Fagkonsept Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS)

Transkript

1 Fagkonsept Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) Attføringsbedriftenes fagkonsept Revidert utgave 20. februar 2010.

2 Innhold I. Innledning:... 2 II. Målsetting... 3 III. Verdigrunnlag Holdninger og menneskesyn Eksistensialistisk menneskesyn Holistisk perspektiv Brukermedvirkning Empowerment - Aktørperspektiv... 5 IV. Målgruppe... 7 V. Faglig innhold og metode Karriereveiledning Arbeidsoppgaver som tilbys hensiktsmessighet Arbeidsevneutprøving Arbeidslivskunnskap Å uttrykke seg muntlig som arbeidssøker innebærer å kunne beherske: Å uttrykke seg skriftlig som arbeidssøker innebærer å kunne: Å kunne regne som arbeidssøker innebærer å: Å kunne benytte IKT som arbeidssøker innebærer å kunne: Opplæring og undervisning Basiskompetanse: Undervisning: IKT som generell støtte og motivasjon Sosial trening og veiledning Livskvalitet og helserelaterte tilbud fra bedriften Hospitering i ordinære bedrifter Organisering og gjennomføring Eksterne samarbeidspartnere VI. Tema-meny Læringsnettverket: Kosthold, ernæring og fysisk aktivitet: Karriereveiledning: SMART økonomi: Datakurs: Veien til arbeidslivet: Jobbklubb: VII. Kvalifikasjoner - kompetanse VIII. Kvalitetssikring av APS Metode for kvalitetssikring EQUASS IX. Litteraturliste: X. VEDLEGG: Arbeidsgruppa har bestått av: Gry Nielsen, ifokus AS Per Erik Wroldsen, Fønix kompetansenett AS Morten Austdal, Avigo Vidar Arntsen, Flekkefjord produkter AS Paal Haavorsen, Bransjeforeningen Attføringsbedriftene 1

3 I. Innledning: Tiltaket ble utviklet på slutten av 1970-tallet, var særlig designet for unge mennesker som hadde droppa ut av skolen, og som gjerne hadde ulike former for lærevansker. Den samme målgruppa har dominert tiltaket i alle år og i Fafos evalueringsrapport fra 2002, Vi går et stykke vei sammen med dem, men ikke for dem, ser vi at drøye 50 % av deltakerne er under 35 år. APS, som fram til 2002 hadde det mer presise navnet ArbeidsForberedende Trening (AFT), var marginalt som arbeidsmarkedstiltak i 1992 med nærmere 400 plasser. 10 år senere var det på om lag 2100 plasser som igjen økte til drøye plasser ved utgangen av Årsaken til denne voldsomme veksten er bl.a.: Tiltaket ble kraftig vitalisert gjennom nytt detaljert regelverk som også innebar veiledningsmetodikk og en kravspesifikasjon. Årlige fagsamlinger ble arrangert og gjennom tiltakssammenslåingene på slutten av 1990-tallet ble fagmiljøet i Norge mer samlet rundt ett tiltak. Sterkere behov for tiltak for personer med store bistandsbehov og som gjerne hadde sammensatte problemer. Her er ikke minst psykiatrireformen på 1990-tallet viktig. APS er gjerne det første tiltaket hvor deltakerne blir integrert i et sosialt arbeidsmiljø og får arbeidsoppgaver de er i stand til å mestre, noe som igjen gir forsterket selvfølelse. Ved å balansere krav og forventninger opp mot vedkommendes ressurser over tid, gir ofte APS et godt utgangspunkt for videre tiltak. Tiltakskjedning skjer gjerne med Arbeid med Bistand, som har i oppgave å få til de samme prosesser i det ordinære arbeidslivet, men fra et høyere mestringsnivå enn deltakeren hadde ved innsøkingen til APS. Bortvalgsproblematikken har vært stor i mange år og APS er i mange tilfeller godt egnet for denne målgruppa. Tiltaket har alltid vært rimelig godt finansiert fra arbeidsmarkedsmyndighetene. Inntjeningsbehovet fra vare- og tjenesteproduksjon har derfor kunnet være lavt. Dette har muliggjort høy grad av tilpasning til målgruppa i forhold til arbeidsoppgavene. God finansiering gjorde også at myndighetene kunne sette kravet om høy bemanningsfaktor (5 deltakere pr. personellårsverk), noe som sikret det essensielle ved APS: tett og bred oppfølging av deltakerne Dette Fagkonseptet er å anse som en retningsgiver for utforming og gjennomføring av tiltaket, og er utarbeidet i henhold til Attføringsbedriftenes bransjestandard, Navs kravspesifikasjon for APS og øvrig regelverk for tiltaket. Det skal likevel være rom for å ta hensyn til lokale forhold og behov for individuelle tilpasninger. Vi har på denne bakgrunn primært lagt vekt på allmenne punkter som er viktige for det samlede tilbud bedriften har til deltakerne. Fagkonseptet vil imidlertid kunne utvikles og spesialiseres over tid med ulike metoder, tilpasninger og innretninger knyttet til de ulike behov deltakerne har knyttet til deres arbeidsutfordringer, diagnoser mv. 2 Attføringsbedriften Teli AS i Porsgrunn (I dag en del av GREP konsernet) var først ute med å etablere AFT/APS med etablering 14. mars 1977.

4 Innspill til forbedringer, tillegg og ideer til faglig utvikling tas i mot med takk og sendes fagansvarlig i sekretariatet i bransjeforeningen Attføringsbedriftene, se II. Målsetting Her viser vi til arbeidsmarkedsmyndighetenes regelverk for tiltaket og attføringsbedriftenes bransjestandard, dvs. Forskrift, Utfyllende regler og Kravspesifikasjonen, se Navs hjemmesider III. Verdigrunnlag 1. Holdninger og menneskesyn Det er selvsagt at begreper som etikk og menneskesyn er nedfelt i verdigrunnlaget for alle attføringsbedrifter. Avhengig av hvilken tilknytning den enkelte bedrift har i forhold til religiøse eller livssynsbaserte organisasjoner, vil også innholdet og vektleggingen av bedriftens verdigrunnlag kunne variere. Det er derfor ikke mulig, eller ønskelig, å stille et absolutt krav til hvilket verdigrunnlag som må ligge til grunn i den enkelte attføringsbedrift Utgangspunktet er Bransjestandardens formulering: Attføringsbedriften skal legge forholdene til rette slik at deltakerens integritet ivaretas og at vedkommende opplever seg selv som aktør i egen prosess. For å sikre dette, har vi sett det som avgjørende å legge noen grunnleggende verdier til grunn for dette fagkonseptet. På lik linje med behovet for å ha en felles faglig plattform, ser vi behov for en felles etisk plattform. Alle mennesker er likeverdige, og skal møtes med verdighet, respekt og omsorg. Effekten av å møte deltakerne med dette utgangspunktet slik at den enkelte blir sett, trodd og tatt på alvor, er et kjennetegn på et godt tilbud fra en attføringsbedrift. 2. Eksistensialistisk menneskesyn Eksistensialistisk menneskesyn legger vekt på at mennesket har frihet til å gjøre sine egne valg, og at denne friheten medfører et ansvar for konsekvensene av valgene. Mennesket er et aktivt handlende individ og opptrer på denne som måten agent i eget liv. (Aktørperspektivet.) Dette representerer det motsatte av determinisme som innebærer at menneskets utvikling er forutbestemt og uavhengig av de valg man gjør. Enkeltmenneskets verdi er uavhengig av intelligens, produksjonsevne, lærevilje og samarbeidsvilje. Alle er unike og bærer i seg et utviklingspotensial. 3

5 Mennesket er en moralsk skapning som har ansvar for sine egne valg og handlinger, og som har evne til å søke det som er sant, og gjøre det som er rett. At mennesket er en moralsk skapning med ansvar, vil si at mennesket kan skille mellom rett og galt, mellom godt og vondt, og at det har ansvar for sine egne valg. Mennesket er i stand til å vedkjenne seg det som det har sagt eller gjort, og svare for følgene. Veilederens rolle blir å tilrettelegge for deltakers refleksjon rundt egne verdier som aktiv samtalepartner, som tilrettelegger eller som uhildet megler og tredjepart. 3. Holistisk perspektiv Et annet sentralt verdigrunnlag er å se mennesket gjennom et holistisk perspektiv. Dette tar utgangspunkt i helheten og innebærer samtidig at helheten består av mer enn enkeltelementene. I tillegg til å forsøke å se helheten som summen av ulike elementer i den enkeltes liv, vil holistisk pedagogikk forsøke å gi deltakeren innsikt i sin egen situasjon og dermed bevisstgjøre den enkelte for mulighetene til å endre denne. Vårt utgangspunkt blir dermed: Vi ønsker å møte deg som et helt menneske der du befinner deg ikke der alle andre vil at du skal være. Vi ser helhetlig på mennesket og fokuserer på balansert samspill mellom jobb og fritid, mellom kropp og sinn og mellom deg og dine nærmeste. God praksis i møtet med enkeltmennesket krever kontinuerlig innsats og et bevisst fokus på læring og utvikling. Arbeid med etikk og verdier er derfor en naturlig del av den daglige virksomheten i en attføringsbedrift, både i forhold til å ivareta den enkelte deltakers egenverd, og i forhold til å holde oppe en bevissthet hos veiledere og øvrige ansatte. Alle mennesker er unike med en egen verdi og har alltid evne til å endre seg. Hver enkelt skal føle seg sett og respektert i møtet med oss, og vi tror at hver enkelt er ekspert på seg selv. Mennesker skapes først og fremst i relasjoner, vi får motivasjon, inspirasjon og arbeidsglede gjennom vårt møte med andre, eller vi tappes for energi og selvtillit, når relasjoner virker dårlig på oss. Alle skal føle at de blir sett og respektert i møtet med oss. Dette søker vi å oppnå gjennom individuelt fokus på mestring i stedet for diagnostisering eller problemsøking. Eksempel på en attføringsbedrifts definisjon av sitt menneskesyn Arbeidet med å konkretisere og levendegjøre hva verdiene betyr og hvordan de implementeres i vår tjeneste APS, bør være en kontinuerlig prosess både for bedriften som organisasjon og for den enkelte medarbeider. Dette kan gjøres gjennom ulike former for aktiviteter og oppgaver i undervisningsgrupper, på avdelingsmøter og i ledergruppa. 4

6 En persons selvforståelse og holdning til andre mennesker setter avgjørende preg på evnen til å samarbeide med andre og utrette noe i et fellesskap. Verden og vår omgang med den kan tolkes på måter som bekrefter det vi allerede tror på. Slik kan oppfatninger om en selv og andre bli selvoppfyllende. Gjennom refleksjon og teoretisk aktivitet er det mulig å bryte mønsteret, og innta en kritisk holdning til eget og andres menneskesyn. Dette kan være avgjørende for å lykkes i å skape et fungerende fellesskap. Fra tekst om menneskesyn - Praktisk filosofi for helsearbeidere, Bjørknes Høyskole 4. Brukermedvirkning Empowerment Aktørperspektiv Brukermedvirkning betyr at de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud. I praksis forutsetter dette en viktig kompetanse blant personalet. Denne kompetansen handler om evnen til å forene følelsesmessige situasjoner med tankemessig refleksjon og skapende kommunikative ferdigheter. Det handler om å kommunisere veiledende, slik at brukeren både tør og kan ta egne beslutninger. Den kompetansen det her er snakk om er av generell karakter, og handler om noe annet enn læring av analytiske prosedyrer og praktiske metoder. Det dreier seg både om innsikt, erkjennelse og holdninger, noe som vanligvis legges i begrepet personlig egnethet Empowerment kan best oversettes med myndiggjøring. Det vil si at en person blir i stand til å definere sine egne utfordringer ut fra sin egen situasjon. Kort sagt; å gi makt til, gjøre i stand til og tillate. Empowerment bygger på et humanistisk menneskesyn. Det innebærer en grunnleggende antagelse om at mennesket er i stand til å utvikle evner og ferdigheter når forholdene legges til rette for det. I APS betyr det at lederne kommuniserer slik at arbeidstakeren oppmuntres og utfordres til å ta egne valg, på egne vegne. Aktørperspektiv er en måte å oppfatte og forstå mennesker på. Det grunnleggende menneskesynet som har fått navnet «Aktørmodellen», går ut på at mennesker utvikler seg best når de selv er aktive, frie og selvstendige, og gis mulighet til å foreta egne valg. Intensjonene med brukermedvirkning, empowerment og aktørperspektiv er at deltakeren selv skal ha hånda på rattet i sitt eget liv, og at personen har ansvar for egen læreprosess (attføringsprosess). Lederen (veileder/arbeidsleder) kommuniserer veiledende I denne læreprosessen blir lederens rolle å være veileder, det vil si å kommunisere veiledende. Lederens rolle blir dermed å legge til rette for at deltakeren gjør valg som er hensiktsmessige for dem selv på lang sikt. Det kan synes langt fram mot den selvstendighet og frihet som er vilkåret for å være en aktør i sitt liv. Mennesker er formet av sin bakgrunn og er begrenset at sine nåværende rammer, (mentale, fysiske, sosiale, økonomiske, osv). En som er i en attføringssituasjon er ofte i en tilstand av forandring og usikkerhet i forhold til framtida. Målene kan være uklare, urealistiske eller uhensiktsmessige ut fra det ståsted deltakeren har. God veiledning handler om å klargjøre dette ståstedet, ikke minst for deltakeren selv. Videre 5

