Trafikksikkerhetsplan for Hedmark fylke 2014-2017

Trafikksikkerhetsplan for Hedmark fylke 2014-2017

Foto: Einar Søberg, Statens vegvesen (Forside: Jens Haugen)

Innhold 1. Innledning 5 1.1 HTUs rolle 5 1.2 Hensikten med trafikksikkerhetsplanen 2. Situasjonsbeskrivelse for Hedmark 5 2.1 6 600 kilometer offentlig veg 2.2 Befolkning og bosetting 6 2.3 Gjennomfartstrafikk og tungtrafikk 6 2.4 Skolebarnkjøring 6 2.5 Ulykkessituasjonen 7 2.5.1 Ungdom 9 2.5.2 Eldre 10 2.5.3 Ulykker ved påkjørsel av vilt 10 2.5.3 Rus og medikamenter 11 2.5.4 De alvorlige ulykkene 11 2.5.5 Ulykkesutvikling 14 2.6 Samfunnsøkonomiske kostnader med trafikkulykker 14 3. Visjon og mål for trafikksikkerhetsarbeidet 15 3.1 Nullvisjonen 15 3.2 Nasjonale mål og strategier 16 3.2.1 Nasjonal tiltaksplan kan lastes ned på http://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/ Trafikksikkerhet 16 3.3 Mål for Hedmark 16 3.3.1 Handlingsplan for fylkesveger i Hedmark 16 4. Særskilte satsingsområder i Hedmark 16 4.1 Satsingsområder hvor HTU er involvert 17 4.1.1 Skolestartkampanjen 17 4.1.2 Trygt hjem for 75 17 4.1.3 Rus og medikamenter 17 4.1.4 TrafikkLYKKE i Våler, Åsnes, Stange og Løten 17 4.1.5 Samarbeid med frivillige aktører 17 4.1.6 Tiltak mot viltulykker 18 4.1.7 Trafikksikkerhet i bedriftene 18 4.2 Viktige satsingsområder i regi av samarbeidsaktørene 18 4.2.1 Trafikkopplæring i skole og barnehage 18 4.2.2 Bussvett 19 4.2.3 Si ifra kampanjen 19 4.2.4 Russ 19 4.2.5 Nasjonal gå-strategi 19 4.2.6 65+ 19 4.2.7 Refleks 20 4.2.8 Sykkelhjelm 20 4.2.9 Tungbil 4.3 Lokale trafikksikkerhetstiltak 20 4.3.1 Kommunale trafikksikkerhetsplaner 21 4.3.2 NAF Trafikksenter/Vålerbanen 21 4.3.3 KID-Tolga Halv på hel 21 4.3.4 Digitalt barnetråkk 21 4.3.5 Sykkelbyer 21 4.4 Tiltaksområder 22 4.5 Tiltak på sentralt plan 22 4.6 Koordinering og evaluering 22 4.7 Økonomi 23 5. Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet i Hedmark 23 5.1 Fylkeskommunen 23 5.1.1 HTUs sammensetning for perioden 2011 2015 23 5.2 Statens vegvesen 24 5.3 Politiet 24 5.4 Trygg Trafikk 24 5.5 Kommunene 25 5.6 Andre 25 1

Foto: Einar Søberg, Statens vegvesen

Forord Trafikksikkerhet angår oss alle uansett alder og funksjon. Vi har ingen å miste og nettopp derfor er innsatsen for å hindre drepte og skadde i trafikken viktig. Når ulykka skjer, rammer den hardt både de som er direkte berørt og de pårørende. I tillegg til de menneskelige lidelsene, representerer trafikkulykkene en stor samfunnsøkonomisk kostnad. Hedmark trafikksikkerhetsutvalg arbeider målrettet for at alle trafikanter skal kunne ferdes trygt. Det er viktig å arbeide med holdninger og skape et bevisst forhold til at vi alle kan gjøre vårt for å hindre skader og ulykker vi alle må ta vårt ansvar og vise hensyn vi alle er rollemodeller i vår adferd I arbeidet med å styrke folkehelsa og fremme gode levevaner er målet at flere skal sykle eller gå til skole, arbeid og fritidsaktiviteter. I Hedmark har vi to sykkelbyer og det gjennomføres flere prosjekter og tiltak der barn og ungdom sykler eller går til skolen. Trygge nærmiljøer er en forutsetning, også for å lykkes i trafikksikkerhetsarbeidet. Tilrettelegging handler om god planlegging, der også enkle grep kan gi gode resultater. I møte mellom den mjuke trafikanten og bilisten utfordres dine og mine rutiner som trafikant. Endret holdning og adferd i trafikken skapes gjennom kunnskap og gjensidig respekt for hverandre. Det er oppnådd svært mye med hensyn til reduksjon av hardt skadde og drepte også i Hedmark. Det nytter å satse målbevisst på kampanjer og holdningsskapende arbeid rettet mot risikogrupper. Det nytter å bygge flere og mer trafikksikre veger, med flere midtdelere og forsterket midtoppmerking. Lavere fart gir mindre skader. Det nytter å satse på informasjon, gjennomsnittsmåling av fart og automatisk trafikkontroll. Økt trafikksikkerhet er summen av en rekke tiltak. Det er bredden i det vi gjør som gir resultater. Trafikksikkerhetsplanen er Hedmark trafikksikkerhetsutvalg sitt strategiske verktøy for å nå nasjonale og lokale mål i et samarbeid mellom ulike aktører. Nullvisjonen om at ingen skal dø eller bli hardt skadd på norske veier ligger fast! Gunn Randi Fjæstad leder i Hedmark trafikksikkerhetsutvalg 3

