1. TERTIALRAPPORT 2008

Tertialrapport pr 30 april 1 Søndre Land kommune 1. TERTIALRAPPORT Perioden 1/1 30/4

Tertialrapport pr 30 april 2 I N N H O L D S FO R T E GNELSE RÅDMANNENS KOMMENTAR... 4 OPPSUMMERING... 5 GENERELLE ØKONOMISKE FORUTSETNINGER... 6 SKATT OG RAMMETILSKUDD... 6 RENTER OG FINANS... 8 PENSJON... 8 LØNNSOPPGJØRET... 9 KOMMUNENES FINANSIELLE STILLING... 9 GENERELT... 9 PLASSERING OG FORVALTNING AV KOMMUNENS MIDLER TIL DRIFTSFORMÅL... 10 FORVALTNING AV KOMMUNENS LÅNEPORTEFØLJE... 10 PLASSERING OG FORVALTNING AV KOMMUNENS LANGSIKTIGE AKTIVA... 13 STABSAVDELINGEN... 15 MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET... 15 ØKONOMI... 16 PLAN, MILJØ OG NÆRING... 16 MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET... 16 ØKONOMI... 18 GRUNNSKOLEN... 18 MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET... 18 ØKONOMI... 24 HELSE OG OMSORG... 25 MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET... 25 ØKONOMI... 28 BYGG OG EIENDOM... 32 MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET... 32 ØKONOMI... 34 KULTUR... 37 MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET... 37 ØKONOMI... 40 TEKNISK DRIFT... 41 MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET... 41 ØKONOMI... 44 BARNEHAGE... 47 MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET... 47 ØKONOMI... 50 BARN OG FAMILIE... 51 MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET... 51

Tertialrapport pr 30 april 3 ØKONOMI... 53 NAV... 55 MÅLOPPNÅELSE I FORHOLD TIL HANDLINGSPROGRAMMET... 55 ØKONOMI... 56 FELLES... 58 ØKONOMI... 58 ADMINISTRATIV LEDELSE... 59 ØKONOMI... 59 POLITISK LEDELSE... 59 ØKONOMI... 59 STATUS FOR INVESTERINGSREGNSKAPET... 60

Tertialrapport pr 30 april 4 Rådmannens kommentar Rådmannen legger med dette fram tertialrapporten per 30. april. Gjennom tertial- og årsrapporteringen skal administrasjonen gjøre rede for på hvilken måte, og i hvilket omfang, de kommunale oppgavene er løst med de rammene kommunestyret har stilt til disposisjon. Etter flere år med nedskjæringer fikk kommunesektoren generelt noe romsligere økonomiske rammer i 2006. Rammene for 2007 og betyr på ny en innstramming. Det gis ikke full kompensasjon for de økte utgiftene, samtidig har også kommunen vedtatt tiltak som tøyer allerede stramme rammer. Mangelen på ressurser får ofte mye oppmerksomhet. Gjennom tertialrapporteringen ønsker rådmannen å sette oppmerksomheten på det vi faktisk får til. Budsjettsituasjonen i tjenesteområdene Det vises til kommentarer under hvert tjenesteområde i forhold til budsjettavvik slik en ser det per 30.april. I kapitlet Generelle økonomiske forutsetninger er det redegjort for ett forhold som får betydning for tjenesteområdene og som ikke var kjent da tjenesteområdelederne skrev sine kommentarer. Dette gjelder manglende dekning av utgifter til lønnsoppgjøret. Det er avsatt snaut 8,2 mill. kr. til dekning av lønnsoppgjøret. Det ble under budsjettbehandlingen påpekt at dette beløpet burde vært betydelig større. Foreløpige beregninger av lønnsoppgjøret viser at merutgiften kan bli på ca. 12,9 mill. kr. i. Dette betyr at tjenesteområdene kun vil få ca. 63% dekning, og må finne det resterende innenfor egne rammer Generelt synes budsjettsituasjonen å være under kontroll på de fleste tjenesteområder hvis en ser bort fra manglende dekning for lønnsoppgjøret. Det må også påpekes at rammene for skole og helse og omsorg er redusert uten at tiltak foreløpig er vedtatt. Dette gjør situasjonen noe uoversiktelig og vanskelig. Et annet forhold som er utilsiktet og som påvirker økonomien er det faktum at det på de fleste områder er svært vanskelig å skaffe vikarer. Dette medfører at en del tjenester ikke blir utført, og det er ikke ønsket. Denne situasjonen fører også til mer bruk av overtid. Det må arbeides utfra den forutsetningen at tjenesteområdene samlet må komme ut i balanse, men det må erkjennes at sannsynligheten for at dette er mulig anses som forholdsvis liten. De økonomiske forutsetninger Inntektene fra skatt, rammetilskudd m.m. ligger an til å bli lavere enn budsjettert. Ved hjelp av KS-prognosemodell er dette beregnet til ca. 4,2 mill. kr. Noe skyldes befolkningsnedgangen, samt at den forløpige skatteinngangen er lav. Det er realistisk å tro at skatteinngangen resten av året vil ta seg opp slik at resultatet ved utgangen av året vil bli bedre enn det ser ut etter 1. tertial. Her er det skatteinngangen på landsbasis som har størst betydning.

Tertialrapport pr 30 april 5 Finanssiden ligger an til å komme ut omtrent i tråd med budsjettet når det gjelder rente- og avdragsutgifter. Renteinntektene ser ut til å bli som budsjettert, mens avkastningen på kommunens plasseringer ligger per 1. tertial an til en betydelig svikt. Sistnevnte moment er beheftet med betydelig usikkerhet da det er naturlig med til dels betydelige svingninger i løpet av et år. Et eventuelt bortfall av budsjettert avkastning vil ikke belaste årets budsjett, men dekkes opp av det ferdig oppbygde bufferfondet. Oppsummering Rådmannen vil peke på at det særlig er tre forhold som vurderes som særlig vanskelige i forhold til budsjettbalansen. Da ses det bort fra tiltakene som ligger til behandling i komitéene. Dette gjelder følgende forhold: 1. Skatt og rammeoverføringer 4,2 mill Det vurderes som realistisk at dette tallet utvikler seg positivt utover året. Det er imidlertid neppe realistisk at inntektene blir som budsjettert hvis ikke staten øker overføringene til kommunen. Rådmannen ser ingen annen mulighet enn å foreslå at eventuelt avvik dekkes av disposisjonsfondet. 2. Premieavvik pensjon 4 mill. Gjennom disponering av det regnskapsmessige overskudd for 2007 ble 1,9 mill. kr. avsatt til delvis dekning av premieavviket. Rådmannen ser ingen annen råd enn å foreslå at det resterende premieavviket dekkes av disposisjonsfondet. 3. Manglende dekning av lønnsoppgjør 4,7 mill. kr. Dette er et stort beløp som tjenesteområdene ikke får kompensert, og som tjenesteområdene må dekke innenfor sin egen drift. Dette kan virke urealistisk for enkelte områder, men rådmannen ser ingen annen mulighet enn å ha dette som utgangspunkt. Ekstra vanskelig er det at dette må skje på et halvt år. Dette betyr at en må være særdeles forsiktig med å besette ledige stillinger og bruke vikarer, samt at innkjøp må vurderes meget strengt. Samtidig illustrerer disse forholdene at kommunen har et driftsnivå som ligger høyere enn de økonomiske ressursene kommunen har til disposisjon. Det vil derfor være av største viktighet å komme i gang med nødvendige kutt snarest mulig.