7 er det en utfordring å se muligheter samtidig som målene ikke blir satt så høyt at de er dømt til å mislykkes. Å kommunisere veiledende innebærer: - å hjelpe andre til å kjenne seg selv - å hjelpe andre til å se muligheter - å hjelpe andre til å ta beslutninger - å hjelpe andre til å legge planer - å hjelpe andre til å lære i vid forstand Hvilken kunnskap representerer deltakerne? Deltakerne representerer kunnskap om egen livssituasjon. Deltakeren vil også inneha erfaringer knyttet til bruk av tjenester og erfaringer med personlig endringsarbeid. Aktiv brukermedvirkning forutsetter kompetanse og utvikling hos deltaker og tjenesteapparat Undersøkelsen viser at de aller fleste deltakerne er aktive i utarbeidelse og evaluering av egen attføringsplan. (FAFO rapport 384) På denne bakgrunn vil vår tjeneste APS innebære at bruker aktivt motiveres gjennom den daglige arbeidssituasjonen til å bli en så sterk aktør som mulig. Når APS-tiltaket avsluttes, skal bedriften i samarbeid med brukeren utarbeide en rapport som vil redegjøre for gjennomføringen av tiltaket. Her skal brukeren ha anledning til å fremme egne synspunkter og signere den endelige rapporten. Se for øvrig vår Veileder for sluttrapporter. I kvalitetssikringsmerket Equass Assurance, hvor bedriftene våre må resertifiseres hvert annet år, legges det sterk vekt på deltakernes posisjon. Enhver sertifisert bedrift har vist at man har grunnleggende rutiner for å ivareta brukerens medvirkning og myndighet. På denne måten vil bedriften kunne styrke brukerens Empowerment, dvs. myndiggjøring som bl.a. innebærer at arbeidstakeren i APS finner egne løsninger i samarbeid med andre. En deltaker på en attføringsbedrift har formulert brukermedvirkning på følgende måte: Jeg blir sett ikke oversett. Jeg blir akseptert ikke belært. Jeg blir pratet med ikke bare til. 6

8 IV. Målgruppe APS definisjon av målgruppe er i hht tiltakets forskrift; personer som har vansker med å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid og som har særlig usikre yrkesmessige forutsetninger og som har behov for tett og bred oppfølging. Hvilke mennesker er det da tiltaket skal innrette seg mot? Hvilken kompetanse bør personalet ha, hvordan skal innrettingen til virksomheten være rent produksjonsmessig, beliggenhet, faglige tilbud, holistisk tenking? Her er det mange forhold som må grundig vurderes og hele tiden justeres etter de behov brukergruppene har til enhver tid. Equass Assurance krever også en gjennomtenkt strategi her, basert på hva lokale interessenter signaliserer av behov. Vi viser i denne sammenheng til følgende spørsmålene i Equass Assurance: 33 - Identifiserer og evaluerer organisasjonen kravene til ansattes kompetanse årlig? 96 - Er fremgangsmåten for kvalifisering og utvikling av ansatte dokumentert? FAFOs evaluering fra 2002 viste at tiltaket treffer tiltakets målgruppe. Om det gjelder i dag vet vi ikke sikkert, men det vi vet er at målgruppa har blitt videre; større innslag av utprøving av godt voksne personer som har uførepensjon som mål, sterkere innslag av personer med psykiske lidelser gjerne kroniske psykiske lidelser og generelt personer med langt sterkere utfordringer vedr. sitt sykdomsbilde, sosialproblematikk og ulike kombinasjonsproblemer iblandet etniske utfordringer. Kvinner mellom 30 og 60 år med muskel- og skjelettplager, fibromyalgi eller andre smertelidelser utgjør ofte en relativt stor andel ved en del tiltaksarrangører for APS, men det er en økende tendens til at flere og flere menn også er representert i denne gruppen. Deltakerne i APS er mange steder preget av unge mennesker. Mange har ikke etablert seg verken i skole, arbeidsliv eller i samfunnet for øvrig. Kombinasjoner av ulike livssituasjoner er også et viktig karakteristika: Både rus og kriminalitet, drop-out og lærevansker og/eller rus, psykiske problemer og rus; kombinasjonene er mange. Dette blir spesielt krevende fordi mange av disse unge fortsatt er i en utforskerfase hvor de fortsatt ikke ønsker å slutte med rusen, det spennende ved kriminelle handlinger eller ikke klarer å motivere seg for videre skolegang eller jobb fordi man ikke er moden for et ordnet samfunnsliv. En viktig årsak er ulike reformer som psykiatrireformen og nå sist Nav reformen. Disse reformene har ført til at de grupper Aetat tidligere skjøv fra seg til trygdeetat eller sosialetat, fordi de var for svake, nå er blitt et felles ansvar for NAV. Ikke minst tydeliggjøres dette i forbindelse med innfasingen av Kvalifiseringsprogrammet hvor tidligere sosialetat nå mange steder vil aktivisere deres tidligere tunge sosialklienter via arbeidsmarkedstiltak som APS. Dette skaper utfordringer for tiltaksarrangørene fordi man ofte må innrette tilbudet radikalt annerledes. Det faglige og ikke minst de øvrige rammebetingelsene for APS er imidlertid så fleksible at det er svært store muligheter for at man bør kunne gi et APS-tilbud for de aller fleste deltakere i Kvalifiseringsprogrammet. Jeg tror det vesentligste er den tette oppfølgingen. Min pasient trengte følge over dørstokken hver dag den første uken, og det fikk hun (Behandler fra psykiatrien om APS tilbudet. SINTEF rapport A11297) APS er tiltaket for de personer med store problemer med å få og beholde en jobb. Derfor er et faglig godt kvalitativt innhold i APS et viktig samfunnsansvar. 7

9 V. Faglig innhold og metode Det faglige innhold og metode som presenteres her for tiltaket APS er valgt på bakgrunn av Navs kravspesifikasjon og erfaringer fra mange års arbeid og utvikling i attføringsbransjen. 1) Karriereveiledning 2) Arbeidsoppgaver som tilbys - hensiktsmessighet 3) Arbeidsevneutprøving 4) Arbeidslivskunnskap 5) Opplæring og undervisning 6) Sosial trening og veiledning 7) Livskvalitet tilbud fra bedriften 8) Hospitering i ordinære bedrifter 9) Organisering og gjennomføring 10) Eksterne samarbeidspartnere 1. Karriereveiledning Bransjeforeningen Attføringsbedriftene har siden 2006 satset sterkt på å kvalifisere personell i våre medlemsbedrifter til å bli faglig dyktige karriereveiledere. Deltakere i et APS - løp vil ofte kunne ha nytte av et slikt tilbud. Vår Karriereveiledning er et konsept som egner seg for personer som står i en valgsituasjon rent yrkesmessig og som kan være usikre på hva som vil være et godt framtidig yrkesvalg. Valget kan også bestå i å velge videre utdanning eller andre former for arbeidsmarkedstiltak. Vellykkede yrkes- og utdanningsvalg kjennetegnes av at de er i tråd med mestringsmønstre, interesser, personlighet og verdier. Karriereveiledning søker derfor å målrette og optimalisere karrierevalget for APS-deltakeren og dermed redusere sjansene for feilvalg. Videre så tar karriereveiledningen utgangspunkt i at mennesket kan lære seg å gjøre gode og veloverveide karrierevalg, og at kunnskapen skal kunne ha overføring til neste valgsituasjon. Læringen skjer ved at deltakeren blir kjent med seg selv, sine styrker og sine muligheter. I APS kan man sette dette inn i en lengre prosess ved at man benytter ulike former for arbeidsutprøving, ulike former for opplæring, styrking av basiskompetansen til deltakeren mv. Bransjeforeningen arrangerer 3 dagers kurs og et 10 studiepoengs kurs innen karriereveiledning. For APS - personell som ønsker ytterligere fordypning innen fagfeltet karriereveiledning, finnes det også høyskoler som har spesialisert seg på dette området. Som en del av karriereveiledningen har bransjeforeningen også utviklet Jobpics, et bildebasert interesseverktøy. Jobpics består av 183 bilder fra forskjellige yrker hvor interessekode (teoretisk, praktisk etc.) samt krav til utdanningsnivå er angitt. På baksiden av det enkelte bilde finnes ytterligere 2 bilder fra yrket og en liste over 10 beslektede yrker. Målgruppen for interesseverktøyet er voksne og ungdom som av ulike grunner ikke trives med eller har utbytte av interesseverktøy basert på tekstformatet. Jobpics kan være aktuelle for grupper som sliter med skriftlig språk, for eksempel lese og skrivevansker, flerkulturelle med mangelfulle norskkunnskaper, ADHD problematikk, personer med liten mestringsopplevelse fra skolen, hvor en tekstbasert interessetest oppleves som for skolepreget. En del mennesker har også 8

10 en mer visuell læringsstil. Altså en målgruppe som ofte vil være i overensstemmelse med personer som er APS - deltakere. For mer informasjon om Karriereveiledning og Jobpics se: og 2. Arbeidsoppgaver som tilbys hensiktsmessighet Deltakelse i arbeidslivet er grunnleggende i de aller fleste menneskers liv i Norge. Det gir mening, selvstendighet og økonomisk handlefrihet. Arbeid er således både et mål og et middel for å nå et viktig mål for oss mennesker bedret livskvalitet. Arbeidstrening og utprøving utgjør den viktigste enkeltfaktoren i den metodikk som ligger til grunn for APS. Av den grunn har attføringsbedriften en stor utfordring i å tilby arbeidsarenaer som tilfredsstiller de behov deltakerne har. Vi har tidligere omtalt hvem som er deltakere i APS, men vil her legge til at lokalt kan man også velge å spesialisere APS - enheter til særskilte målgrupper. Særlig gjelder dette overfor personer med omfattende rusmisbruksproblematikk Varierte arbeidsoppgaver, tilpasset ulike individuelle behov, er derfor viktig fordi deltakeren skal gjennom praktisk arbeidsutprøving få økt arbeidslivskunnskap i forhold til evner, ferdigheter og interesser. Siden Arbeidspraksis er en vesentlig del av APS bør arbeidsoppgavene være varierte og ha forskjellig vanskelighetsgrad. Arbeidsoppgavene skal være motiverende og kunne gi utviklingsmuligheter for deltakerne. Tilretteleggingsmuligheter i forhold til fysiske og psykiske belastninger er vesentlig for å få en god utprøving. Hvilke typer arbeidsoppgaver som er hensiktsmessige overfor APS-deltakere vil derfor variere sterkt. Det vil sjelden være behov for svært enkle arbeidsoppgaver som pakking mv. Få mennesker er i en situasjon hvor man foretrekker ensformig, personlig lite stimulerende og begrenset faglig utviklende arbeidsoppgaver. Tidligere tiders klassiske utprøvingsstasjoner er også sjelden av så god kvalitet og så tilpasset at de klarer å framstå som reelle arbeidssituasjoner. Det er i dag en allmenn oppfatning at arbeidsevneutprøving innebærer mer enn en ren mekanisk måling av en arbeidsutførelse. Det handler også om fungering i et arbeidsmiljø, tempo i en reell arbeidssituasjon, stressmestring mv. I en slik kontekst kan det derfor være viktig at APS tiltaket kobles inn i de samlede muligheter for arbeidsutprøving som finnes i en større attføringsbedrift, og når det er hensiktsmessig, at deltakeren også gis mulighet til å forsøke seg i det ordinære arbeidslivet. Arbeidsutprøving i for eksempel kantina på en attføringsbedrift kan være hensiktsmessig i en første fase, men full arbeidsutprøving kan det være man ikke får til fullt ut før deltakeren får hospitere ute på en kantine/kjøkken/catering i det ordinære arbeidsmarkedet. 9 Det er interessant å lese eldre evalueringsrapporter vedrørende AFT tiltaket der det heter: Produksjonen i AFT skal være et rent attføringsmessig virkemiddel og ikke noe mål i seg selv. Hernes 1984

