Fagkonsept Avklaring i skjermet virksomhet

Fagkonsept Avklaring i skjermet virksomhet Attføringsbedriftenes fagkonsept Revidert utgave høsten 2010.

Innhold 1. Innledning... 3 2. Målsetting... 4 3. Verdigrunnlag... 4 3.1. Holdninger og menneskesyn... 4 3.2. Brukermedvirkning Empowerment - Aktørperspektiv... 6 4. Målgruppe... 8 5. Faglig innhold og metode... 9 5.1.Kartlegging... 10 5.2. Utprøving av arbeidsevne... 14 5.3. Veiledning om yrker og utdanning... 17 5.4. Videre utvikling, aktivitet og bistandsbehov... 18 5.5. Organisering og gjennomføring... 19 6. Temameny... 22 6.1. Læringsnettverket:... 22 6.2. Kosthold, ernæring og fysisk aktivitet:... 23 6.3. Karriereveiledning:... 23 6.4. SMART økonomi:... 23 6.5. Datakurs:... 24 6.6. Veien til arbeidslivet:... 24 6.7. Jobbklubb:... 24 6.8. Andre aktuelle temaer:... 24 7. Eksterne samarbeidspartnere... 25 8. Livskvalitet og helserelaterte tilbud fra bedriften... 29 8.1. Livsstilsveiledning:... 30 9. Kvalifikasjoner - kompetanse hos personellet... 31 1

10. Kvalitetssikring av Avklaring... 32 10.1 Metode for kvalitetssikring... 32 10.2 Equass Assurance... 33 Vedlegg.34 Arbeidsgruppa har bestått av: Gry Nielsen, ifokus AS Per Erik Wroldsen, Fønix kompetansenett AS Morten Austdal, Avigo AS Vidar Arntsen, Flekkefjord produkter AS Paal Haavorsen, Bransjeforeningen Attføringsbedriftene 2

1. Innledning Attføringsmeldinga i 1991/1992 tok virkelig tak i arbeidsmarkedstiltaket Arbeidsmarkedsbedrift og foreslo omfattende endringer som førte til en vitalisering og attføringsmessig fagutvikling som bedriftene ikke tidligere hadde opplevd. Målet fra departementet var å gjøre bedriftene til et aktivt virkemiddel i arbeidsmarkedsetatens attføringsarbeid. I 1992 hadde de vel 100 AMB ene nesten 5000 plasser og gav tilbud til bare noen flere personer årlig fordi gjennomstrømmingen var liten. I 2007 gav 110 bedrifter et attføringstilbud til om lag 35 000 mennesker! Intensjonen med regelverksendringene i Attføringsmeldinga ble en suksess av dimensjoner. Man kan si at i løpet av 1990-tallet gikk bedriftene fra å være vernede bedrifter til reelle attføringsbedrifter. Grepet som departementet foretok i tråd med Attføringsmeldinga var at tiltaket Arbeidsmarkedsbedrift (AMB) ble tredelt med klare regler og resultatmål på innholdssiden. Fra og med 1993/94 innførte man ordningen Fase 1, som skulle være en introduksjons- og avklaringsfase i AMB med inntil 6 måneders varighet. Før dette tidspunkt hadde vi intet avklaringstiltak. Da var det enten det daværende Arbeidsforberedende trening (dagens APS) eller en hospiteringsordning i AMB som mer var en slags test på om man kunne nyttiggjøre seg tilbudet i AMB. Gjennom 1990 tallet ble fase 1 gjenstand for mye oppmerksomhet. Arbeidsdirektoratet og Senter for Yrkesrettet Attføring (SYA) hadde eget prosjekt for å se om SYA sin avklaring kunne settes ut til våre bedrifter. Særlig attføringsbedriften Avigo (tidl. Lillesand Produkter) hadde et samarbeid med SYA i denne perioden. I tillegg ble det iverksatt prosjektet Fra brikke til aktør, et samarbeid mellom bedriftene og Arbeidsdirektoratet og som ble evaluert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). I 2002 kom en justering av regleverket for attføringstiltakene som fikk stor innflytelse på AMB - tiltaket. Den viktigste endringen var at Fase 1 ble løsrevet fra AMB og etablert som et eget tiltak, Avklaring, og samtidig kortet ned fra 6 måneder til 8 uker. Bakgrunnen for denne tidsreduksjonen var prosjektet Fra brikke til aktør. Her hadde man erfart at med et stramt planlagt og faglig tilpasset opplegg, gjerne gruppebasert metodikk, var det ikke hensiktsmessig med en lengre avklaringsperiode enn 8 uker. For personer som man av ulike årsaker erfarte hadde behov for lengre løp var det mer hensiktsmessig å tiltakskjede med Arbeidspraksis i skjermet virksomhet - APS (AFT - tiltaket mistet i 2002 sitt opprinnelige navn, men innholdsmessig var det ingen eller få endringer, se nedenfor). Sistnevnte tiltak ble også nå tilgjengelig for alle bedrifter med tiltaket Avklaring. I 2006 kom departementet med en ny forskriftsendring i det arbeidsrettede tiltaket Avklaring; oppholdstiden ble utvidet fra 8 uker og inntil 12 uker. Noen faglig begrunnelse ble aldri gitt. Fra og med 2009 skiller departementet mellom to typer Avklaringstiltak; det tradisjonelle som driftes av tiltaksarrangører for skjermede tiltak og som er beregnet for personer med nedsatt arbeidsevne og det nye som er anbudsutsatt og som er åpnet opp for alle personer som har behov for mer omfattende avklaringsbistand enn den Arbeids- og velferdsetaten kan tilby (Forskrift om arbeidsrettede tiltak 2-1, 2. ledd). Nå kom det føringer på at en normtid bør være om lag 4 uker. Noen faglig begrunnelse ble aldri gitt. 3

I dette fagkonseptet fokuserer vi kun på det arbeidsrettede tiltaket Avklaring som attføringsbedrifter og vekstbedrifter kan drive etter særlig avtale med Nav, jfr. Forskrift om arbeidsrettede tiltak 2-3, 2. ledd. 2. Målsetting Tiltaket er beregnet på personer som har behov for mer omfattende avklaringsbistand enn den Arbeids- og velferdsetaten kan tilby og Avklaring kan inngå som en del av en arbeidsevnevurdering. Varigheten kan vare i inntil fire uker med mulighet for forlengelse i inntil ytterligere åtte uker. Her viser vi videre til arbeidsmarkedsmyndighetenes regelverk for tiltaket og attføringsbedriftenes bransjestandard, dvs. Forskrift, Utfyllende regler og Kravspesifikasjonen, se Navs hjemmesider. 3. Verdigrunnlag 3.1. Holdninger og menneskesyn Det er selvsagt at begreper som etikk og menneskesyn er nedfelt i verdigrunnlaget for alle attføringsbedrifter. Avhengig av hvilken tilknytning den enkelte bedrift har i forhold til religiøse eller livssynsbaserte organisasjoner, vil også innholdet og vektleggingen av bedriftens verdigrunnlag kunne variere. Det er derfor ikke mulig, eller ønskelig, å stille et absolutt krav til hvilket verdigrunnlag som må ligge til grunn i den enkelte attføringsbedrift Utgangspunktet er Bransjestandardens formulering: Attføringsbedriften skal legge forholdene til rette slik at deltakerens integritet ivaretas og at vedkommende opplever seg selv som aktør i egen prosess. For å sikre dette, har vi sett det som avgjørende å legge noen grunnleggende verdier til grunn for dette fagkonseptet. På lik linje med behovet for å ha en felles faglig plattform, ser vi behov for en felles etisk plattform. Alle mennesker er likeverdige, og skal møtes med verdighet, respekt og omsorg. Effekten av å møte deltakerne med dette utgangspunktet slik at den enkelte blir sett, trodd og tatt på alvor, er et kjennetegn på et godt tilbud fra en attføringsbedrift. 4

