Møteinnkalling Plan og byggesaksutvalget

Møteinnkalling Plan og byggesaksutvalget Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 91 58 65 97 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 14.10.2014 Møtetid: Kl. 18:30 Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. Brev datert 29.08.14 fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedr. vedtak i klagesak om rullestolrampe Ski kommune Sloratoppen 116, gnr. 107 bnr 182 TIL BEHANDLING: PBU-40/14 SKOLEKAPASITET I SKI BY - PROSJEKT PBU-41/14 BARNEHAGEKAPASITET I SKI KOMMUNE - PROSJEKT PBU-42/14 DETALJREGULERING KJEPPESTADVEIEN 44 OG DEL AV DRØMTORP GÅRD. SLUTTBEHANDLING PBU-43/14 PLANINITIATIV - NYTT BOLIGPROSJEKT, FLYTTING AV KONFERANSE- OG FLERBRUKSSENTER - SKI NÆRINGSPARK - GLYNITVEIEN 39 - GNR/BNR 141/91, OG 141/93 PBU-44/14 KLAGE - OPPFØRING AV TOMANNSBOLIG LYSNEVEIEN 27 A OG B - GNR/BNR 129/65 PBU-45/14 HØRING - FORSLAG TIL FORENKLING OG ENDRINGER I FORSKRIFT OM BYGGESAK Ski, 07.10.2014 Helge Bunæs leder

Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen Arkiv: L12 &40 Arkivsaksnr.: 14/1348-5 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 22/14 15.10.2014 Plan og byggesaksutvalget 40/14 14.10.2014 Utvalg for teknikk og miljø / 15.10.2014 Kommuneplanutvalget / 29.10.2014 SKOLEKAPASITET I SKI BY - PROSJEKT Forslag til vedtak: Rapport om skolekapasitet i Ski by tas til foreløpig orientering. Rapporten sendes på høring med seks ukers høringsfrist. Ingress/hovedbudskap: Rådmannen legger fram rapport om skolekapasitet i Ski by. Rapporten angir prinsipper for lokalisering av skoler og alternative lokaliseringer. Skolekapasiteten i Ski by vil raskt kunne bli oversteget, og det vil kunne oppstå behov for å utvide eksisterende skoler og/eller etablere nye skoler. Saksopplysninger: Folketallet i Oslo og Akershus vil øke med om lag 350 000 personer de neste 20 årene. Ferdigstillelse av Follobanen vil særlig påvirke befolkningsveksten i Ski by. Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser tilsier en årlig vekst på mellom to og tre prosent. Dette innebærer en økning fra dagens 13 300 innbyggere i Ski by, til mellom 20 000 og 27 000 innbyggere i 2029. I kommuneplanbestemmelsene 4 Rekkefølgebestemmelser, står det at det i områder avsatt til bebyggelse og anlegg kan utbygging ikke finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester som barnehager og skoler er etablert. Områdeplan for Ski sentrum, områdeplan for Ski vest og kommunedelplan for Ski øst vil bli lagt fram til politisk behandling i begynnelsen av 2015. Som del av utredningsarbeidet knyttet til utarbeidelsen av disse planene, nedsatte rådmannens ledergruppe vinteren 2014 et prosjekt. Prosjektets mandat har vært å utrede prinsipper for lokalisering av skoler, og alternative lokaliseringer av skoler i Ski by. Skoler er blant de viktigste målpunktene i hverdagen for mange mennesker. Hvor skoler er plassert er vesentlig. Høy arealutnyttelse og bevisst lokalisering av ulike virksomheter som skoler kan skape gode lokalmiljøer og byer. Det må legges til rette for at flere barn kan gå og sykle til skolen. Skolene kan plasseres slik at det blir enklere for foreldrene å ta tog eller buss videre til jobb etter at de har fulgt barna til skolen. Skoler kan bli gode møteplasser i nærmiljøet, og bidrar til økt aktivitet i områdene de ligger. Side 2

