KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMITÉ FOR OPPVEKST Møtedato: 07.04.2011 Møtested: Vinger Ungdomsklubb - Holt ungdomsskole Møtetid: Kl. 18:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 62 80 80 36. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale Kl 18.00: Omvisning Ungdomsklubben SAKSLISTE Sak nr. Sakstittel 005/11 Godkjenning av møtebok 006/11 Kvalitetsmelding for oppvekst 2010 Enhetsleder Anne Mette Øvrum kommer for å besvare spørsmål vedr vedlikehold 2010 og planer for skoler og barnehager Orienteringssaker: Gratisprinsippet KS vedtak 025/06 Kongsvinger, 31.03.11 ANNE RIKVOLD JESS Leder/sign Side 1 av1
KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for oppvekst 07.04.2011 005/11 GHO Saksansv.: Gunn Elin Holseter Arkiv:K1- : Arkivsaknr.: 11/4174 Godkjenning av møtebok Vedlegg: Møtebok fra 17.03.11. Rådmannens INNSTILLING Møteboka fra 17.03.11 godkjennes.
KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Kommunestyret USTR Komité for oppvekst 07.04.2011 006/11 USTR Saksansv.: Unni Strøm Arkiv:K1-031, K2- A00, K3-&34 : Arkivsaknr.: 11/4157 Kvalitetsmelding for oppvekst 2010 Vedlegg: Den gode skole og barnehage i Kongsvinger - Rapport for 2010 Dokumentliste: KS 035/10 - Læringspolitisk strategi 2010-2013 KS 011/08 Kvalitetsmelding 2007 KS 003/09 - Kvalitetsmelding 2008 KS 034/10 Kvalitetsmelding 2009 KS 133/10 - Kommuedelplan for oppvekst - Sluttbehandling KS 060/09 - Kvalitetssystem Opplæringslovens 13.10 Årsrapport GIV Årsrapport GPPS Agendarapporten Lekeapparater montert høsten 2010 Vedlikeholdsplan for hver enkelt skole Saksopplysninger: Det er fjerde gang at kommunestyret behandler kvalitetsmelding for oppvekstsektoren. Utviklingen har vært at fra å omhandle skoler til også å omfatte barnehager, deretter i 2010 barnevern, og nå er også støtte -og hjelpetjenestene fullt ut med i oppvekst. Det betyr at skoleeierrollen i kommunen er utvidet. 2010 er første året med hele oppvekstområdet inne i meldingen. Det vil si at i løpet av året er alle tjenestene: helse, barnevern og pedagogikk samorganisert og samlokalisert. Læringspolitisk strategi og kvalitetssystem er vedtatt i 2010 med visjonen: Gi tilbud som bidrar til å gjøre barn og unge i Kongsvinger til vinnere i en verden med økt globalisering. Kommunedelplan for oppvekst 2010-2021, ble vedtatt med unntak av struktur for ungdomstrinnet. Dette skal skje høsten 2011. Kvalitetssystemet som er vedtatt i henhold til opplæringslovens 13.10 har det vært rapportert på første gang høsten 2010. Det betyr at kommunen har det lovpålagte systemet i forhold til Opplæringsloven på plass. Rapporteringen er knyttet til de ulike paragrafer i loven. Det er imidlertid ikke et ferdig system, men et system som hele tiden må revideres og videreutvikles. Systemet ligger ute på læringsplattformen Fronter og er derfor tilgjengelig også for foresatte. Det har vært vedlikehold av uteplasser i 2010 for 1,5 millioner, og vedlikeholdet i skoler og barnehager har vært betydelig. Det er lagt ved en oversikt som viser hva som er gjort ved de enkelte enhetene.
Det er satset på oppvekst ved å styrke hjelpe-og støtteapparatet for eksempel gjennom Tyvstartprosjektet. Sammenligninger viser at avstand i kostrasammenligninger jevnfør årsmeldingen- har hatt en positiv utvikling. Blant annet gjelder dette voksentetthet. Vurdering: Tidlig innsats tyvstart virker. Og fokus på læringstrykk gir resultater. Samtidig er forskjellene mellom enhetene ikke mindre enn før. Resultatene på alle trinn peker i riktig retning men matematikk på 2. trinn har samlet en nedgang. Kongsvinger haler innpå de som vi sammenligner oss med men samtidig skjer det også forbedring på fylkesnivå og nasjonalt. Eksamensresultatene her er imidlertid minst på landsgjennomsnittet. Det har blitt et stadig sterkere fokus på fortsettelsen av læringsløpet, og derfor er det tatt med resultater som viser hvordan det går med elevene fra de ulike skolene på videregående skole. Grunnskolepoeng er i sterk grad et uttrykk for lokal vurdering. Tyvstart for alle er lagt til Barn- og ungeenheten, og aldersgruppen for tiltak er utvidet til ikke bare å gjelde begynneropplæringen. Det er ute i skoler og barnehager tverrfaglige team som bistår enkeltelever og jobber systemrettet. Delingen av oppgaver med GPPS har ført til at det er uakseptable ventelister hos GPPS, og det skjer evaluering internt og fra fylket som utgangspunkt for å finne løsning på problemet. Et svært viktig tiltak i regi av Barn- og ungeenheten er innføringen av Systematisk Observasjon av Lesing (SOL). Det er et system for å kartlegge og gi tilbud til alle elever 1. 10. trinn med bakgrunn i at alle lærere skal være leselærere. Kompetanseheving av alle lærere og SOL- veiledere på alle skoler er en del av opplegget. Det er i 2011 planlagt flere lokale tiltak i regi av Barn-og ungeenheten som betyr mer tidlig og mer helhetlig innsats. En er avhengig av lokaliteter for å få dette på plass. Stadig flere elever fanges opp av tilpasset opplæring. Enkeltvedtak på barnetrinnet har overoppfylt målsettingen i styringskortet, mens det naturlig nok tar lengre tid å snu utviklingen på ungdomstrinnet. Færre enkeltvedtak betyr ikke færre utfordringer. Antall diagnoser øker og hjelpebehovet hos elever er også i Kongsvinger stort- som i landet for øvrig. Dersom enkeltelever trenger individuell oppfølging, er konsekvensen at klassestørrelsen øker mye. Tall for voksentettheten som oppgis i statistikk er realistisk dersom alle elever kan være i like store grupper og krever like mye oppfølging. Mange elever har behov for mye individuell støtte og med målet om nulltoleranse for ugyldig fravær øker behovet for slik bemanning permanent eller i perioder. I tallet for elever pr voksen ligger også ressurs til ledelse og for eksempel kontaktlærerfunksjon og rådgiver inne. I Kongsvinger vil gruppestørrelsen variere ut fra at store og små skoler har et ulikt utgangspunkt for å organisere. Barnehagene får en ny utfordring ved at finansieringssystemet for barnehagene er lagt om fra 01.01.11. Midlertidigheten skal avvikles men det byr på utfordring å ha et fleksibelt nok system som ikke blir for kostnadskrevende. IKT har utfordringer ved at det ikke er gode nok linjer/ tilførsel utenfor sentrum. Maskintetthet og utstyr ellers er på plass, men det blir en utfordring framover å oppgradere maskinparken. Utfordringer omtales i rapporten- særlig er det utfordringer knyttet til: Pedagogisk- psykologisk tjeneste Logopedkompetanse som mangler For utfordringer knyttet til voksenopplæring og GPPS vises til deres årsrapporter.
Rådmannens INNSTILLING 1. Kvalitetsrapporten for oppvekst tas til etterretning 2. Kvalitetsrapporten oversendes kommunestyret 3. Det satses videre på tidlig og riktig innsats i tråd med tyvstartprosjektet. 4. Det satses videre på tiltak som gir økt læringstrykk 5. Null-toleransen for ugyldig fravær betyr at alle elever som ikke er på skolen med gyldig fravær, får individuell oppfølging. 6. Det satses videre på prinsippet om tilpasset opplæring på alle trinn og i alle fag. 7. Vedlikehold i skoler og barnehager og på uteplasser følges opp etter prioriterte planer 8. Det satses særlig på kartlegging og språkutvikling i barnehagene 9. Styrking av skolen i form av ressurser må fortsette, med fokus på å ivareta både tilpasset opplæring og klasse- (gruppe) størrelse.