11 Det er også viktig å se på hvordan man organiserer både lokalene og de ulike arbeidsoppgavene. For enkelte kan det være gunstig eller nødvendig å ha mulighet for å jobbe alene eller i et skjermet område. Samtidig bør det også være arbeidsoppgaver som organiseres slik at de krever samhandling og samarbeid for på den måten å kunne kartlegge disse ferdighetene. Gjennom ulike krav til samhandling ved arbeidsarenaer, kan man også sikre progresjon og utvikling i forhold til samarbeidsevne og sosiale ferdigheter i arbeidssituasjonen. Andre områder som kartlegges gjennom arbeidspraksis, kan være evne til å ta instruksjon, utholdenhet/styrke, tempo, selvstendighet, nøyaktighet, kreativitet, motorikk, fleksibilitet m.m. Det er imidlertid viktig å se helhetlig på tilbudet slik at det er både arbeidspraksis, undervisning/opplæring og veiledning i det sosiale fellesskapet som er fokus i for utprøving og kartlegging. Mestring: Mestringsopplevelser er en forutsetning for økt motivasjon og bygging av selvtillit. Det må etableres arenaer hvor deltakerne gis anledning til å oppleve mestring, og dette må være gjennomgående under hele oppholdet i tiltaket. Ved noen attføringsbedrifter er det etablert avdelinger for kreativ aktivitet som en strategi for å styrke selvfølelsen. Arbeidsoppgavene må være av en slik art at de ikke oppleves som for vanskelige, men samtidig slik at de innebærer en overkommelig utfordring. Dette betyr at det er samsvar mellom den enkeltes kunnskaper og ferdigheter, og oppgaven vedkommende skal løse. For å bidra til utvikling er motivasjon hos deltakeren helt avgjørende. Hva som motiverer den enkelte er individuelt (Se vedlegg 2 om flytsonemodell). Mestringsopplevelser er viktige for å motivere deltakeren for å prøve ut sin arbeidsevne. Derfor er interessante, tilpassende, utfordrende og gjerne kreative arbeidsoppgaver viktige å tilby deltakeren slik at økt mestring blir en kontinuerlig prosess i APS oppholdet. For ytterligere å styrke motivasjon for endring hos deltakeren satser bransjeforeningen Attføringsbedriftene fra og med 2010 sterkt på å skolere opp ansatte i våre medlemsbedrifter i Motiverende Intervju (MI). MI er en empatisk samtaleteknikk der deltakerne opplever at de blir møtt med forståelse og aksept. Bevisst bruk av kommunikasjonsferdigheter har en sentral plass i MI, både for å bygge en god arbeidsrelasjon, men også som en teknikk for å påvirke til en endringsprosess. På denne måte passer MI godt som en veiledningsteknikk ved livsstilsendringer og i karriereveiledning. Det er foretatt mye forskning på effekten av MI der resultatene viser at bruk av MI har positiv effekt på blant annet ending i forhold til kosthold, røyking, rusproblematikk, gambling, fysisk aktivitet og søvn. På denne bakgrunn har bransjeforeningen Attføringsbedriftene etablert et studium (10 studiepoeng) i et samarbeid med Høgskolen i Østfold. Man kan også velge bare å ta de tre første undervisningsdagene som et kurs hvor man da får et kursbevis utstedt av bransjeforeningen. Gjennom denne undervisningen vil du kunne skaffe deg innsikt i denne samtalemetoden. Den øker sannsynligheten for forandring i atferd som er relevant for enkeltpersoners situasjon, livsstil og helse. Undervisningen foretas av psykolog Stian 10

12 Midtgård, med bred erfaring fra attføringsbedriften A2G i Bergen. For ytterligere informasjon om MI, se: 3. Arbeidsevneutprøving Avklaring av arbeidsevne er et av hovedmålene i APS. Den enkelte deltaker skal få hjelp til å nyttiggjøre seg sin arbeidsevne optimalt. Dette blir ofte oppfattet som, ikke minst av deltakerne selv, grader av helsemessig funksjon, kunnskaper og ferdigheter. Mange av deltakerne har erfaringer med tap og nederlag i forbindelse med dette. Modellen "Min arbeidsevne " (Se vedlegg 1) illustrerer at begrepet kan sees i et videre perspektiv, og kan være et godt utgangspunkt for å reflektere rundt temaet. Dette kan gjøres i samtaler, individuell veiledning og i grupper. Det kan være konstruktivt å definere begrepet arbeidsevne i fellesskap med deltakerne. De vil i denne prosessen ofte oppdage at de har mer arbeidsevne enn de trodde på forhånd. Opplæring og undervisning med arbeidsoppgaver og godt definerte læringsmål er vesentlige metoder i forhold til dette temaet. Se for øvrig punktet ovenfor om Karriereveiledning som kartlegger formell og uformell kompetanse samt mestringsmønster. Det er også viktig å samarbeide med eksterne ressurser der attføringsbedriftens kompetanse ikke strekker til. Dette kan dreie seg om behandlingstilbud i forhold til helse, kurs eller veiledning i kosthold, samarbeid med lokale bedrifter eller ulike undervisningsinstitusjoner. I kartleggingsperioden er det flere aktiviteter som deltakeren selv kan utføre og ta ansvar for: Den enkelte deltaker bør føre daglig en logg over type arbeid, undervisning og opplæring, samt hvordan dette har fungert for vedkommende. Gjerne med ytterligere kommentarer. Loggen benyttes så senere under individuelle veiledningssamtaler. Deltakeren må ha hovedansvaret for gjennomføring av sin realkompetansevurdering. Det er viktig å gi deltakeren tid til dette, da de fleste vil ha problemer med å huske det som har skjedd i fortiden i denne sammenheng. De må kunne søke hjelp hos familie og andre for å sikre at alt blir med. Veilederen må sikre prosessen gjennom samtaler. 11 Hvorfor egen loggbok? Loggboka er ment å være et hjelpemiddel for at du skal kunne skrive ned erfaringer, ideer og hva det måtte være, knyttet til vårt samarbeid. Her kan du skrive ned beskjeder du får, sette inn møteavtaler osv. I Fønix er vi opptatt av at den tiden vi samarbeider, skal være nyttig og meningsfull for deg. Det er viktig for oss at du eier og har kontroll over de planer og aktiviteter vi blir enige om. Det er dine mål som er viktige. Vi skal være dine støttespillere på veien mot målet. Du vil regelmessig ha samtaler med din konsulent. I disse samtalene vil dere diskutere og evaluere arbeidet som er gjort og legge planer og sette nye mål. Disse samtalene er grunnlag for de rapporter Fønix sender NAV eller andre tjenestebestillere. Samtalene legger også grunnlag for din Handlingsplan som er rammen for vårt samarbeid. Handlingsplanen er en gjensidig forpliktende avtale, hvor vi skriver ned mål og aktiviteter vi er enige om, fordeler ansvar og setter frister. For at vi skal samarbeide godt med dine planer og mål, er det viktig at du tenker over hva vi gjør sammen og om du synes det er nyttig for deg. Det er viktig at du skriver ned tanker, erfaringer og ideer du får underveis. Har du skrevet det ned, er det lettere å huske og dele med din konsulent. I loggboken under Mine kontaktpersoner er det satt av plass til å skrive ned navn, telefonnummer m.m. for personer du samarbeider med hos oss og andre viktige kontaktpersoner som involveres i arbeidet. Boken er deretter organisert som en ukekalender, med plass til daglige notater på den ene siden. På motsatt side er det et større notatfelt. Ved behov, ber du om ny loggbok. Loggboken er din og skal ikke leveres inn eller kontrolleres av noen. (Eksemplet er fra Fønix kompetansenett AS

13 Realkompetansevurderingen gir ofte deltakeren et bedret selvbilde, ved å få stadfestet hvor mye en faktisk har vært med på og hvor mye en kan. 4. Arbeidslivskunnskap Mange av deltakerne i Arbeidspraksis har liten eller ingen erfaring fra arbeidslivet. Andre har vært borte lenge fra ordinært arbeidsliv. Kunnskap om sentrale lover og regler er vesentlig for å få og beholde arbeid. Videre er kjennskap til markedet en forutsetning for å formulere mål i forhold til framtidig yrkesaktivitet. Her kan man benytte IKT, aviser og det lokale arbeidslivet i form av bedriftsbesøk og hospitering for å øke kunnskapen om dette. Undervisning og veiledning individuelt eller i gruppe om viktige lover som arbeidsmiljøloven arbeid knyttet til Helse, Miljø og Sikkerhet, rettigheter og plikter i arbeidslivet generelt kan være hensiktsmessig for mange av deltakerne. Bransjemessige oversikter over bedrifter kan åpne for nye muligheter som deltakeren ikke har tenkt på eller visst om. Aktiv bruk av Solbergs interessetest (SIT), Norsk Yrkesfinner og Jobpics kan også være klargjørende, bevissthetsutvidende og peke på nye muligheter i arbeidslivet. Her kan også bransjeforeningens eget E-læringsprogram, Veien til arbeidslivet, benyttes. Det er utviklet i nært samarbeid med flere attføringsbedrifter, se for øvrig; I APS er arbeidspraksis og utprøving av arbeidsevne sentralt. Undervisning og veiledning må være integrert med dette arbeidet og knyttet til arbeidsmuligheter lokalt. Gruppebasert veiledning er en god arena for å reflektere over arbeidslivets spilleregler, særlig hvis gruppa består av personer med svært ulik erfaring fra arbeidslivet Å uttrykke seg muntlig som arbeidssøker innebærer å kunne beherske: Jobbintervju Forstå og beherske normer for muntlig kommunikasjon i arbeidslivet Beherske norsk språk på et nivå som muliggjør kommunikasjon om arbeidsinnhold med kolleger og overordnede, og kunne motta og formidle instruksjon og beskjeder. Forslag til trening i APS: Jobbintervjutrening (se bl.a. e-læringsprogrammet til bransjeforeningen Jobbsøk ) Refleksjon rundt kommunikasjon med kolleger (veiledere og andre i tiltaket Basiskompetanseopplæring, se pkt. 5 Opplæring og undervisning Arbeidslivsrelatert norskopplæring 4.2. Å uttrykke seg skriftlig som arbeidssøker innebærer å kunne: Skrive en CV Skrive en jobbsøknad Beherske grunnleggende rettskrivingsregler og produsere tekst som kommuniserer Bruke ulike hjelpemidler ved behov Kunne gi og motta skriftlig instruksjon/beskjeder 12