3 Med den høye forventede befolkningsveksten vil Ski kommune stå overfor en del utfordringer knyttet til teknisk og sosial infrastruktur. Økt skolekapasitet gjennom investeringer og drift vil øke presset på kommunens økonomi. Det vil kunne være hensiktsmessig å vurdere videreutvikling av eksisterende skoleanlegg, men det vil også kunne være nødvendig å vurdere etablering av nye skoler. I arbeidet med områdeplaner og kommunedelplan er det viktig at det settes av arealer til framtidige skoler. Det er særlig elevtallsveksten på Finstad skole og på Ski ungdomsskole som i første omgang vil være sterkere enn det dagens skolekapasitet kan dekke. På Finstad skole kan dette skje i 2015 eller 2016, og på Ski ungdomsskole kan det skje i 2017. Rådmannen vil legge fram egne saker for å sikre tilstrekkelig skolekapasitet. Økonomisk vil vedtak om realisering av utvidelser og nye skoleanlegg vil kunne skje ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsprogram. Det anbefales i rapporten at det utarbeides skolebehovsplan som rulleres hvert annet år. Det vil være hensiktsmessig ved innarbeidelse av forslag i framtidige budsjett- og handlingsplaner. Vurdering: Rådmannen ønsker å legge fram prosjektrapport for utvalgene og kommuneplanutvalget. Rådmannen anbefaler at kommuneplanutvalget sender rapporten på høring slik at berørte instanser og andre kan komme med innspill. Etter høring vil rådmannen gjennomgå høringsinnspill, og legge fram revidert rapport for politisk behandling. Rapporten inngår i de pågående kommunedelplan- og områdeplanprosessene. Økonomiske konsekvenser: Konsekvenser går fram av rapporten. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Konsekvenser går fram av rapporten. Konklusjon: Rapport om skolekapasitet i Ski by tas til foreløpig orientering. Rapporten sendes på høring med seks ukers høringsfrist. Ski, 02.10.2014 Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Rapport skolekapasitet Ski by

Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen Arkiv: L12 &40 Arkivsaksnr.: 14/1350-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 23/14 15.10.2014 Plan og byggesaksutvalget 41/14 14.10.2014 Utvalg for teknikk og miljø / Kommuneplanutvalget / BARNEHAGEKAPASITET I SKI KOMMUNE - PROSJEKT Forslag til vedtak: Rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune tas til foreløpig orientering. Rapporten sendes ut på høring med seks ukers høringsfrist. Ingress/hovedbudskap: Rådmannen legger fram rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune. Rapporten angir prinsipper for lokalisering av barnehager og alternative lokaliseringer. Barnehagekapasiteten i Ski kommune vil raskt bli oversteget, og det vil bli behov for nye barnehager. Saksopplysninger: Folketallet i Oslo og Akershus vil øke med om lag 350 000 personer de neste 20 årene. Ferdigstillelse av Follobanen vil særlig påvirke befolkningsveksten i Ski kommune. Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser tilsier en årlig vekst på mellom to og tre prosent. Dette innebærer en økning fra dagens 29 500 innbyggere til mellom 40 400 til 47 000 innbyggere i 2029. I kommuneplanbestemmelsene 4 Rekkefølgebestemmelser, står det at det i områder avsatt til bebyggelse og anlegg kan utbygging ikke finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester som barnehager og skoler er etablert. Områdeplan for Ski sentrum, områdeplan for Ski vest, områdeplan for Langhus og kommunedelplan for Ski øst vil bli lagt fram til politisk behandling i begynnelsen av 2015. Som del av utredningsarbeidet knyttet til utarbeidelsen av disse planene, nedsatte rådmannens ledergruppe vinteren 2014 et prosjekt. Prosjektets mandat har vært å utrede prinsipper for lokalisering av barnehager, og alternative lokaliseringer av barnehager i Ski kommune. Barnehager er blant de viktigste målpunktene i hverdagen for mange mennesker. Hvor barnehager er plassert er vesentlig. Høy arealutnyttelse og bevisst lokalisering av ulike virksomheter som barnehager kan skape gode lokalmiljøer og byer. Det må legges til rette for at flere barn og foreldre kan gå og sykle til barnehagen. Barnehagene kan plasseres slik at det blir enklere for foreldrene å ta tog eller buss videre til jobb etter at de har fulgt barna i barnehagen. Barnehager kan bli gode møteplasser i nærmiljøet og bidra til økt aktivitet i områdene de ligger. Med den høye forventede befolkningsveksten vil Ski kommune stå overfor en del utfordringer knyttet til teknisk og sosial infrastruktur. Økt barnehagekapasitet gjennom investeringer og drift vil øke presset på kommunens økonomi. Det vil kunne bli nødvendig å etablere nye barnehager. I arbeidet med områdeplaner og kommunedelplan er det viktig å sette av arealer til framtidige barnehager. Side 4