Den gode skole og barnehage i Kongsvinger Styringselementer og fokus på kvalitet Styringsdokument 2/3: Kvalitetssystemet for barnehage, skole og barnevern Rapport for 2010 Mars 2011 1
INNHOLDSFORTEGNELSE Konklusjon side 4 Rapporten er bygd opp slik Slik skal tallene leses DEL I: INNLEDNING OG MÅLOPPNÅELSE side 5 Rapporten bygger på Læringspolitisk strategi og kvalitetssystem for Oppvekst - resultater Hovedmålsettinger og måloppnåelse 2010 side 7 Styringskort 2010 1. Grunnleggende ferdigheter 2. Sosial kompetanse 3. Samarbeid 4. Frammøte foreldremøter 5. Fag- og timefordeling 6. Utviklingsarbeid i oppvekst DEL II: LÆRINGSPOLITISK STRATEGI OG KVALITETSSYSTEM FOR OPPVEKST side 11 Dialogbesøk Skoleeiers forsvarlige system DEL III: LÆRINGSUTBYTTE side 12 Grunnskolepoeng 2007-2010 Obligatoriske kartleggingsprøver 2. trinn våren 2008, 2009 og 2010 Nasjonale prøver 5. og 8.trinn 2008, 2009 og 2010 Nasjonale prøver 9.trinn 2010 Fritak/annet fravær fra de nasjonale prøvene 2008, 2009 og 2010 Standpunktkarakterer og eksamensresultater 2008, 2009 og 2010 Elevundersøkelsen 7.og 10.trinn 2008, 2009 og 2010 Brukerundersøkelser 2010 side 17 DEL IV: HJELPE- OG STØTTESYSTEM side 18 Barn- og ungeenheten Barnevernet Barnevernsvakt 2
DEL V: UTFORDRINGER OG KONKLUSJON side 20 Rapportering på utfordringer i 2010 Barnehagene Skolene Barn- og ungeenheten Oppvekst Utfordringer 2011 DEL VI: VEDLEGG side 21 Nøkkeltall fra GSI 2008, 2009 og 2010 vedlegg 1 Nøkkeltall fra KOSTRA 2008, 2009 og 2010 vedlegg 2 Sykefravær i barnehager, skoler og barnevern 2008, 2009 og 2010 vedlegg 3 Fronter påloggingsstatistikk 2010 vedlegg 4 Prognose for elevtallsutviklingen til 2021 fordelt på skolekretser vedlegg 5 Bygningsstandard og kapasitet vedlegg 6 Systematisk Observasjon av Lesing SOL vedlegg 7 Karakterutvikling i Vg etter avgivende skole vedlegg 8 Styringskort 2010-2013 vedlegg 9 Prosjekt Styrk læringskjeden! vedlegg 10 Vedlikehold og uteområder vedlegg 11 3
KONKLUSJON I 2010 er det vedtatt Læringspolitisk strategi og Kvalitetssystem for oppvekst 2010-2013. Dette gir føringer for innsats og rapportering. Tidlig og riktig innsats nytter! Læringsresultatene i forhold til begynneropplæringen i basisfag er svært gode og det er i enkelte klasser ingen elever som ligger på eller under kritisk grense på nasjonale prøver. Enkeltvedtak på barnetrinnet om spesialpedagogikk ligger på 4,5% og har nådd et nivå som viser at det er mye tilrettelegging som fanges opp innen tilpasset opplæring. Kommunen samlet ligger på 8,1%. Det er et nytt perspektiv på læringsresultater ved at karakterer på videregående relateres til avgangsskolen. Tråstad har det karakternivået som holder seg best i forhold til videregående skoler. Austmarka kommer på en slik statistikk som i flere andre tilfeller ut med 0, fordi elevgrunnlaget er for lite til å offentliggjøres. Det er også mange tendenser som peker i riktig retning: Barnehagegarantien opprettholdt Bedrede læringsresultater Barnevernrapportering bedre enn landet Etablert Barn og ungeenheten De positive resultatene på medarbeider- og brukerundersøkelsen Vedlikeholdet som har skjedd på mange av enhetene Økt utadrettet samarbeid Utfordringen blir å videreutvikle alt det som trekker oppvekst i riktig retning, og samtidig justere kursen der det trengs. Etterspørring er en viktig strategi for å fortsette riktig prioritering Det er et stadig sterkere fokus på grunnskolens samfunnsmandat blant annet som leverandør til videregående skole. Et prosjekt Styrk læringskjeden er viktig for å møte utfordringen helhetlig med fokus fra 0-25 år. Folkehelseperspektivet er også inne i skoler og barnehager på en stadig tydeligere måte slik kommunedelplanene tilsier. Resultater og måloppnåelse sett i forhold til ressursinnsats er samlet sett god i forhold til sammenlignbare grupper og landsgjennomsnitt. Dette kan blant annet tilskrives stabilitet og høy kompetanse blant personalet i skoler/ SFO, barnehager og Barn- og ungeenheten. 4
RAPPORTEN ER BYGD OPP SLIK: Del I: Del II: Del III: Del IV: Del V: Del VI: Innledning og måloppnåelse Læringspolitisk strategi og kvalitetssystem for oppvekst Resultater Læringsutbytte Hjelpe-og støttesystem. Barn- og ungeenheten Utfordringer og konklusjon Vedlegg SLIK SKAL TALLENE LESES: Grunnskolepoeng: Kostratall: GSI tall: Eksamensresultater: Elevundersøkelsen: Nasjonale prøver: Beregnes ut fra standpunktkarakterer i 13 fag og alle eksamenskarakterer. Kan leses som snittkarakter ved å flytte komma en plass til venstre. Baseres på rapportering fra kommunene. Merk: spørsmålene besvares med antall, prosent eller kroner. Kongsvinger var tidligere del av Kostragruppe 8 som bestod av bl.a. Askim, Vestre Toten, Holmestrand, Strand, Lindås og Kristiansund. Etter 01.01.10 kom Kongsvinger med i Kostragruppe 7 som består bl.a. av Sørum, Nes, Løten, Sør-Odal og Elverum. Faktarapport fra skolene pr 1.10 hver år. Antall eller prosent framgår av tabellen. Gis på en skala fra 1 6 med 6 som beste karakter Gis på en skala fra 1-6 med 6 som beste resultat bortsett fra mobbing der det etterstrebes lavest mulig tall Se info over tabellene. Det er en balansegang mellom antall tall og oversikt. Det er viktig å se særskilt på årets tall, men samtidig må en ha sammenlignbare tall for landet og Kostra-gruppe. I tillegg er det nødvendig å se på tidligere år for å følge med på egen utvikling. Valget er gjort slik at tallene er mange og så kan leseren velge den sammenligningen som synes mest viktig. DEL I: INNLEDNING OG MÅLOPPNÅELSE Rapporten bygger på: Læringspolitisk strategi 2010 2013 Kvalitetssystem for oppvekst Overordnet styringskort for oppvekstsektoren Kostra-rapporter for 2008, 2009 og 2010 GSI-tall for 2008, 2009 og 2010 Elevundersøkelsen 2008, 2009 og 2010 5