3.1.1. Eksistensialistisk menneskesyn Eksistensialistisk menneskesyn legger vekt på at mennesket har frihet til å gjøre sine egne valg, og at denne friheten medfører et ansvar for konsekvensene av valgene. Mennesket er et aktivt handlende individ og opptrer på denne som måten agent i eget liv. (Aktørperspektivet.) Dette representerer det motsatte av determinisme som innebærer at menneskets utvikling er forutbestemt og uavhengig av de valg man gjør. Enkeltmenneskets verdi er uavhengig av intelligens, produksjonsevne, lærevilje og samarbeidsvilje. Alle er unike og bærer i seg et utviklingspotensial. Mennesket er en moralsk skapning som har ansvar for sine egne valg og handlinger, og som har evne til å søke det som er sant, og gjøre det som er rett. At mennesket er en moralsk skapning med ansvar, vil si at mennesket kan skille mellom rett og galt, mellom godt og vondt, og at det har ansvar for sine egne valg. Mennesket er i stand til å vedkjenne seg det som det har sagt eller gjort, og svare for følgene. Veilederens rolle blir å tilrettelegge for deltakers refleksjon rundt egne verdier som aktiv samtalepartner, som tilrettelegger eller som uhildet megler og tredjepart. 3.1.2. Holistisk perspektiv Et annet sentralt verdigrunnlag er å se mennesket gjennom et holistisk perspektiv. Dette tar utgangspunkt i helheten og innebærer samtidig at helheten består av mer enn enkeltelementene. I tillegg til å forsøke å se helheten som summen av ulike elementer i den enkeltes liv, vil holistisk pedagogikk forsøke å gi deltakeren innsikt i sin egen situasjon og dermed bevisstgjøre den enkelte for mulighetene til å endre denne. Vårt utgangspunkt blir dermed: Vi ønsker å møte deg som et helt menneske der du befinner deg ikke der alle andre vil at du skal være. Vi ser helhetlig på mennesket og fokuserer på balansert samspill mellom jobb og fritid, mellom kropp og sinn og mellom deg og dine nærmeste. God praksis i møtet med enkeltmennesket krever kontinuerlig innsats og et bevisst fokus på læring og utvikling. Arbeid med etikk og verdier er derfor en naturlig del av den daglige virksomheten i en attføringsbedrift, både i forhold til å ivareta den enkelte deltakers egenverd, og i forhold til å holde oppe en bevissthet hos veiledere og øvrige ansatte. Arbeidet med å konkretisere og levendegjøre hva verdiene betyr og hvordan de implementeres i vår tjeneste Avklaring, bør være en kontinuerlig prosess både for bedriften som organisasjon og for den enkelte medarbeider. Dette kan gjøres gjennom ulike former for aktiviteter og oppgaver i undervisningsgrupper, på avdelingsmøter og i ledergruppa. 5

Alle mennesker er unike med en egen verdi og har alltid evne til å endre seg. Hver enkelt skal føle seg sett og respektert i møtet med oss, og vi tror at hver enkelt er ekspert på seg selv. Mennesker skapes først og fremst i relasjoner, vi får motivasjon, inspirasjon og arbeidsglede gjennom vårt møte med andre, eller vi tappes for energi og selvtillit, når relasjoner virker dårlig på oss. Alle skal føle at de blir sett og respektert i møtet med oss. Dette søker vi å oppnå gjennom individuelt fokus på mestring i stedet for diagnostisering eller problemsøking. Eksempel på en attføringsbedrifts definisjon av sitt menneskesyn En persons selvforståelse og holdning til andre mennesker setter avgjørende preg på evnen til å samarbeide med andre og utrette noe i et fellesskap. Verden og vår omgang med den kan tolkes på måter som bekrefter det vi allerede tror på. Slik kan oppfatninger om en selv og andre bli selvoppfyllende. Gjennom refleksjon og teoretisk aktivitet er det mulig å bryte mønsteret, og innta en kritisk holdning til eget og andres menneskesyn. Dette kan være avgjørende for å lykkes i å skape et fungerende fellesskap. Fra tekst om menneskesyn - Praktisk filosofi for helsearbeidere, Bjørknes Høyskole 3.2. Brukermedvirkning Empowerment - Aktørperspektiv Brukermedvirkning betyr at de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud. I praksis forutsetter dette en viktig kompetanse blant personalet. Denne kompetansen handler om evnen til å forene følelsesmessige situasjoner med tankemessig refleksjon og skapende kommunikative ferdigheter. Det handler om å kommunisere veiledende, slik at brukeren både tør og kan ta egne beslutninger. Den kompetansen det her er snakk om er av generell karakter, og handler om noe annet enn læring av analytiske prosedyrer og praktiske metoder. Det dreier seg både om innsikt, erkjennelse og holdninger, noe som vanligvis legges i begrepet personlig egnethet. Empowerment kan best oversettes med myndiggjøring. Det vil si at en person blir i stand til å definere sine egne utfordringer ut fra sin egen situasjon. Kort sagt; å gi makt til, gjøre i stand til og 6

