Statistisk prosesskontroll som verktøy i forbedringsprosesser

Like dokumenter
Hvordan analysere og presentere data?

Ledelsens gjennomgang. Kvalitetsarbeid i medisinske laboratorier Workshops 16. oktober 2018

Pasientsikkerhetskonferansen 2018

Pasientsikkerhetskonferansen 2018

Styringsdata HSO. Bystyrekomite Helse, sosial og omsorg

SPC (Statistisk prosesskontroll) Kunnskapsesenterets - nye PPT-mal et inspirerende verktøy

Del 1: Bruk av SPC i lokalt forbedringsarbeid

MÅLING ANALYSE AV MÅLEDATA VHA SPC

Workshop Målinger i forbedringsarbeid

Hvordan tall taler om målinger og bruk av SPC

Kvalitetsforbedring og SPC

Hvordan presentere og analysere data? Enhet for medisin og helsefag

Småskalatesting og målinger. - stikkprøver og lek med tall??

Hvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? Side 2

Passion for data. Målinger som drivkraft i forbedringer

Hvordan analysere og presentere data? Karin Jensvold, lokal programleder Helse Stavanger 30. august 2017

OM EXTRANET OG KAMPANJENS MÅLINGER (innsatsområdene UVI og SVK) Side 2

Gode måleverktøy - i forbedringsarbeid

Forebygging av fall i helseinstitusjoner - om Extranet og målinger Side 2

Gode måleverktøy - i forbedringsarbeid

Bruk av SPC et forbedringsprosjekt vedrørende barn og astma i Vestfold. Bjørg Klemetsdal Allmennlege/Praksiskonsulent bjorg.klemetsdal@siv.

Introduksjon til målinger og Extranet Julia Szabo, rådgiver i pasientsikkerhetsprogrammet

Målinger i lokalt forbedringsarbeid

Forbedringskunnskap. Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet

LEAN HISTORIER Tavlemøter

Hvorfor er det viktig å måle?

Endringsoppgave. Raskere og mer likeverdige svartider ved radiologidiagnostikk for pasienter i Vestre Viken

Styret ved Vestre Viken HF 074/

Veiledningshefte i. statistisk prosesskontroll (SPC) Analyseverktøy i System for kontinuerlig forbedring

Statistisk prosesskontroll (SPC)

Forventningsavklaring. Forbedringskunnskap Innføring av et innsatsområdet Forbedringsmodellen og andre nyttige verktøy Suksesskriterier

Forbedringskunnskap som et eget fagfelt: The science of improvement

Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold

Hvordan arbeide med resultatene av nasjonale pasientsikkerhetsmålinger på en post eller i en avdeling?

HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes

Målrettet bruk av kvalitetsindikatorer

Forbedringsprosjektet på Ahus

Styret ved Vestre Viken HF 099/ Trykte vedlegg: Ingen

Teorier, tips og verktøy for forbedringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten

MÅLINGER ~ STRATEGI OG METODE

Pilotprosjekt reinnleggelser Bærum sykehus 2013/2014

Styret ved Vestre Viken HF 089/

MÅL OG MÅLINGER AGENDA. Hvorfor måle? Hva skal måles? Hvordan måle? Læringsnettverk i pasient- og brukersikkerhet

OVERGREPSMOTTAKET I AGDER ERFARING ETTER 1 ÅRS DRIFT BENEDICTE SEVERINSEN SEKSJONSLEDER AKUTTMOTTAK SSHF KRISTIANSAND

Målinger i prosjektet

Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet

Om systematisk forbedringsarbeid

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT

Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.

MÅLINGER ~ STRATEGI OG METODE

Pasientsikkerhetskonferansen 2018

Med LEAN som verktøy innenfor genetisk diagnostikk:

Ledelse og. kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren

Uttnyttelse av observasjonsenheten

Erfaringer med elektronisk rekvirering fra primærhelsetjenesten

Forbedringsprosjektet Psykisk helsevern og rusbehandling Sykehuset Østfold

Introduksjon til forbedringsmetodikk

Undersøkelse/revisjon Dato versjon 1.0. Tema Oppfølging av kontrolltimer ved kirurgisk poliklinikk Bærum Sykehus

FULLAUTOMATISERING. Kapasitet Moss Kalnes Forprosjekt. Sengebygg. Sykehuset Østfold. Tekniske somatikk Operasjoner 18.