1. innledning 1.1 HTUs rolle I følge vegtrafikklovens 40.a har fylkeskommunen et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. I Hedmark fylke er ansvaret delegert til Hedmark trafikksikkerhetsutvalg (HTU). HTU er nedsatt som et utvalg under Fylkestinget. Utvalget består av fem politisk valgte representanter og fire rådgivende representanter fra etater og organisasjoner som arbeider med trafikksikkerhet. HTU fungerer som et partnerskap der representanter og aktører ut over de som er valgt deltar i møtene med talerett. Statens vegvesen ivaretar sekretariatsfunksjonen. HTUs viktigste oppgaver er: Samordne og være pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet i fylket Uttale seg i saker som har betydning for trafikksikkerheten Stimulere og støtte det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Støtte og oppmuntre det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet Informere om ulykkessituasjonen og tiltak som blir satt i verk Ta initiativ til kampanjer og aksjoner Utarbeide fireårige handlingsprogram 1.2 Hensikten med trafikksikkerhetsplanen Den fylkeskommunale trafikksikkerhetsplanen er HTUs redskap for å samordne og følge opp trafikksikkerhetsarbeidet i Hedmark. Planen skal angi mål og strategier, basert på nasjonale føringer og den reelle ulykkessituasjonen. Planen danner grunnlag for konkrete tiltaksplaner. Tiltaksplan utarbeides for perioder på to år og fordeler de ulike aktørenes ansvar for gjennomføring innenfor gitte frister og rammer. Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 og Regional samferdselsplan 2012 2021 er sentrale dokumenter som legges til grunn for utarbeidelsen av denne trafikksikkerhetsplanen. Trafikksikkerhetsplan Hedmark fylke 2014-2017 er behandlet og godkjent av: Hedmark trafikksikkerhetsutvalg i møte 19. juni 2013 Hedmark fylkesting i møte 4. november 2013 FIG 1 Veglengder fordelt på kommuner, 2010 (km) 500 Ev/Rv 450 Fv 400 Kv 350 300 250 200 150 100 50 0 ALVDAL FOLLDAL NORD-ODAL OS LØTEN TOLGA TYNSET SØR-ODAL HAMAR VÅLER GRUE EIDSKOG STOR-ELVDAL ÅMOT ELVERUM RENDALEN ENGERDAL KONGSVINGER ÅSNES STANGE TRYSIL RINGSAKER 4

2. Situasjonsbeskrivelse for Hedmark 2.1 Offentlig veg Hedmark fylke har 6600 kilometer offentlig veg. Riks- og europavegene utgjør det overordnede nasjonale vegsystemet. De knytter sammen landsdeler og regioner og forbinder Norge med utlandet. Riksveg 25, riksveg 2 (tidligere riksveg 20) og riksveg 3 er statens ansvar i Hedmark, sammen med E6 og E16 (tidligere riksveg 2). Hedmark har 323 fylkesveger på tilsammen 3848 kilometer. Bare Nordland fylke har et lengre riks- og fylkesvegnett enn Hedmark. Andelen kommunal veg er 2067 kilometer. Hedmark har til sammen 482 kilometer gang- og sykkelveger, fordelt på 72 km statlige, 80 km fylkeskommunale og 329 km kommunale veger. 2.2 Befolkning og bosetting Per 1. januar 2013 hadde Hedmark 193 719 innbyggere. En stor del av befolkningen bor utenfor byer og større tettsteder. Hedmark er landets mest spredtbygde fylke. Spredt bosetting fører til mye arbeidspendling og at mange må benytte høyt trafikkerte riks- og fylkesveger som arbeidsveg, skoleveg og til fritidsaktiviteter. Fra juni 2013 er det lovbestemt at alle elever med rett til skoleskyss skal ha sitteplass og setebelte. Fra skolestart høsten 2013 vil alle faste busser som frakter skoleelever ha godkjente setebelter. Unntaket er reservevogner. Bosetting langs riks- og fylkesveger i Hedmark gjør at mange opplever skolevegen som farlig. Foreldre/foresatte søker kommunen om gratis skoleskyss, sjøl om avstanden mellom hjem og skole er kortere enn de kilometergrensene som er angitt i Opplæringsloven. Ved utgangen av 2012 var 1.115 grunnskoleelever innvilget fri skoleskyss etter kriteriet «farlig veg». De fleste elever som har fått fri skoleskyss grunnet farlig veg blir transportert med ordinær skolebuss. FIG 2 Grunnskoleelever med rett til skyss grunnet «farlig veg» Transportmiddel, pr 31.12.12 Personbil Ordinær Totalt minibuss skolebuss Helår 63 119 182 Vinter 260 673 933 Totalt 323 792 1.115 2.3 Gjennomfartstrafikk og tungtransport Flere hovedfartsårer mellom Sør- og Nord-Norge og østover mot Sverige går gjennom Hedmark. Dette gjør at fylket er preget av stor gjennomfartstrafikk. Mye transport fra Vestlandet kommer også inn på vegnettet i Hedmark. Ikke minst er utfarten stor i forbindelse med helger og ferier. Varetransport langs de samme rutene betyr en vesentlig andel av tunge kjøretøyer på hovedvegene. På tungtransportens hovedåre, riksveg 3, utgjør lastebilene rundt 18 19 prosent av årsdøgntrafikken (ÅDT). FIG 3 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 Antall personer drept i vegtrafikkulykker Region øst, 1971-2012 2.4 Skolebarnkjøring 13 200 elever i Hedmark er daglig avhengig av skyss mellom hjem og skole. Vel 2 000 av disse transporteres hele eller deler av skolevegen med personbil eller minibuss. Hedmark Trafikk har ansvar for skolebarnkjøringen i Hedmark. 0 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1989 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 5

2.5 Ulykkessituasjonen I løpet av perioden 2006-2012 var det totalt 2186 politirapporterte trafikkulykker med personskade på vegen i Hedmark. 135 personer omkom, 45 ble meget alvorlig skadd og 332 ble alvorlig skadd. Dette er en nedgang på ti prosent i antall drepte og hardt skadde sett i forhold til perioden 2002 2009. Nedgangen på landsbasis var 16 prosent. Ambisjonsnivået for de neste årene må heves og nedgangen i ulykker dobles dersom Hedmark skal nå målet om en halvering fra 2008 2028, slik det reviderte, nasjonale målet for ulykker med drepte og hardt skadde tilsier. 2.5.1 Ungdom I mange ungdomsmiljøer i Hedmark står bil og bilkjøring sentralt. I noen av disse miljøene oppfattes det som tøft å kjøre fort og unnlate å bruke bilbelte. Aldersgruppen 15-24 år sterkt overrepresentert blant drepte og skadde i trafikken i Hedmark, sammenlignet med andre aldersgrupper. Spesielt utsatt er ungdom i 18 års alderen. Vi ser nedgang i ulykkestallene også i denne aldersgruppa, men det er fortsatt nødvendig med en god og målrettet innsats rettet mot ungdom. 2.5.2 Eldre Andelen eldre er høy i de fleste kommunene i Hedmark og tallet på 75+ i trafikken vil øke i årene som kommer. Morgendagens eldre vil være mer mobile enn i dag. Samtidig vet vi at trafikanter over 75 år er dobbelt så utsatt for alvorlige ulykker i trafikken som aldersgruppen 35-64 år. Når ulykker med eldre først skjer, får den ofte et mer alvorlig utfall enn med yngre trafikanter, fordi eldre tåler mindre. Typiske eldreulykker skjer i fotgjengerfelt. I flere ulykker blir eldre påkjørt av andre eldre. De som går tror de blir sett, ser bilen for sent og ofte bruker de ikke refleks. I perioden 2008 2012 ble åtte fotgjengere drept og 18 hardt skadd i aldersgruppa 75+ i Hedmark. Halvparten av alle drepte fotgjengere i Norge er over 75 år! Eldre bilførere kjører pent. Likevel gjør de feil. Det skyldes dårligere fysikk og nedsatt evne til å oppfatte situasjoner i trafikken raskt nok. I Hedmark er det mange plankryss der fartsgrensen er 80 km/t og farten er høy på gjennomgående veg. Slike kryss oppleves særlig vanskelig for eldre, spesielt med tanke på sving mot venstre. Eldre mennesker har problemer med å beregne farten på andre kjøretøyer og når denne er høy vil en ulykke gi alvorlig utfall. Et økende antall eldre i trafikken krever at det blir gjort mottiltak for å unngå ulykker. Tiltak må gjøres både på vegen og for å påvirke eldre til å gjøre seg mer synlige i trafikken, samt å kjøpe biler som er enklere å kjøre. FIG 4 Personskadeulykker, fordelt på alder FIG 5 Hedmark, 2006-2012 Drepte og hardt skadde, fordelt på kommuner Hedmark, 2006-2012 70 350 300 250 200 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 70 60 50 40 30 150 20 100 10 50 0 0-14 15-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65-74 >75 0 RINGSAKER STANGE ELVERUM KONGSVINGER HAMAR SØR-ODAL TYNSET EIDSKOG STOR-ELVDAL LØTEN ÅSNES RENDALEN TRYSIL ÅMOT ENGERDAL VÅLER ALVDAL NORD-ODAL GRUE FOLLDAL OS TOLGA 6