tillate. Empowerment bygger på et humanistisk menneskesyn. Det innebærer en grunnleggende antagelse om at mennesket er i stand til å utvikle evner og ferdigheter når forholdene legges til rette for det. I Avklaring betyr det at lederne kommuniserer slik at arbeidstakeren oppmuntres og utfordres til å ta egne valg, på egne vegne. Aktørperspektiv er en måte å oppfatte og forstå mennesker på. Det grunnleggende menneskesynet som har fått navnet «Aktørmodellen», går ut på at mennesker utvikler seg best når de selv er aktive, frie og selvstendige, og gis mulighet til å foreta egne valg. Intensjonene med brukermedvirkning, empowerment og aktørperspektiv er at deltakeren selv skal ha hånda på rattet i sitt eget liv, og at personen har ansvar for egen læreprosess (attføringsprosess). Lederen (veileder/arbeidsleder) kommuniserer veiledende I denne læreprosessen blir lederens rolle å være veileder, det vil si å kommunisere veiledende. Lederens rolle blir dermed å legge til rette for at deltakeren gjør valg som er hensiktsmessige for dem selv på lang sikt. Det kan synes langt fram mot den selvstendighet og frihet som er vilkåret for å være en aktør i sitt liv. Mennesker er formet av sin bakgrunn og er begrenset at sine nåværende rammer, (mentale, fysiske, sosiale, økonomiske, osv). En som er i en attføringssituasjon er ofte i en tilstand av forandring og usikkerhet i forhold til framtida. Målene kan være uklare, urealistiske eller uhensiktsmessige ut fra det ståsted deltakeren har. God veiledning handler om å klargjøre dette ståstedet, ikke minst for deltakeren selv. Videre er det en utfordring å se muligheter samtidig som målene ikke blir satt så høyt at de er dømt til å mislykkes. Å kommunisere veiledende innebærer: - å hjelpe andre til å kjenne seg selv - å hjelpe andre til å se muligheter - å hjelpe andre til å ta beslutninger 7

- å hjelpe andre til å legge planer - å hjelpe andre til å lære i vid forstand Hvilken kunnskap representerer deltakerne? Deltakerne representerer kunnskap om egen livssituasjon. Deltakeren vil også inneha erfaringer knyttet til bruk av tjenester og erfaringer med personlig endringsarbeid. Aktiv brukermedvirkning forutsetter kompetanse og utvikling hos deltaker og tjenesteapparat På denne bakgrunn vil vår tjeneste avklaring innebære at bruker aktivt motiveres gjennom den daglige arbeidssituasjonen til å bli en så sterk aktør som mulig. Når avklaringstiltaket avsluttes, skal bedriften i samarbeid med brukeren utarbeide en rapport som vil redegjøre for gjennomføringen av tiltaket. Her skal brukeren ha anledning til å fremme egne synspunkter og signere den endelige rapporten. Se for øvrig vår Veileder for sluttrapporter. I kvalitetssikringsmerket Equass Assurance, hvor bedriftene våre må resertifiseres hvert annet år, legges det sterk vekt på deltakernes posisjon. Enhver sertifisert bedrift har vist at man har grunnleggende rutiner for å ivareta brukerens medvirkning og myndighet. På denne måten vil bedriften kunne styrke brukerens Empowerment, dvs. myndiggjøring som bl.a. innebærer at deltakerne i avklaringstiltaket finner egne løsninger i samarbeid med andre. En deltaker på en attføringsbedrift har formulert brukermedvirkning på følgende måte: Jeg blir sett - ikke oversett. Jeg blir akseptert - ikke belært. Jeg blir pratet med - ikke bare til. 4. Målgruppe I kravspesifikasjonen står det: Avklaring kan bare tilbys personer som har fått sin arbeidsevne nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid. Målgruppa kan derfor være svært vid og omfatte personer med fysiske og/eller psykisk sykdom, skader, problemer i forhold til språk eller rus. Tidligere var mange av deltakerne på tiltaket Avklaring personer med innvilget yrkesrettet attføring og mye praktisk yrkeserfaring. Nå er en økende andel av de innsøkte deltakerne på Avklaring yngre mennesker, ofte med psykiske plager og/eller rusproblematikk, som har svært begrenset tilknytning og tilhørighet til arbeidslivet. Grunnleggende kunnskap om samfunnets og arbeidslivets regler vil være viktig for mange. De sosiale og materielle forhold vil være svært forskjellige for deltagergruppen. Dette er utfordrende og krever sterkt individuelt fokus og målrettet kartlegging av 8

interesser, muligheter og arbeidsevne, for å kunne starte prosessen med å stake ut en kurs mot aktivitet og deltagelse i arbeidslivet. Mange av deltakerne i Avklaring vil ha en sammensatt problematikk, der fysiske og psykiske helseplager ofte har en sammenheng med forhold hjemme og i familien, økonomisk situasjon og rusproblematikk. I tillegg avdekker vi at mange har basiskompetansevansker. Attføringsbedriftenes har lang erfaring med personer med ulike arbeidshindringer. Vår unike kombinasjon med kartleggingskompetanse og et bredt spekter av mulige arbeidsutprøvingsarenaer, gjør at attføringsbedriftene generelt har svært gode forutsetninger og muligheter til å kunne tilpasse avklaringstilbudet optimalt til den enkelte deltaker. Svært mange attføringsbedrifter har nært samarbeid med bedrifter i det lokale arbeidsmarkedet som benyttes i forbindelse med arbeidsutprøving av evner og interesser. For personer med fysiske plager og skader har attføringsbedriftene lang erfaring med praktisk tilpasning og ergonomi. Samtidig er attføringsbedriftenes karriereveiledningsmetodikk med fokus på motivasjon og muligheter, svært godt egnet til å kunne forandre fastlåste tankemønstre. Det er en selvfølge at det arbeidsrettede tiltaket Avklaring må være åpent og inkluderende for alle aktuelle deltakere, uavhengig av bakgrunn, språk, religion og legning. 5. Faglig innhold og metode Det faglige innhold og metode som presenteres her for tiltaket Avklaring er valgt på bakgrunn av Navs kravspesifikasjon og erfaringer fra mange års arbeid og utvikling i attføringsbransjen. Formålet er å gi et godt Avklaringstilbud til arbeidssøkere som har ekstra behov for bistand til egenvurdering og avklaring av sin arbeidsevne og sine arbeidsmuligheter. Forskriften sier at tiltaket Avklaring har en varighet på inntil 4 uker med mulighet for forlengelse i ytterligere 4 + 4 uker, maksimalt inntil 12 uker. Fagkonseptet må ta høyde for lokale variasjoner og ulike tolkninger av forskriften ved forskjellige fylker og NAV-kontor. Tidligere fagkonsept for Avklaring har basert seg på inntil 12 ukers lengde og vært basert hovedsakelig på gruppeinntak. Dette nyreviderte fagkonseptet av 2010 legger til grunn at Nav ønsker å foreta konkrete bestillinger ut fra den enkeltes behov. Attføringsbedriftene har en svært variert verktøykasse med ulike metoder og tilnærminger som kan benyttes i Avklaring, både individuelt og i forhold til grupper. Avklaringstiltaket i regi av en attføringsbedrift er unik fordi vi har gode muligheter for at deltakerne kan få praktisk utprøving i ulike arbeidsoppgaver/situasjoner tilpasset individuelle behov. Avklaring i forhold til arbeidslivet krever ofte at reell utprøving, ikke bare samtaler og teoretiske tilbud. Bedriftene har som regel selv en mengde ulike arbeidsutprøvingsmuligheter, i tillegg kan eksterne bedrifter benyttes. Les mer om dette nedenfor. 9