Nasjonale prøver 5. og 8.trinn 2008, 2009 og 2010 Lese- og matematikkprøver 2.trinn 2008, 2009 og 2010 Eksamensresultater 2008, 2009 og 2010 Informasjon fra enhetene Medarbeider- og brukerundersøkelser Kommunedelplan for Oppvekst 2010-2021 Læringspolitisk strategi og kvalitetssystem for oppvekst resultater Læringspolitisk strategiplan og kvalitetssystem for oppvekst 2010 2013 ble vedtatt av kommunestyret 29. april 2010 med følgende felles verdigrunnlag: Visjon Gi tilbud som bidrar til å gjøre barn og unge i Kongsvinger til vinnere i en verden med økt globalisering. Kommunestyret er skoleeier og i det ligger et overordnet ansvar for tilbudet i skoler og barnehager. Barnehage og skole er deler av et felles, sammenhengende opplæringsløp. Dette forutsetter et sterkt fokus på samarbeid. Læringsløpet er i dokumentet framstilt som en stige. Hjelpeog støttetjenestene skal medvirke til at flest mulig kommer best mulig gjennom læringskjeden og at presset på behandlingskjeden blir mindre. Oppvekst resultater Tabell 1: Fra årsmeldingen 2007 2008 2009 2010 Gruppe 7 Landet u/oslo Skoler Kommunale Private (Montessorri) 8 1 8 1 8 1 8 1 Antall elever: Barneskole Ungdomsskole Private 2 110 1 405 656 49 2 065 1 350 656 59 2 003 1359 644 53 2038 1338 644 56 Antall elever SFO 344 316 309 326 Korr. bto dr.utg. til 88 grunnskole pr elev 66 168 69 949 79 480 709 83 344 88 958 Grunnskoleelever pr pedagogisk årsverk 13,1 12,9 13,2 14,4 14,8 13,6 Andel elever i grunnskolen med 8,1% B.tr: spesialundervisning 8,60 % 8,60 % 7,70 % 4,5% 7,4% 8,2% 39,1 Grunnskolepoeng 38,3 36,6 36,9 37,7 (Hedmark) 39,9 Antall elever pr datamaskin 3,5 2,9 3,1 2,8 3,2 6
Alle elevene fra Kongsvinger som gikk ut av ungdomsskolen våren 2010 søkte videregående skole! Hovedmålsettinger og måloppnåelse 2010 Styringskort 2010 Oppvekstsektorens styringskort er utgangspunkt for den enkelte barnehages, skoles og Barn- og ungeenhetens lokale styringskort. Tabell 2: Overordnet styringskort for oppvekst 2010 Mål Indikator Resultatmål Ambisjonsnivå Samfunn Barnehageplass til alle Oppfylt Barnehagegaranti 2010 Resultat 100% 100% oppfyllelse av lokal barnehagegaranti plass innen 14 dager hele året. Tjenester Gode læringsresultater Grunnskolepoeng 37,5 Eksamensresultat over landsgjennomsnittet: Ja Grunnskolepoeng (2009 36,9) 2010: 37,7 Nasjonale prøveresultater forbedret, men fortsatt for stor intern variasjon. Hindre drop-out. Alle elever som ikke har gyldig fravær, er på skolen Ugyldig fravær 0 Alle 10.trinnselevene søkte om opptak i videregående skole. Antall elever ved årsskiftet uten gyldig fravær og uten oppfølging i grunnskolen: 0 Tilpasset opplæring Enkeltvedtak 6,4% Antall enkeltvedtak: 8,1%. Barnetrinnet 4,5% Landet: 8,2%. Fagutviklere i alle basisfag ved alle skoler. Generelt fravær varierer fra 3,1% til 8%. Gjennomsnitt av innrapportert fravær er 5,76%. Viser til kommunestyresak for oppfølging av permisjon fra pliktig undervisning. 1. Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter Mål: Barn som har gått i Kongsvingers barnehager og skoler skal ha gode grunnleggende ferdigheter og være vinnere på framtidas arbeidsmarked. Indikatorer på måloppnåelse: o Redusert avstand til grunnskolepoeng i landet. o Eksamensresultat over landsgjennomsnittet o Elever med ugyldig fravær har individuell oppfølging. Status: Sum grunnskolepoeng 2010 (37,7) viser oppgang fra 2009 (36,9), men ligger under Hedmark (39,1) og landsnivå (39,9). Se side 12. Eksamensresultatene fra 2009 til 2010 viser samme snittresultater i matematikk og engelsk og en liten nedgang i norsk. (se tabeller som 7
viser variasjoner fra skole til skole). Eksamensresultatene ligger over landsgjennomsnittet Jfr side 15. Obligatoriske kartleggingsprøver i norsk 2010 for 2.trinn viser en klar forbedring. Andelen elever over kritisk grense var 93,7% mot 88,7 i 2009 og 82,8% i 2008. Elever på eller under kritisk grense gikk ned til 6,3% mot 11,3% i 2009 og 17,2% i 2008. Resultatene vil bli fulgt opp på enhetsnivå og kommunenivå. Jfr side 12-13. I matematikk er tendensen en annen. Elever over kritisk grense gikk ned til 83,7% fra 93,8 i 2009 og 84,9 i 2008. Andel elever på eller under kritisk grense økte til 16,3% fra 6,2% i 2009 og 15% i 2008. Vi er dermed tilbake på 2008-nivå. Forskjellene mellom enhetene har økt. Jfr. side 12-13. Tilpasset opplæring Mål: Tilpasset opplæring skal være grunnleggende prinsipp for barnehager og skoler i Kongsvinger. Indikatorer på måloppnåelse: o Riktig retning mer tilpasset opplæring / færre enkeltvedtak o Voksentetthet bedre enn Kostragruppe 7 0,8 elev mer pr voksen enn landet. o Fysisk læringsmiljø trekker ned på samlet resultat for trivsel. o Innføring av Systematisk Observasjon av Leseferdighet (SOL) o innføres for å styrke lesing gjennom hele skoleløpet for o alle elever. Status: Kongsvinger har i 2010 økt antall enkeltvedtak fra 7,7% i 2009 til 8,1%, hvorav barnetrinnet ligger på 4,5%. Prosenten er nå litt under landsgjennomsnittet på 8,2%. Kostragruppe 7 har 7,4%. Etterslepet gjør at det er barnetrinnet som viser tydeligst retning. Jfr vedlegg 2. Antall grunnskolelever pr pedagogisk årsverk viser at Kongsvinger i 2010 hadde i snitt 14,4 elever pr lærer, mens Kostragruppe 7 hadde 14,8, Hedmark (13,2) og landet 13,6).Merk at i tallet angir total ressurs og inneholder assistenter og tid til ikke elevrettede aktivitet som administrasjon, ledelse og for eksempel tid for redusert arbeidstid for eldre lærere og klasseledelse. Jfr vedlegg 2. Elevundersøkelsen på 7. og 10.trinn viser at Kongsvinger scorer lavere på fysisk læringsmiljø, men ellers viser tallene liten variasjon i forhold til Hedmark og nasjonalt. Jfr side 16. Økning av antall barn i barnehage kombinert med føring om tidlig innsats betyr at flere barn får individuelt tilpasset opplegg fra 0-6 år. Ressursene til spesialpedagogisk hjelp har ikke blitt økt de siste årene, men for å følge opp godt nok framover, må dette forholdet vurderes. Digitale verktøy Mål : Digitale verktøy og bruken av disse skal være et grunnleggende element i all opplæringsvirksomhet i Kongsvingers barnehager og skoler. Foresatte skal kunne nytte IKT i samarbeid og informasjon med barnehage og skole. Indikatorer på måloppnåelse: o Dekning av elevmaskiner bedre enn landet men mye utstyr er modent for utskifting 8