14 Forslag til støtte/trening i APS: Metodikk som brukes i jobbsøkerkurs i forhold til å skrive CV, jobbsøknader Basiskompetanseopplæring, se pkt. 5 Opplæring og undervisning Bistand til å søke om kompensatoriske hjelpemidler 4.3. Å kunne regne som arbeidssøker innebærer å: Ha grunnleggende regneferdigheter (de 4 regneartene) Inneha yrkesspesifikke regneferdigheter som f. eks masse, areal og volum Kunne ivareta personlig økonomi Forslag til trening i APS: Basiskompetanseoppplæring, se pkt. 5 Opplæring og undervisning Matematikkopplæring i forhold til yrkesfag eller annen yrkeskvalifiserende opplæring SMART- kurs. Arbeidstreningsoppgaver som innholder beregninger relatert til produksjon, f. eks. innkjøp av råvarer eller produksjon i kantine, ha ansvar for delelager, oppgjør av kasse, beregne materialkostnader Å kunne benytte IKT som arbeidssøker innebærer å kunne: Beherske grunnleggende tekstbehandling Sende og motta e-post Kunne bruke Internett til å søke relevant og nødvendig informasjon, betjene personlig økonomi, søke ledige stillinger og levere jobbsøknader elektronisk ved behov Kunne nyttiggjøre seg kompensatoriske datahjelpemidler ved behov Forslag til trening i APS: Opplæring i grunnleggende ferdigheter i bruk av IKT e-borger kurs Det kan også være nyttig å diskutere enkeltbedrifters kjerneverdier som for eksempel humor, respekt, åpenhet og kvalitet. Hva innebærer det i praksis for den enkelte arbeidstaker? Hvilke holdninger har vi i møte med funksjonshemmede og minoriteter? Noen kan ha holdninger f. eks. til kvinner eller innvandrere som kan være til hinder for å få og beholde arbeid. Individuell veiledning er en god metode for å arbeide med dette. 5. Opplæring og undervisning. Opplæring er et vidt begrep som godt kan forstås med utvikling eller endring. Som tidligere nevnt, bør alle temaene innenfor APS være av en slik art at de bidrar til dette. Vox kompetansemål er et godt verktøy for planlegging av opplæring, måle utvikling og endring i forhold til læring på basiskompetanseområdet. Med begrepet undervisning forstår vi formidling av kunnskap i forhold til bestemt definerte fag, eller kunnskapsområder, og som gjerne fører fram til formell kompetanse på et eller annet nivå. Dette kan for eksempel dreie seg om truckførerbevis, grunnskoleeksamen, 13

15 fjernundervisning, eller kompetansebevis for beståtte deler av en fagplan i videregående skole. Se for læreplaner for alle studieprogram i videregående skole. Under dette kapitlet ser vi nærmere på følgende: 1) Basiskompetanse 2) Undervisning 3) IKT som støtte og motivasjon 5.1. Basiskompetanse: Med basiskompetanse mener vi et individs ferdigheter innenfor sentrale funksjonsområder for å kunne stå i et moderne arbeidsliv. Lese-, og skriveferdigheter, muntlig kommunikasjon, praktisk tallbehandling og bruk av dataverktøy er viktige ferdighetsområder som i større eller mindre grad må beherskes for å kunne fungere i en jobb. Vi bygger på samme modell som læreplanverket for grunnskolen og videregående skole vedrørende basisferdigheter. Denne modellen anvendes også i forhold til konkrete fagplaner. Forslag til kompetansemål i basisferdigheter man trenger som arbeidssøker er beskrevet under. Det er videre foreslått metoder for opplæring/kompetanseheving i forhold til kompetansemålene. For en del personer vil det være nødvendig med tilrettelagt opplæring i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og tallbehandling for å nå målene. Lave ferdigheter på disse sentrale områdene medfører ofte lavt selvbilde, angst, depresjoner og psykosomatiske sykdomsbilder. Generelle lærevansker samt fysisk sykdom eller handicap kan påvirke individets basisferdigheter, og en bør gjøre en helhetlig vurdering før opplæring i basiskompetanse igangsettes i APS. Samtlige av de omtalte basisferdighetene bør kartlegges ved indikasjoner på svake prestasjoner. Vi skal se nærmere på følgende sentrale områder innenfor basiskompetanseområdet: a) Lese- og skriveferdigheter b) Tallbehandlingsferdigheter/ matematikk c) Muntlig norskkompetanse d) IKT 14

16 Hvert av de overstående områdene bør vi jobbe med på en metodisk og helhetlig måte for å kunne bidra til kompetanseheving der det er formålstjenlig. Vi henviser til Bransjens Læringsnettverk som har utviklet metodikk og innhold i forhold til disse områdene, og som også kan bidra med nødvendig opplæring og informasjon for bedriften/pedagogiske veiledere. a) Lese og skriveferdigheter Kartleggingsverktøy: Nye Rådgiveren, Logos, Ordkjedetest m.fl. I et moderne arbeidsliv stilles det store krav til skriftlige kommunikasjonsferdigheter. Selv i de mest manuelle yrker er det instruksjoner som skal leses, rapporter som skal skrives, eller skilting som skal kunne leses. Et individs lese-/ skrive-ferdigheter kan være for lave ved: lese- / skrivevansker, dysleksi, synsrelaterte problemer, hørselstap, lite skolegang, språkvansker, generelle lærevansker, psykisk utviklingshemming m.fl. Før en går i gang med kompensatorisk læring bør det foreligge en helhetlig kartlegging av deltageren. Alle fysiske og utviklingsmessige områder bør være avklart før en igangsetter en utvidet pedagogisk kartlegging på lese-/ skriveområdet. Læring og aktuelle kompensatoriske verktøy: Individuelt tilrettelagt læring kan i stor grad kompensere for tilkortkomminger innenfor lese-/ skriveområdet. Der fysiske eller utviklingsmessige problemstillinger ikke forkommer kan en gjennom en metodisk framgangsmåte kunne forvente en betydelig individuell vekst. Bransjens Læringsnettverk har gjennom mange års arbeid utviklet spesifikk metodikk på området basert på Bredtvet kompetansesenter og Jørgen Frosts intensive lese- og skrivekurs, se: På dette området bør vi legge Vox kompetansemål for læringstiltak til grunn: Å uttrykke seg skriftlig som arbeidssøker innebærer å kunne: Skrive en CV Skrive en jobbsøknad Beherske grunnleggende rettskrivingsregler og produsere tekst som kommuniserer Bruke kompensatoriske hjelpemidler ved behov Kunne gi og motta skriftlig instruksjon/beskjeder Aktuelle kompensatoriske verktøy/ pedagogisk programvare: LingDys/LingRight skrivestøtte, Voxit Budgie pro talesyntese og C- pen skanner, eller bokscanner. b) Tallbehandlingsferdigheter/ matematikk Kartleggingsverktøy: Nye Rådgiveren, Vox kartlegging for hverdagsmatematikk, Myhres kartlegging m.fl. I et moderne arbeidsliv stilles det stadig større krav til arbeidstagernes tallbehandlingsferdigheter. Selv i de mest manuelle yrker er det enkle beregninger, eller 15

17 penger som skal behandles. Et individs tallbehandlingsferdigheter kan være for lave ved: dyskalkuli, lese-/skrive-vansker, dysleksi, lite skolegang, språkvansker, generelle lærevansker, psykisk utviklingshemming m.fl. Læring og metode: Å lære tallbehandling/ matematikk på nytt etter endt skolegang kan være vanskelig. Taperopplevelser og følelse av lav mestring medfører ofte unngåelsesstrategier og svært lav motivasjon for å lære. I arbeidslivet fører lav tallbehandlingskompetanse til misforståelser, konsekvenser av negativ økonomisk karakter, lav effektivitet samt unnlatelse av å gjennomføre enkelte arbeidsoppgaver. Læring av tallbehandling bør derfor være sterkt nyttepreget og praksisorientert. Bransjens Læringsnettverk har gjennom mange år utviklet god metodikk for å kompensere for slike vansker. Verktøy og metoder er også gjort tilgjengelig gjennom web-resurser som samt Å kunne regne som arbeidssøker innebærer blant annet å: Ha grunnleggende regneferdigheter (de 4 regneartene) Inneha yrkesspesifikke regneferdigheter som f. eks masse, areal og volum Kunne ivareta personlig økonomi Innfallsvinkler: Matematikkopplæring i forhold til yrkesfag eller annen yrkeskvalifiserende opplæring SMART- kurs. Arbeidstreningsoppgaver som innholder beregninger relatert til produksjon, f. eks. innkjøp av råvarer eller produksjon i kantine, ha ansvar for delelager, oppgjør av kasse, beregne materialkostnader. En bør kunne legge Vox kompetansemål for læringstiltak på området: c) Muntlig norskkompetanse I et moderne arbeidsliv stilles det også store krav til muntlige kommunikasjonsferdigheter. I ansettelsesprosesser er det mer utstrakt bruk av jobbintervju, både individuelt og i gruppe, enn tidligere. Dette forutsetter at arbeidssøkeren behersker denne kommunikasjonssituasjonen både i forhold til å kunne innta en aktiv lytteposisjon og gi relevant respons. Videre er det en forutsetning å kunne språksette egen kompetanse og egnethet for stillingen det søkes om. Tidligere var det mange arenaer i norsk arbeidsliv hvor kravene til muntlige kommunikasjonsferdigheter ikke var vesentlige. Samtalekulturen kunne være preget av en unyansert og enkel språkbruk. Disse arenene har det blitt vesentlig færre av, kanskje særlig med tanke på nedlegging av en rekke tradisjonelle industriarbeidsplasser. Videre har det blitt mer utbredt å måtte samarbeide med andre i team eller på tvers med ulike deler av virksomheten en er ansatt i, noe som fordrer gode kommunikasjonsferdigheter. Et individs muntlige kommunikasjonsferdigheter kan være for lave ved: lese-/ skrivevansker, dysleksi, synsrelaterte problemer, hørselstap, lite skolegang, språkvansker, generelle lærevansker, psykisk utviklingshemming m.fl. Dette vil komme til uttrykk i et lavt ordforråd, 16

18 vansker med uttale av språklyder, evne til å tolke muntlige budskap og evne til å språksette egne budskap på en forståelig og nyansert måte. Læring og aktuelle kompensatoriske verktøy: Individuelt tilrettelagt læring kan i stor grad kompensere for manglende ferdigheter. Der fysiske eller utviklingsmessige problemstillinger ikke forkommer kan en gjennom en metodisk framgangsmåte kunne forvente en betydelig individuell vekst. Dette vil innebære øking i ordforråd og ferdigheter i tolking av muntlig budskap. I de tilfeller hvor deltakeren har vansker med uttale av språklyder på grunn av sykdom, skade eller har et morsmål hvor lydsystemet er vesentlig annerledes enn i norsk, bør dette arbeides med spesielt av kvalifisert personell, enten i attføringsbedriften eller i samarbeid med relevante fagmiljøer. Gruppebasert veiledning er en god arena for å reflektere over arbeidslivets spilleregler, særlig hvis gruppa består av personer med svært ulik erfaring fra arbeidslivet. Å uttrykke seg muntlig som arbeidssøker innebærer å kunne beherske: Jobbintervju Forstå normer for muntlig kommunikasjon i arbeidslivet Norsk språk på et nivå som muliggjør kommunikasjon om arbeidsinnhold med kolleger og overordnede, og kunne motta og formidle instruksjon og beskjeder. Metoder: Jobbintervjutrening Refleksjon rundt kommunikasjon med kolleger (veiledere og andre i tiltaket) Arbeidslivsrelatert norskopplæring Basiskompetanseopplæring En bør kunne legge Vox kompetansemål for læringstiltak på området: d) IKT Kartlegginger: Digitaltesten, Datakortets tester m.fl I et arbeidsliv som blir mer og mer digitalisert stilles det større og større krav til digitale ferdigheter. Internett og e- kommunikasjon er nær sagt uungåelig i de fleste yrker. Det å kunne orientere seg i samfunnet via digitale medier, og det å kunne kommunisere digitalt er en stadig viktigere delkompetanse for å kunne lykkes i arbeidslivet. Gjennom pensumet til datakortet/ e-borger (ref. bransjeforeningens innkjøpsavtale med Datakortet, kontakt sekretariatet) kan man heve- og dokumentere den enkeltes realkompetanse på den kontorfaglige og allmenne datakunnskap. For noen kan dette være den kompetansen som skal til for å kunne gå ut i ordinært arbeid. For andre kan økt 17

