Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

Like dokumenter
REHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS

KOLS definisjon ATS/ERS

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

LHL Røros Rehabiliteringssenter MKT

Informasjon fra Ergospir

Bjørn Roger Andreassen. Master i klinisk fysioterapi Fordypning i hjerte- og lungesykdom

The current status of rehabilitation of chronic obstructive pulmonary disease

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010

Trening. Hva med KOLSen? Det handle om å leve med KOLS Fagdag på Røstad

LUNGEDAGENE Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS

Trening med høy intensitet

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Hanne Hoaas. Klinisk master i fysioterapi med fordypning i fysioterapi ved hjerte- og lungelidelser

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Depresjon, dyspné, lungefunksjonsmål og fenotyper - en eksplorativ studie på søken etter varianter av KOLS. Margrete Klemmetsby

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Sir Ludwig Guttmann i 1945.

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity

KOLS. Overlege Øystein Almås

Spirometri introduksjon. Dr. Beraki Ghezai Spesialist i allmennmedisin Løvenstadtunet legesenter/lip

Behandling av kols. Anders Østrem Gransdalen Legesenter Lungedagene 2014 Lunger i praksis

Langtidseffekter av trening etter hjertetransplantasjon

Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim

Hvordan forebygge reinnleggelser av KOLS?

Fagdag om kols- kronisk obstruktiv lungesykdom

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

Cardiac Exercise Research Group

Stavgang og lungesyke

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter

Hvorfor lungerehabilitering?

Disposisjon. Definisjon Indikasjoner Elementer i rehabiliteringen Effekter av lungerehabilitering

St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014.

KOLS behandling i sjukehus. Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus

(Litt) Respirasjonsfysiologi og -patofysiologi. Jon Hardie Andre Pinsedag (!) 2015

Erfaringer med telerehabilitering til personer med KOLS

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?

Mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, Ullevål, 2013

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Fysisk aktivitet vedlikehold og utvikling. Jakten på ungdomskilden

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

Kan forskningen vise vei?

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut

COST-EFFECTIVENESS OF ASTHMA EDUCATION - A RANDOMISED CONTROLLED TRIAL

Dyspne hos palliative pasienter

R etnin gslin jer for an befalt beh an dlin g av k ron isk obstru k tiv lu n gesy k dom (K OLS)

Perifer begrensning: Trenbarhet: Energikrav Flere systemer deltar i oksygentransport i kroppen Når du hviler Fysisk arbeid Aerob Pulmonal

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA

Spirometri som screening, egnet eller ikke?

PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS. HNT Sykehuset Levanger Lungesykepleiere Mariann Håpnes og Monika Aasbjørg

KOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot

Trening som behandling

Måle- og kartleggingsverktøy: Hva kan vi måle og hvordan gjøre vi det? Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Parallellsesjon 1C

Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge

KOLS behandling i allmennpraksis

Dr. Gyanendra Agrawal Senior Resident Dept of Pulmonary Medicine FUNCTIONAL ASSESSMENT IN PULMONARY MEDICINE

Ergoterapi for personer med KOL(S)

COPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS. Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Spesialergoterapeut Unni Martinsen

HELSEPERSONELL BRUKERVEILEDNING

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Behandling av KOLS i allmennpraksis. Ragnar Sundby Spesialist i Allmennmedisin Fastlege Legene Sentrum Vest, Sandefjord

Trening som behandling

Non-Invasiv Ventilasjonsstøtte ved trening hos pasienter med KOLS

Endring i kardiopulmonal respons hos nyopererte lungekreftpasienter

28. Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)

Cardiopulmonary Exercise Testing in Health and Disease Cardiorespiratory Fitness in Adults in Norway and in Lung Cancer Patients undergoing Surgery


Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag

Spirometri. Lungeakademiet

AVAPS guide. AVAPS Garantert gjennomsnittlig volum ved trykkstøtte

Norges Helsehøyskole - Campus Kristiania

Eksempel på digital løsning

Felles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder?