Kvalitetsforbedring. Anne Karin Lindahl

LABORATORIEPROSJEKTET

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Rett pasient på rett sted til rett tid

Ledelse og kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren

Nasjonale kvalitetsindikatorer innen medisinsk biokjemi. Kvalitetsarbeid i medisinske laboratorier Nettverkstreff 2015 Gunn B B Kristensen

Styret ved Vestre Viken HF 062/ Trykte vedlegg: Ingen

Hvordan er ventetiden på legekontoret vårt?

Forbedringsarbeid i praksis

Innføring av Nasjonale Kvalitetsindikatorer innen medisinsk biokjemi

Felles inngang / utgang

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Med LEAN som verktøy innenfor genetisk diagnostikk:

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Monitorering av Praksis

LEAN. Kontinuerlig forbedring. Aktivitet. / arbeidsprosessa. Verdistrøm. Sløsing. Fokusintervju. Problemtre. Interessentanalyse.

PROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS TILBAKEBLIKK

Forløpsmetodikk for utvikling av helhetlige pasientforløp

Forbedringsarbeid og Statistisk Prosesskontroll (SPC)

Prototype for automatisert oppsett av bemanningsplan

Læringsnettverk som metode i kontinuerlig forbedring Erfaringer fra arbeidet med pasientforløp hjem til hjem

På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld oktober

IKT i hverdagen. Jon Haakon Malmer-Høvik Avd. sjef, radiolog, Bildediagnostikk VV-HF

Hvordan lage kontrolldiagrammer legge inn tall i Epidata. Eksempel I-diagram

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Gode pasientforløp. Hvordan bruke målinger som styringsverktøy? Hva er det særlig viktig at ledere har oppmerksomhet på?

Handlingsplan for oppfølging av tilsynet etter hendelse i Akuttmottak

5 STEG TIL EFFEKTIV SERVICELOGISTIKK

Styret ved Vestre Viken HF 015/

Krasjkurs i forbedringskunnskap

Handlingsplan for oppfølging av tilsynet etter hendelse i Akuttmottak

Langtidsplanlegging og aktivitetsstyrt bemanning

Omorganisering av driften ved MR seksjonen Stavanger Universitetssjukehus. Nasjonalt topplederprogram. Terje Bakkelund

Forbedringsarbeid og Statistisk Prosesskontroll (SPC)

Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS

Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF

INTRAVENØSE SYKEHJEM. Fra tanke til handling. STHF: Lisbeth Østby

Akuttilbudet i Helse Midt-Norge. Somatiske sykehustjenester

Avvik med ref. lov. avvik

Saksframlegg til styret

Delprosjekt Kontinuerlig forbedring

Hvordan kan målinger bidra til forbedring? Side 2

Transkript:

Statistisk prosesskontroll som verktøy i forbedringsprosesser Trude Steinsvik Avdeling for laboratoriemedisin Klinikk for medisinsk diagnostikk Vestre Viken HF Agenda Informasjon om Avdeling for laboratoriemedisin, Vestre Viken Måling av forbedringsarbeid Eksempler på bruk av statistisk prosesskontroll 1

Vestre Viken HF Vi leverer spesialisthelsetjenester til ca 4 mennesker i 26 kommuner Avdeling for laboratoriemedisin Trude Steinsvik Avdelingssjef Avdelingsoverleger Jon Norseth, med. biokjemi Pål Arne Jenum, med. mikrobiologi Jonn Larsen / Thanh Hoang, blodbank Kvalitetsledere Gerd Torvund, med. biokjemi Camilla Luhr, med. mikrobiologi Marit B Hovind, blodbank Espen Jørstad IKT leder Noklus konsulenter Kari Mathilde Ulveland Beate Keyser Frølich Hildegunn Aas Sidsel K. Aaker Seksjonsleder Drammen medisinsk biokjemi Silja S. Aarstad Seksjonsleder Bærum medisinsk biokjemi Ada Forsberg Seksjonsleder Ringerike Grete Førlie Seksjonsleder Kongsberg Cecilie E. R. Green Seksjonsleder Drammen medisinsk mikrobiologi Merriam Sundberg Seksjon sleder Bærum medisinsk mikrobiologi Ragnhild Rånes Seksjonsleder Drammen blodbank Ann Kristin Eskelund Seksjonsleder Bærum blodbank Brutto årsverk: ca. 255 Antall ansatte: ca. 2

Måling av forbedringsarbeid Aleidis Skard Branderud / Maria Bergli Vestre Viken HF 3