5 Vedtak om realisering av nye barnehager vil kunne skje ved behandling av kommunens budsjettog handlingsprogram. Det anbefales i rapporten at det utarbeides en barnehagekapasitetsplan som rulleres hvert annet år. Det vil være hensiktsmessig ved innarbeidelse av forslag i framtidige budsjett- og handlingsplaner. Vurdering: Rådmannen ønsker å legge fram prosjektrapporten for utvalgene og kommuneplanutvalget. Rådmannen anbefaler at kommuneplanutvalget sender rapporten på høring slik at berørte instanser og andre kan komme med innspill. Etter høring vil rådmannen gjennomgå høringsinnspill og legge fram revidert rapport for politisk behandling. Rapporten inngår i de pågående kommunedelplan- og områdeplanprosessene. Økonomiske konsekvenser: Konsekvenser går fram av rapporten. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Konsekvenser går fram av rapporten. Konklusjon: Rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune tas til foreløpig orientering. Rapporten sendes på høring med seks ukers høringsfrist. Ski, 03.10.2014 Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Rapport barnehagekapasitet Ski kommune

Saksbehandler: Sven Venske Arkiv: PLA 201303 Arkivsaksnr.: 13/929-75 BEHANDLING: SAKNR DATO Plan og byggesaksutvalget 27/14 17.06.2014 Plan og byggesaksutvalget 42/14 14.10.2014 Kommunestyret / DETALJREGULERING KJEPPESTADVEIEN 44 OG DEL AV DRØMTORP GÅRD. SLUTTBEHANDLING Forslag til vedtak: 1) Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-12 vedtas detaljregulering for «Kjeppestadveien 44 og del av Drømtorp gård». 2) Vedtak av reguleringsforslag endrer mindre del av eksisterende reguleringsplan «Ski idrettspark og tilliggende områder mellom Idrettsveien og Drømtorp industriområde» vedtatt 27.11.1985. Ingress/hovedbudskap: Shark AS fremmer på vegne av Ski Bygg Gruppen AS forslag til detaljregulering for Kjeppestadveien 44 og del av Drømtorp gård. Hensikten med planarbeidet er å utvide Ski byggs eksisterende næringsområde (byggevarehandel med tilhørende lager) nordover, for å legge til rette for produksjon og lager. Planforslaget er i strid med kommuneplanens arealdel der arealet er avsatt til boligformål. Det pågår planarbeid for kommunedelplan Ski Øst, som planområdet er en del av. Planspørsmålet ble lagt frem for Plan- og byggesaksutvalget som en prinsippsak i møte den 04.12.2012. Utvalget var positive til å vurdere en begrenset utbygging og at planforslag kan fremmes til politisk behandling. Viktige momenter i saken har vært planforslagets virkninger for fremtidig boligområde på Drømtorp gård og for pågående kommundelplanarbeid for Ski øst. Etter Rådmannens skjønn er disse akseptable. Det er spesielt verdt å merke seg inngrepet i buffersonen mot fremtidig boligområde er vesentlig redusert i forhold til forslaget som lå til grunn i prinsippsaken. Planforslag lå ute på høring i perioden 30.6.- 7.9.2014. Bakgrunn Eksisterende næringsområde til Ski Bygg brukes i dag til byggevarehandel med tilhørende lager. Ski Bygg as ønsker nå å iverksette noe produksjon og å øke lagerhold på området, og det er da nødvendig med en mindre utvidelse av arealet slik at denne nye delen kan tilknyttes eksisterende infrastruktur, trafikkarealer og lagerhold. Side 6