o o Utfordring med dårlige datalinjer jfr for eksempel krav til digital eksamen og Austmarka Digitale tavler på alle skolene Status: Antall elever pr datamaskin (2,8) ligger under landsgjennomsnittet (3,1). Barnehageopptak for kommunale og private barnehager ligger hos en person på servicetorget; oversikt er en forutsetning for full barnehagedekning til enhver tid. Dette er mulig grunnet innføring av felles administrasjonssystem for skoler og barnehager. Elev- og foreldrebruken i Fronter varierer fra skole til skole. Innføring av Fronter skal bidra til økt foreldreengasjement og mer læring for elevene. Problem med tilgang /linjer ved Brandval, Roverud og Austmarka preger også foreldrebruken.jfr vedlegg 4. Samordnede digitale hjemmesider er utviklet for hver enhet. Digitale skjema- og informasjonssider for oppvekstområdet er innført. Den enkelte enhet har hjemmeside med informasjon om pedagogisk plattform og nyheter. Datatilgangen på Brandval, Roverud og Austmarka er ikke god nok.dette påvirker bla bruk av Fronter og Smartboard (digitale tavler). Årsaken er at nettilgangen ikke er god nok. Alle skolene har tatt i bruk elektroniske tavler Smartboard. Tetthet datamaskiner lærere er 1:1. Avvikling av elektronisk eksamen byr på problemer. Tilganger og maskintetthet. Neste år er det bare mulig å gjennomføre eksamen elektronisk.. 2. Sosial kompetanse: Mål: Barn og unge i Kongsvingers barnehager og skoler skal være gode til å samarbeide. Barnehager og skoler skal være mobbefrie. Indikatorer på måloppnåelse: o Elevene trives bedre på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet. o Det meldes også om mindre mobbing på barnetrinnet. o Det fattes ikke nok enkeltvedtak etter 9a i opplæringsloven. I 2010 ble det fattet 6 vedtak. Status: Elevundersøkelsen på 7.og 10. trinn 2010 viser at elevene på barnetrinnet trives bedre enn Hedmark og landet. På ungdomstrinnet er Kongsvinger likt med landet, mens Hedmark ligger litt over Jfr tabell side 16. Elevundersøkelsen på 7.og 10. trinn 2009 viser at elevene ligger på samme nivå som Hedmark og landet når det gjelder mobbing på barnetrinnet, men noe høyere på ungdomstrinnet.. Brandval har 1.1% - Austmarka 1,8 % Kongsvinger har 1,4%.Jfr tabell side 16. Alle skoler har planer mot mobbing og for trivsel. Ved Vennersberg skole representerer elevene ca 30 nasjonaliteter. Det har vært oppstartklasse ved Vennersberg som favner elever fra alle skoler som har et behov for å lære norsk. Dette har gitt positive resultater og fortsetter i 2011. Elevene som bor på flyktningmottaket sogner til Langeland skole 3. Samarbeid: Mål: Det skal være et helhetssyn på ressurser rundt barns utvikling og læring gjennom samarbeid mellom barnehage, skole, kultur-fritid og andre private og offentlige instanser som har oppgaver knyttet 9
til barn og unge. Barn og foreldre skal ha reell innflytelse på læringsarbeidet faglig og sosialt. Indikatorer på måloppnåelse: Felles Foreldreprogram for hele kommunen Langeland, Austmarka barnetrinn, Sentrum barnehage, Byparken barnehage har nådd målet på 80% foreldredeltakelse på foreldremøtene. Alle foreldre har tilgang til planer og 13.10 systemet via Fronter. Foreldre er med i tverrfaglige møter i skoler og barnehager. Status: Elev- og foreldresamtaler gjennomføres ved alle skoler og barnehager minst to ganger årlig. Det prøves ut Individuell utviklingsplan (IUP) knyttet til Fronter ved Brandval og Tråstad. Foreldremøter avholdes i henhold til opplæringsloven ved alle skoler og barnehager. Målsetting er i snitt 80% oppmøte. Se tabellen under. Det er opprettet samarbeidsutvalg ved alle skoler og barnehager. Kommunalt brukerråd er opprettet for barnehagene og for skolene. Det er valgt Ungdomsråd. Omstrukturering av Den kulturelle skolesekken i samarbeid med kultursektoren for å utvide samarbeide til kulturlivet i bred forstand er gjennomført. Skolene har etablert samarbeid med ulike lag og foreninger. Det er ikke fritt skolevalg i kommunen. Opplæringsloven følges. Det er felles avtale i regionen for elever som går på skole i nabokommuner. Foreldremøter Tabell 3: Frammøteprosent foreldremøter. 2009 og 2008-tall i parentes Barnehager Brandval 76% (87% og 79%) Marikollen 69% (69% og 69,5%) Sentrum 86% (80% og 78%) Vangen 70% (78% og 91%) Vinger 62% (53% og 70,7%) Byparken 80% Skoler Austmarka b.skole: 86,7% (79% og 83,55%) u.skole: 75,5% (75,5% og 55%) Brandval 77% (72,9% og 71%) Langeland 81% (81,7% og 82,12%) Marikollen 70,9% (70% og 76%) Roverud (mangler) b.skole: 85,4 (81/76) u.skole: 86,2 (65/71,6) Vennersberg 72% (74% og 52%) Holt 57,5% (61,3% og 61%) Tråstad 65,5% (72,2% og 75%) Målsettingen er minst 80% frammøte. Frammøtet varierer fra skole til skole og fra klasse til klasse internt på den enkelte skole. Frammøtet på ungdomstrinnet er ofte lavt. Ensidig fokus på frammøte gir ingen 10
indikasjoner på foreldrefornøydheten. Sentrum barnehage, Byparken barnehage, Austmarka barnetrinn, Roverud og Langeland har nådd målet om minst 80% viser tabellen. De samme hadde nådd målet også i 2009. 4. Fag- og timefordeling Mål: Fag- og timefordelingen skal sikre den enkelte skole organisatorisk handlingsrom. På den måten vil fag- og timefordelingen kunne anvendes som et verktøy i utviklingen av den enkelte skoles pedagogiske profil. Status: Fag- og timefordelingen er samordnet mest mulig i forhold til alle skolene. 5. Utviklingsarbeid i oppvekst Mål: Oppvekst skal hver for seg og/eller i samarbeid med andre ta initiativ til å drive pedagogisk utviklingsarbeid. Arbeidet skal virke fremmende på læringsmiljøet. Alle enhetene skal tydeliggjøre et kollektivt ansvar for utviklingsarbeidet, slik at dette bidrar til en kollektiv forståelse for den enkelte enhets pedagogiske profil. Viktige satsinger: o Tre skoler, Marikollen, Vennersberg og Tråstad er med i nasjonalt veiledningsprogram i regi av Utdanningsdirektoratet. o Styrk læringskjeden er et prosjekt med støtte fra Fylket. o Tråstad deltar i nasjonalt forsøk Arbeidslivsfag o Austmarka deltar og er koordinator for Comenius-prosjekt (Eu-prosjekt) o Interreg- prosjekt Finnskogen på Roverud. o Regionalt ledertreningsprogram i samarbeid med høgskolen på Hamar. Deltakelse med 5 styrere og rektorer o 13 pedledere fra barnehagene deltar i utdanning i regi av fylket/ Universitetet i Karlstad. Status: Det drives entreprenørskap ved flere av skolene. Det samarbeides i kommunale nettverk på tvers av skolene Nettverk for kvalitet for både kommunale og private barnehagestyrere Det er fagkoordinatorer ved alle skolene for basisfag og spesialundervisning. Det er kommunale nettverksmøter for alle enhetslederne i oppvekst. Det er enhetsledersamlinger for oppvekst hver måned DEL II: Læringspolitisk strategi og kvalitetssystem for Oppvekst Skoleeier har ambisjoner om og engasjement for å få til en best mulig oppvekstkvalitet i Kongsvinger kommune. I det å tilrettelegge for muligheter ligger forventningene og tilliten om at handlingsrommet utnyttes til forløsning av kompetanse, kunnskap og kvalitet. 11