Utfordring man tror man har et problem En avdeling hadde fått klager på at pasienter måtte vente så lenge på lege ved planlagte innleggelse De bestemte seg for å gjøre en dataregistrering: Eksempel fra Bjørnar Nyen Data fra Ove Kjell Andersen Når dataene blir presentert på en tidsakse kan variasjonene fortelle sitt Eksempel fra Bjørnar Nyen Data fra Ove Kjell Andersen 4

Shewharts kontrolldiagram Data har liten relevans uten å kjenne konteksten Data inneholder både signaler og støy og det er viktig å kunne skille Kontrolldiagram kan oppfattes som «prosessens stemme» man kan bruke det til å forstå hvordan prosessen fungerer/oppfører seg En prosess kan sies å være i kontroll bare når den presterer konsistent og forutsigbart (consistently and predictably) Walter Andrew Shewhart Ingeniør og statistiker (1891 1967) Edward Deming og andre videreutviklet Schewharts diagrammer og tenkning Edward Deming Statistiker og forbedringsagent (19 1993) Hvorfor vi anbefaler å bruke SPC Man kan analysere data i tilnærmet real time Man kan fylle på med målinger underveis Man har mulighet til å avsløre prosessendringer tidlig med høy grad av sikkerhet Det finnes diverse tester på spesiell variasjon for SPC diagrammer som kan hjelpe oss med å bedre prosessene å evaluere effekten av forbedringsarbeidet 5

Hva forteller et kontrolldiagram? IChart - Verdi4 Y aksen Verdier (indikator) Measument 34 32 28 26 24 22 18 16 14 12 8 Data legges ut på en tidsakse Dato/periode/pasienter i rekkefølge 1 2 3 4 5 6 7 8 9 111213141516171819212223242526272829 Mean: 21. LCL: 8.21 UCL: 34.99 X aksen Tid (periode/pasienter i rekkefølge) Hjelpelinjer i et kontrolldiagram IChart - Verdi4 Measument 34 32 28 26 24 22 18 16 14 12 8 Sentrallinje (aritmetisk gjennomsnitt) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 111213141516171819212223242526272829 Mean: 21. LCL: 8.21 UCL: 34.99 Øvre kontrollgrense Nedre kontrollgrense 6

I diagram eksempeldata I-diagram: Ventetid i akuttmottak Eksempeldata 5 Ventetid i minutter 95 9 85 75 65 55 45 35 25 15 5 Måling av baseline Måling etter forbedringstiltak 1.1.15 3.1.15 5.1.15 7.1.15 9.1.15 11.1.15 13.1.15 15.1.15 17.1.15 19.1.15 21.1.15 23.1.15 25.1.15 27.1.15 Dato 29.1.15 31.1.15 2.3.15 4.3.15 6.3.15 8.3.15.3.15 12.3.15 14.3.15 16.3.15 18.3.15 Mean: 47. UCL: 4.19 Mean: 26.89 UCL: 79.95 SPC handler om å forstå variasjon Dette er viktig fordi variasjon forekommer i alt vi gjør Kunnskap om variasjon gir oss et grunnlag for å analysere og forbedre prosesser Manglende forståelse for variasjon kan føre til feilslutninger Vi ser trender der det ikke er trender Vi feiltolker en naturlig utvikling som en forverring eller forbedring av en prosess Begrepet «variasjon» kan deles inn i tilfeldig variasjon («common cause») og spesiell variasjon («special cause») 7

Ulike typer variasjon Tilfeldig variasjon Naturlig variasjon er en iboende egenskap ved en prosess Kroppstemperaturen varierer normalt mellom 36,5 og 37,5 grader gjennom døgnet Ventetiden ved en legevakt varierer mellom og 9 minutter avhengig av pågang Tilfeldig variasjonen skyldes vanlige og naturlige årsaker En prosess som kun viser tilfeldig variasjon er som oftest stabil og forutsigbar innenfor statistiske grenser Spesiell variasjon Spesielle variasjoner kommer som resultat av irregulære, unaturlige årsaker som ikke er iboende i prosessen Spesiell variasjon kan være både ønsket og uønsket (utilsiktet). Spesiell variasjon i behandling kan være ønsket etter at man igangsetter et forbedringsarbeid Uønsket spesiell variasjon kan være forårsaket av utstyrsmangel (u)vaner/kultur, mangel på standardisering av en særskilt behandlingsprosess eller manglende evne til å takle akutte tilfeller på en god måte En prosess som har spesielle variasjoner er som oftest ustabil og ikke forutsigbar Hvordan tolke og analysere variasjon i kontrolldiagrammer? Det er nødvendig å gjennomføre både statistisk analyse og faglig tolkning av variasjon i kontrolldiagrammer Faglige tolkninger: Spredning Er graden av variasjon faglig akseptabel, eller bør praksis samordnes bedre? Nivå Er nivået (gjennomsnittet/medianen) tilfredsstillende? Er nivået god praksis/god kvalitet? Grenseverdier Finnes det en faglig grense for hvilke verdier som kan aksepteres og er denne grensen overskredet? Statistisk analyse: Vurdere om prosessen stabil og forutsigbar eller om det spesielle variasjoner tilstede i prosessen? Vurdere resultatet av intervensjoner i prosesser Er praksis endret/forbedret? 8