Tertialrapport pr 30 april 6 Sykefravær Sykefraværet for 1. kvartal er bekymringsfullt høyt, og følger opp den negative trenden som var i 2007. Fordelt på tjenesteområdene er tallene som følger: Tjenesteområde 1. kvartal 2005 1. kvartal 2006 1. kvartal 2007 1. kvartal Staben 13,2% 11,3% 3,8% 9,2% Plan, miljø og næring 1,2% 3,1% 19,7% 4,0% Grunnskole 6,0% 5,8% 10,3% 11,1% Helse og omsorg 12,7% 14,2% 12,7% 14,9% Bygg og eiendom 3,4% 6,2% 15,1% 8,7% Kultur 4,3% 8,5% 3,1% 20,2% Teknisk drift 1,9% 7,1% 24,8 13,8% Barnehage 11,7% 11,5% 17,6% 11,1% Barn og familie 4,9% 6,1% 6,5% 3,7% Sosialtjenesten 2,7% 2,9% 7,4% 7,2% Administrativ ledelse 39,7% 8,2% 2,3% 0,8% SUM 8,9% 10,6% 12,2% 12,3% Det er nå startet et arbeid hvor en vil intensivere arbeidet med oppfølging av sykmeldte med sikte på å få redusert sykefraværet Generelle økonomiske forutsetninger Skatt og rammetilskudd Ved budsjettering av skatt og rammetilskudd for lå innbyggertallet per 1. januar 2007 til grunn. Som kjent er ordningen nå slik at det foretas en ny beregning av rammetilskuddet etter at innbyggertallet 1. januar i det aktuelle tilskuddsåret er kjent. Per 1. januar var innbyggertallet i Søndre Land kommune 5853 mot 5932 per 1. januar 2007. Reduksjonen i folketall og budsjettert skatteinngang gjør at sum skatt og rammeoverføringer ligger an til å bli ca. kr 4 275 000,- lavere enn budsjettert. Kommunen vil i 2007 motta kr 21 221 000,- i vertskommunetilskudd mot budsjettert kr 20 919 000,-.

Tertialrapport pr 30 april 7 Sum skatt, rammetilskudd og vertskommunetilskudd ligger etter dette an til å komme slik ut: Budsjett Prognose Avvik Skatt 89 973 000 85 344 000-4 629 000 Rammetilskudd 153 176 080 153 228 000 51 920 Vertskommunetilskudd 20 919 000 21 221 000 302 000 Til sammen 264 068 080 259 793 000-4 275 080 Skatteinngangen, i særdeleshet i Søndre Land kommune og også på landsbasis, var svakere enn forventet i årets 4 første måneder. Aprilinngangen var spesielt svak. Etter 1. tertial er skatteinngangen i Søndre Land kommune hele kr 4 629 000,- lavere enn budsjettert for. Det store avviket skyldes at på det tidspunktet som budsjettet ble vedtatt var det ikke kjent at skatteinngangen for 2007 både på landsbasis og i Søndre Land i enda større grad ble betydelig lavere enn forventet Prognosen for er usikker da det er gjort omfattende endringer i skattereglene. Det vil være nødvendig å se tall for flere måneder før en gjør en mer presis vurdering av mulighetene for året som helhet. Nedenfor er rammetilskuddet splittet opp underkomponenter. budsjett prognose avvik Skatteanslag 89 973 000 85 344 000-4 629 000 Rammeoverføringer 0 Innbyggertilskudd 45 309 000 44 177 000-1 132 000 Utgiftsutjevning 61 539 000 60 348 000-1 191 000 Overgangsordning 1 232 000 1 233 000 1 000 Overgangsordning vertskommunetilskudd 635 000 635 000 0 Minoritetsspråklige elever 1 813 080 1 813 000-80 Selskapsskatt 352 000 352 000 0 Ordinært skjønn 10 450 000 10 450 000 0 "Bykletrekket" -23 000-17 000 6 000 Inntektsutjevning 31 869 000 34 237 000 2 368 000 Vertskommunetilskudd 20 919 000 21 221 000 302 000 Sum 264 068 080 259 793 000-4 275 080 Innbyggertilskuddet som er et likt tilskudd for alle innbyggere i Norge har gått ned relativt sett samt at virkningen forsterkes av befolkningsnedgangen i Søndre Land kommune. Sistnevnte faktor fører til en nedgang i innbyggertilskuddet på hele 600 000,- kr. Reduksjonen i utgiftsutjevningen skyldes i hovedsak en sterk nedgang i innbyggere over 90 år i Søndre Land kommune.

Tertialrapport pr 30 april 8 Ved budsjettering av investeringskompensasjoner vedr. Reform 97, den statlige eldresatsingen og investeringspakken for skolebygg er det lagt til grunn et rentenivå på lån i Husbanken på i gjennomsnitt 5,0 % p.a. i 2007. Husbankrenten synes å få denne utviklingen: Fastsatt Prognose 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 5,1 % 5,5 % 5,7 % 5,8 % Dette skulle tyde på at nivået på investeringskompensasjonene kan bli noe høyere enn budsjettert. Renter og finans Til grunn for budsjettert finansavkastning i ligger en prognose utarbeidet i oktober 2007. Rådmannen har gjennomgått prognosen på nytt i forbindelse med tertialrapporteringen. For ordinære renteinntekter er det lagt til grunn et nivå på innestående midler i bank på samme nivå som tidligere år og en gjennomsnittlig rente på innskudd på 5,75 % p.a.. Gitt disse forutsetningene, ligger en an til å komme ut om lag som budsjettert. Til orientering kan opplyses at kommunen i har hatt en innskuddsrente på over 6,0 % p.a. For langsiktige plasseringer har en lagt til grunn at avkastningen skal dekke nødvendig avsetning til bufferkapital og inflasjonsjustering. I tillegg skal 8 millioner kroner nyttes til finansiering av driftsutgifter. Dette forutsetter en avkastning i på vel 6,55 %, noe rådmannen per i dag anser som lite realistisk å oppnå. Det skyldes kraftige børsfall verden over i kjølvannet av finanskrisen i USA. Et eventuelt bortfall av budsjetterte inntekter her vil ikke påvirke årsresultatet i, men vil belaste bufferfondet. Rådmannen har også gjort et nytt anslag på rente- og avdragsutgifter. Det er her lagt til grunn en sats på flytende rente for resten av inneværende år på i gjennomsnitt 5,5 %. Anslaget gir grunnlag for å tro at en kommer ut med rente- og avdragsutgifter som budsjettert Rådmannen understreker at prognoser på finanssiden er beheftet med betydelig usikkerhet, og at flere faktorer vil påvirke det endelige resultatet. Som en oppsummering vil rådmannen likevel anta at netto utgifter på finanssiden vil ligger innenfor det budsjetterte. Pensjon Ved regnskapsavslutningen for 2007 ble det netto inntektsført et premieavvik på 4,0 millioner. Dette vet vi vil komme til utgift når det skal amortifiseres i år. Lønns- og trygdeoppgjørene er avgjørende for størrelsen på kommunenes pensjonsutgifter. Det foreligger enda ingen beregninger verken fra KLP eller fra Statens Pensjonskasse på virkningene av årets oppgjør. Følgelig er det heller ikke mulig å si om budsjettert pensjon i 2007 vil være tilstrekkelig til å dekke årets kostnader. Lønnsoppgjøret i ble imidlertid betydelig dyrere enn opprinnelig forutsatt, og det kan derfor være grunn til å frykte høyere pensjonsutgifter enn budsjettert.