I perioden ble det registrert hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

Teknologistøtte for motiverende trening i hverdagen

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Transkript:

U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk

KOLS Fjerde hyppigste dødsårsak på verdensbasis (WHO 2015) Prevalens in Norge: 7-10 % (Johannessen et al. 2006, Waatevik et al. 2013) De økonomiske og sosiale byrdene er økende (WHO 2015)

KOLS Varig nedsatt luftveisobstruksjon Gold guidelines 2011

Symptomer Redusert fysisk kapasitet Hoste og slim Piping Angst og depresjon Dyspné (tungpust) Gold guidelines 2011

«The downward spiral»

Psychological Muscular -skeletal -respiratory Ventilatory Exercise limitations Cardiocirculatory Gas exchange Nici et al. 2006, Spruit et al. 2013

Longitudinelle endringer i arbeidskapasitet og pustemønster tidligere forskning Redusert utholdenhet/ fysisk kapasitet (Casanova et al. 2007, Pinto-Plata et al. 2004, Spruit et al. 2012, Kapella et al 2011) Redusert peak oksygenopptak (Oga et al. 2005) Pustemønster

Hensikt Å øke vår forståelse og kunnskap om: Pustemønster under progressiv arbeidsbelastning Langtidsendringer i arbeidskapasitet og pustemønster hos pasienter med KOLS og potensielle prediktorer for endringene

Design and participants

6 minutters gangtest (6MWT) Gjennomføres i en 30 m flat og rett korridor Hovedutfallsmål: Gangdistanse (6MWD) SpO 2, hjertefrekvens, Borg dyspnea score (CR10)

Cardiopulmonary Exercise Test (CPET) Tredemølle Inkremental Modifisert Bruce protokoll Går eller løper til max, (symptomene er begrensende faktor) Borg dyspné score and inspiratorisk kapasitet: måles i hvile, hvert 2. min og ved testslutt

Spirometri FEV 1 FVC

GOLD-2007 classification for KOLS For all stages: FEV 1 /FVC<0.70 GOLD I: Mild GOLD II: Moderate GOLD III: Severe GOLD IV: Very severe FEV 1 > 80% predicted 50%< FEV 1 <80% predicted 30%< FEV 1 <50% predicted FEV 1 < 30% predicted

Artikkel 1 Aim: To examine predictors for longitudinal change in 6MWD

Designs and participants

Resultater

6MWD by GOLD stage

Prediktorer for longitudinell endring i 6MWD FEV 1 12.4 0.019

Prediktorer for longitudinell endring i 6MWD forts. Hard physical activity 3.9 0.001

Deltakelse i lungerehabilitering og utøvelse av hard fysisk aktivitet Rehabilitation 2.42 0.001

Konklusjoner artikkel I Pasienter i GOLD II opprettholdt 6MWD over 3 år, mens den var signifikant redusert for pasienter i GOLD III and IV Nivå av hard fysisk aktivitet og FEV 1 predikerte endring i utholdenhet (gangdistanse) Pasienter som hadde deltatt på lungerehabilitering i løpet av de to første årene i observasjonsperioden hadde et høyere nivå av hard fysisk aktivitet ved 3 års oppfølging

Artikkel 2 Aim: To examine whether a quadratic model could satisfactorily describe the relationship between ventilation and tidal volume during exercise in COPD V T = a + b V E + c V E 2

Tidevolum (L) Forholdet mellom ventilasjon og tidevolum under progressiv arbeidsbelastning Phase III R 2 =0.99 Phase II Phase I Gallagher et al. 1987 Ventilasjon (L min -1 ) Gallagher et al. 1987

Dynamisk hyperinflasjon O Donnell et al. 2006

Designs and participants

Resultater

Tidal volume (L) Pasient 1 V T = a + b V E + c V E 2 =a =b =c Minute ventilation (L min -1 )

Tidal volume (L) Pasient 2 Minute ventilation (L min -1 )