Viktige grunnprinsipper og verdier i gjennomføringen av Avklaring vil være å jobbe ut fra et holistisk perspektiv der en tar utgangspunkt i hele mennesket. Elementer fra blant annet Karriereveiledning og Motiverende intervju benyttes i veiledningssamtalene. Vår tilnærming til den enkelte deltaker vil være basert på aktørmodellen som naturlig innebærer et individuelt fokus. Brukermedvirkning og at den enkelte selv er ansvarlig for sin videre plan er fundamentalt. Utnyttelse av de positive krefter som ligger i gruppedynamikk og bruk av grupper er viktig. Bruk av gruppeinntak er noen steder i Nav omdiskutert, og kritikken har gjerne gått på at det fører til standardiserte opplegg for deltakerne. Vårt utgangspunkt er at alle deltakerne skal få et avklaringstilbud som er individuelt tilpasset, men det betyr ikke at gruppemetodikk er en ulempe i slike prosesser. Veiledning i grupper fører gjerne til at deltakerne får en følelse av ikke å være alene i en vanskelig situasjon (flere i samme båt), man lærer av hverandre, får tips og erfarer det geniale å få ved å gi. Informasjon og råd fra en annen deltaker kan ofte få sterkere gjennomslag og betydning enn når en veileder sier det samme. Derfor er gruppeveiledning viktig, men må selvfølgelig kombineres med individuelle samtaler. Se forøvrig vedlegg 1. Tiltaket Avklaring har alle forutsetninger for å kunne gi deltakerne hva Nav ofte snakker om: skreddersøm. Nav sin kravspesifikasjonen for Avklaring har fem hovedtemaer: Kartlegging Utprøving av arbeidsevne Veiledning om yrker og utdanning Videre utvikling, aktivitet og bistandsbehov Organisering og gjennomføring 5.1.Kartlegging Kartlegging vil være en meget sentral del av det arbeidsrettede tiltaket Avklaring. Nav bør i bestillingen spesifisere hva som særskilt ønskes kartlagt. Ofte vil det være en utdyping i forhold til ett eller flere punkter i arbeidsevnevurderingen som Nav har ansvar for. Hovedpunktene i egenvurderingsheftet (Se vedlegg 2.) som fylles ut i samarbeid med Nav er : Språk Mål Arbeidserfaring Utdanning, kompetanse, ferdigheter Interesser/fritid 10

Personlige muligheter og egenskaper Utfordringer og behov Sosiale og materielle forhold Helse Vurdering av mine muligheter Avklaring er godt egnet til å få god oversikt over disse punktene. Attføringsbedriftene har en rekke gode kartleggingsverktøy, som er nærmere beskrevet i temamenyen, og i tillegg mange gode arenaer for praktisk arbeidsutprøving. Vårt konsept for karriereveiledning er også et glimrende utgangspunkt for dette arbeidet. Karriereveiledningen dekker kulepunktene ovenfor og hovedtemaene i kravspesifikasjonen. Vi vil imidlertid også her trekke fram at det unike ved attføringsbedriftenes Avklaringstiltak er at vi har deltakerne hos oss over tid, og gjerne aktiv i praktisk arbeid, ulike læresituasjoner, regelmessige gruppe/individuelle samtaler mv. Dette gjør at vi kan foreta kartleggingen over tid, men ikke minst gi deltakeren hjelp til å klare nødvendig endring, motivering, få mestringsfølelse/opplevelser mv. På denne måte får deltakeren ikke bare en rask kartlegging på et gitt tidspunkt, men kommer inn i en prosess hvor målet er å fremme en utvikling mot deltakelse i arbeidslivet. 5.1.1. Karriereveiledning Bransjeforeningen Attføringsbedriftene har siden 2006 satset sterkt på å kvalifisere personell i våre medlemsbedrifter til å bli faglig dyktige karriereveiledere. Deltakere i Avklaring vil ofte kunne ha nytte av et slikt tilbud. Vår karriereveiledning er et konsept som egner seg for personer som står i en valgsituasjon rent yrkesmessig og som kan være usikre på hva som vil være et godt framtidig yrkesvalg. Valget kan også bestå i å velge videre utdanning eller andre former for arbeidsrettede tiltak. Vellykkede yrkes- og utdanningsvalg kjennetegnes av at de er i tråd med mestringsmønstre, interesser, personlighet og verdier. Karriereveiledning søker derfor å målrette og optimalisere karrierevalget for deltakeren og dermed redusere sjansene for feilvalg. Videre så tar karriereveiledningen utgangspunkt i at mennesket kan lære seg å gjøre gode og veloverveide karrierevalg, og at kunnskapen skal kunne ha overføring til neste valgsituasjon. Læringen skjer ved at deltakeren blir kjent med seg selv, sine styrker og sine muligheter. I Avklaring kan dette skje parallelt med annen opplæring og arbeidsutprøving. Bransjeforeningen arrangerer 3 dagers kurs og et 10 studiepoengs kurs innen karriereveiledning. For de som ønsker ytterligere fordypning innen fagfeltet karriereveiledning, finnes det også høyskoler som har spesialisert seg på dette området. 11

Gjennomføringen av karriereveiledning må utføres av veiledere som er sertifisert gjennom høyskolestudier eller attføringsbedriftenes tre dagers kurs. SCI-A er det mest aktuelle skjema å benytte for de fleste. SCI-S er et meget godt alternativ for de med liten arbeidserfaring, som kommer rett fra videregående skole eller har falt ut av videregående skole. Skjemaene som benyttes SCI-A og SCI-S tar for seg biodata, praksis, utdannelse og realkompetanse, mestring i arbeid og skole, egenvurdering i forhold til yrkesverdier og fem personlighetsfaktorer. Databaserte interessekartleggingsverktøy kan gi god oversikt over den enkelte deltakers preferanser i forhold til typer yrker og brukes ofte som en integrert del av karriereveiledningen ved våre attføringsbedrifter. Som en del av karriereveiledningen har bransjeforeningen også utviklet Jobpics, et bildebasert interesseverktøy. Jobpics består av 183 bilder fra forskjellige yrker hvor interessekode (teoretisk, praktisk etc.) samt krav til utdanningsnivå er angitt. På baksiden av det enkelte bilde finnes ytterligere 2 bilder fra yrket og en liste over 10 beslektede yrker. Målgruppen for interesseverktøyet er voksne og ungdom som av ulike grunner ikke trives med eller har utbytte av interesseverktøy basert på tekstformatet. Jobpics kan være aktuelle for grupper som sliter med skriftlig språk, for eksempel lese og skrivevansker, flerkulturelle med mangelfulle norskkunnskaper, ADHD problematikk, personer med liten mestringsopplevelse fra skolen, hvor en tekstbasert interessetest oppleves som for skolepreget. En del mennesker har også en mer visuell læringsstil. Altså en målgruppe som ofte vil være i overensstemmelse med personer som er deltakere på Avklaring. Mer informasjon om Attføringsbedriftenes karriereveiledningskonsept og Jobpics, på www.attforingsbedriftene.no 12