Tertialrapport pr 30 april 9 Lønnsoppgjøret Hoveddelen av lønnsoppgjøret for er gjennomført, og er blitt svært dyrt. På bakgrunn av begeregninger for kap. 4 og anslag for kap. 3 og 5 vil helårsvirkningen av årets lønnsoppgjør kunne bli ca. 19,3 mill kr. Det vil si en utgift i på ca. 12,9 mill kr. Avsetningen til å møte denne utgiften på er snaut 8,2 mill kr. Det er derfor ca. 4,7 mill. kr. som det ikke har dekning for, og rådmannen ser ingen annen mulighet enn at tjenesteområdene må forsøke dekke dette innenfor egne rammer. Tallene KS opererer med for årets lønnsoppgjør i kap. 4 er en årslønnsvekst på 6,34 pluss 0,16 pr. 01.01.08. Til sammen blir dett 6,5%. Dette er et gjennomsnitt for kommuner og fylkeskommuner, og normalt er tallet for kommunene noe høyere enn for fylkeskommunene. I Søndre Land har vi ekstra mange på stigene for ufaglært og fagarbeider. Her ble det gitt tillegg på ca. 9% pr. 1. mai. Med de samme forutsetninger som KS bruker når det gjelder overheng m.m. vil årslønnsvesten for Søndre Land i kap 4 være 6,97 % pluss 0,16 pr. gitt 01.01.08. Gjennom årets lønnsoppgjør er det allerede gitt tillegg for 2009 som gir en lønnsvekst på 4,72%. Kommunenes finansielle stilling Kommunestyret vedtok i møte 27. juni 2005, sak 31/05, reglement for Søndre Land kommunes finansforvaltning. Av reglementet framgår at rådmannen skal avgi rapport vedr. finansforvaltningen per 30. april, per 31. august og ved utgangen av året. Rapporteringen skal omfatte: Plassering og forvaltning av kommunens midler til driftsformål. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje. Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva. Generelt begynte med stor turbulens og nedgang i aksjemarkedet. Det var ettervirkningene etter kredittkrisen i USA. Det er nå enighet i at USA er på vei inn i en resesjon og at det vil ha stor betydning for innvirkningen på verdensøkonomien. Den amerikanske sentralbanken har siden rentetoppen satt en styringsrenta til 2,0%. Til sammenlikning ble den norske styringsrenta sist hevet 24.04. til 5,5%. Det ser ut til at rentetoppen er nådd ut i fra den gjeldende rentebanen til Norges Bank og dens uttalelser knyttet til utviklingen. Blant annet den rekordhøye oljeprisen som passerte 130 amerikanske dollar i april har gitt en annen utvikling i Norge enn i andre lands rentemarkeder. Selv om aksjemarkedene har hentet seg inn i mars og april er MSCI World index ned 10% og Oslo Børs OSEBX indeks ned 5,62%. Pengemarkedsrentene har kommet på et bra nivå, men økning i pris på kredittrisiko ("spread") har trukket kursene på obligasjoner ned.

Tertialrapport pr 30 april 10 Plassering og forvaltning av kommunens midler til driftsformål Av finansreglementets pkt. 11.5.4. framgår følgende tabell over alternative plasseringsformer og rammer: Maksimal Minimal Normal Bankinnskudd - ordinære 100 % 60 % 100 % Bankinnskudd - særvilkår Hovedbankforbindelse 40 % 0 % 0 % Annen bank 20 % 0 % 0 % Pengemarkedsfond 20 % 0 % 0 % Verdipapir i direkte eie 20 % 0 % 0 % Av finansreglementets pkt. 11.5.4. framgår følgende tabell over alternative plasseringsformer og rammer: Søndre Land kommunes driftsmidler har i i sin helhet vært plassert som ordinære bankinnskudd i tråd ved hva som skal være normalsituasjonen i hh.t. finansreglementet. Per 30. april var kommunens driftsmidler på til sammen kr 78 149 121,54-. Av dette utgjorde ikke disponible bankinnskudd (skattetrekksmidler) kr 9 727 635-. Bundne fondsmidler er i denne sammenheng klassifisert som driftsmidler. Det samme gjelder ubrukte lånemidler. Til sammen utgjorde bundne fondsmidler og ubrukte lånemidler 17,9 millioner kroner per 30. april. Verken skattetrekksmidler, bundne fondsmidler eller ubrukte lånemidler er i praksis aktuelle å plassere på annen måte enn som ordinære bankinnskudd. Av hensyn til kommunens løpende behov for driftslikviditet, har ikke rådmannen sett det som aktuelt å vurdere andre plasseringsformer enn ordinære bankinnskudd. Det kan i denne sammenheng nevnes at kommunens kortsiktige gjeld per 30.april var kr 56 033 503,-. Forvaltning av kommunens låneportefølje Per 30. april 2007 var Søndre Land kommunes lånegjeld kr 224 676 208 som er en reduksjon på kr 2 870 317,- siden 31. desember 2007. Eksklusive formidlingslån er kommunens lånegjeld kr 216 937 829,-.

Tertialrapport pr 30 april 11 I tabellen under er det samlet en del nøkkeltall vedr. kommunens samlede låneportefølje per 30. april : Per 30.04.08 Per 30.04.07 Samlet lånegjeld 224 676 208 220 014 537 -herav fastrentelån 136 039 060 145 107 843 Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 3,007200746 3,7 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 5,05 % 4,36 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 5,09 % 4,02 % Gjeld pr innbygger (5 853 innb) 38 387 37 089 Andelen fastrentelån er redusert fra 66 til 60 prosent siden 30.04.2007. Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding er redusert fra 3,70 til 3,01 pr. 30.04.. I figuren under illustreres fordelingen og opphør av disse avtalene: Rentebinding låneportefølje 100000000 80000000 60000000 40000000 Fast Flytende 20000000 0-20000000 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018-40000000 -60000000 Av kommunens fastrentelån 30.04. var kr 120 316 180,- tilknyttet rentebytteavtaler (SWAP). Holdes formidlingslån hodes utenfor, blir tabellen over nøkkeltall per 30. april følgende: Samlet lånegjeld 216 937 829 -herav fastrentelån 135 945 960 Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 3,11 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 5,04 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 5,09 %

Tertialrapport pr 30 april 12 Under følger en figur som viser Søndre Land kommunes lån fordelt på långivere i prosent: Fordeling per långiver Kommunekreditt 23 % KLP 4 % Kommunalbanken 38 % Sertifikatlån/Norde a 18 % Husbanken 17 % I tabellen under er nøkkeltall per 30. april fordelt på hver enkelt långiver: Kommunalbanken Samlet lånegjeld 77 206 740 -herav fastrentelån 66 848 320 Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 4,12 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 4,45 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 4,52 % Husbanken Samlet lånegjeld 33 858 618 -herav fastrentelån 25 829 490 Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 0,67 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 3,99 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 4,04 % Sertifikatlån/Nordea Samlet lånegjeld 36 000 000 -herav fastrentelån 36 000 000 Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 9,00 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 4,49 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 4,49 % Kommunekreditt Samlet lånegjeld 46 800 000 -herav fastrentelån 10 400 000 Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) 0,22 Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 6,32 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 6,32 % KLP Samlet lånegjeld 8 810 850 -herav fastrentelån - Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (år) - Gjennomsnittlig rentesats (nominell) 5,95 % Gjennomsnittlig rentesats (effektiv) 6,04 %