14 individuelle responser og gjennomsnittlig respons for 59 pasienter

Korrelasjon mellom kurveparameterne og forklaringsvariablene FEV 1 0.001 FEV 1 <0.001

Konklusjoner artikkel II Forholdet mellom ventilasjon og tidevolum kunne beskrives tilfredsstillende med en kvadratisk modell hos de fleste pasienter med KOLS Kurveparameterne b and c var relatert til FEV 1 Med en lavere FEV 1, var max. tidevolum lavere og ble nådd ved en lavere ventilasjon Dynamisk hyperinflasjon var ikke relatert til pustemønsteret når det ble justert for FEV 1

Artikkel III Aims: To examine changes in exercise and ventilatory capacity and breathing pattern over four years in a group of COPD patients, and to examine the relationship between variables that could explain these changes

Design and participants

Resultater

Endringer fra CPET1 til CPET2 52 VO 2peak (L min -1 ) 51 1.7 50 p=0.006 1.6 p<0.001 49 1.5 48 1.4 47 0 1 2 3 4 5 Year 1.3 0 2 4 6 Year V Epeak (L min -1 ) 55 54 53 52 51 50 49 48 47 46 p<0.001 0 2 4 6 Year

Longitudinelle endringer i arbeidskapasitet ΔVO 2peak Standardised Beta p-value Age -0.011 0.023 Sex (female) 0.022 0.737 VO 2peak baseline (L min -1 ) -0.260 <0.001 Smoking during follow-up -0.139 0.021 ΔFEV 1 (L) 0.254 0.031 ΔIC rest (L) 0.294 0.002 ΔIC dynamic (L) -0.105 0.320 Δ: variables at CPET2 minus variables at CPET1

Longitudinelle endringer i ventilatorisk kapasitet ΔV Epeak Standardised Beta p-value Age -0.131 0.528 Sex (female) 3.180 0.203 V Epeak at baseline (L min-1) -0.259 0.002 ΔFEV 1 (L) 11.845 0.023 ΔIC rest (L) 12.135 0.005 ΔIC dynamic (L) -4.219 0.379 Δ: variables at CPET2 minus variables at CPET1

Longitudinelle endringer i pustemønster Patient 1 Patient 2 CPET1 CPET2 CPET1 CPET2

Longitudinelle endringer i pustemønster Kurveparameterne var signifikant relatert til endringer ifev 1 : ----CPET1 CPET2 a (p=0.009) b (p=0.015) c (p=0.017)

Konklusjoner artikkel III VO 2peak og V Epeak ble signifikant redusert over en periode på 4.5 år Endringene var relatert til en økning i hyperinflasjon i hvile og en reduksjon i FEV 1 sammen med vedvarende røyking Pustemønsteret endret seg mot et lavere max. tidevolum og et lavere tidevolum ved en gitt ventilasjon En reduksjon i FEV 1 predikerte disse endringen

Oppsummering Gangdistansen ble opprettholdt over 3 år hos pasienter i GOLD II, mens den ble signifikant redusert i GOLD III og IV Prediktorer var fysisk aktivitet og FEV 1 Pasienter som hadde deltatt på lungerehabilitering hadde et høyere fysisk aktivitetsnivå En kvadratisk modell ser ut til å være en egnet metode for å beskrive pustemønster ved CPET

Oppsummering forts. VO 2peak ble signifikant redusert i løpet av 4.5 år Reduksjonen var relatert til en økning i hyperinflasjon og en reduksjon FEV 1 sammen med vedvarende røyking Longitudinelle endringer i pustemønster: Endret seg mot en lavere max ventilasjon og lavere tidevolum ved en gitt ventilasjon En reduksjon i FEV 1 predikerte disse endringene

Implikasjoner Optimal behandling for bedring av lungefunksjon og røykeavvenning Trening er viktig for å opprettholde fysisk kapasitet En kvadratisk modell kan være et nyttig verktøy for videre studier på beskrivelse av pustemønster