19 IKT- kunnskap bidra til bevisstgjørings prosesser i forhold til jobbsøkefasen. Gjennom bruk av Internett vil man forholdsvis enkelt kunne oppdatere seg på ledige jobber, finne kvalifiseringsløp, informasjon og søknadsskjemaer for ulike skoler. Å kunne benytte IKT som arbeidssøker innebærer å kunne: Beherske grunnleggende tekstbehandling Sende og motta e-post Kunne bruke Internett til å søke relevant og nødvendig informasjon, betjene personlig økonomi, søke ledige stillinger og levere jobbsøknader elektronisk ved behov Kunne nyttiggjøre seg kompensatoriske datahjelpemidler ved behov Metoder: Opplæring i grunnleggende ferdigheter i bruk av IKT En bør kunne legge Vox s kompetansemål for læringstiltak på området: Se for øvrig vedlegg Undervisning: Med begrepet undervisning forstår vi formidling av kunnskap i forhold til bestemt definerte fag- eller kunnskapsområder, og som gjerne fører fram til formell kompetanse. Dette kan for eksempel dreie seg om truckførerbevis, grunnskoleeksamen, VGS, fagbrev eller delkompetanse. I APS bør all undervisning knyttes opp til deltagerens handlingsplan. Omfang og organisering bør tilrettelegges den enkelte deltager. Grad av lokal støtte bør vurderes og være planmessig. Bransjens Læringsnettverk har gjennom mange år drevet lokalt støttet praksisintegrert undervisning og har utviklet god metodikk og rutiner for gjennomføring av denne formen for undervisning. Boka Undervisningsplanlegging for yrkeslærere, Hiim og Hippe, Universitetsforlaget, gir en god oversikt vedrørende planlegging og gjennomføring av undervisning/opplæring IKT som generell støtte og motivasjon I all form for tilrettelagt opplæring har gode og tilpassede læremidler alltid hatt en viktig funksjon. Både som motiveringsfaktor og til å kunne variere innfallsvinkler og presentasjonsmåter i henhold til lærestoffet. Det finnes mange gode spesialprogram for å lette opplæringen, både interaktive opplæringsprogrammer og spesialpedagogisk programvare. Mange har erfaring fra program av typen "Drillpro" til lesetrening og "Languagemaster" til språk og begrepstrening. Begge disse læreprogrammene gir veilederen mulighet til å lage egne tilpasninger ut fra deltakerens behov. Viktige prinsipper i opplæring er visualisering, motivasjon, variasjon, rask belønning for riktig respons, utvikling av selvtillit gjennom bruk av selvinstruerende materiell m.m. 18

20 IKT som teknisk hjelpemiddel: å benytte datateknologien som erstatning for en sans eller funksjon som er svekket eller som mangler. Dette kan til for eksempel gjelde bevegelseshemmede som har behov for datamaskin for å kunne skrive eller tegne, døve som vil kunne benytte datateknologien for å kunne kommunisere, eller svaksynte/ blinde som ved hjelp av kompensatoriske hjelpemidler kan arbeide med stor skrift og punktleseline for å tolke informasjon på skjermen. Hørselshemmede kan videre ved hjelp av visualisering på dataskjerm kontrollere både eget stemmevolum, artikulasjon og tonefall. For nærmere informasjon og ideer ta kontakt med Nav s hjelpemiddelenhet. IKT som læringsverktøy: En bevisst bruk av datateknologi til å lette innlæring for deltakerne og i større grad gi dem mulighet til å utnytte sine ressurser vil kunne virke motiverende. IKT kan også benyttes til å fremme læring: Til å bedre konsentrasjonen i opplæringa. Som arbeidshjelpemiddel i ulike sammenhenger. Til faglig innlæring gjennom visualisering og konkretisering av det som skal læres Supplement til ordinære læreverk Drillredskap m.m 6. Sosial trening og veiledning For de aller fleste mennesker vil det å møte på en ny arbeidsplass med nye kollegaer og arbeidsoppgaver være forbundet med usikkerhet på et eller annet nivå. Dette er ikke annerledes for deltakerne i APS-tiltaket. 19 For mennesker med psykiske lidelser, som ofte utgjør en stor andel av brukerne, vil denne usikkerheten gjerne være mye større. Det er derfor en forutsetning for et godt resultat å etablere trygghet i oppstarten av tiltaket, og at attføringsbedriften har en plan for hvordan dette kan gjøres. Denne planen bør inneholde informasjon om bedriften og hvilke regler som gjelder på arbeidsplassen vedr. f. eks. arbeidstid og pauser. Videre må det informeres om tiltakets innhold og retningslinjer. Veileder må gjøre rede for sin rolle, evt. andre ansatte som har arbeidsoppgaver i forhold til deltakeren, og hvordan dette samarbeidet foregår. Ved gjennomgang av søknad skal deltakeren gis anledning til å presentere seg selv og sine forventninger til tiltaket. Dette er også viktig i forhold til å avklare og etablere en felles forståelse mellom bedriften og deltakeren om tiltakets mål og innhold. Metoden for å gjennomføre dette vil hovedsaklig være bruk av samtaler. I enkelte tilfeller vil disse samtalene ha innslag av veiledning, særlig i forhold til presentasjon og avklaring av forventninger.

21 Det kan være aktuelt å bruke undervisning som metode i forhold til regelverk etc. Dette vil være særlig hensiktsmessig ved gruppevise inntak. Det kan være nyttig å se på programmene for Avklaring i denne forbindelse. I tillegg til samtalen, er felles aktiviteter som å utføre arbeidsoppgaver og spise sammen gode metoder for å bli kjent med hverandre. Det kan også være hensiktsmessig å bruke fadder, hvor en deltaker som har vært i tiltaket en stund får ansvaret for å introdusere den nye. En metode for å styrke deltakerens selvoppfatning av egen innsats mv. kan være å ha en kort, men systematisk samtale etter hver arbeidsdag. Her tas opp hvordan arbeidsdagen har vært, hva gikk bra, hva gikk ikke fullt så bra, hva med kolleger og er det forhold som bør/kan endres på i morgen. En slik evalueringssamtale bør særlig gjøres for personer som vil kunne ha store sosiale samarbeidsproblemer og ulike former for psykiske vansker. Slikt styrker man muligheten for at de stiller på jobb neste dag. En slik samtale bør ikke ta mer enn 5 10 minutter. Eksterne ressurser: Eksterne ressurser er ingen metode. Når det likevel er angitt slik i matrisen under punkt 9 Gjennomføring og organisering nedenfor, betyr det at attføringsbedriften må gå planmessig til verks for å etablere samarbeid med eksterne ressurser på områder hvor interne ressurser ikke strekker til. Dette kan gjøres ved regelmessige møter, f. eks. ved at den kommunale voksenopplæringa jevnlig kommer til tiltaket for å informere om sine tilbud. Videre kan man opprette samarbeid med kontaktpersoner innenfor behandlings- eller undervisningsinstitusjoner, den lokale bedriftshelsetjenesten eller lokale bedrifter. Det kan være hensiktsmessig med skriftlige samarbeidsavtaler der hvor dette er mulig, noe som gjør det lettere å holde oversikt over hvem man har opprettet et samarbeid med. Det bør defineres hvem i bedriften som har ansvar for å opprettholde og opparbeide kontakt med eksterne ressurser. Veiledning: Veiledning er en sentral arbeidsmetode i APS tiltaket. Gjennom hele perioden i APS skal deltakeren ha jevnlig veiledning i forhold til sin plan for opphold i tiltaket. Det vil være aktuelt med både gruppevis og individuell veiledning. Veiledning er et begrep som blir brukt i mange sammenhenger. I denne forbindelse er veiledning et verktøy for å utvikle kompetanse. Deltakeren skal, gjennom bestemte måter å kommunisere på, inviteres til å reflektere over egen praksis, ressurser osv. for å bli seg denne kunnskapen bevisst slik at den kan anvendes og utvikles. Det bør gis tilbud om veiledning både individuelt og i gruppe. I forhold til individuelt tilpassede opplæringsplaner, er også individuell veiledning en god metode. Det er imidlertid mange tema som vedrører arbeidsliv og yrkesaktivitet som er av felles interesse, og som er 20

22 hensiktsmessig i å arbeide med i grupper. Gruppedeltakerne og veilederne bør i fellesskap avgjøre hvor personlig de synes det er greit å være i gruppa. Gruppeveiledning er ikke en måte å spare tid på ved å veilede mange samtidig. - Den største forskjellen på individuell og gruppebasert veiledning, er kanskje at sjansen for at en deltaker kan bidra med noe overfor en annen likemann er veldig stor i en gruppe. Dette er positivt for selvbildet til den enkelte. Veiledning har etter hvert blitt et stort og variert fagområde. Det finnes mange ulike opplæringstilbud og mye faglitteratur. Det viktigste er imidlertid å anvende metoden og lære av erfaringer. En god måte å gjøre dette på, er å øve sammen med kolleger ved å spille rollespill med observatører eller videokamera. Grunnleggende veiledningskompetanse, tilpasset arbeidsledere og andre ansatte i APS, er sentralt tema i Basiskus attføring, et kurs i regi av bransjeforeningen Attføringsbedriftene som også kan tas som studium med 15 studiepoeng, se Under punkt 2, Arbeidsoppgaver som tilbys hensiktsmessighet, har vi vist til en egnet metode for endring hos brukeren, Motiverende Intervju (MI), som bransjeforeningen Attføringsbedriftene nå tilbyr våre medlemsbedrifter opplæring i. 7. Livskvalitet og helserelaterte tilbud fra bedriften Livsstilsveiledning bør inngå som ett av temaene i APS der hensikten er å bevisstgjøre vedrørende kosthold og levevaner. Dette kan styrke muligheten til å påvirke egen situasjon og de valg man tar. Verdens helseorganisasjon (WHO) påpeker at fysisk inaktivitet er fremtidens store helseutfordring. For voksne kan fysisk aktivitet også være en kilde til avkobling, sosialt samvær, følelse av mestring og glede over å være i god fysisk form. I tillegg beskytter fysisk aktivitet mot en rekke sykdommer og lidelser. Samfunnet kan og bør påvirke de individuelle valgene gjennom å tilføre kunnskap og påvirke holdninger. Attføringsbedriftene må tilstrebe at deltakerne i APS får muligheter til å velge fysisk aktivitet/trening og sunt kosthold på sin arbeidsplass. De sunne valgene må gjøres tilgjengelige og personellet må veilede deltakerne i hverdagen. 21

23 Det anbefales at voksne er i minst 30 minutter fysisk aktivitet daglig. Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert (Regjeringens Handlingsplan for fysisk aktivitet ). Effektene av regelmessig fysisk aktivitet er bl.a: Bedre lungefunksjon Styrket immunforsvar Bedre evne til å mestre stress Sterkt redusert risiko for hjerte og karsykdommer Mindre ryggbesvær Mindre risiko for slitasjegikt Mindre risiko for blodpropp og hjerneslag Mindre risiko for utvikling av høyt blodtrykk Større overskudd mer trivsel Økt arbeidskapasitet Undersøkelser viser at personer med liten eller ingen utdanning, er i mindre fysisk aktivitet enn høyere utdannede personer. Det er viktig med fysisk aktivitet for deltakere i APS fordi: Mange har stillesittende arbeid Mange har i oppveksten ikke alltid fått den fysiske aktiviteten de har hatt behov for Mange har utfordringer med overvekt Mange har utfordringer ifht. ernæring og spisevaner Mange har smerte i muskel og skjelett, rygg og nakkeregionen Det foreligger overveldende dokumentasjon på at fysisk trening har en gunstig effekt på menneskers fysiske og mentale helse. Fysisk trening bør derfor være et viktig element i APS. Det kan tilbys gruppetrening men også tilrettelegges for individuell trening. Slik trening bør være allsidig og variert. Eksempelvis kan det gis treningstilbud i spinning, bosu, sirkeltrening, styrketrening i sal, styrketrening med apparater, intervalltrening ute og inne, tur, m.m. Hensikten er å oppøve kjernemuskulatur, balanse, styrke, kondisjon, og utholdenhet generelt. Erfaringer som gjøres under treningen er overførbare til andre områder. De er spesielt godt egnet å bruke i veiledningen fordi de er konkrete, individuelle og erfaringsbaserte. Ved å bevisstgjøre hvilken overførbarhet disse erfaringene kan ha i den enkelte deltakers hverdag, livs - og helsesituasjon, sikrer vi at den enkelte forankrer sine erfaringer og øker nytteverdien av dem. Ernæring, levevaner og helse blir stadig mer aktuelt tilbud i attføringsbedriftene. Høyskolen i Akershus har i samarbeid med bransjeforeningen Attføringsbedriftene startet et studium i Ernæring, levevaner og helse. Metodikken i studiet er endringsfokusert veiledning, et prosessverktøy som bidrar til å synliggjøre muligheter for endring. Endringsfokusert veiledning, også kaldt Motiverende Intervju (MI), er en retningsgivende, klientsentrert veiledningsstil som er utviklet for å fremkalle atferdsendringer gjennom å hjelpe individet til å utforske og løse ambivalens. Grunntanken i endringsfokusert veiledning har brukeren i fokus med samtalen 22