7 Planspørsmålet ble lagt frem for Plan- og byggesaksutvalget som en prinsippsak i møte den 04.12.2012. Rådmannen frarådet at planarbeidet ble satt i gang fordi utvidelsen forutsatte inngrep i en buffersone (skogkledd skrent) mellom eksisterende næringsområde og fremtidig boligområdet i nord, noe som kunne begrense utviklingsmuligheter av boligområdet. Utvalget var positive til å vurdere en begrenset utbygging og at et planforslag kan fremmes til politisk behandling. Tidligere relevante politiske vedtak Planutvalget vedtok midlertidig forbud mot tiltak i Ski øst i møte den 9.9.2014 (saksnr. 39/14). Forbudet er avgrenset til områder fastsatt i kart datert 21.8.2014. Planområdet for Kjeppestadveien 44 og del av Drømtorp er ikke omfattet av forbudet. Beskrivelse av planområdet Planområdet er en del av Drømtorp gård som er i aktiv bruk som gårdsanlegg. Planområdet grenser til eksisterende næringsområde for Ski Bygg Gruppen i syd, mot grønn buffersone på reguleringsplan for Drømtorp næringsområde i øst, og mot regulert landbruksareal i form av skog i nord og vest. Planområdet ligger i en skogbevokst relativt bratt skråning og er ubebygget. Vegetasjonen består av furutrær med noe innslag av løvtrær. Området brukes til beite for hest og sau. Eksisterende bebyggelse sør og øst for planområdet består av store, relativt lave næringsbygg. Det går en høyspentledning langs den søndre grensen av planområdet. Planstatus Kommuneplanens arealdel Planområdet er i kommuneplanens arealdel, vedtatt 2011, avsatt til fremtidig boligområde. I arealinnspill fra grunneier til kommuneplanarbeidet var området foreslått som en ca. 65 m grønn buffersone mellom eksisterende næringsområde og et større fremtidig boligområde på Drømtorp gård. Området var tidligere avsatt til næring, men ble etter ønske fra grunneier omgjort til bolig i revidert kommuneplan 2011. Reguleringsplaner Planområdet er regulert til landbruksareal i reguleringsplan for «Ski idrettspark og tilliggende områder mellom Idrettsveien og Drømtorp industriområde» vedtatt 27.11.1985. Kommuneplanens arealdel gjelder foran reguleringsplanen. Pågående planarbeid Foreslått regulering er del av et større område der det er satt i gang arbeid med kommunedelplanen for Ski øst. Kommunedelplanarbeidet vil følge opp føringer i kommuneplanens arealdel. I arealdelen er Ski øst blant annet beskrevet som en stor reserve for bymessig transformasjon med betydelig innslag av boliger med tilhørende funksjoner, og det anbefales en trinnvis utvikling av området med økt boligbygging og fornyelse/transformasjon av næringsområder. Beskrivelse av planforslaget Planforslaget legger til rette for en utvidelse av eksisterende næringsområde tilhørende Ski Bygg Gruppen as. Eksisterende område brukes i all hovedsak til handel med byggevarer og tilhørende lager. Ifølge Ski bygg drives virksomheten som en kombinert engros- og detaljhandel med byggevarer. Bebygd areal i eksisterende næringsområde er ca. 20.000 m2. Derav er ca. 7.000 m2 butikkareal, og 13.000 m2 lager hvor publikum ikke har adgang. Hensikten med planforslaget er å utvide eksisterende lager- og logistikkvirksomhet. I tillegg skal det åpnes for mulighet for produksjon av enkle tre-elementer og byggesett i tre. Planforslaget skal ikke legge til rette for økt detaljhandel / butikkareal. Planområdet er totalt på 15,9 daa og omfatter del av eiendommen gnr. 141, bnr. 1. Arealet innenfor planområdet foreslås regulert til byggeområde for industri / lager (8,3 daa) og vegetasjonsskjerm (7,6 daa). Arealet langs høyspentlinjen er avsatt til hensynssone.

8 Figur 1 Illustrasjon av ny bebyggelse (rød sirkel) og vegetasjonsskjerm Byggeområde industri / lager Planforslaget åpner for oppføring av et 10 m høyt bygg med en grunnflate på ca. 4000 4500 m2. Bygget legges inn i en skogkledd skråning som stiger jevnt ca. 15 m fra eksisterende næringsområde til høyden hvor fremtidig boligområde skal ligge. Bygget skal ha et flatt sedumtak (grønt tak). Maksimal gesimshøyde er 10 meter over ferdig planert terreng. Maksimal høyde på bygget skal ikke overstige kote 128. Tekniske anlegg og lignende kan overskride tillatt byggehøyde med 1 meter når disse utformes som en integrert del av bygningskroppen / taklandskapet. Arealet mellom byggegrense og formålsgrensen mellom industri / lager og vegetasjonskjerm skal opparbeides som grøntareal. Vegetasjonsskjerm Det reguleres inn en ca. 50 m bred vegetasjonsskjerm mellom det utvidete næringsområdet og fremtidig boligområde i nord. Mot skrenten i vest er bredden på ca. 28 m. Vegetasjonsskjermen består stort sett av eksisterende trær. Atkomst Planområdet grenser ikke til vei, det vil ha sin adkomst via Ski Byggs eksisterende innkjørsel fra Kjeppstadveien. Transport til den nye delen vil foregå på eksisterende interne veier og plasser. Parkering Parkering vil bli avsatt iht. krav i kommuneplanens arealdel. Samtidig fastsettes det en øvre grense på 20 parkeringsplasser. Dette tilsvarer minstekravet i gjeldende kommuneplan, og er langt over det reelle behov (4-5) som forslagstilleren oppgir. Maksgrensen sikter til at planforslaget ikke legger til rette for en vesentlig trafikkøkning i området. Dette anses som viktig med tanke på det overordnete målet om å dempe vekst i personbiltrafikk, men også av hensyn til pågående kommunedelplanarbeid og eventuelt behov for trafikksikkerhetstiltak. Det vises for øvrig til Rådmannens vurdering om «forhold til overordnete planer» og «trafikkforhold» under. Parkering skal skje på sydsiden av den nye bygningen med tanke på støyskjerming av det nye boligområdet. Illustrasjonsplanen viser 20 parkeringsplasser. Innkomne innspill til planarbeidet Planforslag lå ute på høring i perioden 30.6.- 7.9.2014. Offentlig ettersyn ble annonsert i Østlandets blad og på kommunens hjemmeside. Berørte naboer og myndigheter har blitt varslet med brev datert 26.6.2014. Det kom inn 4 uttalelser. Et sammendrag av disse med rådmannens kommentar gjengis nedenfor. Merknadene i fulltekst er vedlagt saksfremlegget.