Skoleeier ønsker å være aktiv og langsiktig i sin strategi. Kommunestyret som skoleeier har ansvar for oppveksttilbudet til barn og unge i Kongsvinger kommune. Et tilpasset, effektivt og kvalitetsmessig riktig tjenestetilbud er kommunens målsetting. Dialogbesøk I 2010 er det gjennomført dialogbesøk slik: Brandval skole 13.04.10 Brandval barnehage 13.04.10 Holt ungdomsskole 16.03.10 og 05.10.10 Tråstad ungdomsskole 16.03.10 Halvårsrapporter fra dialogbesøkene er lagt fram for Oppvekstutvalget. I tillegg har Komite for oppvekst hatt sine møter på enheter med orientering og dialog med enhetsleder i forkant av møtene. Skoleeiers forsvarlige system Opplæringslovens 13-10 og Privatskolelovens 5-2 pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter overholdes. Systemet skal også sikre oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene som departementet gjennomfører med hjemmel i Opplæringsloven 14-1 fjerde ledd og privatskoleloven 7-2 tredje ledd. Første rapportering var høsten 2010. Systemet for Kongsvinger ble vedtatt i kommunestyret 30.04.09. Den enkelte enhet har styringskort som bygger på oppvekstsektorens styringskort. Det gjennomføres felles årlig elevhøring med invitasjon til politikerne Det gjennomføres årlig muntlig statusrapprt fra enhetslederne med invitasjon til politikerne DEL III: LÆRINGSUTBYTTE Grunnskolepoeng Tabell 4: Grunnskolepoeng 2007-2010 2007 2008 2009 2010 Hedmark 2010 Landet 2010 Grunnskolepoeng 38,3 36,6 36,9 37,7 39,1 39,9 Obligatoriske kartleggingsprøver 2.trinn våren 2008, 2009 og 2010 Det foreligger ikke nasjonale sammenligninger for disse prøvene. Siden antall elever i årskullet varierer fra skole til skole teller den enkelte elev 12
også ulikt fra skole til skole. Antall elever som fritas fra prøvene, foreldreengasjement og demografi vil også påvirke resultatene. Det var obligatoriske prøver i lesing for 1., 2. og 3. trinn og prøver i tallforståelse og regneferdighet for 2.trinn. 3.trinn ble tilbudt en tilsvarende, men frivillig prøve. Kun 2.trinns resultater vises her. Tabell 5: Obligatoriske tester 2.trinn 2008, 2009 og 2010. Norsk lesing Matematikk Under kritisk grense På kritisk grense Over kritisk grense Under kritisk grense På kritisk grense Over kritisk grense 08 09 10 08 09 10 08 09 10 08 09 10 08 09 10 08 09 10 Austmarka 11 6,1 7,7 8 0 0 81 93,9 92,3 27 0 23 0 0 0 73 100 77 Brandval 11 0 0 5 3,9 0 84 96,1 100 4 0 0 0 0 0 96 100 100 Langeland 6 10,9 1,3 3 3,8 2,4 91 85,3 96,2 7 7,1 9 2,3 0 0 90,7 92,9 91 Marikollen 6 9,6 4,4 8 0 2,2 86 90,4 93,3 5,9 1,6 25,6 0 0 4,2 94,1 98,4 70,2 Roverud 23 8,1 0 5 8,1 0 72 83,8 100 30 13 21 0 0 0 70 87 79 Vennersberg 12 12,5 15 5 5 4,8 83 82,5 80,2 12 13,2 15 2 2,6 0 86 84,2 85 Snitt 11,5 7,8 4,7 5,7 3,5 1,6 82,8 88,7 93,7 23,3 5,8 15,6 0,7 0,4 0,7 84,9 93,8 83,7 Norskprøven besto av flere delprøver der kritisk grense varierte fra prøve til prøve. Resultatene er prosentvis gjennomsnitt av delprøvene. Sett i forhold til 2008 og 2009 viser norskprøvene 2010 en klar forbedring med en høyere andel over kritisk grense. I matematikk ser en imidlertid svakere resultater. Nasjonale prøver for 5. og 8.trinn høst 2008, 2009 og 2010 Tabell 6: Nasjonale prøver for 5. trinn. Prøvene viser gjennomsnittlig mestringsnivå. Lesing 5.trinn Engelsk 5.trinn Regning 5.trinn 2008 2009 2010 2008 2009 2010 2008 2009 2010 Austmarka 2,2 2,3 1,8 2,3 1,9 2,0 1,8 2,3 2,0 Brandval 2,1 2,2 2,2 2,1 1,6 2,1 2,1 1,7 2,0 Langeland 1,9 2,0 2,0 2,1 2,0 2,0 1,9 1,8 2,1 Marikollen 2,0 1,7 1,9 2,1 2,0 2,3 1,8 1,6 2,0 Roverud 1,7 1,7 1,8 2,0 2,1 1,8 1,8 1,6 1,8 Vennersberg 2,0 1,8 2,0 2,1 2,0 2,2 1,9 1,7 2,1 Kongsvinger 1,9 1,9 1,9 2,1 2,0 2,1 1,9 1,7 2,0 Hedmark 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 1,9 1,9 2,0 Nasjonalt 2,0 1,9 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Jevne resultater med landet og over år. Regning har gjort et markant hopp fra i fjor i positiv retning. Stabilt i lesing. Elevene har vært lite berørt av tyvstart foreløpig. Tabell 7: Nasjonale prøver for 8.trinn. Lesing 8. trinn Engelsk 8. trinn Regning 8. trinn 2008 2009 2010 2008 2009 2010 2008 2009 2010 Austmarka 2,2 4,0 3,2 2,5 3,8 3,1 3,2 3,2 3,2 Holt 2,7 2,4 2,6 2,8 2,6 2,8 2,6 2,5 2,6 Roverud 2,3 2,8 3,0 2,3 2,8 3,2 3,3 3,0 3,3 Tråstad 3,1 2,9 3,0 3,0 2,7 2,7 2,7 2,8 2,7 Kongsvinger 2,8 2,7 2,8 2,8 2,7 2,9 2,8 2,7 2,8 Hedmark 3,1 3,0 3,0 2,9 2,8 2,9 3,0 3,0 3,0 Nasjonalt 3,1 3,1 3,1 3,0 3,0 3,0 3,1 3,1 3,1 13
For 8. trinn er det lesing og regning som henger etter (Jevnfør 5.trinn). Engelsk holder ikke tritt med landet jevnfør 5.trinn. Tyvstarten har virket enda mindre for 8. trinnselevene? Nasjonale prøver for 9.trinn 2010 Tabell 8: Nasjonale prøver for 9.trinn. 2010 var første år med denne type prøve. Lesing 9. trinn Engelsk 9. trinn Regning 9. trinn 2008 2009 2010 2008 2009 2010 2008 2009 2010 Austmarka Tall ikke X X X X X 4,0 tilgjengelig Holt 3,2 X X X X X 2,8 Roverud 3,3 X X X X X 3,3 Tråstad 3,4 X X X X X 3,5 Kongsvinger 3,3 X X X X X 3,1 Hedmark 3,4 X X X X X 3,3 Nasjonalt 3,5 X X X X X 3,4 Fritak/annet fravær fra de nasjonale prøvene 2008, 2009 og 2010. Fritak påvirker resultatene. Føringen for fritak sier at eleven skal delta på prøven i den grad han/hun har utbytte av det. Dette åpner for bruk av skjønn. I Kongsvinger varierer fritaket fra skole til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn. Det er ingen grunn til at Kongsvinger ikke skal følge landsgjennomsnittet i forhold til fritak. Tabell 9: Fritak for de nasjonale prøvene 2008, 2009 og 2010. 5. trinn 2008 2009 2010 Kongsvinger Landet Kongsvinger Landet Kongsvinger Landet Lesing 6,3 2,6 3,6 2,4 4,0 4,0 Regning 6,4 2,4 4,7 2,8 4,0 2,7 Engelsk 5,9 1,7 3,1 3,0 6,5 3,4 8. trinn Lesing 2,4 1,7 0,0 1,9 0,5 2,2 Regning 0,0 1,6 1,0 1,1 0,0 1,5 Engelsk 0,0 0,8 0,0 1,5 0,0 1,5 9. trinn Lesing 0,5 Regning 0,5 Fritaket i Kongsvinger er redusert fra 2008 til 2010, men er fortsatt høyt i forhold til landsgjennomsnittet på barnetrinnet. Elever som ikke har deltatt grunnet andre årsaker, for eksempel sykdom, inngår ikke i statistikken. Merk at fritaket 14
