Hvordan kan målinger bidra til forbedring? Side 2

Transkript

1

2 Hvordan kan målinger bidra til forbedring? Side 2

3 MÅLINGER HVORFOR & HVORDAN? Side 3

4 MÅLINGER ~ KAN HA TRE ULIKE FORMÅL Side 4

5 Side 5

6 FORSKEREN: «Hva er den beste behandlingen?» FORBEDRINGSAGENTEN: «Hvordan går vi frem for å gi den beste behandlingen til alle våre pasienter?» KONTROLLØREN: «Lever avdelingen opp til standarden?» Side 6

7 HVORFOR MÅLE? Side 8

8 Vi ønsker å. vite om tiltak skaper forbedring Hensikten med målingene som inngår i kampanjen er å gi oversikt over utvikling og forbedringer over tid ved den enkelte enhet etter implementering av tiltakspakkene Side 9

9 Side 10

10 Forskning viser at målinger er avgjørende i forbedringsarbeid Measurements are absolutely essential to efforts for improving the processes of medical care. (Solberg et al., Jt Comm J Qual Improv Mar;23(3): ) Side 11

11 Florence Nightingale påpekte allerede på 1800-tallet at målinger må til i kvalitetsarbeid «The ultimate goal is to manage quality. But you cannot manage it until you have a way to measure it, and you cannot measure it until you can monitor it.» Side 12

12 Vi ønsker å. vite om tiltak skaper forbedring Hensikten med målingene som inngår i kampanjen er å gi oversikt over utvikling og forbedringer over tid ved den enkelte enhet etter implementering av tiltakspakkene. dokumentere hva vi leverer Vise brukere, pårørende, ledelse og andre hvordan våre tjenester er Side 13

13 Side 14

14 Antakelse er alle feils mor Side 15

15 Vi ønsker å. vite om tiltak skaper forbedring Hensikten med målingene som inngår i kampanjen er å gi oversikt over utvikling og forbedringer over tid ved den enkelte enhet etter implementering av tiltakspakkene. dokumentere hva vi leverer Vise brukere, pårørende, ledelse og andre hvordan våre tjenester er. gi rom for refleksjon Målingene kan hjelpe oss til å reflektere over egen virksomhet og gi grunnlag for egen læring og utvikling Side 16

16 Lære av egne data «De som behandler pasienter må følge med i og forsøke å lære av sine egne data for å bedre de tjenester de gir» [Raymond G. Carey (2002)] Side 17

17 Læringsnettverk legemiddelbruk, Vest-Agder Et utvalg sitater hentet fra sluttrapporten, 2013 Det er større bevissthet rundt hvilke legemidler som gis. Mer fokus på virkning/bivirkning av medikamenter. Økt kunnskap og bevisstgjøring av medisineringens bakside hos sykepleierne. De som deler ut medisiner føler seg mer trygg fordi de kan svare på hva medisinen er god for. fører til at pårørende opplever at deres nærmeste blir tatt på alvor. dette har vi nok alltid gjort men tingene blir bedre og rettere dokumentert nå Side 18

18 Målinger er til stor hjelp når vi ønsker å. vite om tiltak skaper forbedring Hensikten med målingene som inngår i kampanjen er å gi oversikt over utvikling og forbedringer over tid ved den enkelte enhet etter implementering av tiltakspakkene. dokumentere hva vi leverer Vise brukere, pårørende, ledelse og andre hvordan våre tjenester er. gi rom for refleksjon Målingene kan hjelpe oss til å reflektere over egen virksomhet og gi grunnlag for egen læring og utvikling Side 19

19 samlet sett dreier alt dette seg om å gi den enkelte pasient best mulig behandling! Pasienten Hans Andersen Side 20

20 HVORDAN MÅLE? Side 21

21 Hvordan måle kvalitet? Kvalitet kan være vanskelig å måle direkte. Derfor måles ofte kvalitet ved hjelp av ulike typer kvalitetsindikatorer. Prosessindikatorer Uttrykker om pasienten har mottatt de ytelser man bør (dvs. i hvilken grad tiltakspakken gjennomføres) Resultatindikatorer Belyser pasientens gevinst når man målet? (f.eks.: overlevelse, fallrate, antall dager mellom trykksår) Side 22

22 Vi kan analysere en prosess mht kvalitet ved å måle og plotte en kvalitetsindikator i en tidsserie med en fast tidsfrekvens Side 23

23 Eksempel på en tidsserie som strekker seg over 14 måneder (Måling av andel legemidler med indikasjon ) Side 24

24 Eksempel på en tidsserie for innsatsområdet Trygg kirurgi (Måling av andel operasjoner der hele sjekklisten er benyttet ) Side 25

25 Overordnet målestrategi 1. Velge kvalitetsindikatorer + målinger 2. Utarbeide plan for datainnsamling 3. Samle inn og presentere måledata Side 26

26 Side 27

27 Side 28

28 Overordnet målestrategi 1. Velge kvalitetsindikatorer + målinger 2. Utarbeide plan for datainnsamling 3. Samle inn og presentere måledata 4. Analysere måledataene for hver indikator (På sikt: Benytte SPC til å foreta en statistisk analyse for å avgjøre om det skjer endringer) Side 29

29 Side 30

30 Overordnet målestrategi 1. Velge kvalitetsindikatorer + målinger 2. Utarbeide plan for datainnsamling 3. Samle inn og presentere måledata 4. Analysere måledataene for hver indikator (På sikt: Benytte SPC til å foreta en statistisk analyse for å avgjøre om det skjer endringer) 5. Koble analyseresultatene til forbedringsarbeidet Repetere punkt Side 31