5.1.2. Kartlegging av lese-, skrive- og matematikkferdigheter I Avklaring må det ligge muligheter for kartlegging av lese-, skrive- og matematikkferdigheter. Denne form for kartlegging bør imidlertid være avhengig av bestillingen fra Nav. Rådgiveren benyttes ofte ved attføringsbedrifter. Ulike ordkjedetester kan brukes etter Rådgiveren for å av/bekrefte dyslektiske problemer. Kartleggeren og Logos gir grundigere og mer omfattende testing. For fremmedspråklige kan Veilederen FS benyttes. Kvalifisert og sertifisert personell må ha ansvaret for slik kartlegging, testing, presentasjon av resultat for deltakeren og rapportering til Nav. Gjennomføringen av ulike typer tester må imidlertid bare gjøres etter å ha satt temaene lese- og skrivevansker og matematikkproblemer inn i et samfunnsmessig perspektiv. Mer informasjon om attføringsbedriftenes muligheter på www.leringsnettverket.no 5.1.3. Kartlegging av IKT kompetanse (Informasjons og KunnskapsTeknologi) Basisopplæring innen IKT (internett, e-post og tekstbehandling) bør være et tilbud innen Avklaring fordi slik kompetanse er som regel nødvendig i dagens arbeids- og samfunnsliv. For eksempel er våre e-læringsprogrammer ( Veien til arbeidslivet, Jobbsøk og Arbeidsnorsk) og interessetester databaserte, men slik kompetanse er også nødvendig i forbindelse med utarbeidelse av CV og jobbsøking. Dessuten vil slik basisopplæring innebære en god kartlegging av deltakers IKTkompetanse og eventuelle behov for bistand. Det er også viktig å lære om www.nav.no og at deltakerne kan benytte seg av selvbetjeningsløsninger (SBL). Deltakerne bør også kunne registrere seg og sin CV hos vikarbyråer. Opplæringen bør være individuelt tilrettelagt, men kan gjennomføres som gruppeundervisning. Fremmedspråklige vil kunne benytte moduler/kapitler i Migranorsk. E-borger, Data Power Learning og andre opplæringsprogram kan være aktuelle. 5.1.4. Kartlegging av generelle arbeidsrelevante ressurser Kartlegging av sosiale ferdigheter, helsemessige forutsetninger og problemer knyttet til rusmidler og/eller personlig økonomi, kan skje i individuelle veiledningssamtaler, gjennom karriereveiledning og/eller i gruppeveiledning. Den beste kartleggingen av generelle arbeidsrelevante ressurser vil imidlertid ofte skje gjennom praktisk arbeidsutprøving, som er utdypet under punkt B nedenfor. Praktisk arbeidsutprøving er det unike ved å ha Avklaring ved en attføringsbedrift. Ved å kombinere Karriereveiledning, individuelle samtaler og for eksempel arbeidsutprøving i en A-barnehage med kvalifisert attføringspersonell, oppnår man en langt mer grundig avklaring i forhold til arbeidsevne mv. enn det en mer teoretisk tilnærming har mulighet til. Mange av våre deltakere har behov for å prøve seg ut i praktisk arbeid for å bygge selvtillit, vise praktiske ferdigheter og kartlegge deres reelle sosiale ferdigheter slik at man på en tryggest mulig plattform velger sin videre karriere. 13

I dag presser ofte Nav tiltaket Avklaring til kun å vare inntil 4 uker, noe som kan være for kort til at mange deltakere får tilstrekkelig tid til god og variert nok arbeidsutprøving. Her vil vi minne om at vårt avklaringstilbud har en øvre ramme i tiltaksregelverket på 12 uker, noe som bør benyttes der deltakeren har behov for det. Alt etter prinsippet om individuell tilpasning og skreddersøm. 5.2. Utprøving av arbeidsevne Arbeidsutprøving i avklaringstiltaket må ta utgangspunkt i den enkelte bestilling og hva som ønskes avklart. I kravspesifikasjonen til Arbeids- og velferdsdirektoratet er fem elementer satt opp: Tempo Samarbeidsevne Finmotorikk Stabilitet og utholdenhet Behov for tilrettelegging på arbeidsplassen Andre områder som kartlegges gjennom arbeidspraksis, kan være evne til å ta instruksjon, styrke, selvstendighet, nøyaktighet, kreativitet, fleksibilitet m.m. Det er imidlertid viktig å se helhetlig på tilbudet slik at det er både arbeidspraksis, undervisning/opplæring og veiledning i det sosiale fellesskapet som er fokus for utprøving og kartlegging. Avklaringen må være variert og basert på den enkelte deltakers interesser, forutsetninger og helsemessige fungering. Avklaringen skal også ha fokus på mestring og kan skje på enten attføringsbedriftens ulike arenaer og avdelinger med kvalifiserte arbeidsledere og veiledere, på ekstern bedrift når det er hensiktsmessig, eller hos den arbeidsgiver der deltakeren eventuelt har et arbeidsforhold. Deltakelse i arbeidslivet er grunnleggende i de aller fleste menneskers liv i Norge. Det gir mening, selvstendighet og økonomisk handlefrihet. Arbeid er således både et mål og et middel for å nå et viktig mål for oss mennesker bedret livskvalitet. Arbeidstrening og utprøving er viktige elementer i metodikken som ligger til grunn for Avklaring. Av den grunn har attføringsbedriften en stor utfordring i å tilby arbeidsarenaer som tilfredsstiller de behov deltakerne har. 14

