsmålsundervisning læreplan i morsmål for språklige minoriteter teamarbeid på tvers av språk og tema synkronisering av temaer/emner med klassen tospråklige lærere skriver halvårsplaner generellvurdering/kortfattet rapport i februar, som danner grunnlaget for ITP (individuelt tilpasset plan) til neste skoleår. Alle eleven får ITP i mai/juni som er gjeldende for neste skoleår.

Tospråklig fagopplæring elevens ukeplan, halvårsplan/årsplan (itslearning) teamarbeid på tvers av språk og tema/fag (dette skoleåret) synkronisering av temaer/emner med klassen tospråklige lærere skriver halvårsplaner generellvurdering/kortfattet rapport i februar, som danner grunnlaget for ITP (individuelt tilpasset plan) til neste skoleår. Alle eleven får ITP i mai/juni som er gjeldende for neste skoleår.

Andrespråkslæring Språkutvikling og andrespråks læring hos minoritetsspråklige barn 22

Språkets funksjon Språk er et redskap for tanke, kommunikasjon, formidling, opplæring osv For flerspråklige barn vil morsmålet i begynnelsesfasen være redskap for tanke, mens andrespråket blir kommunikasjonsredskap. Dette er avhengige av hvor fort og hvor godt andrespråksinnlæringen skjer (Wagner, Strømqvist og Uppstad, 2008). 23

Hva er andrespråk og andrespråkslæring? Definisjon på andrespråkslæring er at det er å lære et nytt språk i tillegg til morsmålet eller førstespråket,(berggreen og Tenfjord) Andrespråkslæring skjer vanligvis der andrespråket er i allmenn bruk (i motsetning til fremmedspråk) (Engen og Kulbrandstad, 2009:27), med og uten formell undervisning (Berggreen og Tenfjord). Andrespråkslæring skjer i en lang og omfattende prosess, der andrespråkseleven blir eksponert overfor andrespråket i variert vanskegrad, all undersøkelser viser at prosessen tar 5-7 år Dette stiller store krav til kommunikasjonsferdigheter (Berggreen og Tenfjord, 2011:17). 24

Å lære et andrespråk betyr å ha kunnskap om ordene som brukes, språksystemet og om kulturen som språksystemet og ordene brukes i (Golden,2011). Andrespråkslæring betyr handlingskompetanse på andrespråket og lære ord og setninger som uttrykker forskjellige språkfunksjoner slik at en kan utføre språkhandlinger (Nilsen og Fjeld,2009:1819). 25

Morsmålets rolle i norskopplæringen Morsmålet som første språk påvirker andrespråkslæring (norsk) Et godt utviklet førstespråk er et godt redskap i andrespråkslæring. Første og andrespråk påvirker hverandre gjensidig 26

Gjensidig påvirkning Vygotsky Første og andrespråk har en del felles og er gjensidig knyttet til hverandre hos tospråklige barn Et individs førstespråk og andrespråk bidrar gjensidig til hverandres utvikling 27

Innlæring av et nytt språk skjer ved hjelp av et morsmålet/førstespråk Derfor vesentlig med godt innlært morsmål Morsmålsferdigheter utvikles også under opplæring av et annet språk 28

Cummins Dual-isfjell-modellen Cummins videreførte Vygotskys tanker: Erfaringer fra begge språk er med på å styrke utviklingen av det nye språket. Det finnes en underliggende kognitiv-akademisk språkferdighet som er felles for språk Denne ferdigheten gjør det mulig å overføre kognitiv-akademisk og lese-skriverelaterte ferdigheter fra ett språk til et annet 22.09.2014 Breidablik læringssenter 29

Språklig utvikling bygger på samme fundament. Eksempler Språkene er ulike på overflaten, men utvikles til to ulike koder 30

Dual-isfjellmodellen S1 kode S2 kode Felles underliggende språkferdigheter/fundament (Cummins 1984) 31

Tospråklighet Additiv tospråklig utvikling Subtraktiv tospråklig utvikling 32

Additiv tospråklig utvikling Utviklingen av morsmåls-språklige ferdigheter blir ikke hindret, mens barna har tilgang til egnede sosiale og pedagogiske betingelser for utvikling av andrespråket ( Øzerk 1992) 33