2.5.3 Ulykker ved påkjørsel av vilt Hedmark er et av fylkene i landet som har flest ulykker der vilt, særlig elg, er innblandet. I perioden 2006 2012 ble seks mennesker drept og 11 hardt skadd i viltulykker i Hedmark. Bare i Stange kommune var viltnemda ute i 160 oppdrag i 2012. Erfaringstall fra flere kommuner viser at det oftest er utenbygds sjåfører som kjører på vilt. Det har vært en nedgang i antall ulykker på veger med viltgjerde, men det etterlyses en bedre utforming av gjerdene, samt grinder som gjør det praktisk mulig å jage ut elg som har kommet innenfor gjerdet og ut i vegen. Det etterlyses også større bevissthet i valg av trær for å forskjønne sideterrenget langs vegen. Rogn, osp og selje er snadder for elgen og lokker den ut i trafikken. Det er kommunene sjøl som registrerer viltpåkjørsler og som regel legges opplysningene inn på http://www. hjortevilt.no/fallvilt. Registreringen viser kommune, viltart som er innblandet, årsak, utfall og tidsperiode for ulykken. Antall påkjørsler varierer mye fra år til år, avhengig av når snøen kommer og hvor store snømengder det blir. 2.5.4 Rus og medikamenter Siden tidlig på 90-tallet har politiet registrert en kraftig økning i antall bilførere som stanses på grunn av FIG 6 Ulykker med hardt skadde, fordelt på alder 2006-2012 140 mistanke om kjøring under påvirkning av illegale rusmidler eller medikamenter med ruspotensial. Mange eldre som stanses i kontroller er påvirket av medikamenter. Illegale stoffer forekommer oftere hos menn enn hos kvinner, mens legemidler med ruspotensial oftest påvises hos kvinner. Politisamarbeid i Europa og studier gjort i USA gir samme resultat. 2.5.5 De alvorlige ulykkene Mer enn en tredjedel av alle personskadeulykker i Hedmark skjer i utforkjøringsulykker. Ulykker i kryss, møteulykker og påkjøring bakfra utgjør omtrent halvparten av alle ulykker. Skadeomfanget viser imidlertid at møteulykker alene står for 40 prosent av alle drepte og hardt skadde, mens utforkjøringsulykker utgjør en andel på 30 prosent. De alvorlige møteulykkene skjer ikke uventet på veger med mye trafikk. Rundt 80 prosent av alle møteulykkene i Hedmark skjer på de mest trafikkerte vegene, som utgjør 20 prosent av vegnettet. Nedgangen i møteulykker viser ikke samme positive trend i Hedmark som i landet for øvrig. E6 blir møtefri i løpet av noen år, men inntil videre vil midtrekkverk være det mest effektive tiltaket for å unngå møteulykker både på E6 og enkelte andre vegstrekninger. Midtrekkverk vil også ha innvirkning på antall sjølvalgte ulykker i Hedmark. Utfordringen er at mange veger i Hedmark er smale og lite egnet for midtrekkverk. På lavt trafikkerte veger med mange møteulykker kan gjennomsnitts fartsmåling som på rv 3 i Nord-Østerdal og rv 25 Trysilvegen være et aktuelt tiltak. 120 100 80 60 40 20 0 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 61 64 67 70 73 76 79 82 85 88 94 7

FIG 8 Geografisk fordeling av ulykker med drepte og hardt skadde Hedmark, 2008 2012 10 Trafikksikkerhetsplan for Hedmark fylke 2014-2017