Avklaring av arbeidsevne er derfor et viktig element i avklaring. Den enkelte deltaker skal få hjelp til å nyttiggjøre seg sin arbeidsevne optimalt. Dette blir ofte oppfattet som, ikke minst av deltakerne selv, grader av helsemessig funksjon, kunnskaper og ferdigheter. Mange av deltakerne har erfaringer med tap og nederlag i forbindelse med dette. Modellen "Min arbeidsevne " (Se vedlegg 3) illustrerer at begrepet kan sees i et videre perspektiv, og kan være et godt utgangspunkt for å reflektere rundt temaet. Dette kan gjøres i samtaler, individuell veiledning, i grupper og gjerne i kombinasjon med bransjens e-læringsprogram Veien til arbeidslivet. Det kan være konstruktivt å definere begrepet arbeidsevne i fellesskap med deltakerne. De vil i denne prosessen ofte oppdage at de har mer arbeidsevne enn de trodde på forhånd. Varierte arbeidsoppgaver, tilpasset ulike individuelle behov, er derfor viktige for at deltakeren gjennom praktisk arbeid skal få økt innsikt i egen arbeidsevne, gode mestringsopplevelser ferdigheter og interesser. Arbeidsoppgavene bør være varierte og ha forskjellig vanskelighetsgrad. De skal være motiverende og gi gode avklaringsmuligheter for deltakerne. Tilretteleggingsmuligheter i forhold til fysiske og psykiske belastninger er også vesentlige i denne sammenheng. Hvilke typer arbeidsoppgaver som er hensiktsmessige for deltakere på Avklaring er individuelt. Det vil sjelden være behov for svært enkle arbeidsoppgaver som pakking mv. Tidligere tiders klassiske utprøvingsstasjoner er også sjelden av så god kvalitet og så tilpasset at de klarer å framstå som reelle arbeidssituasjoner. Det er i dag en allmenn oppfatning at arbeidsevneavklaring innebærer mer enn en ren mekanisk måling av arbeidsutførelse. Det handler også om fungering i et arbeidsmiljø, tempo i en reell arbeidssituasjon, stressmestring serviceinnstilling, fleksibilitet, omstillingsevne mv. Arbeidsavklaring i for eksempel kantina på en attføringsbedrift kan være hensiktsmessig i en første fase, men reell innsikt i arbeidsoppgavenes krav får man ofte ikke til før deltakeren får hospitere ute på en kantine/kjøkken/catering i det ordinære arbeidsmarkedet. Det er også viktig å se på hvordan man organiserer både lokalene og de ulike arbeidsoppgavene. For enkelte kan det være gunstig eller nødvendig å ha mulighet for å jobbe alene eller i et skjermet område. Samtidig bør det også være arbeidsoppgaver som organiseres slik at de krever samhandling og samarbeid for på den måten å kunne kartlegge disse ferdighetene. Den enkelte deltaker bør føre en daglig logg i hele perioden på Avklaring, ikke minst i forbindelse med praktisk utprøving i ulike arbeidsoppgaver. Loggen benyttes så senere under individuelle veiledningssamtaler. 5.2.1. Mestring Mestringsopplevelser er en forutsetning for økt motivasjon og bygging av selvtillit. Det må derfor etableres arenaer hvor deltakerne gis anledning til å oppleve mestring, og dette må være gjennomgående under hele oppholdet i tiltaket. Ved noen attføringsbedrifter er det etablert avdelinger for kreativ aktivitet som en strategi for å styrke selvfølelsen. 15

Arbeidsoppgavene må være av en slik art at de ikke oppleves som for vanskelige, men samtidig slik at de innebærer en overkommelig utfordring. Dette betyr at det er samsvar mellom den enkeltes kunnskaper og ferdigheter, og oppgaven vedkommende skal løse. For å bidra til utvikling er motivasjon hos deltakeren helt avgjørende. Hva som motiverer den enkelte er individuelt. Mestringsopplevelser er viktige for å motivere deltakeren for å prøve ut sin arbeidsevne. Derfor er interessante, tilpassende, utfordrende og gjerne kreative arbeidsoppgaver viktige å tilby deltakeren slik at økt mestring blir en kontinuerlig prosess i avklaringstiltaket. For ytterligere å styrke motivasjon for endring hos deltakeren satser bransjeforeningen Attføringsbedriftene fra og med 2010 sterkt på å skolere opp ansatte i våre medlemsbedrifter i Motiverende Intervju (MI). MI er en empatisk samtaleteknikk der deltakerne opplever at de blir møtt med forståelse og aksept. Bevisst bruk av kommunikasjonsferdigheter har en sentral plass i MI, både for å bygge en god arbeidsrelasjon, men også som en teknikk for å påvirke til en endringsprosess. På denne måte passer MI godt som en veiledningsteknikk ved livsstilsendringer og i karriereveiledning. Det er foretatt mye forskning på effekten av MI der resultatene viser at bruk av MI har positiv effekt på blant annet ending i forhold til kosthold, røyking, rusproblematikk, gambling, fysisk aktivitet og søvn. På denne bakgrunn har bransjeforeningen Attføringsbedriftene etablert et studium (10 studiepoeng) i et samarbeid med Høgskolen i Østfold. Man kan også velge bare å ta de tre første undervisningsdagene som et kurs hvor man da får et kursbevis utstedt av bransjeforeningen. Gjennom denne undervisningen vil vårt personell kunne skaffe seg innsikt i denne samtalemetoden. Den øker sannsynligheten for forandring i atferd som er relevant for enkeltpersoners situasjon, livsstil og helse. Undervisningen ledes av psykolog Stian Midtgård, med bred erfaring fra attføringsbedriften A2G i Bergen. For ytterligere informasjon om MI, se www.attforingsbedriftene.no 5.2.2. Hospitering i ordinære bedrifter Det er et krav fra en del lokale/fylke Nav kontorer om at arbeid i ordinære bedrifter jevnlig skal vurderes for den enkelte deltaker i Avklaring. For en del deltakere kan det være hensiktmessig å forsøke seg i ordinære bedrifter gjennom en hospiteringsordning. Særlig gjelder dette når man benytter hele 12-ukersperioden. På denne måten kan arbeidstakeren prøve seg i nye omgivelser, andre arbeidsoppgaver, nye krav til tempo, stress, sosiale forhold mv. Det er viktig at bruk av eksterne virkemidler skjer etter ønske og i samarbeid med den enkelte deltaker. Kartleggingsverktøy som bransjeforeningens Karriereveiledningsmetodikk og/eller Jobpics (et bildebasert interesseverktøy produsert av bransjeforeningen) kan være et verktøy for å finne eventuelt nye egnede arbeidsoppgaver i det ordinære arbeidslivet. Praksis i eksterne bedrifter bør særlig benyttes når det synes realistisk at deltaker kan fungere i forhold til arbeidsoppgaver og helse samt få en positiv mestringsopplevelse. I oppstartsperioden hos arbeidsgiver er det viktig med felles forventningsavklaring og tid til opplæring. Veileder fra attføringsbedriften bør være tilgjengelig for deltaker og arbeidsgiver i oppstarten og avklare med arbeidsgiver og deltaker hyppigheten på oppfølgingen. Gode 16