Subtraktiv tospråklig utvikling Morsmålsutvikling blir hindret og ikke fremmet til et aldersadekvat nivå. Mens andrespråkets utvikling fremmes på bekostning av morsmålet. (Øzerk 1992) 34

Hva som påvirker andrespråkslæring Hvem er innlederen? Alder, forutsetninger, miljø osv flyktning asylsøker Innvandrer (arbeidsinnvandrer, adoptert, familiegjenforent) Når tid har de innvandret til Norge? Hva med de som er født i Norge? 22.09.2014 35

Språksystem Universal grammatikk Medfødt grammatikk, som er felles for alle mennesker, uansett hvilket språk de snakker Generativ grammatikk Hvordan ord og setninger genereres f.eks. norsk språk er et SVO språk Jeg spiser middag kl.17:00 Kurdisk er et SOV Jeg kl.17:00 middag spiser. وارە دەۆم ن ت ٥ Øvelser 22.09.2014 36

Hvordan påvirker S1 på S2? Vanskelig å lære norsk? Fonetikk, språklyder fra et fysiologisk og akustisk perspektiv Fonologi, abstrakte strukturer og systemer for organisering av språklyder Morfologi, den interne strukturen i ord Syntaks, hvordan ord kan kombineres i grammatiske fraser og setninger Semantikk, betydningen til ord, faste uttrykk, og hvordan disse kan kombineres til de komplekse betydningene til setninger Pragmatikk, hvordan ytringer brukes i ytringskonteksten Diskursanalyse, setninger organisert i tekster 22.09.2014 37

Det språklige fundamentet Kunnskaper, erfaringer, følelser, opplevelser knyttet til mennesker, objekter, handlinger, hendelser, meninger, ideer eller sammenhenger mellom disse 38

4. Styringsdokument - Læreplan 1. Opplæringsloven ( 2-8) 2. Læreplaner Kunnskapsløftet (L06), med hovedfokus på læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter (L09) og Læreplan i morsmål for språklige minoriteter (M09) 3. Karlegging

Opplæringsplanen 2-8 2-8 er eleven i en overgangsfase til han/hun har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å kunne følge undervisningen og tilegne seg ny kunnskap på andrespråket Elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig ferdighet i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Læreplanen må ses i sammenheng med den generelle delen av L06 som inngår i Kunnskapsløftet + grunnleggende ferdigheter Utviklingen av språkferdighetene må foregå på tvers av alle fag

Læreplanen Planen i grunnleggende norsk er utarbeidet i tråd med føringene i det europeiske rammeverket for språklæring, som beskriver og definerer seks ulike språknivåer fra begynnernivå til avansert nivå. Et hovedmål for opplæringen i grunnleggende norsk er utvikling av språklig selvtillit og trygghet. Opplæringen skal fremme norskspråklig utvikling, slik at elevene blir i stand til å følge ordinær opplæring i norsk og andre fag på norsk. Opplæringen må derfor ses i sammenheng med opplæringen i øvrige fag og læreplanen i norsk. Opplæringen i grunnleggende norsk skal ivareta lese og skriveopplæringen og bidra til å utvikle elevenes ordforråd og begrepsforståelse i ulike fag.

Læreplanen fortsetter Samordning med lese- og skriveopplæring i morsmål og tospråklig fagopplæring kan styrke opplæringen i grunnleggende norsk. Opplæringen skal også bidra til interkulturell forståelse. Når andrespråkseleven har kunnskap om hvordan ordet brukes i setning, ordets betydning i ulike kontekster og sammenhenger og hvordan ordet brukes innenfor ulike sosiale rammer, kan en snakke om full forståelse av ordet (Golden, 2009). Unge andrespråkselever trenger kanskje å lære seg både ny begrepsforståelse og å lære nye ord, mens eldre har nytte av sortering av ordene i ordhierarkier, ordklasser og etter morfologiske egenskaper.

5. Kartleggingsmateriell I tilknytning til læreplanen i grunnleggende norsk er det utarbeidet et kartleggingsmateriell Nivåene i kartleggingsmateriellet er, i likhet med læreplanens nivåer, basert på det europeiske rammeverket. Veiledningen må ses i sammenheng med læreplanen og kartleggingsmateriellet. Kartlegging av norskkompetanse grunnlag for vedtak etter 2 8 i Opplæringsloven Kartlegging av faglige ferdigheter bør skje på morsmålet, eventuelle spesialpedagogiske tiltak må sikres ved hjelp av morsmålet. Slike tiltak må ikke baseres utelukkende på kartleggingen av/med norskferdighetene.