Statistisk analyse av kontrolldiagrammer Tester for spesiell variasjon Sporadisk avvik 65 55 Measument 45 35 25 15 1 2 3 4 5 6 7 8 9 111213141516171819212223242526272829 Mean: 37.83 LCL:.41 UCL: 65.26 Measument 45 35 25 Nivåskifte 15 55 Trend 5 1 2 3 4 5 6 7 8 9 111213141516171819212223242526272829 Mean: 26. LCL:.44 UCL: 52.36 45 Measument 35 25 15 1 2 3 4 5 6 7 8 9 111213141516171819212223242526272829 Kontrolldiagrammer kan indikere at en endring har skjedd, og at denne ikke skyldes tilfeldigheter Mean: 37.73 LCL: 15.99 UCL: 59.47 Ulike typer SPC diagrammer Run diagram kan lages uten datamaskin/dataprogram Det er utviklet flere kontrolldiagrammer tilpasset ulike typer data (se beslutningstre på neste bilde) I diagram hvert datapunkt er en observasjon P diagram hvert datapunkt er forholdet mellom en teller og en nevner G diagram for sjeldne hendelser, dager eller antall mellom hendelser 9

Viktig å huske på når du bruker SPC SPC passer ikke til samtidige data Tid må være en faktor Det du måler må representere en prosess (noe som skjer over tid) Kan ikke brukes hvis det er huller i tidsrekken hvis noen av observasjonene mangler Datapunktene må sorteres i kronologisk rekkefølge Plottes kronologisk etter hendelsesdato, innleggelsesdato, utskrivingsdato, operasjonsdato, klokkeslett etc. Det du måler før og etter endring/i ulike faser må måles på samme måte Forbedringsprosjekter i Avdeling for laboratoriemedisin Avdelingen har i flere år jobbet med forbedringer Har ikke hatt tilstrekkelig fokus på systematiske målinger / dokumentere forbedringene Flere ansatte har deltatt på Vestre Vikens kompetanseprogram for kontinuerlig forbedring og/eller tidligere jobbet med Lean Startet å bruke statistisk prosesskontroll som verktøy høsten 15 Forbedringsprosjekter som eksempler: 1) Ny automasjonsløsning (medisinsk biokjemi Bærum) Prosjekt for å forbedre ventetid på poliklinisk prøvetaking Prosjekt for å redusere svartid på morgenrunden 2) Effektivisere produksjon av blodprodukter (blodbanken Drammen) 3) Optimalisering av prøveflyt/arbeidsprosesser (med. mikrobiologi Drammen)

Automasjonsløsninger Reduserer manuelle arbeidsrutiner Frigjør personalressurser for å kunne klare økt aktivitet uten økt bemanning Riktig bruk av kompetanse Reduserer feil / avvik Bærum: Første totalautomasjon i Norge (17.9.15) Ankomstregistrerer Sentrifugerer Avkorking/påkorking Klinisk kjemi/hormoner Hematologi Koagulasjon Arkiverer i kjøleskap Etterrekvirerer automatisk Bærum totalautomasjon Automatisert prøveflyt for klinisk kjemi/hormoner, hematologi, koagulasjon Integrert kjøleskap: automatisk etterrekvirering Erstatter manuelle arbeidsoperasjoner 11

Arbeidsflyt på laboratoriet før totalautomasjon Totalautomasjonen erstatter manuelle arbeidsoperasjoner 12

Forbedringsprosjekt Bærum mål Gevinster ved totalautomasjonen: Frigjør ca arbeidstimer på dagtid Redusert arbeidsbelastning på vakt/helg Prøver som etterbestilles i Dips vil automatisk analyseres Dagens bemanning kan takle ytterligere økt aktivitet Forbedringsmål: 1) Implementere forbedrede arbeidsrutiner som understøtter et godt arbeidsmiljø 2) Redusert ventetid på poliklinisk prøvetaking 3) Forbedret svartid på morgenrunden Poliklinisk prøvetaking kartlegging 1) Bakgrunn: For lang ventetid i poliklinikken Stor variasjon i løpet av dag/uke 2) Kartlagt ventetid i tidsintervaller Iverksatt tiltak i hht dette fom uke 43: åpner poliklinikken min tidligere 4 prøvetakere i poliklinikken mandag, tirsdag og onsdag 3 prøvetakere torsdag og fredag. Videre oppfølging: Oppdaterte ventetider tilgjengelig for de ansatte (tavle) 13