på ungdomstrinnet er bemerkelsesverdig positiv blant annet med utgangspunkt i antall enkeltvedtak. Barnetrinnet har elever som er fritatt grunnet manglende norskkunnskaper. Se også god skåring på engelsk opp mot fritak i engelsk på barnetrinnet. Standpunktkarakterer og eksamensresultater 2008, 2009 og 2010. Tabell 10: Standpunktkarakterer og eksamensresultater 2008. Beste karakter er 6. Fag/skoler Matematikk Engelsk Norsk Norsk sidemål Eks Stp Eks Stp Eks Stp Eks Austmarka 4,0 3,1 Holt 3,2 3,65 3,2 3,66 3,3 Roverud 3,7 3,21 3,51 Tråstad 3,4 3,5 3,49 3,3 3,1 Kongsvinger 3,4 3,59 3,4 3,48 3,2 Landet 3,2 3,7 3,4 Tabell 11: Standpunktkarakterer og eksamensresultater 2009. Beste karakter er 6. Fag/skoler Matematikk Engelsk Norsk Norsk sidemål Eks Stp Eks Stp Eks Stp Eks Austmarka 3,4 3,8 4,1 Holt 3,2 3,9 3,4 2,8 Roverud 2,4 3,5 3,7 Tråstad 3,7 3,9 3,7 3,4 Norsk sidemål Kongsvinger 3,1 3,65 3,9 3,9 3,6 3,1 Landet 3,4 3,8 3,4 3,3 Tabell 12: Standpunktkarakterer og eksamensresultater 2010. Beste karakter er 6. Fag/skoler Matematikk Engelsk Norsk Norsk sidemål Eks Stp Eks Stp Eks Stp Eks Austmarka 3,2 Holt 3,2 3,9 4,2 3,2 Roverud 3,0 Tråstad 3,1 3,9 3,5 3,3 Kongsvinger 3,1 3,9 3,9 3,3 Landet 3,2 3,8 3,6 3,3 Det tilstrebes samsvar mellom eksamen og standpunkt. Se tabell i vedlegg som viser hvordan elevene gjør det når de kommer over til videregående. 15
Elevundersøkelsen 7.trinn 2008, 2009 og 2010 Tabell 13: Elevundersøkelsen 7.trinn 2010. 2009 og 2008-tall i parentes Tema Nasjonalt Hedmark Kongsvinger Aust Bran Lang Mari Rove Venn Trivsel 4,4 4,4 4,5 4,6 4,0 4,5 4,5 (4,4/4,2) (4,6 (4,3/4,3) (4,3/4,3) (4,3/4,2) (4,2/4,1) (4,2/4,0) 4,1/4,3) (4,3/4,2) /4,3) Elevdemokrati 3,6 3,7 3,4 3,3 2,7 3,6 3,3 (3,2/3,7) (3,7 (3,6/3,6) (3,7/3,6) (3,6/3,6) (3,5/3,1) (3,9/2,9) 3,6/4,0) (3,5/3,3) /3,8) Fysisk 3,2 3,4 3,0 3,1 3,0 2,8 3,0 læringsmiljø (3,2/3,1) (3,3/3,1) (3,0/3,0) (2,1/2,8) (3,2/2,2) 2,9/3,0) (3,1/2,9) Mobbing på 1,4 1,4 1,4 1,8 1,1 1,4 1,6 skolen (1,4/1,4) (1,4/1,5) (1,4/1,5) (1,5/1,4) (1,5/1,4) 1,6/1,5) (1,1/1,3) Motivasjon 4,2 4,2 4,2 4,2 3,9 4,3 4,1 (4,2/4,2) (4,2/4,1) (4,2/4,1) (3,9/3,8) (4,4/4,1) 4,1/4,2) (4,1/4,1) Faglig 3,4 3,5 3,6 3,8 3,3 3,4 3,6 veiledning (3,5/3,5) (3,5/3,6) (3,4/3,6) (2,7/3,6) (3,6/3,1) 3,5/3,8) (3,0/3,3) Det foreligger ingen resultater for Roverud og Vennersberg i 2010. (2,5/2,8) (3,5 /3,4) (1,2/1,9) (1,6 /1,4) (4,4/4,0) (4,5 /4,3) (3,4/3,4) (3,7 /3,9) Elevundersøkelsen 10.trinn 2008, 2009 og 2010 Tabell 14: Elevundersøkelsen 10.trinn 2010. 2009 og 2008-tall i parentes. Tema Nasjonalt Hedmark Kongsvinger Austmarka Trivsel 4,3 4,4 4,3 4,1 (4,1/4,1) (4,1/4,1) (4,2/4,1) (3,6/3,8) Elevdemokrati 3,2 3,3 3,3 3,1 (3,1/3,1) (3,2/3,2) (3,2/3,0) (3,3/3,1) Holt Roverud Tråstad 4,3 (4,3/4,2) 3,3 (3,4/2,7) (4,0/4,1) 4,3 (4,3/4,1) (2,7/3,0) 3,3 (3,2/3,0) Fysisk læringsmilj 2,7 (2,7/2,6) Mobbing på 1,4 skolen (1,4/1,4) Motivasjon 3,8 (3,7/3,7) Faglig 3,1 veiledning (3,1/3,1) Medbestem 2,4 -melse (2,3/2,3) Karriereveiledning 3,6 (3,6/3,6) 2,8 (2,7/2,6) 1,4 (1,4/1,4) 3,8 (3,7/3,7) 3,2 (3,1/3,1) 2,4 (2,4/2,3) 3,7 (3,6/3,6) 2,1 (2,3/2,0) 1,6 (1,4/1,4) 3,7 (3,8/3,7) 3,1 (3,3/3,1) 2,4 (2,6/2,2) 3,6 (3,7/3,6) 2,8 (1,7/1,8) 1,2 (1,3/1,4) 3,6 (3,9/3,7) 3,7 (2,8/3,4) 2,5 (2,2/2,7) 4,1 (3,8/4,3) 2,3 (2,7/2,4) 1,6 (1,4/1,4) 3,8 (4,1/3,7) 3,2 (3,4/3,4) 2,6 (2,8/2,5) 3,5 (3,9/3,8) (1,8/1,9) 2,0 (2,1/2,0) (1,3/1,2) 1,6 (1,5/1,5) (3,3/3,3) 3,7 (3,7/3,7) (3,1/3,3) 3,0 (3,3/3,1) (2,6/2,4) 2,3 (2,3/2,2) (3,3/3,7) 3,6 (3,6/3,6) Det foreligger ingen resultater for Roverud i 2010. Resultatene for begge undersøkelsene er kommentert i oppsummeringen Del I. 16
Brukerundersøkelser 2010 Brukerundersøkelsen for skoler og barnehager Medarbeiderundersøkelsen for skoler, barnehager og barnevern Alle resultatene - også enhetsvis - er tilgjengelig via kommunens hjemmeside. Skårene går fra en skala fra 1 6 med 6 som høyeste skår. Oppvekst har jevnt gode resultater. Brukertilfredshet i barnehagene er i snitt på 4.8 som er likt med landsgjennomsnittet. I fjor var tallet 4,9 som var bedre enn landsgjennomsnittet. Marikollen og de private barnehagene var høyest skårende. Best nå er Austmarka og Lia med Marikollen og Myrulla barnehage tett etter. Skole har en samlet brukertilfredshet på 4.4 det samme som i 2009. Det er relativt små forskjeller i samlet skår for den enkelte skole. Høyest skår har Vennersberg tett fulgt av Brandval. Gjennomsnittlig skår for SFO-undersøkelsen er 4,3 en økning fra 2009 som da lå på 4.1. Eksempel på gjennomgående høy skår er spørsmålene som går på respektfull behandling og tilgjengelighet med resultat 5,2 for barnehager, mens det for skolene var høy skåre for trivsel 5,0 - og respektfull behandling 4,8. Derimot er ikke skåren for læringsforhold så høy med 4,3 foreldre ønsker mer ro og struktur i klassen/gruppa. Medarbeiderundersøkelsen viser at lederskap innen oppvekst skårer 4,5 (kommunen 4,3), medarbeiderskap 4,6 (kommunen 4,5) og langtidshelse 5,0 (kommunen 4,9). Undersøkelsene blir fulgt opp på enhetsnivå ved at resultatene er formidlet og drøftet. Det skal lages tiltaksplaner som er behandlet i lokalt AMU før de implementeres i enhetsledernes lederavtaler. Fra kommunenivå vil det bli oppfølging i forhold til noen områder: Skoleskyss Innhold i SFO- tilbudet Foreldremedvirkning Brukertilfredshet i de kommunale sammenlignet med de private barnehagene. Medarbeidernes ansvar for å utvikle kompetanse. Det er gjennomført felles elevhøring for alle skolene og det var mange bidrag til forbedringsområder fra elevenes side. Organisering og metodevalg var tydelige innspill. 17
DEL IV: Hjelpe- og støttesystem. Barn- og unge enheten 1. februar startet leder for Barn- og ungeenheten opp 31.12 er enheten tverrfaglig bemannet med fagledere for barnevern, helsesøstre og pedagogisk- psykologisk del. Det har vært mye fokus på barnevern og etterslep i forhold til fristoverskridelser. (Jevnfør rapport 2009). Barnevernet er, som en del av barn- og ungeenheten, i en utvikling der det skal tilstrebes tidlig og riktig innsats, helhetlige tjenester og å tilby hjelpe- og støtte der barn og unge er. Barnevernet deltar på lik linje med det andre to fagområdene i tverrfaglige team på alle skoler og barnehager, og er med på å utvikle tverrfaglig kompetanse og tverrfaglige tiltak. Målet er at riktige barn skal få rett hjelp til rett tid. Pedagogisk psykologisk tjeneste er ut fra samarbeidsavtale og bestillingsoppdraget mellom kommunen og GPPS i hovedsak fordelt slik: Sakkyndighet og utredning ligger hos GPPS, mens systemrettet arbeid ligger hos Barn og unge. Ventetiden hos GPPS har økt kraftig. Henvisningene fra systemet i Kongsvinger ikke er redusert. Vurdering internt