hospiteringsplasser i ordinære bedrifter krever at attføringsbedriften har en strategi ift å knytte til seg og pleie bedrifter for dette formålet. Dette fordrer klare formeninger om hvem man ønsker å samarbeide med og det må være en gjensidig forståelse for hvilke behov partene har i et hospiteringsforhold. Aktiv bruk av hjemmeside, brosjyrer, frokostmøter, salgsmøter etc kan være gode hjelpemidler i dette arbeidet. 5.3. Veiledning om yrker og utdanning Veiledningen underveis i tiltaket vil være preget av løsningsfokusert metodikk med fokus på nåsituasjonen og muligheter videre. Kartlegging av interesser, evner og ressurser veies i veiledningen med den enkelte deltaker opp mot muligheter på arbeidsmarkedet i forhold til jobbønske og kompetanse. Veilederne på tiltaket må ha god oversikt og oppdaterte kunnskaper om bedrifter, næringsliv og studiemuligheter lokalt og nasjonalt. Vårt karriereveiledningskonsept vil kunne være sentralt i dette. Samarbeid med Nav er svært viktig. Det er ønskelig med trekantsamtale med saksbehandler før kursavslutning eller i forkant av tiltaket. 5.3.1 Arbeidslivskunnskap Mange av deltakerne i Avklaring har liten eller ingen erfaring fra arbeidslivet. Andre har vært borte lenge fra ordinært arbeidsliv. Kunnskap om sentrale lover og regler er vesentlig for å få og beholde arbeid. Videre er kjennskap til markedet en forutsetning for å formulere mål i forhold til framtidig yrkesaktivitet. Her kan man benytte IKT, aviser og det lokale arbeidslivet i form av bedriftsbesøk og hospitering for å øke kunnskapen om dette. Internettsider som www.vilbli.no og www.jobbfeber.no gir god oversikt over yrker og utdanningsmuligheter. Undervisning og veiledning individuelt eller i gruppe om viktige lover som arbeidsmiljøloven arbeid knyttet til Helse, Miljø og Sikkerhet, rettigheter og plikter i arbeidslivet generelt kan være hensiktsmessig for mange av deltakerne. Bransjemessige oversikter over bedrifter kan åpne for nye muligheter som deltakeren ikke har tenkt på eller visst om. Aktiv bruk av interessetester og Jobpics kan også være klargjørende, bevissthetsutvidende og peke på nye muligheter i arbeidslivet. I Avklaring er arbeidspraksis og utprøving av arbeidsevne sentralt. Undervisning og veiledning må være integrert med dette arbeidet og knyttet til arbeidsmuligheter lokalt. Gruppebasert veiledning er en god arena for å reflektere over arbeidslivets spilleregler, særlig hvis gruppa består av personer med svært ulik erfaring fra arbeidslivet. Det kan være nyttig å diskutere enkeltbedrifters kjerneverdier som for eksempel humor, respekt, åpenhet og kvalitet. Hva innebærer det i praksis for den enkelte arbeidstaker? Hvilke holdninger har vi i møte med funksjonshemmede og minoriteter? Noen kan ha holdninger f. eks. til kvinner eller innvandrere som kan være til hinder for å få og beholde arbeid. Individuell veiledning, men også i gruppe, kan være gode metoder for å arbeide med dette. 17

5.4. Videre utvikling, aktivitet og bistandsbehov Avklaringstiltaket kan vare i inntil 12 uker. Ved avslutning av tiltaket skrives en rapport som beskriver deltakers videre muligheter og bistandsbehov. Rapporten som skrives må være et konkret svar på bestillingen og gi et helhetlig bilde av deltakers situasjon ved avslutning av tiltaket med begrunnede forslag til videre aktiviteter og eventuelle bistandsbehov. Rapporten må ha fokus på gjennomførte aktiviteter, resultater av kartlegging og arbeidsutprøving og gi forslag til hvordan deltaker kan utvikle seg videre. Deltaker leser gjennom rapporten ved avslutning av tiltaket, har mulighet til å kommentere og signerer rapporten. Bransjeforeningen Attføringsbedriftene har utarbeidet en egen veileder til sluttrapporter. Våre bedrifters sluttrapporter bør struktureres og ha et innhold som passer inn i den struktur og momenter ressursprofilen til NAV har. Kort om god rapporteringsskikk: Klikk på bildet for å laste ned veilederen Rapporten må være individualiserende, og ikke preget av å være en generell mal Rapporten må være oversiktlig, systematisk, innholdsrik og lett å lese Alle påstander og funn må kunne dokumenteres, dvs ved eksempler eller henvist til andre konkrete rapporter / legeerklæringer o.l. Alle delferdigheter i arbeid må beskrives og vurderes på grunnlag av objektive funn Endringer som har oppstått i kartleggingsperioden må komme klart fram Det må skilles mellom skjønn og fakta Deltaker skal være delaktig i sluttarbeidet med rapporten Rapporten må inneholde en drøfting av de funn som er gjort Konklusjonen skal være klar og tydelig, og en direkte konsekvens av den drøfting som er foretatt. Den skal inneholde en anbefaling, men denne kan ikke framstå som bindende for NAV Rapporten skal gi god innsikt i personens ressurser, interesser og muligheter 18

Rapporten skal som hovedregel foreligge den dagen deltaker slutter for at den skal kunne gjennomgås sammen med vedkommende. Slik kan deltaker skriftlig få uttrykke sin mening om innholdet i rapporten. Alternativt må deltaker kalles inn til en samtale for gjennomgåelse av rapporten. Deltaker bør ikke få tilsendt kopi av rapporten uten at denne er gjennomgått med ham/henne på forhånd. 5.5. Organisering og gjennomføring Avklaring i skjermet virksomhet kan gjennomføres og organiseres på ulike måter. Pr. i dag er det ulike føringer fra fylker og NAV-kontorer rundt om i landet. Et opplegg med 4 uker som norm og kun unntaksvis forlengelse, vil selvfølgelig være mer komprimert og ha mindre muligheter for arbeidsutprøving, enn der 8 og 12 ukers program er hovedregelen. Bransjen må i dialog med Nav bli enige om en tidsstruktur som ivaretar deltakers individuelle behov for skreddersøm. Har deltaker behov for 4 uker så får vedkommende det, men er det behov for lengre tid så tilsier Nav sin skreddersøm strategi at det må tilbys. Attføringsbedriftene har svært gode erfaringer med gruppeinntak i avklaring. Gruppedynamikken og fellesskapet i ei gruppe har hatt avgjørende betydning for vellykkede attføringsprosesser for svært mange. Der det er mulig bør gruppeinntak vurderes. Attføringsbedriftene vil ut fra lokale forhold, størrelse, krav fra Nav, tradisjoner, spesialkompetanse og andre faktorer ha ulike modeller for et avklaringstiltak. Avklaringen vil for den enkelte deltaker være individuelt basert ut fra kravspesifikasjon, bestilling og den enkeltes ståsted. Uansett vil individuelle samtaler, karriereveiledning, gruppeveiledning, egenaktivitet og arbeidspraksis være viktige elementer og metoder i Avklaring. Tabellen nedenfor kan gi et inntrykk av hvordan man gjennom Avklaring fokuserer helhetlig på de ulike elementene i kravspesifikasjonen. Temaer og metode Se figur på neste side 19

Punkt i kravspesifikasjonen Individuell veiledning og samtale Karriereveiledning Gruppe Veiledning Undervisning Praktisk arbeidsutprøving Egenaktivitet Tidligere utdanning x x x Yrkeserfaring x x x Sertifikater x x Realkompetanse x x x x Helsemessige forutsetninger og arbeidsevne x x x x x Motivasjon x x x x x Sosiale ferdigheter x x x Lese-og skriveferdigheter x x x x Interesser x x x x x Rusmidler x x Veiledning om yrker og utdanning x x x x Tempo x Samarbeidsevner x x x Finmotorikk x Stabilitet og utholdenhet x x Behov for tilrettelegging av arbeidsplassen x x Interessetester x x x x Informasjon om ulike yrker,krav og utdanning Muligheter på arbeidsmarkedet i forhold til nåværende kompetanse Muligheter på arbeidsmarkedet i forhold til jobbønske og utvidet kompetanse Begrunnede forslag til videre aktiviteter Evt. bistandsbehov x x x x x x x x x x x x x x x Hvordan den enkelte bruker får mulighet til å være med og utforme tilbudet. x x 20