FIG Fordeling av ulykker FIG Drepte og hardt skadde FIG 8 9 etter ulykkestype etter trafikantgruppe 10 Hedmark, 2006 2011 Drepte og hardt skadde fordelt på type ulykker PÅKJØRING PÅKJØRING BAKFRA PÅKJØRING BAKFRA BAKFRA ANDRE UHELL ANDRE UHELL ANDRE UHELL 6% UTFORKJØRING UTFORKJØRING UTFORKJØRING 36% 36% 36% 6% 16% 6% 16% BILFØRER BILFØRER BILFØRER FOTGJENGER FOTGJENGER FOTGJENGER PERSON SYKKEL PERSON SYKKEL PERSON SYKKEL 30 PERSON MOPED PERSON MOPED PERSON MOPED 16% PERSON ANNEN PERSON ANNEN PERSON ANNEN MC MC MC 47 13 7 47 13 7 30 13 7 47 30 PÅKJØRING PÅKJØRING BAKFRA PÅKJØRING BAKFRA BAKFRA ANDRE UHELL ANDRE UHELL ANDRE UHELL UTFORKJØRING UTFORKJØRING UTFORKJØRING 5% 30% 30% 30% 5% 7% 5% 7% 7% PERSON LETT MC 6 PERSON LETT MC 6 PERSON LETT MC 6 230 230 230 6% FOTGJENGER FOTGJENGER FOTGJENGER KRYSS ULYKKER KRYSS ULYKKER KRYSS ULYKKER MØTEULYKKER MØTEULYKKER MØTEULYKKER 16% 16% 6% 6% 20% 20% 20% 16% 113 113 BILPASSASJER BILPASSASJER BILPASSASJER 113 7% 7% FOTGJENGER FOTGJENGER FOTGJENGER 12% KRYSS ULYKKER KRYSS ULYKKER KRYSS ULYKKER MØTEULYKKER MØTEULYKKER MØTEULYKKER 7% 12% 40% 12% 40% 40% 2.5.5 Ulykkesutvikling For perioden 2006 2012 kan ulykkesutviklingen oppsummeres slik: Nedgang i antall vegtrafikkulykker og antall hardt skadde Liten endring i tallet på drepte i trafikken Mange sjølmord i trafikken To tredeler av ulykkene med drepte og hardt skadde skjer i andre og tredje kvartal 77 prosent av vegtrafikkulykkene skjer utenfor tettbygdstrøk Personskadeulykkene i Hedmark koster samfunnet 1,4 milliarder kroner hvert år. I tillegg kommer de materielle skadene Drepte og hardt skadde: 1/3 var involvert i ulykke på riksvegnettet 2/3 ble drept eller hardt skadd i en møte- eller utforkjøringsulykke Hver tredje drept eller hardt skadd i ulykker på fylkesveg var involvert i utforkjøringsulykke 1/4 var involvert i ulykke ved glatt føre Nesten 1/4 var involvert i mørkeulykke 75 % satt i bilen mens 12 % satt på MC eller moped 2.6 Samfunnsøkonomiske kostnader med trafikkulykker I tillegg til de menneskelige lidelsene, representerer trafikkulykker en stor samfunnsøkonomisk kostnad. Transportøkonomisk institutt (TØI-rapport: 1053C/2010) har beregnet kostnadene ved vegtrafikkulykker: Skadetilfelle Kostnader i 2009-kroner En drept 30 220 000 En meget alvorlig skadd 22 930 000 En alvorlig skadd 8 140 000 Lettere skadd 614 000 Kun materiell skade 30 000 Trafikksikkerhetsplan for Hedmark fylke 2014-2017 11

3. Visjon og mål for trafikksikkerhetsarbeidet 3.1 Nullvisjonen Trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er basert på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i vegtrafikken. Nullvisjonen er en visjon, ikke et mål og skal være noe å strekke seg etter. Nullvisjonen bygger på tre grunnpilarer: Etikk ethvert menneske er unikt og uerstattelig Vitenskapelighet kunnskap om menneskets mestrings- og tåleevne legges til grunn for å utforme et vegsystem som skal lede trafikantene til sikker adferd og beskytte dem mot alvorlige konsekvenser av normale feilhandlinger Ansvar trafikanter og myndigheter har delt ansvar for trafikksikkerheten. Trafikanten har ansvar for egen adferd og myndighetene skal tilby et vegsystem som legger til rette for mest mulig sikker adferd 3.2 Nasjonale mål og strategier I Nasjonal transportplan 2010 2019 satte regjeringen som mål at antall drepte og hardt skadde skulle reduseres med minst en tredel innen 2020 sammenlignet med gjennomsnittet for årene 2005 2008. Som delmål ble det angitt at det maksimalt skulle være 950 drepte og hardt skadde i 2014. Delmålet ble nådd allerede i 2010, da antall drepte og hardt skadde var 922. Ulykkestallene for 2012 viser at 147 mistet livet i trafikkulykker, og at 661 mennesker ble hardt skadd. Samtidig har trafikken økt med 12 prosent. Risikoen for å bli drept eller hardt skadd i trafikken er nå historisk lav. Likevel utgjør trafikkulykkene fremdeles et alvorlig samfunnsproblem. Regjeringen vil halvere antallet drepte og hardt skadde til maksimalt 500 innen 2024. I forslag til Nasjonal transportplan for 2014 2023 heter det: Trafikksystemet er et samspill mellom trafikant, kjøretøy og infrastruktur. For å nå målet om å halvere antall drepte og hardt skadde er det nødvendig å arbeide målrettet på alle tre områdene. Regjeringen mener det er nødvendig med en kraftig satsing på trafikksikkerhet, og vil: - Sikre et fortsatt høyt nivå på føreropplæringen - Arbeide videre for å øke overholdelse av fartsgrenser, fremme økt og riktig bruk av bilbelte og forhindre ruspåvirket kjøring. - Intensivere arbeidet med å sikre vegnettet og bedre trafikkmiljøet for gående, syklende og kollektivreisende - Intensivere og målrette kontrollvirksomheten, spesielt overfor tunge kjøretøy - Tilrettelegge for økt bruk av teknologi som bidrar til trafikksikkerhet - Videreføre utviklingen av tiltak overfor høyrisikogrupper i trafikken - Videreføre kunnskapsgrunnlaget innen trafikksikkerhet - Forebygge ulykker med barn og unge 3.2.1 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014 2017 gir en samlet oversikt over tiltak som skal gjennomføres i fireårsperioden 2014 2017 for å redusere antall drepte eller hardt skadde i samsvar med ambisjonsnivået gitt i Nasjonal transportplan. Planen skal være ferdig i januar 2014. 3.3 Mål for Hedmark Nullvisjonen og nasjonale mål er utgangspunkt for trafikksikkerhetsarbeidet i Hedmark. HTU må ta tak i situasjonen i Hedmark og finne viktige satsingsområder med bakgrunn i denne. HTU utarbeider tiltak som kan gi resultater innen det enkelte satsingsområde. Ulykkesstatistikken tilsier at ambisjonsnivået i Hedmark må heves for å nå målet om halvering av ulykker med drepte og hardt skadde i 2028. 12 Trafikksikkerhetsplan for Hedmark fylke 2014-2017

3.3.1 Handlingsprogram for fylkesveger i Hedmark Handlingsprogram for fylkesveger 2014 17 tar utgangspunkt i ulykkesregistreringer, risikovurderinger og ts-inspeksjoner for tiltak innen programområdet trafikksikkerhet. Trafikksikkerhetstiltakene er basert på faglig vurdering. - TS-tiltak mot utforkjøringsulykker. Tiltak prioriteres på en del utvalgte strekninger som skiller seg ut med større antall utforkjøringsulykker. - Vegbelysning. Nye vegbelysningsanlegg i henhold til veglysplan samt langs en del gang- og sykkelvegstrekninger som er bygd uten veglys - Sikring av gangfelt i 50- og 60-soner. Alle gangfelt skal sikres med skilting/merking, og/eller lyssetting. - Uspesifiserte ts-midler. Brukes til uforutsette tiltak, samt tiltak som ulykkesgruppa (UG) foreslår i sine rapporter. Det er behov for tiltak i flere kryss på fylkesvegene. Foto: Håkon Aurlien, Statens vegvesen Trafikksikkerhetsplan for Hedmark fylke 2014-2017 13