Tertialrapport pr 30 april 13 Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige aktiva Av finansreglementets pkt. 11.7.7. framgår følgende tabell over alternative plasseringsformer og de rammer kommunens forvaltere, DnB NOR og Nordea Bank ASA må forholde seg til: Maksimal Minimal Normal - Bankinnskudd/pengemarkedsfond 85 % 25 % 30 % - Obligasjoner/obligasjonsfond 75 % 15 % 30 % Sum rentebærende midler 100 % 50 % 60% Garanterte produkter 25 % 0 % 10 % Hedgefond 15 % 0 % 10 % Eiendom 10 % 0 % 0 % - Norske aksjer/fond 10 % 0 % 8 % - Utenlandske aksjer/fond 20 % 0 % 12 % Sum aksjer/aksjefond 25 % 0 % 20 % Kommunens langsiktige aktiva er klassifisert som ubundet investeringsfond. 15,7 mill av dette er oppbygd bufferkapital som skal kunne dekke eventuelle fremtidige tap på plasseringene av kommunens langsiktige aktiva. Fra og med 2006 er det innarbeidet i driftsbudsjettet bruk av avkastning på langsiktige plasseringer til finansiering av driftsutgifter. Avsatt bufferkapital er også ment å skulle kunne kompensere for eventuell svikt i avkastning slik at en dette ikke vil få umiddelbare budsjettmessige konsekvenser. Per 30. april er fordelingen av kommunens langsiktige aktiva slik: Søndre Land Normal Rammer ( 11.7.x) Bankinnskudd/pengem. 26,8 % 30 % Min 25% Obligasjoner 27,7 % 30 % Min 15% Sum rentebærende midler 54,5 % 60 % Min 50% Garanterte produkter 14,4 % 10 % Max 25% Hedgefond 8,0 % 10 % Max 15% 1 Eiendom 2,9 % 0 % Max 10% 1 Utenlandske aksjefond 11,6 % 12 % Max 20% Norske aksjefond 8,5 % 8 % Max 10% Sum aksjefond 20,1 % 20 % Max 40% 1 Eiendom 3 % Hedgefon d 8 % Utenl. Aksjer 11 % BMA/IO 15 % Allokering Norske Aksjer 8 % Bank/PM 30 % Obllig. 25 % 1 Maks. 40% i hedge/eiendom/aksjer tilsammen I samsvar med kommunens finansreglement har forvalteren DnB NOR lagt opp sin forvaltning med et fokus på relativt liten risiko. Det framgår også av tabellen over.

Tertialrapport pr 30 april 14 Under følger en tabell som viser avkastning fordelt på plasseringsalternativer for 1. tertial : Aktivaklasse Markedsverdi Resultat i kr hiå. Avk. hiå.* Avk. ref.- indeks hiå. Avk. siste mnd. Bankinnskudd 26.056.491 551.383 1,97 % 1,63 % A) 0,54 % Pengemarked 20.839.290 329.665 1,61 % 1,63 % A) 0,46 % Obligasjoner 48.536.115 382.570 0,82 % 1,33 % B) 0,40 % Sum rentebærende midler 95.431.896 1.263.618 1,33 % 1,48 % 0,45 % Garanterte produkter 25.239.000 152.000 0,61 % -9,93 % C) 0,27 % Hedgefond 14.052.342-219.690-1,54 % -1,33 % D) -1,56 % Eiendom 5.150.000-495.000-8,77 % 2,58 % E) 0,00 % Utenlandske aksjefond 20.338.247-1.447.164-6,78 % -9,93 % C) 6,85 % Norske aksjefond 14.933.543-880.499-5,69 % -5,62 % F) 10,30 % Sum aksjefond 35.271.791-2.327.663-6,32 % -8,21 % 8,28 % Totalt 175.145.029-1.626.735-0,92 % -1,88 % 1,73 % A) 3 mnd. stat (ST1X) B) 3 år stat (ST4X) C) MSCI World (NOK) D) CSFB/Tremont Resultat = Sluttverdi (UB) - Startverdi (IB) - Netto inn-/utbetalinger Avkastning i % = Resultat / gjennomsnittlig investert beløp (pengevektet avkastning) E) 5 år stat + 2% p.a. F) OSEBX Referanseindekser er de indeksene som i henhold til finansreglementet skal nyttes som sammenligningsgrunnlag for avkastningen på plasseringene. I henhold til bestemmelsene i finansreglementet skal det i tillegg årlig avsettes et beløp til inflasjonsjustering av avsatt kapital, samt at det skal bygges opp bufferkapital. Det er i budsjettet for avsatt 3.51 mill til inflasjonsjustering. Bufferfondet er ferdig oppbygd og det er derfor ikke budsjettert avsetning til bufferfondet i. Avkastningen så lang i år på 0,92% er langt under det som kreves for å nå budsjettert avkastning på 6,55%. Det skyldes den negative utviklingen i aksje- og finansmarkedene som følge av kredittkrisen i USA. Det er allikevel verdt å merke seg at vår portefølje har gjort det bedre enn referanseindeksene på grunn av overvekt i nordiske aksjer og relativt god avkastning i Skagen-fondene og DnB Miljøinvest. Et bortfall av avkastning i vil ikke belaste årets budsjett, men dekkes av det ferdig oppbygde bufferfondet.

Tertialrapport pr 30 april 15 Stabsavdelingen Måloppnåelse i forhold til handlingsprogrammet Handlingsprogram - 2011 Evaluere arbeidsfordeling og organisering stab Eksisterende drift tjenesteområder Innføre nytt system for tidsregistrering/fleksitid Foreløpig ikke vurdert -9 økonomiske konsekvenser Vurdere innføring av heldigitalt arkiv og integrasjon Økonomi uavklart -09 mellom sak-arkiv og fagsystemer Innføre nye fagsystemer for personal og innkjøp Utrede integrasjon mellom fagsystemer og Kr 600 000,- er i lønn/økonomi investeringsregnskapet Ny stilling som IKT ingeniør Kr 500 000,- Utskifting av dataservere Kr 300 000,- er i investeringsregnskapet 2006 Evaluering av arbeidsdeling og organisering av stab har blitt jobbet med i vår. Det er enda ikke gjort opp noen status, men det forventes å bli gjort innen utgangen av august. Det er ikke gjort noen vurderinger angående innføring av nytt system for tidsregistrering/fleksitid. Det er jobbes med elektronisk integrasjon mellom sak-arkiv og fagsystemer bl.a. som en del av innføringen av Felles økonomisystem i Gjøvik-regionen. Dette arbeidet er ikke ferdigstilt. E-handel er innført som nytt innkjøpssystem. Det innebærer at bestillinger kan sendes elektronisk og fakturaer saksbehandles enklere når den kommer fra leverandøren Det er i startfasen kun valgt ut enkelte varegrupper som systemet benyttes på og erfaringene er så langt stort sett gode, men noen startproblemer. Innenfor Personal er innføringen av delmoduler av Visma Unique Ansatt noe forsinket, bl.a innenfor rekruttering og forhandlinger på grunn av mangelfull levering fra leverandøren i fht kontrakt. Dette jobbes det fortsatt med. Østre og Vestre Toten samt Søndre Land er i en anskaffelsesfase av nytt resursstyringssystem og er i forhandlinger med noen utvalgte leverandører. Valg av leverandør blir gjort før sommerferien og da vil implementeringen starte. Det ble i vår ansatt ny medarbeider innenfor IKT. Det har ført til at kapasiteten på området har økt og er svært positivt. Arbeidet med utskifting av dataservere går som planlagt. Det blir gjort mye godt arbeid i staben, men det er per dags dato for liten kapasitet både på økonomi, lønn og personal. Det skyldes i hovedsak noe sykefravær og at stillinger er ubesatt. Etter å ha ansatt en ny person på regnskap ventes det at kapasiteten her vil bedre seg til det normale.