og tilsyn fra fylkesmannen er tiltak som vil bety en oppfølging av dette forholdet. Det ble tilsatt ny logoped i 2010 som allerede har sagt opp. Det betyr en vanskelig periode før ny logoped er på plass. Med erfaring og ut fra at logopeder er nærmest umulig å rekruttere, er det tatt regionalt initiativ for å få til et utdanningstilbud knyttet til høgskolen på Hamar / Kongsvinger. Det er også etablert en mellomløsning med gruppeløsning innleid logoped på timebasis og tilbud via privat logopedordning. Tyvstart for alle er nå lagt inn i Barn- og ungeenheten og videreføres ute i skolene. Samtidig er også tyvstarterne en del av det tverrfaglige arbeidet i enheten. Dysleksivennlig skole arbeides det for å få på plass i skolene. Perspektivet er styrket ved tilknytning til SOL. Ikke noen av skolene er ferdig sertifisert. Styrk læringskjeden er et prosjekt som inneholder mange tiltak som er knyttet til målsettingen over, ikke minst når det gjelder overganger. (Se vedlegg nr 9 ) Barnevernet Barnevernet er organisert slik: Fagleder barnevern, Team mottak og undersøkelser, Team for hjelpetiltak. Team for hjelpetiltak og fosterhjem. Alle stillinger er p.t. besatt. Det er søkt om nasjonale midler for utvidelse av kapasiteten på tiltakssida. 18
Situasjonen i 2010 Barnevernet i Kongsvinger har i hele 2010 klart å holde frister når det gjelder undersøkelser, og har også fått positiv omtale av fylkeslegen som tilsynsmyndighet for dette. Men det har vært et betydelig etterslep. I oppryddingsarbeidet som er foretatt, er blitt avdekket mange svært alvorlige saker. Disse sakene har krevd mye tid, det har blant annet vært mange fylkesnemdsaker med påfølgende plasseringer i fosterhjem eller i institusjon Antall meldinger 2009: 158 2010: 175 Situasjonen pr. 31.12.2010: Barn i hjelpetiltak: 132 barn under 18 år og 16 ungdommer over 18 år. Av disse er 17 plassert gjennom frivillig plassering, 10 av disse er over 18 år. Etter fylte 18 år har ungdom krav på ettervern fram til fylte 23 år. Dette er frivillig, og de kan takke nei dersom de ikke ønsker dette. De har angrefrist, og kan komme tilbake for allikevel å motta ettervern. 38 barn var under omsorg fra barnevernet. Av disse var 37 plassert i fosterhjem og 1 i institusjon. Antall barn i hjelpetiltak er mindre enn det var ved utgangen av 2009. Dette skyldes at barnevernet har avsluttet og overført til andre barn som har krav på bistand fra andre, eksempel Aktivitet og bistand, NAV eller helse. Barnevernet har 3,7 stilling på 1000 barn 0-17 år. (Landet 2,8) Brutto driftsutgifter pr barn 38 710 (Landet 34 220) Sammenhengen er blant annet at Kongsvinger har høy andel tiltak utenfor hjem. En endring av dette er en av dreiningene av tiltak som er i gang. Driftsmidler til saksbehandling (29%) i Kongsvinger lavere enn i landet (33,9%) noe som kan n\knyttes til samme forklaring. Barn som undersøkes av barnevernet i forhold til antall innbyggere (4,6%) er høyere enn i landet for øvrig (3,6%) og andelen med tiltak ut fra antall innbyggere er i Kongsvinger 7,1% mens i landet for øvrig 4,5%. Barnevernsvakt Denne ordningen ble evaluert høsten 2010, og ble lagt ned fra 16.11.2010, etter nøye vurdering. Ordningen skal evalueres igjen sommeren 2011. Bakgrunnen for å legge ned vaktordningen var at det tok uforholdsmessig mye ressurser, som trenges på dagtid. Det var også nærmest ingen henvendelser som ble definert til akutte og ukjente saker i kommunen. Pr. dags dato fungerer det slik at politiet har 4 mobilnumre å ringe til dersom det er behov for barnevernet utenom åpningstiden. 19
Dette er fagleder barnevern, stedfortreder, leder for barn- og ungeenheten og kommunalsjef for oppvekst. Barnevernvakt er en ikke lovpålagt tjeneste. DEL V: UTFORDRINGER OG KONKLUSJON Årsrapporten viser status og samtidig er det slik at kursen følges opp i forhold til langsiktige føringer uavhengig av enkeltresultater i rapporten. Overordnet, langsiktig strategi er videreført i styringskort for 2010 2013. Det gir føringer for utfordringer og oppgaver som skal løses det kommende året. Det samme gjør den enkelte enhetens styringskort og rapportering. Rapportering på utfordringer i 2010: Barnehagene: Barnehagegarantien Status: Gjennomført. Skolene: Balansen tilpasset opplæring og spesialundervisning Status: Behovet for enkeltvedtak under til landsgjennomsnittet. Likeverdighet for elevene på ungdomstrinnet (jevnfør blant annet kravene til fagkompetanse hos lærerne og nærhet til videregående) Status: Uendret Trangboddhet (Langeland, Tråstad og Holt) Status: Uendret Læringsmiljø/ kvalitet i bygningsmassen fra Marikollen til Tråstad Status: Uendret, men gjennomført vedlikehold har gjort forskjellene mindre. God nok datatilgang (linjer) til Brandval, Roverud og Austmarka. Status: Utbedret, men manglende fiberoptikk er ikke løst. Implementering av 13.10 systemet Status:Første rapportering høsten 2010 Opprette tilbud til brukergrupper i forhold til tidlig innsats sosial utjevning på kort og lengre sikt. Status: Oppstartklasse på Vennersberg Barn- og ungeenheten: Enheten etablert Barnevernrapportering bedre enn landet Oppvekst: Mye positivt i medarbeider og brukerundersøkelser Vedlikeholdet som har skjedd på mange av enhetene Økt utadrettet samarbeid med fylkes- og landsnivå 20
Utfordringer 2011: Med hensyn til utfordringer framover vises til Planprogrammet og Kommunedelplan for oppvekst som skal behandles til høsten med valg av ungdomsskolestruktur. Opprettholde barnehagegarantien og samtidig holde kostnadene ved fleksibilitet av kapasitet nede. Avvikle venteliste og få en pedagogisk psykologisk tjeneste som har samme kvalitet som hjelpe- og støttesystemet for øvrig. Rekruttere logoped. Konsekvenser av ny overføringsmodell for finansiering av barnehager. Voksenopplæringen i regi av GIV har utfordringer som det arbeides med på også tvers av kommuner. Opprettholde og øke læringstrykket. Utarbeide plan for IKT satsing slik at utstyr kan skiftes ut og standarden opprettholdes i forhold til nasjonalt nivå Styrking av læringskjeden Del VI: VEDLEGG 1. Nøkkeltall fra GSI 2008, 2009 og 2010 2. Nøkkeltall fra KOSTRA 2008, 2009 og 2010 3. Sykefravær i barnehager, skoler og barnevern 2008, 2009 og 2010 4. Fronter påloggingsstatistikk 2010 5. Prognose for elevtallsutviklingen til 2021 fordelt på skolekretser. 6. Bygningsstandard og kapasitet 7. Systematisk Observasjon av Lesing SOL 8. Karakterutvikling i Vg etter avgivende skole 9. Styringskort 2010-2013 10.Prosjekt Styrk læringskjeden! 11.Vedlikehold og uteområder 21