8 Foto: Erik Larsen, Statens vegvesen

4. Særskilte satsingsområder i Hedmark Med utgangspunkt i nasjonale mål, kampanjer og situasjonen for Hedmark velger HTU noen satsingsområder som utgangspunkt for sitt arbeid. HTU utarbeider en toårig tiltaksplan for å følge opp satsingsområdene i trafikksikkerhetsplanen, først for perioden 2014-2015. Tiltaksplanen angir konkrete tiltak som de ulike etatene og organisasjonene forplikter seg til å gjennomføre i Hedmark, innenfor gitte rammer og frister. Ved utgangen av 2015 vil det bli utarbeidet en ny tiltaksplan for siste del av planperioden. De spesifikke tiltakene er derfor ikke tatt inn i denne overordnede planen. 4.1 Satsingsområder hvor HTU er involvert 4.1.1 Skolestartkampanjen Det mest synlige trafikksikkerhetstiltaket i Hedmark er den årlige skolestartkampanjen. Kampanjen består av skilting, informasjon og kontrollvirksomhet. En stor utfordring for sikker skoleveg er foreldre som kjører sine unger til skoledøra. Det vil være nødvendig både med fysiske tiltak og bedre involvering av foreldrene for å redusere trafikken i skoleområdene. Det viktigste elementet i kampanjen og det beste enkeltstående trafikksikkerhetstiltaket i Hedmark er den oransje skolesekken som deles ut til alle førsteklassinger og gjør dem til levende fareskilt i trafikken. 4.1.2 Trygt hjem for 75 Trygt hjem for 75 er etablert som et trafikksikkert tilbud om offentlig transport hjem fra fest i helgene, i forbindelse med høytider og fra spesielle ungdomsarrangementer. Tilbudet gjelder ungdom i risikogruppa 15 22 år. Det arbeides kontinuerlig for å tilpasse retningslinjene slik at flere vil velge dette transporttilbudet framfor å sitte på med uerfarne og tilfeldige sjåfører hjem fra fest. 4.1.3 Rus og medikamenter Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU) og HTU i samarbeid med Fylkesdirektøren i Oppland og Fylkesmannen i Hedmark utarbeidet i 2009 en informasjonsbrosjyre om trekantmedikamenter og trafikksikkerhet. Brosjyren deles ut på apotekene og legges i mappene til kurset 65+. Det er laget en egen brosjyre om legenes informasjonsplikt. Brosjyren har bidratt til å skape større bevissthet særlig hos legene, som nå innrapporterer flere tilfeller og forespørsler om inndragning av førerkort i forbindelse med medikamentbruk. Arbeidet følges opp i perioden. 4.1.4 TrafikkLYKKE i Våler, Åsnes, Stange og Løten Prosjektet «TrafikkLYKKE» er etablert i kommunene Våler, Åsnes, Stange og Løten. Prosjektet er en videreføring av Ringsakerprosjektet «Ja til Trafikk- LYKKE». Deltakerkommunene har utpekt egen prosjektleder og lokale prosjektgrupper for å tilpasse aktivitetene til lokale utfordringer i tråd med anbefalingene fra forprosjektet, som ble gjennomført høsten 2011. Prosjektperioden varer til juni 2016. 4.1.5 Samarbeid med frivillige aktører Frivillige aktører er viktige samarbeidspartnere i trafikksikkerhetsarbeidet. Gjennom foreldreutvalg i skoler og barnehager, idrettslag, fotballklubber, ulike speider- og friluftsorganisasjoner, ideelle organisasjoner og andre foreninger kan HTU nå ut til svært mange med informasjon og holdningsskapende arbeid. I 2012 ble det inngått en avtale mellom HTU og KIL Fotball med mål om sikrere transport til og fra idrettsaktiviteter for å forebygge ulykker blant fotballklubbens medlemmer. Det er viktig at ledere, trenere og foreldre/foresatte står fram som gode forbilder i trafikken. Avtalen kan stå som eksempel for samarbeid med andre. En egen samling for felles innsats i regi av frivillige organisasjoner bør gjennomføres i perioden. 4.1.6 Tiltak mot viltulykker Målrettet, lokal informasjon i de viktigste trekkperiodene kan bidra til å redusere antall viltpåkjørsler. Særlig må utenbygds bilister gjøres mer bevisst på viltfaren slik at de viser hensyn og senker farten når de ser at mange spor krysser vegen. Varsling om viltulykker og arbeid med å jage ut vilt som har forvillet seg innenfor viltgjerdene må respekteres. HTU samarbeider med Statens vegvesen, Hedmark Jeger- og fiskeforening og politiet om informasjon til bilistene. Digitale skilttavler (friteksttavler) kan være et tiltak for å ori- 9