Tertialrapport pr 30 april 16 Økonomi REGNSKAP BUDSJETT REV. BUDSJETT FORBRUKS PROSENT FORBRUK 1. tertial 2007 10 Stab 1001 STABSLEDELSE INKL FAGKOOR 730 071,45 2 128 200 2 128 200 34% 993 502,04 1010 STABSAVDELING 2 057 472,29 7 985 166 7 985 166 26% 3 244 145,62 1020 INNKJØP 178 918,04 266 000 266 000 67% 188 291,13 1051 FLYKTNINGEADM. 329 682,25 0 0 0% 684 050,93 1060 IKT 894 472,86 4 233 634 4 233 634 21% 907 578,72 1070 OVERFORMYNDERIET 168 908,51 408 000 408 000 41% 189 530,94 1090 KANTINE 130 554,61 222 000 222 000 59% 77 723,60 1092 BEDRIFTSHELSETJENESTE -1 412,00 347 000 347 000 0% 83 004,50 UTGIFTER 5 947 247,72 17 012 17 012 35% INNTEKTER -1 458 579,71-1 422-1 422 103% T O T A L T 4 488 668,01 15 590 15 590 29% Det virker å ligge nært opp mot budsjett så lang og korrigerer vi får feilføringen på flyktningeadministrasjon som er overført til Sosialtjenesten ligger det an til et mindreforbruk i fht. Budsjettet. Det skyldes ubesatte stillinger. På innkjøp er tallene litt misvisende da refusjonen for Nordre Lands andel av innkjøpssamarbeidet ikke overføres før til høsten. Plan, miljø og næring Måloppnåelse i forhold til handlingsprogrammet GIS Geografisk Informasjons System, Utsatt oppstart fra 2007, -2010 interkommunalt samarbeid i Gjøvikregionen. 40 000 i tre år Ajourføring av vedtatte arealplaner ved skanning/ Utsatt fra tidligere digitalisering/justering handlingsprogrammer Egeninnsats + 60 000 Etablering av DMK (dig. markslagskart) og gårdskart Eksisterende drift, 100 000 Ny Matrikkel kommunen blir matrikkelfører Eksisterende drift Revisjon av kommuneplanens arealdel: Retting av feil, Utsatt fra tidligere oppdatering til dagens situasjon, gjennomgang av planbestemmelsene. handlingsprogrammer, 200 000 Oppgradering av informasjon på web Eksisterende drift Reguleringsplan for Fagerlund- Kråkvika Eksisterende drift + bistand GIS: Ny, elektronisk kartløsning med GIS-funksjoner er kommet på plass som planlagt. Det vil sannsynligvis (som forventet av kapasitetsårsaker i PMN)) gå en del måneder før vi får anledning til å utnytte analysemulighetene som systemet gir. Ajourføring av vedtatte arealplaner ved scanning/digitalisering/justering: Påbegynt og skal sluttføres etter sommeren. Det leies inn en student til å gjøre deler av dette arbeidet sommeren.

Tertialrapport pr 30 april 17 Gårdskart: Søndre Land kommune har hatt plass i køen som inntil nylig har tilsagt at vi skulle kunne starte med dette prosjektet rett etter sommeren 08. Dette er blitt endret til 2010 av Statens kartverk og Fylkesmannen i Oppland, men vi arbeider for å få igjen vår opprinnelige plass i køen. Ny matrikkel: I månedene jan-april har det vært innført ny matrikkelløsning som er tatt i bruk. I tilknytning til dette har det vært nødvendig med mye opplæring. At kommunen er blitt matrikkelførende har betydd tilpasning til vesentlige endringer i arbeidsrutiner og krav til kommunens arbeid og ansvar dette tertialet. Verktøy: I tillegg har PMN tatt i bruk en byggesaks-modul i E-sak. Det har krevd opplæring og tidsbruk i vinter, men gir oss fordeler i saksbehandlings-rutinene. I løpet av forsommeren (2.tertial) skal PMN ta i bruk en tilsvarende modul for delingssaker. Revisjon av kommuneplanens arealdel: Dette arbeidet ser ut til å endre seg fra å være en minimert revisjon (jfr vedtatt handlingsprogram 08-11) til å bli oppstart av rullering av planen. Det er ikke arbeidet med dette i første tertial. Oppgradering av informasjon på web: Dette er det jobbet en del med i PMN, men erfaring gjennom 2007 og vinter viser at det er svært vanskelig å få prioritert dette i tillegg til ordinær drift. Prosessen forsinkes i tillegg av at utvikling av kommunens web-informasjon generelt ikke er tilstrekkelig prioritert. Ved utgangen av 1.tertial er en uferdig versjon av byggesaksinformasjon publisert (temaet vi har prioritert høyest). Reguleringsplan for Fagerlund- Kråkvika: Saken er til behandling i departementet etter at det ikke ble funnet noen løsning ved megling mellom Formannskapet og Fylkeslandbruksstyret hos Fylkesmannen i vinter. Driften innen jord- og skobruk er i all hovedsak forvaltning, som går sin gang. Det har vært bra søknadsaktivitet for SMIL og BU-midler. Søkerne blir gitt veiledning så langt vi kan innenfor den tilgjengelige stillingsressurs på 50% innen jordbruk. Det er satt i gang et SMILprosjekt for registrering av gamle gjerder på Søndre Land østås. Det er jobbet overfor nabokommunene med flere alternative løsninger for å få landbruksvikarordningen på plass. Det er behandlet 68 søknader om produksjonstillegg (søknader i januar). Det er innvilget 17 000 fra fylkesmannen til kartlegging av biologisk verdifulle arealer. Torill Ødegård (fra stab) har hatt sine 4 første måneder i 3.etasje dette tertialet. Innføring i nye rutiner og oppgaver har gått bra. Hun fungerer i 90% stilling. Vi ser at tj.omr. Barn- og familie legger beslag på minst 60-65% av ressursen. Det var ikke forutsetningen, men blant annet på grunn av nye elektroniske verktøy og endrete rutiner utgjør mindre merkantil ressurs til PMN ikke noe problem så langt. (PMN hadde inntil 31.12.07 en 60% merkantil stilling som støtte fra stab.)

Tertialrapport pr 30 april 18 Økonomi REGNSKAP BUDSJETT REV. FORBRUKS BUDSJETT PROSENT FORBRUK 1. tertial 2007 11 Plan miljø næring 1101 LEDELSE OG FELLES 926 320,11 2 790 550 2 790 550 33% 1035 214,58 1110 MILJØVERN 0,00 51 000 51 000 0% 0,00 1120 KART OPPMÅLING BYGGSAK -126 743,25-493 000-493 000 26% 0,00 1130 PLANLEGGING 0,00 260 000 260 000 0% 73 341,40 1150 LANDBRUK 5 601,56-5 000-5 000-112% 1 643,20 1151 LANDBRUKSVIKAR 1 130,50 0 0 0% 0,00 1152 KOMMUNESKOGEN -202 254,32-454 550-454 550 45% 17 899,53 1160 NÆRINGSUTVIKLING 275 000,00 0 0 0% 331 074,00 1170 FESTETOMTER -673,00-68 000-68 000 1% -419,00 1177 KOMMUNALT VILTFOND 4 168,11 0 0 0% 31 010,17 1180 REGULERING OG KONSESJONSAVG. -3 483,75 0 0 0% -4 300,00 UTGIFTER 1 762 276,16 5 568 000 5 568 000 32% INNTEKTER -883 210,20-3 487 000-3 487 000 25% T O T A L T 879 065,96 2 081 000 2 081 000 42% Økonomisk er driften i tråd med budsjettet for etter første 3dje-del av året, jfr. linjen Utgifter med 32%. De budsjetterte inntektene kommer i større grad senere på året. Derfor er inntekts-prosenten noe lavere (25%) og totalen høyere (42%) pr. 30.04 Grunnskolen Visjon for skolene i Søndre Land Elevene skal oppleve en skole der de blir møtt med åpenhet og tillit og opplever utfordringer i sin utvikling og læring. I skolen i Søndre Land er det rom for alle og blikk for den enkelte Måloppnåelse i forhold til handlingsprogrammet Handlingsprogram - 2011 Hovedmål Mål Tiltak Å kunne lese Oppnå kompetanse som er beskrevet i K-06 Systematisk utvikling av leseferdigheten (Kunnskapsløftet), konkretisert i skolens egne planer og basert på elevenes Systematisk oppfølging av obligatoriske kartleggingsprøver egne forutsetninger. Kompetanseheving av lærerne