31 HVILKE KAMPANJEMÅLINGER HAR VI? Side 33

32 Hjemmetjenestens fire målinger 1. Andel pasienter med dokumentert samstemming av legemiddelliste mellom pasient, fastlege og hjemmetjenesten 2. Andel pasienter med dokumentert utført strukturert LMG 3. Andel legemidler med indikasjon oppført bak forskrivning 4. Andel pasienter med dokumentert legemiddelrelatert oppfølgingsplan i EPJ (valgfri måling) Side 34

33 Sykehjemmenes fire målinger 1. Andel langtidspasienter som har hatt LMG siste halvår 2. Andel pasienter med dokumentert legemiddelrelatert oppfølgingsplan i EPJ 3. Andel legemidler med indikasjon oppført bak forskrivning 4. Gjennomsnittlig antall faste legemidler med ATC-kode (valgfri måling) Side 35

34 Måling 1 Andel pasienter med dokumentert samstemming av legemiddelliste mellom pasient, fastlege og hjemmetjenesten. Nevner: Antall ganger siste måned der pasienter tilhørende målegruppen hadde nytt behov for samstemming av legemiddelliste. Teller: Antall ganger siste måned der det i hjemmetjenestejournaler tilhørende de pasienter som inngår i nevneren er dokumentert at samstemming ble utført i henhold til prosedyre. Skal måles månedlig Side 36

35 Grafisk illustrasjon av måling 1 (hjemmetjenesten) De 20 pasientene avbildet under symboliserer avdelingens målegruppe. I prosjektperioden er det kun pasientene i målegruppen det skal måles på Side 37

36 Grafisk illustrasjon av måling 1 Av målegruppens 20 pasienter hadde siste måned 12 pasienter behov for samstemming (dvs. NEVNER=12) Side 38

37 Grafisk illustrasjon av måling 1 Kun 3 av disse 12 pasientene har dokumentert i sin hjemmetjenestejournal at samstemming faktisk ble utført (dvs. TELLER=3) Side 39

38 Grafisk illustrasjon av måling 1 For denne måneden skal nevnerverdien 12 og tellerverdien 3 registreres i Extranet. Dette gir brøken 3/12 som tilsvarer 25 %. Verdien 25 % vil synes som et punkt i linjediagrammet (tidsserien) for denne måneden Side 40

39 Side 41

40 Side 42

41 Side 44

42 Eksempel på en tidsserie som strekker seg over 14 måneder (Måling av andel legemidler med indikasjon ) Side 45

43 Benytt eget regneark til å samle inn målingene før de registreres i Extranet Side 46

44 HVORDAN ANALYSERE MÅLINGENE? Side 47

45 Statistisk prosesskontroll (SPC) I forskning benyttes vanligvis avansert statistikk krever høy statistikkompetanse krever store datamengder I forbedringsarbeid kan man nøye seg med en enklere form for statistikk Kampanjen benytter metoden statistisk prosesskontroll (SPC) til analyse av målingene lav brukerterskel målingene presenteres visuelt man kan trekke sikre statistiske konklusjoner selv ved små datamengder Side 48

46 Hvordan vet vi at en forandring representerer en forbedring? Noen ganger taler en tidsserie for seg selv, som vist i diagrammet under Side 50

47 Hvordan vet vi at en forandring representerer en forbedring? Andre ganger er en tidsserie uoversiktlig, og vi har behov for analyseprogram Mål = 100, Side 51

48 Hvordan vet vi at en forandring representerer en forbedring? Tidsserien i forrige slide analysert i Extranet vha SPC (statistisk prosesskontroll) Side 52

49 Side 53

50 Statistisk prosesskontroll oppsummert Målet med bruk av SPC i forbedringsarbeid er å objektivt kunne fastslå om en prosess er stabil (forutsigbar) på et akseptabelt nivå og har en akseptabel grad av variasjon Side 54

51 Nyttige tips vedrørende målinger Nyttig å etablere et måle-team Bygg målingene inn i den daglige virksomheten Bruk ferske data (real time) og gå tettest mulig på prosessene Diagrammene må tolkes både statistisk og med faglig/klinisk skjønn (av dem som kjenner virksomheten) Viktig å kommunisere resultatene! Side 56

52 Et eksempel på slagkraften til statistisk prosesskontroll Side 58

53 Hvordan vet vi at en endring er en forbedring? Dødelighet ved coronar by-pass kirurgi før og etter endret prosedyre (Ved å presentere årsgjennomsnittet i form av søylediagram gir vi et statisk bilde av situasjonen) Side 59

54 Førte den nye prosedyren til en prosessforbedring? Endringen på 20 % reduksjon i dødelighet er klinisk signifikant... men er den også statistisk signifikant var prosessen stabil? Benytt statistisk prosesskontroll til å undersøke om prosessen var stabil (forutsigbar). Stabiliteten kan sjekkes ved å plotte de månedlige dødelighetsratene i en tidsserie Side 60

55 Hvordan vet vi at en endring er en forbedring? Dødelighet ved coronar by-pass kirurgi før og etter endret prosedyre (Ved å plotte de månedlige dataene i en tidsserie får vi et mer dynamisk bilde av situasjonen) Side 61

56 Hvordan vet vi at en endring er en forbedring? Dødelighet ved coronar by-pass kirurgi før og etter endret prosedyre (Ved å plotte de månedlige dataene i en tidsserie får vi et mer dynamisk bilde av situasjonen) Side 62

57 Førte den nye prosedyren til en prosessforbedring? Bedringen vi observerer i søylediagrammet skyldes ikke den nye prosedyren, den har sågar kanskje hatt en negativ effekt! Hva vi kan lære av dette eksemplet: Aggregerte data kan noen ganger lede oss til gale konklusjoner Tidsserier er å foretrekke i forbedringsarbeid gir som oftest mer og riktigere informasjon Gå tettere på prosessen! Side 63

58