entere om viltfaren langs særlig utsatte strekninger. Hedmark fylkeskommune, kommunene, fallviltgrupper, bønder, skogeiere og elgregionene må sterkere inn i arbeidet for lede vilt bort fra vegen og for å redusere elgbestanden. 4.1.7 Trafikksikkerhet i bedriftene Trafikksikkerhet må sterkere inn i bedriftenes (helse, miljø og sikkert) HMS-arbeid. Mange bedrifter har sin arbeidsplass på vegen, håndverkere og selgere har mye av sin «kontorplass» og nødvendig utstyr i bilen, hjemmesjukepleiere, feiere og flere andre yrkesgrupper tilbringer store deler av sin arbeidsdag på vegen. Det er mye å spare både på skader, sjukefravær og omdømme ved å være gode trafikanter. Sikkerhetsopplæring må inngå som en naturlig del av opplæringsprogrammet for nyansatte og lærlinger. 4.2 Viktige satsingsområder i regi av samarbeidsaktørene 4.2.1 Trafikkopplæring i skole og barnehage Grunnlaget for bevisste og varige holdninger dannes i barneårene, dette gjelder også holdninger til trafikk. Trafikkopplæring i barnehage og skole er et viktig bidrag for økt trafikksikkerhet gjennom utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Trygg Trafikk har ansvar for informasjon, kurs og veiledning rettet mot barnehageansatte og førskolelærerstudenter for å motivere til trafikkopplæring i barnehagene, gi gode ideer og styrke trafikk-kompetansen. For å styrke trafikkopplæringen i grunnskolen er det viktig at kompetansemålene i Kunnskapsløftet gjøres kjent, at det informeres om trykte og digitale læringsressurser, samt å bidra til nettverksarbeid for lærere og aktiviteter for elevene på de ulike trinn. Trygg Trafikk gjennomfører seminar for lærerstudenter på Høgskolen i Hedmark. I samarbeid med Trygg Trafikk jobber flere barnehager i Hedmark for å oppnå status som «Trafikksikker barnehage». Furunabben barnehage i Våler ble i 2013 kåret til den første trafikksikre barnehagen i Norge. De er ønskelig at flere barnehager etablerer trafikkløype og arbeider for å oppnå slik status. Trygg Trafikk har også etablert en ordning med lærerambassadører i noen kommuner. Ambassadørene skal være pådrivere og en ressurs i trafikkopplæringen for de andre lærerne, og utarbeide lokale læreplaner i trafikk ved skolene. I Hedmark har Trygg Trafikk ambassadører ved Lund skole i Løten og ved Hernes skole i Elverum. Foreldreheftet som deles ut til førsteklassingene i Trygg trafikks medlemskommuner har info om trygg skoleveg, foreldrekjøring og sikker skoleskyss, samt råd og tips om opplæring og øvelser for å bli gode trafikanter. Valgfag trafikk innføres i ungdomsskolen fra høsten 2013. Valgfaget gir elevene mulighet til å gjennomføre trafikalt grunnkurs i skoletida. 4.2.2 Bussvett Fra 2013 er det påbudt med setebelte i alle busser. Det er etablert et samarbeid mellom Statens vegvesen, Trygg Trafikk og Hedmark Trafikk som skal gi gode sjåfører og økt bruk av sikkerhetsutstyr på skolebussen. HTU vil arbeide for å få alkolås i alle skolebusser. 4.2.3 Si ifra-kampanjen Si ifra-kampanjen retter seg mot ungdom mellom 16 og 24 år, med spesiell fokus på elever i VG2. Kampanjen skal motivere ungdom til å si ifra når de sitter på med utrygge sjåfører. Skolebesøkene i regi av relasjonsterapeut Bjørn Smith-Hald bærer kampanjen. Samtlige videregående skoler i Hedmark takker hvert år ja til skolebesøk. Tilbakemeldingene er gode og nær 30.000 elever har til nå vært gjennom dette opplegget. I tillegg består kampanjen av kontroller (politiet, Statens vegvesen) og kinoreklame. Kampanjen videreføres som en regional kampanje i regi av Statens vegvesen. 4.2.4 Russ Russ er en utsatt trafikantgruppe da de ofte kjører med gamle biler, har liten kjøreerfaring og det ofte er mange passasjerer og høy stemning i bilen. Alt dette er med på å øke risikoen for alvorlige trafikkulykker. Enkelte biler har gått som russebil i flere år og kan med fordel skiftes ut. 10

Alle videregående skoler i Hedmark har trafikksikkerhet på agendaen i russetida. Opplegget gjennomføres i samarbeid med politiet, Statens vegvesen og Trygg Trafikk. Det kan være i form av skolebesøk, trafikksikkerhetsdager og demonstrasjon av en trafikkulykke. Statens vegvesen tilbyr gratis kontroll av alle russebiler. Ved noen skoler får russen tilbud om kjøring på NAFs øvingsbaner og å skrive kontrakt med politiet om prikkfri kjøring i russetida. Flere russ må få tilbud om dette. Russestyrene kan i sterkere grad involveres i opplegget ved den enkelte skole. 4.2.5 Nasjonal gå-strategi Nasjonal gåstrategi ble lagt fram som et sjølstendig dokument i februar 2012 sammen med forslag til Nasjonal transport-plan for perioden 2012-2023. Strategien har to hovedmål: - Det skal være attraktivt å gå for alle: Alle grupper av befolkningen skal oppleve at det er attraktivt å gå, og at det er lagt til rette for at de kan gå mer i hverdagen. - Flere skal gå mer: Flere av befolkningens totale reiser skal gjøres til fots og alle befolknings-grupper skal gå mer i hverdagen. Ansvaret for denne trafikantgruppen er delt på flere aktører, blant annet fylkeskommunene og kommunene. Det sies i den nasjonale gåstrategien at fylkeskommunene bør ha ansvar for å utarbeide regionale handlingsplaner, og de bør utarbeides sammen med Statens vegvesens regionskontorer og kommuner(pkt 2.1, side 22). Det forutsettes at Statens vegvesen, gjennom sektoransvaret vil være koordinator for den regionale handlingsplanen. 4.2.6 65+ Tall fra Statens vegvesen viser at det er 43 prosent færre skader hos eldre bilførere som har deltatt i oppfriskningskurset 65+. Registreringer blant annet hos Nord-Odal Gjensidige Brannkasse viser en betydelig nedgang i ulykkesstatistikken og dermed mindre utbetaling for erstatningsskader hos dem som har vært med på kurset. Statens vegvesen eier 65+, men fra 2013 er det Autoriserte Trafikklæreres Landsforbund (ATL) som har ansvar for gjennomføring av kursene. Eldreråd og pensjonistforeninger kan i sterkere grad engasjeres for å motivere flere til å delta på kurset. 4.2.7 Refleks Økt bruk av refleks er ikke minst viktig for å nå målet om færre fotgjengerulykker blant eldre. Refleks som designprodukt kan være et tiltak for særlig å påvirke flere unge til å bruke refleks. Den nasjonale refleksdagen er etablert i oktober, etter initiativ fra Trygg Trafikk. Det er delt ut utallige reflekser i Norge, likevel er det bare 28 prosent som bruker den. I Hedmark samarbeider Statens vegvesen og Trygg Trafikk om aktiviteter på refleksdagen, informasjon og utdeling av refleks i forbindelse med publikumsrettet virksomhet gjennom året. 4.2.8 Sykkelhjelm Trygg Trafikk har tatt ansvar for å fremme ny design, kampanjer og informasjon for å få flere til å bruke sykkelhjelm, ikke minst blant ungdom. En egen hjelmstand for å vise bredden i utvalget brukes aktivt i sommerhalvåret. 4.2.9 Tungbil Norges Lastebileier-Forbund (NLF) avdeling Hedmark tar tak i mange av de utfordringene lastebilnæringen står overfor. Et prøveprosjekt med fartssperre på 80 km/t ble gjennomført på riksveg 3 vinteren 2010/11. «På rett side» er fra 2013 et landsomfattende prosjekt som involverer sjåførene til et bedre kjøremønster på riktig side av fartsgrensene. Målet er at dette skal gi en positiv effekt i form av redusert ulykkestall og skadeomfang for bedriftene og samfunnet for øvrig. NLF ønsker gjennom deltakerbedriftene å synliggjøre overfor andre transportselskaper/lastebileiere at det både nytter og lønner seg å være aktiv. NLF etterlyser bedre grensekontroll og økte sikkerhetskrav overfor utenlandske vogntog. 4.2.10 Landbruksmaskiner på vegen Som en følge av omstrukturering i landbruket har det 11