Tertialrapport pr 30 april 19 2. Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig Oppnå kompetanse som er beskrevet i K-06, konkretisert i skolens egne planer og basert på elevenes egne forutsetninger. 3. Å kunne regne Oppnå kompetanse som er beskrevet i K-06, konkretisert i skolens egne planer og basert på elevenes egne forutsetninger. 4. Å beherske digitalt verktøy Oppnå kompetanse som er beskrevet i K-06, konkretisert i skolens egne planer og basert på elevenes egne forutsetninger. 5. Sosialt kompetanse Elevene skal oppleve mestring i ulike sosiale miljøer og situasjoner, oppleve å bli likt og ønsket som venn og oppleve trivsel og utvikling 6. Fysisk aktivitet Alle elever skal være fysisk aktive minst 30 minutter hver dag. Systematisk utvikling av skriftlig og muntlig ferdighet Systematisk oppfølging av obligatoriske kartleggingsprøver Kompetanseheving av lærerne Systematisk utvikling av regneferdighet Systematisk oppfølging av obligatoriske kartleggingsprøver Kompetanseheving av lærerne Utarbeide plan for faget særlig med vekt på de som har matematikkvansker Nasjonale føringer Utbedre infrastrukturen med bl.a. sikker nettilgang Programvare Sikre nok og riktig maskinvare. Sikre bruk av læringsplattformen it s learning Konkretisere tiltak ut fra hver skoles valg av metodiske tilnærminger Gjennomføre ART som prøveprosjekt på Søndre Land ungdomsskole Alle skoler legger til rette for og utarbeider plan og rutiner for fysisk aktivitet FYSAK Tilpasse opplæringen i en inkluderende skole skolen som en lærende organisasjon 7. Elevrollen Elevene skal være aktive i planlegging, gjennomføring og evaluering av egen læring. Systematisk bruk av elevsamtalen Arbeidsmåter som legger til rette for elevdeltaking Øve elevene til deltakelse i demokratiske prosesser Videreutvikle elevdeltakelse i plangruppe og skolemiljøutvalg ved SLUS.

Tertialrapport pr 30 april 20 8. Elevens læringsmiljø og lærerrollen 9. Fokus på fag og faglige resultater God og tydelig klasseromledelse. Resultater fra elevundersøkelsen over landsgjennomsnittet Resultater av nasjonale prøver i regning, lesing, skriving og engelsk skal ligge på landsgjennomsnittet. 10. Skolevurdering Alle skoler skal kunne vurdere sentrale sider ved sin virksomhet og iverksette tiltak etter grundig refleksjon. 11. Samarbeid mellom hjem og skole 12. Gode oppvekstvilkår for barn og unge Ha felles rutiner for samtaletimer og foreldremøte. Utvikle gode kommunikasjons- og informasjonssystemer mellom hjem/skole. Samlet innsats for barn og unges oppvekstvilkår i kommunen. Kommentarer til handlingsprogrammet Fokus på klasseledelse Utnytte kompetansen til de lærerne som lykkes i klasserommet. Realisere Plan for mobbing som skal være konkretisert på alle skoler Trekke elever og foreldre aktivt inn i samarbeidet vedr. alternativ opplæring Systematisk arbeid med lesing, skriving og regning på den enkelte skole. Skolen må styrke elevenes læringsutbytte uavhengig av kjønn og sosial bakgrunn. Det må tas i bruk alternative læringsarenaer og læringsmetoder. Videreutvikle samarbeidet med Grønn omsorg, Sølve, lokalt næringsliv, de videregående skolene Ta i bruk kommunalt verktøy for vurdering Utvikle årshjul for vurdering av skolene i kommunen Videreutvikle og bruk av allerede utviklet verktøy for samtaletimer for foreldremøte. Utvikle retningslinjer for godt samarbeid mellom skole og FAU Utarbeide en plan for barn og unges oppvekstvilkår i kommunen sammen med andre aktuelle tjenesteområder og politisk arena. Generelt Det arbeides godt rundt på skolene med læreplanen som ble innført i 2006 (L06). Arbeidet tar tid, og den enkelte skole er kommet på forskjellige nivå.

Tertialrapport pr 30 april 21 For to år siden vedtok kommunen et system for kvalitetssikring i skoleverket. Det ble lagt fram en rapport mai 2006 og ny rapport legges fram for kommunestyret den 23.06.08. Temaene som kommer fram der, er i stor grad de samme som i tertialrapporten. Myndighetene har lagt press på kommunene for å øke læringen blant elevene. Det er gitt store beløp til kompetanseheving og Søndre Land kommune har de siste fire årene fått kr 300 000,- per år. I tillegg er det innført flere obligatoriske tester: 1. Lesetest på andre trinn avholdes i april 2. Matematikktest på andre trinn avholdes i mai (ny av året) 3. Nasjonaleprøver på 5-trinn i lesing, matematikk og engelsk avholdes i september/okt. hvert år. 4. Nasjonale prøver på 8-trinn i lesing, matematikk og engelsk avholdes i september. 5. Elevundersøkelse obligatorisk på 7. og 10.trinn i mai. 6. Eksamen i norsk, matematikk og engelsk for 10.trinn avholdes i mai. 7. STAS-tester på alle trinn fra 4. til og med 10. for alle elever. 8. Psyko-sosial undersøkelse gjennomført blant de ansatte i forbindelse med vernerunden i april/mai. I tillegg vurderer en å innføre obligatorisk prøve i lesing og matematikk på 3. og 6.trinn, og innføre elevundersøkelsen på flere trinn. Ungdomsskolen har allerede gjennomført den på alle trinn, men det er ikke tatt noe avgjørelse på barnetrinnet. Ungdomsskolen har i tillegg gjennomført undersøkelse for alle lærerne og foreldrene. Liten deltakelse fra foreldre i undersøkelsen beror på tekniske problemer. Til de enkelte punktene i handlingsprogrammet 1. Å kunne lese Skolene trener mye for å få opp leseferdigheten. Det gjelder på alle trinn. Odnes skole nyter godt av et tett samarbeide med biblioteket. De tre minste skolene bruker Leseprosjektet på 4. 7. trinn. Dette har vært motiverende og en pådriver for både lærere og elever. Prosjektet strekker seg over fem uker og går ut på å sette ekstra trykk på lesing. Elever som faller under kritisk grense i STAS-tester og Nasjonale prøver, følges opp. Disse elevene blir drillet ekstra ved hjelp av korte intensive kurs. Det samarbeides tett med logoped og/eller PP-tjeneste i den videre oppfølgingen. Kompetanseheving: PP-tjenesten har kurs med 1.og 2. klasselærerne i begynneropplæring og IL-basis. Dette er et flott tiltak som også burde vært gjennomført på andre trinn. Det planlegges også nærmere samarbeid med barnehagen for bl.a. å kunne sette inn hjelpe/støttetiltak så tidlig som mulig. Arbeid med plan for samarbeidet starter opp høsten. 2. Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig Elever med dysleksi, får benytte datamaskinen i det skriftlige arbeidet. Dette gir elever som sliter med dysleksi skrivetrening gjennom hele året. Terminprøver i 9.og 10.klasse besvares på datamaskin. Øving på muntlige framlegg gjennom hele året.