3 ulike hovedmodeller for de fire første ukene kan være: 1. Kombinasjon gruppe/individuelt Felles oppstart for gruppe, men da er det viktig med individuelle oppstartssamtaler i forkant. Felles temaer den første uka kan ofte være hensiktsmessig (informasjon, motivasjon, bli kjent, livskvalitet, muligheter, interessetest med mer), men vær oppmerksom på utfordringer som bl.a. fremmedspråklige kan ha i slike situasjoner. Karriereveiledning er svært sentralt. Felles treffpunkt ukentlig med temaer for gruppediskusjoner er viktig, men også et individuelt opplegg (særlig de 3 siste ukene) basert på bestilling fra NAV og brukers behov. Veiledning og muligheter for å delta på ett eller flere ulike tilbud som bedriften har i sin meny (arbeidspraksis, dataundervisning, kosthold, trening med mer) 2. Gruppebasert Gruppeinntak med timeplan gjennom 4 uker med mulighet for individuelle tilpasninger. Arbeidspraksis i interne avdelinger eller eksternt. Faste tider for dataopplæring og fysisk trening. Diskusjonstemaer direkte relatert til arbeidsliv og generelle temaer om livsstil og livskvalitet presentert av ansatte ved attføringsbedriften eller eksterne fagpersoner. Karriereveiledning og individuelle samtaler er gjennomgående under hele perioden. 3. Individuelt opplegg Individuell oppstart og bestilling ut fra en meny attføringsbedriften har laget og som deltaker/lokalt NAV - kontor kan fylle ut ved innsøking. 30 % tid estimert går med til oppstartssamtale, trekantsamtale med saksbehandler fra NAV og deltaker, skriving og gjennomlesing av rapport. 70 % kan da velges fra en meny med ulike moduler som er satt til en viss prosentsats. Eks. karriereveiledning, arbeidspraksis, ergonomi, fysisk aktivitet, Smartkurs mv. De ulike modulene kan gjennomføres i grupper med andre deltakere på Avklaring eller andre tiltak ved bedriften. I alle variantene 1 3, eller kombinasjoner av disse, vil det individuelle fokus på enkeltpersonen ut fra bestillingen være avgjørende for at avklaringen blir vellykket. Attføringsbedriftene har en rikholdig temameny med mange muligheter for praksis, undervisning og veiledning individuelt og i gruppe. Vedlegg 5 og 6 gir eksempler på hvordan de fire første ukene kan organiseres basert på gruppeinntak og store individuelle valgmuligheter i forhold til arbeidspraksis og teoretiske temaer. 21

6. Temameny Attføringsbedriftene driver i dag mange ulike tiltak og aktiviteter. Våre deltakere har ofte sammensatte problemer, og det kan være behov for ulike individuelle tilbud. Dette er med på å sikre gode løsninger i forhold til å beholde eventuelt skaffe en ny jobb. Et utvalg av våre bransjes tilbud / aktiviteter presenteres nedenfor i vår temameny. Mange av våre medlemsbedrifter har alle eller det meste av denne menyen i egen bedrift. En utfordring for mange bedrifter er at den menyen man har lokalt ofte er forbeholdt de enkelte tiltak. Vi tror at en slik måte å organisere tilbudsmulighetene på er uheldig fordi det er med på å hindre deltakernes frihet til å velge hva som passer for meg. Vår anbefaling er å organisere tilbudene slik at deltakerne på tiltaket Avklaring i skjermet virksomhet kan shoppe de mulighetene bedriften har å by på. Husk at en slik valgmulighet vil svært få andre konkurrenter kunne stille opp med! Temamenyen er en oversikt over områder som kan være hva en deltaker velger etter individuelt behov. Målet er at en kombinasjon av de ulike elementene skal sikre skreddersøm for den enkelte deltaker. Attføringsbedriftene i Norge har ulik spisskompetanse i forhold til de forskjellige punktene i menyen som består av: Læringsnettverket Kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Karriereveiledning SMART økonomi Datakurs Veien til arbeidslivet Jobbklubb 6.1. Læringsnettverket: En sammenslutning av attføringsbedrifter jobber med tilrettelagt læring innen: Kartlegging av lese- / skrive- / matematikkvansker. Screeningverktøyet Rådgiveren benyttes gjerne. Individuelt tilrettelagt kompensatorisk læring i forhold til basiskompetansevansker. Lese- og skrivekurs kan tilbys til deltakere med lese- og skrivevansker. Her får deltaker opplæring i grunnleggende ferdigheter i leseteknikk og rettskriving. Tilrettelagt opplæring i norsk for minoritetsspråklige 22

Mer informasjon om Læringsnettverket på www.laeringsnettverket.no 6.2. Kosthold, ernæring og fysisk aktivitet: Målsetting: Gi deltakere økt kunnskap om ernæring, matlaging og en helsefremmende livsstil. Veiledning og undervisning til deltakere der en av årsakene til redusert arbeidsevne er helseproblemer i forbindelse med overvekt og/eller livsstilsykdommer. Livsstilsveiledning og endringsfokusert veiledning slik at deltaker kan bli inspirert til å ta gode valg i forhold til sitt eget kosthold. Program for turgåing. Utviklet i samarbeid med LIBRA Studium i ernæring, levevaner og helse som er utviklet av Sosial- og Helsedirektoratet i samarbeid med bransjeforeningen Attføringsbedriftene og Høgskolen i Akershus. Mer informasjon under Kompetanse på www.attforingsbedriftene.no 6.3. Karriereveiledning: Et prosessverktøy som gjennom veiledning av sertifisert veileder og bruk av ulike verktøy, gir deltaker økt innsikt i egne ressurser, interesser, arbeidsverdier, muligheter og personlighet. Målet er å målrette og optimalisere yrkesvalg for deltaker og redusere sjansen for feilvalg, se også en bredere omtale ovenfor Egen bransjestandard finner du under Kompetanse på www.attforingsbedriftene.no 6.4. SMART økonomi: Erfaring tilsier at flere av våre deltakere har store økonomiske problemer som medfører vansker med å fokusere på jobb. Dette er bakgrunn for at Attføringsbedriftene tilbyr våre deltakere kurs i personlig økonomi. SMART økonomi - kurs tar for seg samspillet mellom deltakers økonomi, helse og livskvalitet. Deltaker får opplæring i budsjettering og tilgang til enkle verktøy som gjør økonomien synlig. Gir deltaker mulighet til å styre og ta gode valg i forhold til sin egen økonomi. Sjekk kalender på www.attforingsbedriftene.no for kurs 23