VEDLEGG 1: Nøkkeltall fra GSI 2008, 2009 og 2010 Tabell 15: GSI-registreringer pr 01.10.08, 01.10.09 og 01.10.10 Skole Antall elever Antall skysselever Barn i SFO Elever pr årsverk lærer Prosent spes.ped Prosent No2/morsmål Austmarka 2008 119 10,76 84 6 4,9 0 46 2009 122 10,22 86 8 9,8 0 48 2010 125 9,53 90 10 6,3 0 73 Brandval 2008 106 11,1 66 38 7,9 0 61 2009 112 11,76 82 30 7,1 0 66 2010 104 9,06 79 17 4,3 0 97 Antall PC Langeland 2008 356 14,8 35 90 6,7 4,8 180 2009 370 13,98 34 97 5,67 2,97 169 2010 374 13,47 28 120 6,79 2,84 169 Marikollen 2008 350 14,8 81 88 9,3 3,3 109 2009 336 13,68 70 82 6,5 1,2 141 2010 346 14,27 81 90 5,8 1,4 166 Roverud 2008 242 10,8 152 43 26,0 0 88 2009 230 10,36 111 22 10,4 0 87 2010 220 10,12 103 26 17,3 0,4 60 Vennersberg 2008 304 12,9 0 51 12,3 6,4 174 2009 310 13,75 6 70 5,16 4,2 145 2010 304 10,78 3 63 11,05 7,8 160 Holt 2008 263 10,4 0 0 5,9 2,6 134 2009 262 10,0 0 0 11,07 1,15 134 2010 260 9,6 0 0 7,3 1,75 134 Tråstad 2008 266 11,3 95 0 16,0 3,2 125 2009 261 10,7 102 0 8,8 4,2 125 2010 249 9,96 103 0 20,2 2,6 125 Tallene for 2010 viser: (2009 og 2008-tallene i parentes) Kongsvinger har 4 rene barneskoler med 1128 (1128/1116) elever, 2 kombinerte skoler med 345 (352/361) elever og 2 rene ungdomsskoler med 509 (523/529) elever og 1 friskole (Montessorri) med 56 (53/60) elever. Av disse er 52 fra Kongsvinger og 4 fra Grue. Av Kongsvingerelevene er 30 fra Lunderseter/Øyermoen/Gressberget, 14 fra Roverud/Hokåsen og 8 22
fra andre deler av kommunen. Totalt elevtall i kommunen pr 1. oktober 2010 : 1982 (2056/2106). 487 (487/513) elever i de kommunale skolene har skoleskyss. Finnskogen montessoriskole har 51 (46/50) elever med skyss. Det er 13,36 (13,12/13,7) årsverk administrasjon, 178,53 (167,76/162,01) årsverk lærere, 35,29 (34,43/30,18) årsverk assistenter og 6,19 (7,43/6,64) årsverk til andre oppgaver. Det er 326 (309/316) elever i SFO med til sammen 19,10 (19,44/14,94) årsverk ledere og assistenter. Antall elever med enkeltvedtak om spesiell tilrettelagt opplæringstilbud er 157 (155). Dette gir et snitt på ca 7,9 (7,7/8,6%) av elevene. I snitt utgjør dette ca 9,8% (13%/11,16%) av undervisningsrelaterte ressurser. Antall elever med No2/morsmål ligger på 128 (117/102) som utgjør ca 2,5% (2,5%/3,4%) av ressurser til undervisning. Kommunens satsing på IKT gir uttelling; det er nå 984 (915/917) maskiner ute på skolene. Av tabellen kan det se ut som om elevgruppene i gjennomsnitt er større på store barneskoler enn på mindre. På ungdomstrinnet kan elevgruppene også virke små, men i tabellen går det inn all voksenressurs blant annet rådgiverressurs for ungdomstrinnet. VEDLEGG 2: Nøkkeltall fra KOSTRA-undersøkelsene 2008, 2009 og 2010 Tallene for 2008 og 2009 sammenlignes med Kostragruppe 8, mens tallene for 2010 sammenlignes med Kostragruppe 7. Tabell 16: Ureviderte Kostra-tall barnehager pr 15.mars 2010. Tall er i prosent unntatt de to siste radene. Barnehager Kongsvinger Kostragr. 7 Hedmark Landet 2008 2009 2010 2008 2009 2010 2008 2009 2010 2008 2009 2010 Andel barn 1-5 år m. plass i bh. 87,6 88,5 90,5 88,4 89,6 88,6 88,1 89,5 91,0 87,1 88,5 89,2 Andel barn 1-2 år 73,8 76,9 80,2 75,3 77,0 77,7 74,5 78,0 80,5 74,7 77,1 78,8 m. plass i bh. Andel barn 3-5 år m. plass i bh. 96,4 96,5 97,9 96,8 97,5 95,9 96,8 96,8 98,1 95,5 96,2 96,4 Andel barnehager m. min 10 t åpn.tid 100 100 100 42,7 46,4 61,4 27,5 29,1 29,7 27,6 28,7 30,2 Andel styrere/ped. ledere m. godkj. utd. 97,4 98,8 96,5 85,7 84,9 80,3 91,7 91,9 94,2 83,8 83,9 84,7 Andel assistenter m. fagl. utd. 74,5 51,5 48,8 28,4 29,4 24,0 30,0 34,4 30,4 25,0 24,2 24,3 Leke- og opph.areal pr barn i kv.m. 4,9 5,2 4,9 5,5 5,7 5,3 5,7 6,0 5,9 5,5 5,6 5,5 Nette dr.utg. pr 19. 10. 14. 12. 12. 13. 16. 17. 20. 16. 17. 18. innbygger 1-5 år, 157 505 294 232 929 019 537 562 112 561 383 344 barnehager Barnehager 2010: Kongsvinger (90,5) ligger over Kostragruppe 7 (88,6) og landsgjennomsnittet (89,2) for andelen barn i alderen 1-5 år i barnehage (90,5 og 89,2%), men under Hedmark (91,0%). Kongsvinger har færre barn i alderen 1-2 år med barnehageplass (80,2%) enn Hedmark (80,5%), men over Kostragruppe 7 (77,7) og landet (78,8%). 23
For aldersnivåene 3-5 år ligger Kongsvinger (97,9%) høyere enn Kostragruppe 7 (95,9%), og landet (96,4%), men under Hedmark (98,1%). Kongsvingers barnehager har alle (100%) minimum 10 timers åpningstid pr dag og ligger høyt over Kostragruppe 7 (61,4%), Hedmark (29,7%) og landet (30,2%). Kongsvinger har en høyere andel styrere/ped.ledere med godkjent pedagogisk utdanning (96,5%) enn Kostragruppe 7 (80,3%), Hedmark (94,2%) og landet (84,7%). Kongsvinger har den høyeste andel assistenter med faglig utdanning (48,8%), mens Kostragruppe 7 har (24,0%), Hedmark (30,4%) og nasjonalt (24,3%). Kongsvinger har mindre leke- og oppholdsareal pr barn (4,9 m2) enn Kostragruppe 7 (5,3 m2), Hedmark (5,9 m2) og nasjonalt 5,5 m2). Kongsvinger har lavere netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år (14.294) enn Hedmark (20.112) og landet (18.344), men høyere enn gjennomsnittet i Kostragruppe 7 (13.019). Pr 20.09.10 hadde Kongsvinger 5 kommunale barnehager med 490 (447) barn og 4 private barnehager med 295 (284) barn fordelt slik. (2009-tall i parentes) Tabell 17: Antall barn i barnehagene pr mars 2010 Barnehage Småbarn Store barn Sum Sentrum barnehage 50 104 154 Vinger barnehage 33 80 113 Toppen 13 9 22 Vangen barnehage 23 47 70 Byparken barnehage 12 10 22 Brandval barnehage 15 29 44 Marikollen barnehage 27 38 65 Austmarka barnehage 28 11 39 Myrulla barnehage 22 66 88 Lia barnehage 41 60 101 Eskoleia 24 43 67 Skoler 2010: Kongsvinger brukte mer penger pr grunnskolelev (88.709) enn Kostragruppe 7 (83.344), men mindre enn Hedmark (95.762) og omtrent likt med landet (88.958). Dette betyr at kommunen ligger på nasjonalt nivå. Kongsvinger hadde et lavere antall elever pr undervisningsrelatert årsverk 1.- 10.trinn (14,4) enn Kostragruppe 7 (14,8), men høyere enn Hedmark (13,2) og nasjonalt (13,6 ). Kongsvinger hadde i 2010 en liten økning i andelen elever med spesialundervisning fra 7,7% til 8,1%. Dette er høyere enn Kostragruppe 7 (7,4%), men lavere enn Hedmark (8,9%) og så vidt under landet (8,2%). 24