Tertialrapport pr 30 april 22 Elevene får øve seg på muntlig og skriftlig framlegg gjennom hele året. Flere lager meget fine Power Point presentasjoner som gir god læring. 3. Å kunne regne Tilpasset opplæring i grupper med fokus på basisferdigheter. Opplæringen tar utgangspunkt i resultater på nasjonale prøver og kapittelprøver. Excel kurs til alle elever. Det jobbes med praktisk tilnærming til faget både på barne- og ungdomstrinnet. Testene som brukes, er med å avdekke svakheter skolene arbeider videre med. 4. Å beherske digitalt verktøy Læreplanene inneholder forslag til bruk av digitalt verktøy i det enkelte fag. Kommunen har kjøpt inn et digitalt program som kalles LIKT. Det brukes i opplæringen både for elever og lærere. Programmet er tatt i bruk i ulik grad. Ungdomsskolen bruker programmet systematisk, og barneskolene kommer med etter hvert. Det blir også nyttet andre opplæringsprogram. Læringsplattformen it s learning et tatt i bruk i mer eller mindre grad på alle skolene. Det arbeides med å få opp PC-parken samt få montert prosjektorer i de fleste klasserommene 5. Sosialt kompetanse I læringsplakaten 11 punkt inngår temaet Sosial kompetanse. Skolene arbeider forskjellig med dette: Odens skolen har kulturtime hver mandag og Steg for steg brukes som metode. Det gjennomføres trivselsundersøkelse høst og vår og på bakgrunn av denne lages det en trivselsplan hvor det lages felles regler som alle skal kjenner til og som håndheves. Ungdomsskolen har Gutte-samtalegrupper som gjennomføres på 9.trinn med medarbeider for psykisk helse og SLT-koordinator. ART-program kjøres på 8.trinn. Enkeltelever trenes i ADL-ferdigheter 6. Fysisk aktivitet Ungdomsskolen gjennomfører Fysak 30.minutter pr. dag. I kantinen kan elevene få kaldt vann og sunne matvarer. Dette er i drift på 5.året og utvikler seg stadig. Skoleidrettslaget er aktivt, men står i fare for nedleggelse neste skoleår. Barneskolen har ikke laget egen FYSAK-plan, men er bevisst på å tilrettelegge for aktivitet i friminutt og på uteskole. På skolene er det stort og variert uteområde som ligger til rette for ballspill, hoppetau, paradis, fotball, slåball, klatring, fotball, håndball, basketball, sykling. Aking og ski på vinterstid. 7. Elevrollen På ungdomsskolen gjennomføres det samtale med alle elevene. Videre er elevene med i plangruppe for skolen, i elevråd og skoleidrettslag. Kantina er delvis styrt av elevene på 10.trinn. Disse fungerer også som ordensvakter.

Tertialrapport pr 30 april 23 8. Elevens læringsmiljø og lærerrollen Ungdomsskolen har fokusert mye på dette i vår. Skolen har drøftet forskjellige sider av læringsmiljø og lærerrollen i vår. Det arbeider med å ha: a) Forpliktende klasseromsregler for lærere og elever. Handler om oppstartinnhold og avslutning av timer. b) Tydelige, men korrekte voksenroller. c) Mobbe/trivselsplan med null-toleranse i forhold til mobbing. Alternative læringsarenaer tatt i bruk. Skolen er svært bekymret for de praktisk sterke elevene. Vi trenger alternativer til norsk og engelsk fordypning. Skolen er bekymret når voksentettheten minker. 9. Fokus på fag og faglige resultater Kommunen jobber sammen interkommunalt i et prosjekt som har som mål å øke læringstrykket. Prosjektet er tenkt å pågå fram til slutten av 2009. Det gjennomføres felles skolering av team/trinn lederne slik at de sammen med skolens ledelse leder an i arbeidet med å skape læringstrykk Barneskolene avslutter uken med å summere opp hva de har lært i uka i forhold til kompetansemålene. Ungdomsskolen har høyt fokus på at lærerne skal undervise i de fagene de er best i. Kvalitetssikring av vurderingsarbeid under arbeid. Framheve gode eksempler der lærere og elever lykkes. Slå ned på negativ omtale av skoleflinke elever. Videreutvikle alternative læringsarenaer. 10. Skolevurdering Dette punktet sees i sammenheng med rapporten om kvalitetssystemet i skolene i kommunen og som legges fram i juni. 11. Samarbeid mellom hjem og skole Samarbeidet med foreldrene er meget viktig. Skolen arbeider forskjellig med dette. Viser til tidligere nevnte rapport. 12. Gode oppvekstvilkår for barn og unge Det er tenkt å utarbeide en samlet plan for oppvekstvilkår for barn sammen med barnehagen og barn og familie. Dette arbeidet regner jeg med starter opp i september. 13. Annet Den nye læreplanen snakker om det 13.-årige løp grunnskole og videregående skole. Vi har nå begynt å snakke om det 18-årige løpet som er tida fra barnet begynner i barnehagen til det går ut av videregående skole. Barnehagetjenesten har tatt initiativ til å lage ordninger som gir god sammenheng mellom barnehage og skole. Dette arbeidet starter opp etter ferien i august/sept.

Tertialrapport pr 30 april 24 Økonomi REGNSKAP BUDSJETT REV. BUDSJETT FORBRUKS PROSENT FORBRUK 1. tertial 2007 12 Skole 1201 LEDELSE OG FELLES 249 469,86 669 965 669 965 37% 272 096,05 1210 GRUNNSKOLE 18 530 046,27 49 281 421 49 281 421 38% 18 626 964,53 1220 VOKSENOPPLÆRING 452 619,71-44 831-44 831-1010% 485 805,52 1230 OFFENTLIG BADING 40 737,34-18 000-18 000-226% 16 107,33 UTGIFTER 21 402 320,76 54 933 555 54 933 555 39% INNTEKTER -2 129 447,58-5 045 000-5 045 000 42% T O T A L T 19 272 873,18 49 888 555 49 888 555 39% Skolebudsjettet er redusert med kr 940 000,- for. Det medfører: a) Reduksjon av 2 lærerstillinger samt ½ stilling som assistent fra 01.08.08 b) Redusere skoleskyssen med kr 100 000 c) Diverse kutt på til sammen kr 369 000. d) Utvidelse av skoletida med 5 timer på de 4 første trinnene kr 346 000 for (Helårsvirkningen kr 830 000.) Punkt a) gjennomføres som planlagt fra 01.08.08, b) er gjennomført fra 01.01.08, mens c) kan bli vanskelig å gjennomføre da budsjettet ellers er svært presset. Regnskapet vises per 30.04.08 et forbruk på 39 % hvilket er noe høyere enn det skulle ha vært ca. 35 %. Refusjoner fra andre kommuner/fylket for første halvår er ikke med i disse tallene. Når en tar dette med, er regnskapet der det skal være. 1201 Ledelse og felles Dette er i tråd med det budsjetterte. Det event. høyere nettoforbruk kan rettes opp i løpet av resten av året. 1210 Grunnskole Refusjon fra andre kommuner er høyere enn de utgiftene kommunen har til andre kommuner. Dette er med å forklare noe av det høye forbruket. 1220 Voksenopplæring a) Sollia kollektivet dekkes fullt ut av Oppland Fylkeskommune og gir en nulløsning b) Norskundervisning for fremmedspråklige. Kommunen dekker skyssen for elevene som går på Gjøvik. Utgiftene så langt er under det budsjetterte. c) Grunnskole for voksne. Kommunen har to elever som går på skole i Nordre Land kommune. Utgiftene ligger innenfor det budsjetterte.