skjedd en markert økning i transport av tunge landbruksmaskiner på vegene, særlig i bygdene. Dette skaper ofte kø og kan føre til trafikkfarlige situasjoner. For å forebygge ulykker skal HTU innlede et samarbeid med bondeorganisasjonene for å sette i verk tiltak for opplæring og økt bevissthet om transport av maskiner og utstyr på vegene. 4.3 Lokale trafikksikkerhetstiltak Kommunenes ansvar for trafikksikkerheten er i stor grad knyttet til utformingen av lokalsamfunn som beskytter mjuke trafikanter. Kommunene har hovedansvaret for at barn og unge har sikker skoleveg og kan ferdes trygt i eget nærmiljø. HTU vil særlig påpeke at det må gis mulighet til alternativ utforming, standard og tilrettelegging for gang og sykkelveger i kommunene. Som et alternativ til fartshumper bør det i større grad åpnes for å velge innsnevringer, trafikkøyer og andre fysiske tiltak i vegbanen for å redusere hastigheten i byer og tettbygde strøk. Erfaring viser at det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet må være sektorovergripende og forankret i kommunens øverste politiske og administrative ledelse for å bli prioritert i budsjettarbeid og oppnå økt innsats. Ansvarsforholdene må være klarlagte og det må være gode rapporteringsrutiner. 4.3.1 Kommunale trafikksikkerhetsplaner Tjue av 22 kommuner i Hedmark har trafikksikkerhetsplan. Flere kommuner er i gang med revidering av sin plan. De fleste planer har status som temaplan eller kommunedelplan. Ut fra gjeldende lover og forskrifter er det utarbeidet kriterier som bør ligge til grunn for et grundig og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid i kommunene. Den nye nasjonale tiltaksplanen for trafikksikkerhet på veg (2014-2017) vil utrykke nasjonale forventninger til det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet i tråd med nevnte kriterier. Trygg Trafikk har utarbeidet egne kriterier for kommuner som ønsker å oppnå status som «trafikksikker kommune». 4.3.2 NAF Trafikksenter/Vålerbanen Våler kommune har valgt som slagord at kommunen skal være ledende innen trafikk og motorsport i Norden. Våler har infrastruktur tilrettelagt for trafikkopplæring på bred basis, ikke minst på NAF trafikksenter/vålerbanen. Senteret brukes til kjøreopplæring, som treningsbane og motorsportsenter. NAF er også en viktig samarbeidspartner i forhold til prosjektet «TrafikkLykke», der ikke minst glattkjøringsbanen i Moelv stilles til rådighet for motorinteressert ungdom fra deltakerkommunene. 4.3.3 KID-Tolga Halv på hel Halv på hel i Tolga har vært et pilotprosjekt for smidig kollektivtransport i distriktene (KID). Her kan innbyggerne bestille buss etter behov, til og fra skysstasjonen uansett hvor de bor i kommunen. Tilbudet kan benyttes av alle, men er i første rekke rettet mot eldre, bevegelseshemmede og unge. Erfaringene fra Tolga er gode og regjeringen har gitt midler til videreføring av prosjektet fram til sommeren 2014. Det arbeides for å videreutvikle et FLEX-tilbud i flere kommuner. Tilbudet er også et effektivt trafikksikkerhets- og miljøtiltak. 4.3.4 Digitalt barnetråkk Digitalt barnetråkk er et opplegg som er utviklet av Norsk form og Statens kartverk. Registreringer foretatt av barn og unge sjøl skal kartlegge hvor de faktisk beveger seg, hvilke veger de bruker til skole og fritid og hvor de synes det er skummelt å ferdes. Flere kommuner i Hedmark bruker kartleggingen aktivt i skolenes undervisningsopplegg, men også for å involvere barn og unge i planleggingen av små og store investeringer i effektive trafikksikkerhetstiltak. Opplegget finnes på www.kartiskolen.no. 4.3.5 Sykkelbyer I Nasjonal transportplan 2010 2019 er det et mål at alle byer og tettsteder med innbyggertall over 5000 oppfordres til å bli sykkelbyer. Sykkelstrategien skal gjøre det sikrere å sykle og andelen sykkeltrafikk skal øke med 50 prosent i de valgte byene. 12

Hamar er gitt status som sykkelby i Hedmark. I tillegg er det bevilget midler til utvikling av sykkelvegnettet i Kongsvinger. Både i Hamar og Kongsvinger tas det sikte på å utvikle et godt og gjennomgående sykkelvegnett for bedre sikkerhet, bedre helse og bedre miljø. I Hamar er det også avsatt midler til holdningsskapende arbeid. Sykkelbysatsingen videreføres i planperioden som samarbeidsprosjekter mellom kommunene Kongsvinger og Hamar, Statens vegvesen og Hedmark fylkeskommune. 4.4 Tiltaksområder HTU vil i planperioden videreføre tiltak som er iverksatt og arbeide kontinuerlig for å initiere og etablere nye, målrettete tiltak innen følgende områder: Trafikantpåvirkning - Barn - Ungdom - Den vanlige bilist og trafikant - Tungbilsjåfører og bussjåfører - MC-førere - Eldre - Beboere på asylmottak Økt bruk av sikringsutstyr - Bilbelte nasjonal kampanje - Sikring av barn i bil gjennom barnehager, skoler og FAUer - Bruk av setebelte i buss gjennom «Bussvettkampanjen» - Refleks Fart nasjonal kampanje Bilister/syklister gjennom den nasjonale «Samspillskampanjen» Reduksjon av kjøring i ruspåvirket tilstand - Alkolås i alle skolebusser Fotgjengerulykker særlig rettet mot eldre Sikrere tungtransport Viltulykker Økt fokus på kollektivtransport I samarbeid med bondeorganisasjonene sette i verk tiltak for opplæring og økt bevissthet om transport og utstyr på vegene Trafikksikkerhetsarbeid i kommunene FoU-prosjekt på nasjonal gå-strategi Fysiske tiltak - Tilrettelegging av busstopp - Trafikksikre soner rundt skolene - Gode rasteplasser, også om vinteren - Krav til vedlikehold, sideterreng og siktsoner - Alternativer til salting av veg 4.5 Tiltak på sentralt plan HTU ønsker å påpeke at det finnes mange tiltak som kan ha god effekt, men som må gjennomføres på sentralt plan. Utvalget ser behov for at følgende tiltak iverksettes: Flere FOU-prosjekter; forskning og prøveprosjekter for mer kunnskap om virkningen av tiltak / tiltak i kombinasjon Graderte førerkort for motorsykkel for å få førerkort for tung motorsykkel må det dokumenteres kjøreerfaring på lett sykkel Halvårlige bremsekontroller på tunge kjøretøy 4.6 Koordinering og evaluering Det samarbeides godt innen trafikksikkerhetsarbeidet i Hedmark, men det er stadig behov for ytterligere koordinering av arbeidet. Samarbeidet i forhold til russen, tiltak gjennom TrafikkLykke-prosjektene og samarbeid med frivillige aktører kan styrkes og videreutvikles. Samordningsmøtene mellom de ulike aktørene ute på vegen kan utvides og videreføres. HTU kan bli flinkere til å evaluere egne tiltak og be om evaluering av tiltak som støttes. 4.7 Økonomi HTU finansieres gjennom midler avsatt på fylkesvegbudsjettet. I økonomiplanen for 2013 2016 er det avsatt 3,3 millioner kroner til utvalget, herav er 2,3 millioner øremerket «Trygt hjem for 75». I tillegg bevilges i 2013 800.000 kroner til «Tilskudd kommunale TS-tiltak». Tilskuddsmidlene fordeles mellom kommunene etter søknad og HTU har søkt om å få økt summen til to millioner for å bistå kommunene i tilrettelegging av trygge skoleveger. 13