Kartlegging av ventetid i tidsintervaller Ventetid i minutter Ventetid i minutter Ventetid PP Rutine 8-9 I-diagram 1..14 3..14 7..14 9..14 13..14 15..14 17..14 21..14 23..15 27..14 29..14 31..14 4.11.14 6.11.15.11.14 12.11.14 14.11.14 18.11.14.11.14 24.11.14 26.11.14 28.11.14 2.12.14 4.12.15 8.12.14.12.15 12.12.14 16.12.14 18.12.14 Dato Ventetid Mean: PP 29.54 Rutine UCL:.78 11-12 I-diagram 1..14 3..14 7..14 9..14 13..14 15..14 17..14 21..14 23..15 27..14 29..14 31..14 4.11.14 6.11.15.11.14 12.11.14 14.11.14 18.11.14.11.14 24.11.14 26.11.14 28.11.14 2.12.14 4.12.15 8.12.14.12.15 12.12.14 16.12.14 18.12.14 Dato Mean: 16.39 UCL: 52.25 Ventetid PP rutine 14-15 I-diagram Ventetid i minutter Ventetid i minutter Ventetid PP rutine 9- I-diagram 1..14 3..14 7..14 9..14 13..14 15..14 17..14 21..14 23..15 27..14 29..14 31..14 4.11.14 6.11.15.11.14 12.11.14 14.11.14 18.11.14.11.14 24.11.14 26.11.14 28.11.14 2.12.14 4.12.15 8.12.14.12.15 12.12.14 16.12.14 18.12.14 Dato Mean: 19.4 UCL: 58.32 Ventetid PP Rutine 12-13 I-diagram 1..14 3..14 7..14 9..14 13..14 15..14 17..14 21..14 23..15 27..14 29..14 31..14 4.11.14 6.11.15.11.14 12.11.14 14.11.14 18.11.14.11.14 24.11.14 26.11.14 28.11.14 2.12.14 4.12.15 8.12.14.12.15 12.12.14 16.12.14 18.12.14 Dato Mean: 15.59 UCL: 48.86 Ventetid i minutter Ventetid PP rutine -11 I-diagram Ventetid i minutter 1..14 3..14 7..14 9..14 13..14 15..14 17..14 21..14 23..15 27..14 29..14 31..14 4.11.14 6.11.15.11.14 12.11.14 14.11.14 18.11.14.11.14 24.11.14 26.11.14 28.11.14 2.12.14 4.12.15 8.12.14.12.15 12.12.14 16.12.14 18.12.14 Dato Mean: 17.12 UCL: 53.75 Ventetid PP Rutine 13-14 I-diagram 1..14 3..14 7..14 9..14 13..14 15..14 17..14 21..14 23..15 27..14 29..14 31..14 4.11.14 6.11.15.11.14 12.11.14 14.11.14 18.11.14.11.14 24.11.14 26.11.14 28.11.14 2.12.14 4.12.15 8.12.14.12.15 12.12.14 16.12.14 18.12.14 Dato Mean:.67 UCL: 36.65 Ventetid i minutter 1..14 3..14 7..14 9..14 13..14 15..14 17..14 21..14 23..15 27..14 29..14 31..14 4.11.14 6.11.15.11.14 12.11.14 14.11.14 18.11.14.11.14 24.11.14 26.11.14 28.11.14 2.12.14 4.12.15 8.12.14.12.15 12.12.14 16.12.14 18.12.14 Dato Poliklinisk prøvetaking gjennomsnittlig ventetid (kartlegging oktober tom desember 14) 35 25 Ventetid (min) 15 14 5 8. 9. 9... 11. 11. 12. 12. 13. 13. 14. 14. 15. Tidsintervaller 14