24 som verktøy, og er en empatisk, ikke moraliserende tilnærming, hvor individets selvforståelse er sentral. Endringsfokusert veiledning har derfor en sentral plass i APS. Metoden kan brukes innenfor alle livsområder der endring er ønskelig, både i grupper og i individuelle veiledningssamtaler. Bransjeforeningen Attføringsbedriftene startet i 2010 kurs/studium med 10 studiepoeng innen denne anerkjente veiledningsmetodikken. Bransjeforeningen Attføringsbedriftene samarbeider også med Libra. Libra tilbyr kurs i Livsendring på vei mot jobb. Kurset arrangeres i attføringsbedrifter hvor deltakerne gis økt mulighet til å komme ut eller tilbake i ordinært arbeid - der en av hindringene har vært helseplager relatert til overvekt og fedme. Hvert kurs strekker seg over 10 møter med 3 timers varighet. Det tilbys totalt tre påfølgende kurs, med en varighet på til sammen 12 måneder. Gruppeundervisning, fysisk aktivitet og praktisk matlaging er noe av innholdet på disse kursene som er tilrettelagt slik at også de med lese- og skrivevansker kan delta. Kurset passer spesielt godt innenfor tiltakene APS, ARR og VTA. Se Attføringsbedriftenes hjemmesider Livsstilsveiledning: I livsstilsveiledningen er det viktig å øke bevisstheten rundt grunnleggende spørsmål som Når har jeg det godt?, Hvilke ting i livet misliker jeg?, og Hva kan jeg?, og Hva ønsker jeg å endre i livet mitt?. Deltakeren øver på å bli bevisst sin situasjon, sine ønsker og mål. Etter hvert vil man kunne jobbe med hva slags tiltak som skal til for å nå disse målene og oppnå forandring. Til sammen gir dette deltakeren større forutsetninger for å se faktorer i livet som er til hinder for at en kan oppleve å ha et godt liv, og mobilisere ressurser og gjenvinne kontroll, slik at de kan mestre utfordringer. Livsstilsveiledningen skal bidra til økt progresjon og motivasjon, som igjen fremmer mestring og evnen til å tenke nytt omkring sin egen situasjon. Målet med veiledningen er å utforske og etter hvert utfordre negative tankemønstre, noe som kan åpne for nye handlingsmuligheter og frigjøre resurser. Erfaringen som gjøres under veiledning er overførbart til andre områder knyttet til arbeidsliv og privatliv. Veiledningen skal bidra til at deltakeren deltar konstruktivt i arbeidet med å ta vare på sin egen helse. I livsstilsveiledningen gjelder prinsippet om at veilederne er aktiv til stede i læringsprosessen. Veilederen har ansvaret for deltakeren, planlegging av videre framdrift og sikrer at veiledningen blir hensiktsmessig og tilpasset deltakernes behov der og da. Veilederen innehar tilstrekkelig med kompetanse slik at deltakerne føler seg trygge og at de veiledes på en forsvarlig måte. Et slikt opplegg vil sikre at alle kan bidra i veiledningen med sine forutsetninger og behov. Hensikten er at alle deltar på sine premisser og da må deltagerne være tilstede og erfare at dette er mulig. Veilederens oppgave er å hjelpe til med utforskning av ambivalens, anerkjenne brukers valg, men også gi saklig informasjon og formidle sin genuine mening. Problemstillingene som blir tatt opp skal være relevante for den enkelte og overførbart fra kurssituasjon til hverdagslivet. 23

25 8. Hospitering i ordinære bedrifter Det er et krav fra en del Nav lokal/fylkeskontorer om at arbeid i ordinære bedrifter jevnlig skal vurderes for den enkelte deltaker i APS. For en del deltakere kan det være hensiktmessig å forsøke seg i ordinære bedrifter gjennom en hospiteringsordning. På denne måten kan arbeidstakeren prøve seg i nye omgivelser, andre arbeidsoppgaver, nye krav til tempo, stress, sosiale forhold mv. Det er viktig at dette skjer etter ønske og i samarbeid med den enkelte deltaker og veileder. Kartleggingsverktøy som bransjeforeningens Karriereveiledningsmetodikk og/eller Jobpics (et bildebasert interesseverktøy produsert av bransjeforeningen) kan være et verktøy for å finne eventuelt nye egnede arbeidsoppgaver i det ordinære arbeidslivet. I oppstartsperioden hos arbeidsgiver er det viktig med felles forventningsavklaring og tid til opplæring. En Avtale om arbeidspraksis i ekstern virksomhet undertegnes, se vedlegg nr. 5: Personell fra APS - tiltaket bør være tilgjengelig for deltaker og arbeidsgiver i oppstarten. Personellet avklarer med arbeidsgiver og deltaker hyppigheten på oppfølgingen. Overgang til Arbeid med Bistand kan være hensiktsmessig når det er aktuelt å gå fra en ren hospitering til en mulig ansettelse, men ved behov for langvarig oppfølging (inntil 3 år). Gode hospiteringsplasser i ordinære bedrifter krever at attføringsbedriften har en strategi ift å knytte til seg og pleie bedrifter for dette formålet. Dette fordrer klare formeninger om hvem man ønsker å samarbeide med og det må være en gjensidig forståelse for hvilke behov partene har i et hospiteringsforhold. Dersom attføringsbedriften har tiltaket Arbeid med Bistand vil det ofte være naturlig å samarbeide med dem i dette arbeidet. Aktiv bruk av hjemmeside, brosjyrer, frokostmøter, salgsmøter etc. kan være gode hjelpemidler i dette arbeidet. 9. Organisering og gjennomføring Tema og metodematrise Matrisen gir en oversikt over hvilke tema et godt opplegg i APS bør inneholde, og angir ulike metoder for gjennomføring av disse. Matrisen er ingen fasit, men må oppfattes som veiledende. Det kan godt tenkes at det finnes flere relevante tema og gode metoder. 24

26 Metode Temaer Arbeids praksis Individuell veiledning Gruppe veiledning Egen aktivitet Undervisning opplæring Eksterne ressurser IKT Felles aktivitet Samtale Introduksjon Informasjon/kartlegging X X Presentasjon X X Bli kjent X X X Mestring Selvtillit X X X X X X X Motivasjon X X X X Arbeidsevne Sosial kompetanse X X X X X X Personlig kompetanse X X X X X X X Formell kompetanse X X X Realkompetanse X X Helse X X X X X X Egen utvikling Finne kvalifiseringsløp/ opplæringsplan X X X Økonomi X X X X X X Jobbsøk X X X X X Fysisk trening X X X Kosthold X X X X Arbeidslivskunnskap Marked X X X X X Hms/aml X X X X Spilleregler X X X X 25

27 10. Eksterne samarbeidspartnere En årsak til at slike partnere er viktige for attføringsbedriften/aps-tiltaket er at de ofte vil kunne avgjøre om vi lykkes med vårt attføringsarbeid. I stadig sterkere grad måles vi nå av Nav på våre resultater og vi må forvente at Nav styrer ressursene til de tiltaksarrangører som får best resultater. Deltakeren selv vil også selvfølgelig velge den arrangør som er flinkest til å hjelpe. Derfor er eksterne partnere så uhyre viktige for å lykkes. Målgruppen for APS har i hht. tiltaksregelverket behov for tett og bred oppfølging. Som vi tidligere har beskrevet innebærer dette både hva attføringsbedriften selv skal stille opp med av ressurser, men også stiller det krav til hvilke behov deltakeren har for eksterne ressurser. I tillegg har vi ovenfor introdusert begrepet en holistisk tilnærming som vi mener APSmålgruppen ofte trenger for å lykkes med attføringsarbeidet. Det innebærer at vi også nå ser på sider ved deltakeren som ikke tradisjonelt har vært en del av APS, nemlig; fokus på fysisk aktivitet, ernæring og helseforbedrende aktiviteter. Det er på denne bakgrunn tre hovedgrupper av nødvendige eksterne partnere som vi velger å kalle dem: Lokale faglige- og myndighetsinstanser Faglig samarbeidspartnere Arbeidsgivere Fagforeninger Lokale faglige- og myndighetsinstanser: Disse instansene kan være ulike avhengig av deltakerens behov, men viktige for ulike formål. Eksempelvis nevnes: Nav er en åpenbar partner, men husk at Nav er en organisasjon med svært mange ulike tjenester. Avhengig av behovet må attføringsbedriften være kjent med og ha gode relasjoner til bl.a.: Ordinære saksbehandlere Hjelpemiddelsentralen Nav Arbeidsrådgiving NAV/sosialetatens gjelds-/økonomirådgiver Sosialkontoret har i dag tjenester som varierer fra kommune til kommune. Noen er en del av Nav, andre ikke. Det er vesentlig fra attføringsbedriften å få en oversikt over hvor de ulike kommunale tjenestene er organisert og knytte relevante og gode kontakter. Andre kommunale tjenester som helsetjenester, barnevern, kommunalt boligkontor, rusomsorg og ulike tjenester innen fysisk aktivitet, samt arenaer for bygging av nye nettverk for deltakeren, er ofte vesentlige for å kunne attføre en deltaker. Kriminalomsorgen er det også viktig å ha gode relasjoner til. Det er en god del APSdeltakere som tradisjonelt har en eller annen form for soningsforhold. I dag er det under utvikling ulike alternative soningsforhold og attføringsbedriften bør vurdere å være på tilbudssiden å bli en aktiv samarbeidspartner til kriminalomsorgen. 26