Tertialrapport pr 30 april 25 Utfordringer: I løpet av våren er det kommet inn elever som etter sakkyndig vurdering trenger tilnærmet full oppdekning. Disse har ikke tidligere hatt ekstraressurser knyttet til seg. Hva dette vil koste har vi ikke oversikt over før sakkyndig vurdering foreligger, og skolen har arbeidet med organiseringen av undervisningen. Arbeidet gjøres i samarbeid med pp-tjenesten. Helse og omsorg Måloppnåelse i forhold til handlingsprogrammet Det har i perioden vært svært stort arbeidspress i tjenesteområdets ledelse. Tjenesteområdeleder har vært fungerende leder for tjenesteområdet Barn og Familie fra 01.02.08-07.05.08, i tillegg til å være leder for tjenesteområdet Helse og Omsorg. Det har derfor ikke vært mulig å vie alle oppgavene/tiltakene like mye oppmerksomhet, og en antar at det vil være vanskelig å holde tidsrammen for noen av tiltakene. TILTAK HELSE OG OMSORG Kostnad Tidspunkt 1. Omstillingsprosesser: Knytta mot reduksjon av vertskommunetilskudd vertskommunebrukere økte/endra tjenestebehov vertskommuneprosjektet Å holde motet oppe! et arbeidsmiljøprosjekt (kommunal + fylkeskommunal bistand gjennom kompetanseløftet ) Lia etter brannen 2007 2010 Vertskommuneprosjektet er i ferd med å legge fram sin rapport til politisk behandling Arbeidsgrupper er etablert. Arbeidsmiljøprosjekt Klart vi kan (tidligere å holde motet oppe ) er kommet i gang. 4 grupper har startet med ulike arbeidsmiljøtiltak (se hjemmetjenesten). Lia etter brannen. Bodd på Hovli. Utredet alternativ til Lia. Legges fram til politisk behandlig.

Tertialrapport pr 30 april 26 2. Politisk vedtatte nedskjæringer -2009: kr. 3 625 579 som tilsvarer 8 årsverk. Nedlegge Odnes legekontor () Nedlegge produksjon av middag (2009) Innføre multidosesystem (ferdig tillaget medisin til utdeling fra apotek) i hjemmesykepleien Omdisponere fra drift til psykiatrimidler 0,6 årsverk Midlertidig reduksjon nattevakt? Evt. utrede andre alternativ Kr 2,4 mill er tatt ut av budsjettramma for ved reduksjon i lønnskostnader ved nedleggelse av Odnes legesenter, midlertidig reduksjon nattevakt Hovli/Lia samt diverse reduksjoner i vakante stillinger/vikarbruk. Det arbeides videre med de vedtatte nedskjæringene i tett samarbeid mellom komite 2 og administrasjon. Det har ikke lykkes å redusere antall nattevakter som foreslått. 3. Tjenestens kvalitet, omfang og tiltakskjeden gjennomgang m/ komite 2 Komite 2 har gjennomgått tiltakskjeden og fått beskrevet kvalitet. Komiteen mener: Kvalitet skal opprettholdes. Tiltakskjeden skal opprettholdes. 4. Å se ting i sammenheng : palliativ enhet Hovli sjukehjem?(enhet for lindrende behandling og pleie) organisasjonsmessige endringer Hovli 2 etg. Spesielt retta mot tiltak for personer med aldersdemens ombygging Hovli sjukehjem (dusj på hvert rom) Samarbeid tjenesteområde bygg og eiendom og helse og omsorg øke fra 3 til 5 dager dagplasser for demente? gjenåpne sjukehjemsplasser? Ble kommunestyrebehandlet i juni 07. Tiltaket er tatt med i komitearbeidet og tas med i det videre arbeidet med økonomiplan. 5. Biler (leasing? kjøp?) Kjøpt 2 biler til vaktmestere i hjemmetjenesten 6. Anskaffe og implementere system for kvalitetsarbeid og internkontroll for helse og omsorgstjenester Arbeidet som startet mars 06, fortsetter. Kommunens Kerbas-system synes å ikke tilfredsstille kravene i HOO. Helse og Omsorg ønsker opsjon på Gjøvik kommunes anbud når det gjelder internkontroll-system. Nedskjæring kr. 3 625 579-09 Eksisterende drift??? -11 500 000 (a.hv.år) investeringsbudsjett?? investeringsbudsjett 2006-09

Tertialrapport pr 30 april 27 7. Anskaffe og implementere ressursstyringssystem (del av FellesØkonomiSystem (FØS)) SLK er med i interkommunal prosjektgruppe, 3 leverandører er med i forhandlingene som vil være sluttført i løpet av 2. tertial 08. 8. Fokus på helsefremmende arbeidsplasser Pågår hele året ved personalmøter, ledermøter, medarbeidersamtaler og ellers i hverdagen. 9. Heve faglig standard Kompetanseløftet 2015 kompetanseplan opplæringsplan Utarbeidet opplæringsplaner samt kompetanseplan. Kompetanseplan vedtatt i kommunestyret. Mottatt kompetansemidler i 2007, ubrukte midler overført til. 10. Beholde/rekruttere personell lærlinger nye helsefagarbeideren arbeidsmiljøprosjekt (se pkt 1) utrede større stillingsstørrelser Nedsatt egen arbeidsgruppe bestående av ledere, tillitsvalgte og adm. Arbeidet sluttføres i løpet av 2. tertial 08. Ses i sammenheng med pkt 11. 11. Utrede økt grunnbemanning Nedsatt egen arbeidsgruppe bestående av ledere, tillitsvalgte og adm. Arbeidet sluttføres i løpet av 2. tertial 08. Ses i sammenheng med pkt 10. 12. Samle hjemmetjenestens. adm. funksjoner Hov/Fall Under planlegging. Sees i sammenheng med evt alternativ oppbygging etter Liabrannen. Vil også sees som en del av større omstilling rundt vertskommunenedtrapping. 13. Fokus på den kulturelle spaserstokken Arbeidet er startet ved at det er etablert kulturkontakter ved avdelingene på Hovli, det samarbeides med kulturkontoret i kommunen. Arbeidet fortsetter. 14. Etablere boligtilbud for vanskeligstilte, med hovedvekt på tilrettelagte boliger for personer med psykiske lidelser og rusproblemer Samarbeid tjenesteområder: sosialtjenesten, byggog eiendom, helse-omsorg. Ikke startet opp enda. Sosialtjenesten har ansvar for oppstart av dette arbeidet. Investeringsbudsjett 600 000,- -09 Eksist. drift 2007-10 Interne kursmidler. Eksterne midler 2007-10?? -11?? -10??