Poliklinisk prøvetaking kartlegging Avdelingen har som mål at mer enn 9% av pasientene skal vente mindre enn minutter I 14 var det kun 74% av pasientene som ventet mindre enn minutter Lengst ventetider: Mandag, tirsdag og onsdag Fra 8 9 Poliklinikken åpnes kl 8., men mange møter før og trekker kølapp Stor variasjon i ventetid Poliklinisk prøvetaking tiltak 1) Bakgrunn: For lang ventetid i poliklinikken Stor variasjon i løpet av dag/uke 2) Kartlagt ventetid i tidsintervaller 3) Iverksatt tiltak i hht dette fom uke 43: åpner poliklinikken min tidligere 4 prøvetakere i poliklinikken mandag, tirsdag og onsdag 3 prøvetakere torsdag og fredag Videre oppfølging: Oppdaterte ventetider tilgjengelig for de ansatte (tavle) 15

Poliklinisk prøvetaking resultater høst 15 Ventetid poliklinikk oktober + uke 45 15 I-diagram 65 Gjennomsnittelig ventetid per dag 55 45 35 25 Brudd lagt inn ved nivåskifte Redusert ventetid (nivåskifte) 15 5 1..15 2..15 5..15 6..15 7..15 8..15 9..15 12..15 13..15 14..15 15..15 16..15 19..15..15 21..15 Dato 22..15 23..15 26..15 27..15 28..15 29..15..15 2.11.15 3.11.15 4.11.15 5.11.15 6.11.15 Mean: 28.33 UCL: 67.85 Mean: 11.58 LCL: 1.19 UCL: 21.98 Gjennomsnittlig ventetid redusert til 12 min! Smalere kontrollgrenser viser at det er redusert variasjon Poliklinisk prøvetaking resultater høst 15 45 35 MR diagram Moving Range 25 Redusert variasjon (nivåskifte) 15 5 2..15 5..15 6..15 7..15 8..15 9..15 12..15 13..15 14..15 15..15 16..15 19..15..15 21..15 23..15 26..15 27..15 28..15 29..15..15 2.11.15 3.11.15 4.11.15 5.11.15 6.11.15 MRBar: 14.86 UCL: 48.54 MRBar: 3.91 UCL: 12.77 MR diagrammet: er forskjellen mellom hver måling i tidsserien Bekrefter redusert variasjon 16

Poliklinisk prøvetaking videre oppfølging 1) Bakgrunn: For lang ventetid i poliklinikken Stor variasjon i løpet av dag/uke 2) Kartlagt ventetid i tidsintervaller 3) Iverksatt tiltak i hht dette fom uke 43: åpner poliklinikken min tidligere 4 prøvetakere i poliklinikken mandag, tirsdag og onsdag 3 prøvetakere torsdag og fredag. 4) Videre oppfølging: Oppdaterte ventetider tilgjengelig for de ansatte (tavle) Økt poliklinikk i 16 men fortsatt stabil ventetid! 3 2 1 Antall pasienter i poliklinikken Andel (%) som venter under minutter 9 15 16 17

Poliklinisk prøvetaking resultater høst 16 Gjennomsnittlig ventetid fortsatt kun 13 minutter et år etter innførte tiltak Smalere kontrollgrenser viser at det er redusert variasjon Svartid på morgenrunden Dialog med sengepostene om hastegrad Plukket ut 3 poster som pilot, samt hele sykehuset Bruker CRP som indikator for svartid og måler hver dag gjennomsnittssnitt tid for alle prøvene: 1) Total svartid: tid fra prøve rekvirert til svar utgitt 2) Tid fra prøve rekvirert til ankommet lab 3) Tid fra prøve ankommet lab til svar utgitt Pkt 2 og 3 er deler av prosessen som bidrar til den totale svartiden. Krever ulike tiltak. 18

Svartid på morgenrunden iverksatte tiltak Bruker CRP som indikator for svartid og måler hver dag gjennomsnittssnitt tid for alle prøvene: 1) Total svartid: tid fra prøve rekvirert til svar utgitt 2) Tid fra prøve rekvirert til ankommet lab 3) Tid fra prøve ankommet lab til svar utgitt Totalautomasjon ble startet opp 17. september Første måneden har vært en innkjøringsperiode med fokus på opplæring og prosessoptimalisering Stabil drift først medio oktober Forventninger til automasjonen: Redusere variasjon i svartid Kan redusere tid fra prøve ankommet lab til svar utgitt? I-diagram: Antall minutter fra prøve er ankommet til svar er utgitt Alle (MED, KIR, ORT) BS - juni til oktober 1 125 1 115 1 5 Brudd lagt inn etter 17.9 Redusert svartid (nivåskifte) Gjennomsnittelig antall minutter per dag 95 9 85 75 65 55 45 35 25 1.6.15 4.6.15 7.6.15.6.15 13.6.15 16.6.15 19.6.15 22.6.15 25.6.15 28.6.15 1.7.15 4.7.15 7.7.15.7.15 13.7.15 16.7.15 19.7.15 22.7.15 25.7.15 28.7.15 31.7.15 3.8.15 6.8.15 9.8.15 12.8.15 15.8.15 18.8.15 Dato 21.8.15 24.8.15 27.8.15.8.15 2.9.15 5.9.15 8.9.15 11.9.15 14.9.15 17.9.15.9.15 23.9.15 26.9.15 29.9.15 2..15 5..15 8..15 11..15 14..15 17..15..15 23..15 Mean: 61.52 LCL: 27.88 UCL: 95.17 Mean: 43.14 LCL: 22.39 UCL: 63.89 Alle avdelinger: Tid fra prøve ankommet lab til svar utgitt redusert med ca 18 min! Smalere kontrollgrenser viser at det er redusert variasjon 19