28 2. linjetjenesten innen psykiatrisk helsetjeneste er ofte svært viktig. Vi har APSavdelinger i dag som driver arbeidsforbedrende trening inne på sykehusområdet, mens andre prosjekter har hatt gode erfaringer med tett faglig samarbeide hvor helsepersonell driver veiledning ute på attføringsbedriften/aps-tiltaket. På denne måten får også den psykiatriske helsetjenesten verdifull erfaring og kunnskap om hva attføringsbedriften har av kompetanse og muligheter for en deltaker. De også får et kanskje mer realistisk forhold til hva deltakeren kan klare av arbeidstrening, hva som være gjort av forberedelser før deltakelse mv. Når det gjelder alle disse eksterne lokale faglige- og myndighetsinstanser bør det være en hovedregel at attføringsbedriften har avtaler/opparbeidede relasjoner med dem før deltakeren melder om sine behov for bistand. Om avtalene/rutinene for samarbeid er på plass i forkant sparer man mye tid og ressurser når behov for bistand melder seg. Ikke minst ventetid for deltakeren. Tilknytning og pleie av disse samarbeidspartnerne er derfor svært viktig. Faglige samarbeidspartnere: Den enkelte attføringsbedrift har ofte ikke alle nødvendige ressurser tilgjengelig blant eget personale som er nødvendige for å gi deltakeren nødvendig og hensiktsmessig bistand. Mange attføringsbedrifter/aps-tiltak kan være små og derfor ikke har de nødvendige ressurser. Behandlere tenker ikke over at jobber, uansett om de er ufaglærte, krever mye i dag, sosiale ferdigheter og tempo; kanskje mer enn en forskerstilling på Blindern. Det er derfor viktig å samarbeide med eksterne ressurser der (SINTEF A 11297) hvor attføringsbedriftens kompetanse ikke strekker til. Dette kan dreie seg om behandlingstilbud i forhold til helse, kurs /veiledning i kosthold, voksenopplæringa etc. Dette er gjerne kommunale tilbud som tilbys befolkningen generelt eller som er rettet mot grupper som også er deltakere i APS. Her kan det også legges til at det er helt naturlig med en tett dialog med kommunen for at den skal samkjøre ulike tilbud med APS slik at ulike tjenester blir best mulig koordinert. For eksempel har APS enheter nært samarbeid med Voksenopplæringa ved at lærere har undervisning i lokalene til APS og kobler opplæringen mest mulig til arbeidstreningen. På denne måte fremmes ofte motivasjonen til videre læring fordi den praktiske nytteverdien oppleves så direkte for deltakeren. Attføringsbedriften/APS tiltaket bør derfor kartlegge og definere behovet for faglige samarbeidspunkter som det er naturlig å etablere i for eksempel sammen med kommunen. Deretter starter prosessen mot etablering av et slikt samarbeid. Dette kan gjøres rent administrativt, men husk at også lokale politiske kanaler kan være hensiktsmessige. Poenget er at dette igjen må være på plass som avtalte rammer som kan iverksettes raskt når deltakeren(ne) har behov for tilbudet eller at det er etablerte tilbud som ligger inne i det generelle APS-tilbudet. 27

29 Arbeidsgivere: Vi har tidligere vært inne på ulike relasjoner overfor arbeidsgivere, bl.a. under pkt. 8 ovenfor: Hospitering i ordinære bedrifter. APS har ikke som formål å være et rent formidlingstiltak. I departementets forskrift for Arbeidsrettede tiltak 4-1 heter det: tiltaket skal. bidra til å styrke deltakernes muligheter til å komme i arbeid eller utdanning. I praksis operasjonaliseres dette gjerne som at en viss prosentdel av deltakerne, ofte 50%, skal gå til såkalte aktive løsninger. I aktive løsninger ligger overgang til skole, andre arbeidsrettede tiltak og ikke minst formidling med og uten lønnstilskudd. Her kan det være ulik praksis mellom de ulike lokale Nav kontor. Uansett hvilke krav som settes til APS-tiltaket vil det alltid være viktig å ha god arbeidsgiverkontakt bl.a. fordi: Deltakeren kan ha behov for ekstern hospitering for å teste ut nye En arbeidsforeberedende trening som fungerer som en generalprøve uten påfølgende premiere vil kort sagt kunne få negative konsekvenser for selve treningen, for samfunnets holdninger og for deltakeren selv. Hernes 1984 arbeidsoppgaver, sjekke ut hvordan man takler stressmestring, sosial fungering i nye omgivelser, faglig opplæring, motivasjon til videre skolegang mv. Deltakeren kan, gjennom en hostpiteringsperiode, ha mulighet til en jobb (vikariat, hel- eller deltid) Deltakeren kan kobles til andre tiltak som for eksempel Arbeid med Bistand for nødvendig oppfølging og formidling Attføringsbedriften/APS-tiltaket kan oppnå tillit hos arbeidsgivere til å få nye interessante arbeidskontrakter/oppgaver. Dette kan være oppgaver som utføres hos arbeidsgiver som for eksempel vaktmesteroppgaver, drifte kantinen, makulering av sensitive dokumenter eller drifte grøntområder for kommunen. På samme måte som de ulike samarbeidspartnere vi har omtalt ovenfor må attføringsbedriften ha en langsiktig strategi og bevisst satsing for å oppnå resultater her. Jo bedre nettverket mot ulike arbeidsgivere er, desto lettere og raskere vil behovene for dem kunne dekkes når det er nødvendig. Noen attføringsbedrifter benytter aktivt det nettverket som NHO lokalt har. Andre muligheter ligger i handelstandsforeninger, ulike velforeninger, klubber mv. som arbeidsgivere frekventerer. Her er mulighetene mangfoldige, men nødvendigheten av et slikt nettverksarbeid overfor lokale arbeidsgivere er essensielt for å lykkes som en attraktiv tiltaksarrangør. Fagforeninger: En annen viktig partner er lokale fagforeninger. Det er svært uheldig dersom attføringsbedriften kommer i konflikt med fagforeninger fordi de føler at bedriften formidler/hospiterer deltakere til arbeidsgivere som fordriver ordinært ansatte. Det bør derfor vises stor forsiktighet i forhold til arbeidsplasser som er i en situasjon med permitteringer, nedbemanning og framfor alt i streik eller andre konfliktsituasjoner med de ansatte og/eller deres organisasjoner. Erfaringer viser også at en del fagforeninger viser liten interesse og vilje til vårt arbeid med å integrere personer med nedsatt arbeidsevne i det ordinære arbeidslivet. Situasjonen har nok 28

30 blitt bedre med mange års IA-arbeid, men fremdeles er det stort behov for informasjon om våre bedrifters samfunnsoppgave overfor mange tillitsvalgte. Det er derfor å anbefale at også en god dialog med arbeidstakerorganisasjoner er en viktig del av attføringsbedriftenes strategiske arbeid i lokalsamfunnet. På denne måten kan disse organisasjonene bli en viktig støttespiller slik vi har mange gode eksempler på i vårt formidlings- og integreringsarbeid. VI. Tema meny Attføringsbedriftene driver i dag mange ulike tiltak og aktiviteter. Våre deltakere har ofte sammensatte problemer, og det kan være behov for ulike individuelle tilbud. Dette er med på å sikre gode løsninger i forhold til å beholde eventuelt skaffe en ny jobb. Et utvalg av våre bransjes tilbud / aktiviteter presenteres nedenfor i vår temameny. Mange av våre medlemsbedrifter har alle eller det meste av denne menyen i egen bedrift. En utfordring for mange bedrifter er at den menyen man har lokalt er ofte forbeholdt de enkelte tiltak. Vi tror at en slik måte å organisere tilbudsmulighetene på er uheldig fordi det er med på å hindre deltakernes frihet til å velge hva som passer for meg. Vår anbefaling er å organisere tilbudene slik at deltakerne på APS kan shoppe de mulighetene bedriften har å by på. Husk at en slik valgmulighet vil svært få andre konkurrenter kunne stille opp med! Temamenyen kommer i tillegg til hva som vi betegner som det ordinære tilbudet i APS og deltaker velger seg tema etter individuelt behov. Målet er at en kombinasjon av de ulike elementene skal sikre skreddersøm for den enkelte deltaker. Temameny for deltakere i APS: 1 Læringsnettverket 2 Kosthold, ernæring og fysisk aktivitet 3 Karriereveiledning 4 SMART økonomi 5 Datakurs 6 Veien til arbeidslivet 7 Jobbklubb 1. Læringsnettverket: En sammenslutning av attføringsbedrifter jobber med tilrettelagt læring innen: Kartlegging av lese- / skrive- / matematikkvansker. Screeningverktøyet Rådgiveren benyttes gjerne. Individuelt tilrettelagt kompensatorisk læring i forhold til basiskompetansevansker. Lese- og skrivekurs kan tilbys til deltakere med lese- og skrivevansker. Her får deltaker opplæring i grunnleggende ferdigheter i leseteknikk og rettskriving. Tilrettelagt opplæring i norsk for minoritetsspråklige om læringsnettverket 29

31 2. Kosthold, ernæring og fysisk aktivitet: Målsetting: Gi deltakere økt kunnskap om ernæring, matlaging og en helsefremmende livsstil. Veiledning og undervisning til deltakere der en av årsakene til redusert arbeidsevne er helseproblemer i forbindelse med overvekt og/eller livsstilsykdommer. Livsstilsveiledning og endringsfokusert veiledning slik at deltaker kan bli inspirert til å ta gode valg i forhold til sitt eget kosthold. Program for turgåing. satsing på ernæring og livsstil Utviklet i samarbeid med LIBRA i ernæring, levevaner og helse. som er utviklet av Sosial- og Helsedirektoratet i samarbeid med bransjeforeningen Attføringsbedriftene og Høgskolen i Akershus. 3. Karriereveiledning: Et prosessverktøy som gjennom veiledning av sertifisert veileder og bruk av ulike verktøy, gir deltaker økt innsikt i egne ressurser, interesser, arbeidsverdier, muligheter og personlighet. Målet er å målrette og optimalisere yrkesvalg for deltaker og redusere sjansen for feilvalg. karriereveiledning 4. SMART økonomi: Erfaring tilsier at flere av våre deltakere har store økonomiske problemer som medfører vansker med å fokusere på jobb. Dette er bakgrunn for at Attføringsbedriftene tilbyr våre deltakere kurs i personlig økonomi. SMART økonomi - kurs tar for seg samspillet mellom deltakers økonomi, helse og livskvalitet. Deltaker får opplæring i budsjettering og tilgang til enkle verktøy som gjør økonomien synlig. Gir deltaker mulighet til å styre og ta gode valg i forhold til sin egen økonomi. økonomi sertifiseringskurs 5. Datakurs: Grunnleggende dataopplæring: Datamaskinens oppbygging med mappestruktur Tekstbehandling Bruk av Internett/ e-post Muligheter for påbygging av datakunnskaper helt fram til datakortet 30

32 6. Veien til arbeidslivet: Et interaktivt E-læringsprogram som er utviklet for at deltaker gjennom en aktiv prosess skal kartlegge sine interesser og arbeidsevne, og deretter utvikle og eie sin egen handlingsplan. Programmet har en lav brukerterskel og legger til rette for individuell tilpassning. om E- læringsprogram 7. Jobbklubb: Arbeidslivskunnskap. opplæring og trening på følgende tema: - Skrive søknad - Jobbforespørsel / Åpen søknad - Utforme CV - Jobbintervju - Presentasjonsteknikk Attføringsbedriftene har som hjelpemiddel i jobbsøkerprosessen utviklet et interaktivt e- læringsverktøy som kalles Jobbsøk. Programmet har lav brukerterskel og gir mulighet for læring gjennom kombinasjon av bilder, lyd, tekst og praktiske oppgaver innen jobbsøkeraktiviteter. -læring som hjelpemiddel på veien til arbeidslivet VII. Kvalifikasjoner kompetanse APS bør organiseres i flerfaglige team der det er formålstjenlig ut fra størrelse mv. Ofte trenger deltakeren bistand fra flere fagpersoner og miljøer samtidig i den hensikt å bistå deltakeren i å styrke sine muligheter på arbeidsmarkedet, videre skolegang eller andre arbeidsmarkedstiltak mv.. Behovet for flerfaglig tilnærming kan dekkes internt i attføringsbedriften eller at man trekker inn nødvendig kompetanse utenfor bedriften. De ansatte må derfor ha kunnskap, evne, og personlig egnethet til å samarbeide med andre faginstanser og personer. I et slikt flerfaglig team bør følgende fagfunksjoner være dekket: Sosialfaglig kompetanse, arbeidslivs- kombinert med attføringsfaglig kompetanse, pedagogisk kompetanse, frisklivskompetanse, veiledningskompetanse og ikke minst god fagkompetanse innen de arbeidstilbud den enkelte attføringsbedrift tilbyr deltakerne. Personlig egnethet er avgjørende for at den ansatte har evne, forståelse og vilje til å føre flere prosesser samtidig, klarer å integrere disse i hverandre og holde fokus på deltakers behov i dette arbeidet. De ansatte i teamet skal ha en grunnleggende felles faglig plattform. Dette kan oppnås gjennom anbefalt videreutdanning. 31