Kartlegging fordi. Pedagog: Kartlegging som grunnlag for videre opplæring Kartlegging som evaluering av/om opplæringstilbudet virker Foresatte: Kartlegging som tilbakemelding Elev: Kartlegging som tilbakemelding og forsterking

Hvordan organiseres det i Haugesund Særskilt norskopplæring (SNO) Kartlegging ITP (individuell tilpasset opplæring) Rapport Enkeltvedtak Morsmål / tospråklig fagopplæring Organisering ITP (individuell tilpasset opplæring) Rapport Enkeltvedtak

Bruk av internett og digitale verktøy Nyttige nettsteder for å få oppdateringer og oversikt Nettbaserte ressurssider, app-er og ordbøker

Ordbøker og nettressurser Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) http://nafo.hioa.no Tema morsmål http://morsmal.no/index.php/no/ Mino http://mino.udir.no

LEXIN http://lexin.udir.no/lexin.html?ui-lang=nbo Norsk-Norsk ordbok http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?opp=&bokmaal=+ Bildetema/bildeordbok http://clu.uni.no/bildetema/ Norsk språk og grammatikk (ressurssidene) http://ressurssidene.no/web/pagend.aspx?id=1 Breidablik læringssenter http://www.haugesund.kommune.no/breidablik

Bruk av ipad i undervisning Hvorfor bruker vi ipad? Hvordan bruker vi ipad i undervisningen? Hvordan velger vi det vi bruker i undervisningen?

Nyttige pedagogiske app-er Bitsboard Se bokstavlyden Skoleskrift Lesetreneren Paper Matematikk

Utvikle ordforrådet Ordforrådet har sammenheng med språkutviklingen Ordforrådet er en god predikator for barnets generelle språkutvikling Ordene utfører flere funksjoner i sammenheng med begrepsutvikling Ordene hjelper utviklingen av faglige begreper Funksjonell bruk av ordene hjelper oss med begrepsutvikling Hvordan bygge opp ordforrådet hos elevene? Systematisk Bilder Sammenheng ord blir brukt i Begrepskategorier

Preposisjoner

Eksempler på begrepskategorier Dyr -krypdyr -pattedyr -villdyr -skogsdyr -husdyr Husdyr - geit - geitebukk - geitekilling - sau, vær, - lam - ku, okse, - kalv - hest, hingst - fole - hane, høne - kylling - katt, kattunger - hund, valp - gris, purk Villdyr Skogsdyr -Løve - bjørn -Tiger - elg -Ulv - reinsdyr -Bjørn - rev -Leopard - ekorn -Gaupe - gaupe -Flodhest - hjort -Rev - hare -Isbjørn - pinnsvin

Hvorfor viktig å jobbe med ord og begreper Viktig å jobbe systematisk og grundig med få ord om gangen slik at andrespråkseleven får dypere forståelse av sammenhenger på færre områder enn fragmentariske kunnskapsbiter på mange områder (Kulbrandstad,2000). Når andrespråkseleven har kunnskap om hvordan ordet brukes i setning, ordets betydning i ulike kontekster og sammenhenger og hvordan ordet brukes innenfor ulike sosiale rammer, kan en snakke om full forståelse av ordet (Golden, 2009). Arbeid med førforståelse av kjerneord og faglige begreper mobiliserer andrespråksinnlærerens ordforråd og gir god faglig innlæring, spesielt når ordgrupper knyttes til tema innenfor samme område, og ord ordnes i nettverk (Golden, 2009). Abstrakte ord er lettere å forstå når en får tak i grunnbetydningen av ordet og området det blir brukt på, både muntlig og skriftlig.

Avslutning Skolebesøk Materiell som brukes i opplæring av minoritetsspråklige elever Planleggingsdag 26.01.15 m/ Kamil Øzerk (Barn fra språklige minoriteter i barnehager og skoler språkutvikling og pedagogens rolle, pedagogiske / metodiske ideer for barnas/elevenes begrepsmessige utvikling og faglige utvikling)