Antall minutter fra prøve er ankommet til svar er utgitt Alle (MED, KIR, ORT) juni til oktober 25 9 85 75 MR diagram (støtte til I diagrammet som sier noe om variasjon) 65 Moving Range 55 45 35 25 15 5 2.6.15 5.6.15 8.6.15 11.6.15 14.6.15 17.6.15.6.15 23.6.15 26.6.15 29.6.15 2.7.15 5.7.15 8.7.15 11.7.15 14.7.15 17.7.15.7.15 23.7.15 26.7.15 29.7.15 1.8.15 4.8.15 7.8.15.8.15 13.8.15 16.8.15 19.8.15 22.8.15 25.8.15 28.8.15 31.8.15 3.9.15 6.9.15 9.9.15 12.9.15 15.9.15 19.9.15 22.9.15 25.9.15 28.9.15 1..15 4..15 7..15..15 13..15 16..15 19..15 22..15 25..15 MRBar: 12.65 UCL: 41.32 MRBar: 7. UCL: 25.48 MR diagrammet: er forskjellen mellom hver måling i tidsserien Bekrefter redusert variasjon Svartid på morgenrunden iverksatte tiltak Bruker CRP som indikator for svartid og måler hver dag gjennomsnittssnitt tid for alle prøvene: 1) Total svartid: tid fra prøve rekvirert til svar utgitt 2) Tid fra prøve rekvirert til ankommet lab 3) Tid fra prøve ankommet lab til svar utgitt Tiltak som er iverksatt: Dialog med sengepostene om hastegrad/rekvireringsrutiner Koordinator henter prøver på morgenrunden slik at prøvene kommer raskere inn på båndet

Antall minutter fra prøve er bestilt til svar er utgitt. Alle avdelinger, juni 15 t.o.m. september 16 Antall minutter fra prøve er bestilt til svar er utgitt. Alle - Juni 15 til september 16 I-diagram 3 2 Redusert variasjon (nivåskifte) Tid i minutter 1 1.6.15 6.6.15 12.6.15 18.6.15 24.6.15.6.15 6.7.15 12.7.15 18.7.15 24.7.15.7.15 5.8.15 11.8.15 17.8.15 23.8.15 29.8.15 4.9.15.9.15 16.9.15 22.9.15 28.9.15 4..15..15 16..15 22..15 28..15 3.11.15 9.11.15 15.11.15 21.11.15 27.11.15 3.12.15 9.12.15 15.12.15 21.12.15 27.12.15 2.1.16 8.1.16 14.1.16.1.16 26.1.16 1.2.16 7.2.16 13.2.16 Dato 19.2.16 25.2.16 2.3.16 8.3.16 14.3.16.3.16 26.3.16 1.4.16 7.4.16 13.4.16 19.4.16 25.4.16 1.5.16 7.5.16 13.5.16 19.5.16 25.5.16 31.5.16 6.6.16 12.6.16 18.6.16 24.6.16.6.16 6.7.16 12.7.16 18.7.16 24.7.16.7.16 5.8.16 11.8.16 17.8.16 23.8.16 29.8.16 4.9.16.9.16 16.9.16 22.9.16 28.9.16 Mean: 136.74 LCL: 71.11 UCL: 2.37 Mean: 132.66 LCL: 58. UCL: 6.72 Mean: 112. LCL: 54.97 UCL: 1.3 Alle avdelinger: total svartid redusert med 25 min Smalere kontrollgrenser viser at det er redusert variasjon Antall minutter fra prøve er bestilt til svar er utgitt på HVERDAGER Alle avdelinger, juni 15 t.o.m. september 16 HVERDAGER Antall minutter fra prøve er bestilt til svar er utgitt. Alle, juni 15 - september 16 I-diagram 3 Redusert variasjon (nivåskifte) 2 Tid i minutter 1 1.6.15 8.6.15 15.6.15 22.6.15 29.6.15 6.7.15 13.7.15.7.15 27.7.15 3.8.15.8.15 17.8.15 24.8.15 31.8.15 7.9.15 14.9.15 21.9.15 28.9.15 5..15 12..15 19..15 26..15 2.11.15 9.11.15 16.11.15 23.11.15.11.15 7.12.15 14.12.15 21.12.15 28.12.15 4.1.16 11.1.16 18.1.16 25.1.16 1.2.16 8.2.16 15.2.16 22.2.16 29.2.16 Dato - mandag til fredag 7.3.16 14.3.16 21.3.16 28.3.16 4.4.16 11.4.16 18.4.16 25.4.16 2.5.16 9.5.16 16.5.16 23.5.16.5.16 6.6.16 13.6.16.6.16 27.6.16 4.7.16 11.7.16 18.7.16 25.7.16 1.8.16 8.8.16 15.8.16 22.8.16 29.8.16 5.9.16 12.9.16 19.9.16 26.9.16 Mean: 126.97 LCL: 75.62 UCL: 178.33 Mean: 122.65 LCL: 66. UCL: 179. Mean:.65 LCL: 66.71 UCL: 134. Alle avdelinger: total svartid redusert med 27 min Smalere kontrollgrenser viser at det er redusert variasjon 21