33 En viktig del av tiltaket APS er at det skal skrives sluttrapporter til Nav. Slike rapporter må ha en høy kvalitet og det er derfor vesentlig at ansatte har god skriftlig framstillingsevne og skriver rapportene i hht. de krav som Nav setter. Se for øvrig de krav som settes til sluttrapporter i bransjeforeningens standard: Attføringsbedriftenes hjemmeside. APS-teamet bør ha jevnlig veiledning/evaluering. Veiledningen bør ha fokus på teamets fungering og drøfting av case, gi faglig påfyll, trygge den enkelte ansatte og sikre at det jobbes forsvarlig. Systematisert veiledning vil fungere som en kvalitetssikring av tilbudet og opprettholde en faglighet i teamet. Veileder kan også være eksterne ressurser som psykologer, psykiatrisk sykepleier, coacher mv. VIII. Kvalitetssikring av APS NAV har i sine kravspesifikasjoner og i avtalen med den enkelte tiltaksarrangør i mange år hatt et krav om kvalitetssikring av tjenestene som leveres, for å sikre at bedriftene innfrir alle NAV s krav som spesifisert i kravspesifikasjonene for de ulike tiltak. I tillegg krever nå Arbeids- og velferdsdirektoratet at dette kvalitetssikringssystemet skal være godkjent og inkludere ekstern revisjon og sertifisering. NAV krever at alle godkjente tiltaksarrangører innenfor skjermede arbeidsmarkedstiltak skal ha implementert et slikt kvalitetssikringssystem og være sertifisert innen utgangen av Internkontrollforskriften gjelder alle tiltaksarrangører, og alle bedriftene har dokumenterte systemer som viser at de arbeider systematisk med, og har intern kontroll på, at de innfrir alle relevante krav til helse, miljø og sikkerhet (HMS) i egen bedrift. Metode for kvalitetssikring Generelt går kvalitetssikring ut på: - at bedriftene har en spesifikasjon som beskriver tiltaket. Dette kan være kundens krav i en kravspesifikasjon eller f.eks krav i en kontrakt. - at bedriftene planlegger hvordan tiltaket skal gjennomføres, med fokus på at kundens krav skal innfris og at brukere av tiltaket skal få innfridd sine forventninger og sitt bistandsbehov, samt ha en positiv opplevelse av tiden de er i tiltak. - at bedriftene gjennomfører tiltaket iht planer de har laget, og evaluerer om tjenesten gir det forventede resultat. - at dersom en vurdering av et resultat gjør det nødvendig å endre planene, så justeres de iht behov. - at bedriftene selv må vurdere, med utgangspunkt i kravene og egne behov, omfang og utforming av hvilken dokumentasjon som er nødvendig. Kvalitetssirkelen, (Demings sirkel), med planlegging av arbeidet, utføre arbeidet iht planen, evaluere og finne ut om plan / gjennomføring er ok og evt forbedre / justere noe før man jobber videre, PUFF (Planlegg, Utfør, Finn ut, Forbedre) er en viktig metodikk i dette arbeidet. 32

34 EQUASS Bransjeforeningen Attføringsbedriftene har anbefalt sine medlemmer å organisere kvalitetssikringen i bedriftene iht kravene i Equass Assurance, bl.a. fordi denne systematiske måten å arbeide på tilfredsstiller myndighetenes krav til et sertifiserbart kvalitetssikringssystem. ( Ved å legge opp kvalitetssikringen av tiltaket iht kravene i Equass Assurance vil bedriftene sikre at de gjennomfører alle tiltak og kontrakter iht punktene over og iht til krav i kontrakt / spesifikasjon. Equass Assurance legger bl.a. stor vekt på følgende punkter: a. Alle bedrifter skal ha en overordnet visjon, et formål og en kvalitetspolitikk, og det skal være overensstemmelse mellom disse styringsdokumentene og det arbeidet bedriften utfører daglig. b. Bedriftene skal ha et bevisst forhold til sitt verdigrunnlag, som er beskrevet i etiske retningslinjer c. Bedriftene skal ha prosedyrer for styring av informasjon, bl.a. skal de ha regler for håndtering av sensitiv informasjon iht det regelverk som finnes, og som beskriver hvordan disse kravene skal innfris lokalt. d. Bedriftene skal legge vekt på innovasjon og utvikling og mulige forbedringer, sette seg mål for egen kvalitet og forplikte seg til å arbeide iht prinsipp om kontinuerlig forbedring. 33

35 e. Bedriftene skal ha et deltakerfokus, inkludere bruker som aktiv aktør i planlegging og gjennomføring av tjenester, brukermedvirkning, og årlig evaluere hvordan dette fungerer i praksis. f. Alle tjenester som leveres skal basere seg på brukers identifiserte behov for bistand. g. Bedriftene skal fokusere på brukers helhetlige behov for bistand, og legge til rette for at dette behovet kan dekkes enten internt eller i samarbeid med andre. Bedriften skal ha et fokus på å bedre brukers livskvalitet. h. Det skal være mulig for brukere, kunder, og andre interesseparter å gi tilbakemelding til bedriften om egne erfaringer med tilbudet. Dette inkluderer muligheten for å sende klager. Tilbakemeldinger kan f.eks gjennomføres som brukerundersøkelser. i. Bedriftene skal årlig vurdere eget krav til kompetanse for å kunne utføre det arbeidet den har påtatt seg, og planlegge hvordan evt kravene bør endres i lys av endringer i behov og i tjenestetilbud. Dette skal inkludere hvordan et evt gap mellom kompetansekrav og faktisk kompetanse i bedriften kan lukkes. j. Bedriftene skal ha fokus på de resultatene de oppnår, og evaluere om disse er iht til de mål som ble satt, eller om det er grunnlag for forbedringer. k. Bedriftene skal jobbe systematisk iht egne fastsatte prosedyrer med kontinuerlige forbedringer og inkludere prinsippet med PUFF (Planlegg, Utfør, Finn ut, Forbedre) i dette arbeidet. IX. Litteraturliste: Jorun Andreassen og Thomas Lorentzen: Vi går et stykke sammen med dem, ikke for dem. En kartlegging av arbeidsmarkedstiltaket Arbeidsforeberedende trening AFT (FAFO rapport 384) Sissel Steihaug og Trond Harsvik: Evaluering av Jobbmestrende oppfølging i Østfold og Oslo. (Sintef rapport A11297) Thorgeir Hernes: Attføring gjennom Arbeidsforberedende Trening. Rapport fra Arbeidspsykologisk kontor i Oslo, nr Undervisningsplanlegging for yrkeslærere, Hiim og Hippe, Universitetsforlaget X. VEDLEGG: 1. Min arbeidsevne ", modell Mal til avtale om arbeidspraksis i ekstern virksomhet. 2. Flytsonemodell. Hentet fra boka Ledelse, teamarbeid og teamutvikling av Schou Andreassen og Wadel. 3. Eksempel på tiltaksmeny APS 4. Hvorfor gruppeveiledning? 5. Opplæringsdokument, felles mål 6. Innlæringsmål internett 34

36 Vedlegg nr. 1: KUNNSKAPER INTERESSER HUKOMMELSE LOGISK TENKNING INNLÆRINGSEVNE SAMARBEIDSEVNE OMSTILLINGSEVNE SOSIAL FUNGERING UTHOLDENHET KONSENTRASJON MIN ARBEIDS EVNE FORMSANS KREATIVITET HÅNDLAG SELVSTENDIGHET INITIATIV PÅLITELIGHET ORDENSSANS NØYAKTIGHET ARBEIDSTEMPO FINGERFERDIGHET 13

37 Vedlegg nr. 2: Flytsonen: 14

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53 Vedlegg nr. 5: Gruppeveiledning 18

54 19

55 20

56 21

57 22

58 23

59 24

60 25

61 26

62 27

63 28

64 29

65 30

66 31

67 Vedlegg 5

68 DELMÅL: 3.0 SELVBILDE ARBEIDSTAKEREN SKAL KUNNE OPPTRE SELVSTENDIG OG FLEKSIBELT PÅ ARBEIDSPLASSEN. ETTER AT OPPLÆRING ER GITT SKAL ARBEIDSTAKEREN KUNNE: 3.1 Være i stand til å sette ord på egne sterke og svake sider. 3.2 Kunne ta ordet når flere er samlet. 3.3 Være åpen for nye ideer, nye erfaringer og muligheter, og kunne ta utfordringer. 3.4 Stole på kvaliteten i eget arbeid. 3.5 Følge opp det han/hun sier. 34

69 Vedlegg 6

70 Beskrivelse Forklaring Fellesundervisning i hva Internett er. Varighet er beregnet til 4 timer Hjelpemiddel: Overhead, Tavle, datamaskiner Stikkord for timene er: - Forklare hva Internett er - Hvordan Internett kom på bane og hva vi kan tilbys samt kan søke på av tjenester. - Hva er fordelen med e-post - Lære seg bruken av e-post - Finne ut hva en søkemotor er. Etter å ha gjennomgått teoridelen skal du nå sette dette ut i praksis, dvs lære deg å bli kjent med Internett og bruken av det. Hjelpemidler er: Datamaskin - Søke etter angitte stikkord. Hovedstikkord vil dreie seg om historikken bak Internett. Du skal prøve å finne igjen noe av det stoffet som ble gjennomgått i begynnelsen av timen. - Når du etter hvert får kjennskap til Internett, skal du bestemme deg for eget søkeord som er av interesse, for eksempel hobby, idrett, kunst etc. - Poenget er å undersøke hvor mye forskjellig du kan finne ut om emnet. - Lære deg hvordan man sender e-post samt hvordan man sender med vedlegg. Tidsangivelse Ansvarlig Normaltid for gjennomføring av opplæringsplan Hvem er ansvarlig for oppfølging ved gjennomføring av opplæringsplan 4 timer 36

71 Vedlegg nr. 8: Planlegging av opplæring i prinsippene bak Internett og dets hovedbruksområder Læreforutsetninger Til dette innlæringsmålet regnes det å bruke 4 timer, bestående av 4 personer. De har noe erfaring i bruk av data. Rammefaktorer For å få innsikt i bruken av Internett vil det bli gjennomgått noe teori til å begynne med. Hjelpemidler: Datamaskin, tavle, overhead, datakortbok. Hver deltaker har egen datamaskin samt datakortbok. 37

72 Arbeidsmåte De 2 første timene vil være lærerstyrt. Teori: - Starte med idémyldring på tavle tegne og forklare underveis. Hva er Internett og historikken bak. - Bruke transparenter til å notere ned faste holdepunkter når det gjelder Internett og dets hovedbruksområder samt hva e-post er. Praksis: Etter å ha gjennomgått teori delen skal teori settes ut i praksis. De skal lære seg til å bli kjent med Internett og bruken av det. Hjelpemidler: datamaskin, datakortboka - Deltakerne skal søke etter stikkord som noteres ned på tavle. Hovedstikkordene vil i begynnelsen dreie seg om historikken bak Internett. Poenget er å finne noe av stoffet som ble gjennomgått i begynnelsen av timen. - Etter hvert som deltakerne begynner å få kjennskap til Internett, skal de velge seg ut søke ord som er av interesse, det kan være hobby, idrett, kunst etc. - Bli kjent med de ulike søkemotorene samt hva de heter. - Undersøke hvor mye forskjellig som finnes ut i fra søkeordet som ble valgt. - Gjøre oppgave i datakortboka som omhandler temaet. Oppg. 5 - finne turinformasjon, oppg. 7 finne info. Om en forfatter, oppg. 8 finne en artikkel i et leksikon. - Gjøre seg kjent med hvordan man sender e-post m/vedlegg. 38

73 - Hva som er positivt/negativt med e-post sammenlignet med vanlig brev. - Gjøre oppg. 9 sende en melding med kopi. Oppg. 13 motta og behandle en melding. Mål: Etter opplæring i Internett og dets hovedbruksområder skal deltakerne kunne: - Forklare hva Internett er og oppfinnelsen rundt. - Hvordan man bruker Internett og hva det brukes til. - Hva som er fordelen med Internett sammenlignet med vanlig postforsendelse - Bruke de ulike søkemotorene vi har og vite hva de forskjellige heter. - Hva som er forskjellen mellom Internett og World Wide Web - Bruke e-post, hvordan man sender og mottar meldinger. Etter denne opplæringen skal deltakerne ha fått bedre innsikt i hva Internett er og hvordan det brukes. 39