14 Foto: Steinar Svensbakken

5. Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet Etatene og organisasjonene som er representert i HTU har egne virksomhetsplaner med intern rapportering. Virksomhetsplanene sammenholdes med HTU sine planer, og målrettes og forsterkes i den grad det er hensiktsmessig. Det gjelder særlig kontrolloppgaver, kampanjer, opplæring og annen virksomhet som har sammenfallende målgrupper og målsettinger. HTU foretar ved utgangen av hvert år en gjennomgang av tiltaksplanen og rapporterer på status for det enkelte tiltak. 5.1 Fylkekommunen Fylkeskommunen har ansvar for: Samferdsel/kollektivtrafikk 3848 km fylkesveger (vegeier) Arealplanlegging fylkesplan Samordnet trafikksikkerhetsarbeid i fylket Opplæringstiltak og holdningsskapende arbeid i videregående skole 5.1.1 HTUs sammensetning for perioden 2011-2015 Politisk valgte representanter Gunn Randi Fjæstad (Ap), leder May-Liss Sæterdalen (Ap), varamedlem Frank Bjørneseth (Ap) Bjørnar Tollan Jordet (SV), varamedlem Mari Gjestvang (Sp) Ida Kristine Teien (Sp), varamedlem Mirjam Engelsjord (V) Siv Rønningen (Krf ), varamedlem Tor Andre Johnsen (Frp) Kjell Arne Hanssen (Frp), varamedlem Rådgivende representanter Odd Arild Fjeld Jacobsen, Hedmark politidistrikt Tor Magne Kalland, Utrykningspolitiet Marianne Mittet Solbraa, Trygg Trafikk Stig Furulund, Utrykningspersonellets fellesutvalg (UF) I tillegg møter: Anne Karin Torp Adolfsen, Fylkesrådet Øystein Sjølie, Hedmark fylkeskommune Guttorm Tysnes, Norges Lastebileier-Forbund, avdeling Hedmark. Representanter fra Ungdommens fylkesting (UFT) Borgny Nygård, Hedmark fylkes eldreråd Anne Wildhagen, Råd for likestilling for funksjonshemmede Kåre Chatrick Østlie, Hedmark Trafikk Statens vegvesen, Hedmark vegavdeling, er sekretariat for utvalget. 5.2 Statens vegvesen Statens vegvesen har ansvar for å: Forvalte, planlegge, bygge, vedlikeholde og drifte riks- og fylkesveger Gjennomføre verkstedkontroller, ulike former for kjøretøykontroll, kontroll av kjøre- og hviletid og bilbeltekontroll Gjennomføre førerprøver og kjøreskoletilsyn Utarbeide bestemmelser og retningslinjer for veg utforming, vegtrafikk, føreropplæring og kjøretøy Være Samferdselsdepartementets og Fylkestingets fagorgan når det gjelder trafikksikkerhet Bistå fylkeskommunene og kommunene med faglige råd om trafikksikkerhet Informasjonsvirksomhet og aksjoner Gjennomføre landsdekkende kampanjer som Stopp og sov, Husk bilbelte og Hvilken side av fartsgrensen er du på? Gjennomføre ulykkesanalyser (UAG) Sektoransvar innen 18 områder, herunder trafikksikkerhet, kollektivtrafikk og samordnet areal og transportplanlegging i byer og tettsteder 5.3 Politiet Politiet har særlig ansvar for overvåking og kontroll av atferden til trafikantene. Følgende kontrolltyper skal prioriteres: Kontroll av aggressiv trafikkatferd Fartskontroll Kontroll med bruk av verneutstyr Ruskontroll Utrykningspolitiet har i tillegg ansvar for kontroll av tunge kjøretøy, spesielt med tanke på transport av farlig gods og kjøre- og hviletidsbestemmelser. Etaten deltar også i forebyggende arbeid og trafikkopplæring, og utfører ulykkesetterforskning og påtale. 15

5.4 Trygg Trafikk Trygg Trafikk er en landsomfattende organisasjon for det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet. Trygg Trafikks arbeidsområder er i hovedtrekk følgende: Være kompetansesenter og nasjonal ressurs for trafikkopplæring og pedagogisk bistand til barnehager, skoler, lærerhøgskoler og foreldre/foresatte bidra til at alle barn og unge får en kontinuerlig og god trafikkopplæring påvirke trafikantene til sikker atferd og sette trafikksikkerhet på dagsorden Bindeledd mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og myndighetene Pådriver i trafikksikkerhetsspørsmål overfor beslutningstakere og myndigheter Deres overordnede satsingsområder er knyttet til trafikksikker oppvekst, ansvarlige trafikanter og trafikksikkerhet som samfunnsansvar. 5.5 Kommunene Kommunenes ansvar for trafikksikkerheten er i stor grad knyttet til utformingen av lokalsamfunn som beskytter mjuke trafikanter, fotgjengere og syklister, slik at befolkningen kan bevege seg trygt i sine nabolag. Andre ansvarsområder er: Forvaltning, planlegging, bygging, drift og vedlikehold av kommunale veger Arealplanlegging kommuneplan Forebyggende helsearbeid Ulykkesforebyggende arbeid 5.6 Andre Andre viktige samarbeidspartnere for HTU i planperioden vil være Fylkesmannen i Hedmark, Trafikkskolene, Den norske kirke, Forsvaret, Norges Automobil-Forbund (NAF), Røde Kors, Hedmark Trafikk, Hedmark Taxi, Norsk motorcykelunion (NMCU), og frivillige organisasjoner og foreninger. I tillegg er sosiale medier, kino, presse og media viktige informasjonskanaler for trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. 16

Foto: Steinar Svensbakken, Statens vegvesen

Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 14-0156 grafisk.senter@vegvesen.no.