Antall minutter fra prøve er bestilt til svar er utgitt i HELGER Alle avdelinger, juni 15 t.o.m. september 16 HELG Antall minutter fra prøve er bestilt til svar er utgitt. Alle, juni 15 - september 16 I-diagram 2 2 2 2 Tid i minutter 1 1 1 1 6.6.15 13.6.15.6.15 27.6.15 4.7.15 11.7.15 18.7.15 25.7.15 1.8.15 8.8.15 15.8.15 22.8.15 29.8.15 5.9.15 12.9.15 19.9.15 26.9.15 3..15..15 17..15 24..15 31..15 7.11.15 14.11.15 21.11.15 28.11.15 5.12.15 12.12.15 19.12.15 26.12.15 2.1.16 9.1.16 16.1.16 23.1.16.1.16 6.2.16 13.2.16.2.16 27.2.16 5.3.16 Dato - lørdag og søndag 12.3.16 19.3.16 26.3.16 2.4.16 9.4.16 16.4.16 23.4.16.4.16 7.5.16 14.5.16 21.5.16 28.5.16 4.6.16 11.6.16 18.6.16 25.6.16 2.7.16 9.7.16 16.7.16 23.7.16.7.16 6.8.16 13.8.16.8.16 27.8.16 3.9.16.9.16 17.9.16 24.9.16 Mean: 162.57 LCL:.75 UCL: 244.38 Mean: 157.51 LCL: 79.82 UCL: 235. Mean: 143. LCL: 96.1 UCL: 19.59 Alle avdelinger: total svartid redusert med min Smalere kontrollgrenser viser at det er redusert variasjon Nytt forbedringsprosjekt startet høsten 16 Effektivisere produksjon av blodprodukter ved blodbanken i Drammen Bakgrunn Mål om å øke tapping med % Utbedring av lokalene Ekstra intervjurom + tappestol Kartlegger arbeidsprosesser og iverksetter tiltak for å sikre økt tapping 22

Nytt forbedringsprosjekt startet høsten 16 Optimalisering av prøveflyt og arbeidsprosesser ved medisinsk mikrobiologi i Drammen Bakgrunn Store endringer ved seksjonen de siste årene Nytt utstyr medfører ny måte å arbeide på, endret prøveflyt og arbeidsflyt Økt repertoar, økt pøvemengde og flere ansatte utfordrer organisering og lokaler Mål om å øke tapping med % Kartlegger arbeidsprosesser og iverksetter tiltak for å optimalisere prøveflyt og arbeidsprosesser Statistisk prosesskontroll erfaringer så langt Nyttig verktøy til å: Kartlegge prosesser Finne riktige tiltak Dokumentere effekten av tiltak Viktige suksessfaktorer i forbedringsarbeid: Prosjektet må forankres av leder God involvering av personalet Bør ha prosessveileder som støtter prosjektgruppen Når tiltak er iverksatt er det viktig å ha et oppfølgingssystem som gjør at endringen vedvarer 23