9 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, brev av 5.9.2014 Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å sette strenge maksimumskrav til parkeringsdekning for å unngå økt personbiltrafikk. Rådmannens kommentar Det er ikke ennå fastsatt noen maksimumsgrense for parkering i kommuneplanens arealdel. Ifølge 13 i kommuneplanbestemmelsene tilsier planforslaget at det skal opparbeides minst 20 parkeringsplasser. Dette er langt over det reelle behovet som forslagsstilleren oppgir i planbeskrivelsen (ca. 4-5 plasser). I tillegg må planområdet sees i sammenheng med eksisterende areal for Ski bygg, dvs. hvilke omrokkeringer som er mulig der i samspill foreliggende planforslag og hvilken effekt dette kan ha for antall parkeringsplasser og trafikkgenerering. Rådmannen er derfor enig i at det bør settes en maksimumsgrense, men den bør inntil nye normer er på plass ikke være strengere enn det som er tillatt i gjeldende kommuneplan. Det tas inn en pkt. i 8B reguleringsbestemmelser om at antall parkeringsplasser fastsettes til maksimal 20. Dette er drøftet med og godkjent av tiltakshaver (Ski bygg). Akershus fylkeskommune, brev av 5.9.2014 Fylkeskommunen har ingen merknader som er relevante for planutformingen. Statens vegvesen, brev av 28.7.2014 Statens vegvesen har ingen innvendinger til planforslaget. NVE, epost av 9.9.2014 NVE viser til geoteknisk notat og ytterlige opplysninger og mener at reel skredfare er avklart. Vurdering Forhold til overordnete planer Planforslaget er i strid med kommuneplanens arealdel. Foreslått planområde er del av et vegetasjonsbelte som i grunneierens innspill til kommuneplanarbeid 2011 var forutsatt som en buffersone mellom Ski byggs eksisterende næringsområde og Drømtorp gård-jordene som han ønsket å omdisponere til bolig. Utbyggingen vil medføre at denne vegetasjonsskjermen reduseres, dvs. at avstanden mellom næringsområdet og boligområdet blir mindre. Dette vurderes i utgangspunktet som negativt. Samtidig tar både plankart og reguleringsbestemmelser høyde for å unngå / dempe uheldige visuelle og miljømessige virkninger for fremtidig boligområde (for nærmere omtale se i avsnittene nedenfor). Det er også verdt å merke seg at byggets utstrekning mot nord og dermed inngrep i buffersonen ble vesentlig redusert i forhold til forslag som lå til grunn for prinsippavgjørelsen i desember 2013. Avstanden mellom det nye bygget og boligområdet i nord er nå 62 m (50 m vegetasjonsskjerm pluss 12 m mellom byggegrense og formålsgrensen).

10 Vegetasjonsskjerm Byggeområdet Figur 2 Planforslag i forhold til eksisterende vegetasjon Når det gjelder igangsatt kommunedelplanarbeid for bydel Ski øst er det i utgangspunktet uheldig at foreliggende forslag til detaljregulering behandles før planarbeidet med kommunedelplan er kommet langt nok til å vurdere fremtidig arealbruk samlet sett for hele bydelen i et lengre tidsperspektiv. Den foreslåtte utvidelsen av næringsområdet vil sementere dagens bruk og gjøre området mindre aktuelt for eventuell ønskelig alternativ bruk / utnyttelse på kort og mellomlang sikt. Samtidig er foreslått arealbruk ingen nyetablering, men en begrenset utvidelse av et ca. 56 daa stort eksisterende næringsareal. Området ligger også litt for seg (skråning i nord, hovedvei i sør, i utkanten av Ski by), og foreslått arealbruk er lite trafikkgenerende. Når det gjelder kommuneplanens føringer om trinnvis transformasjon av næringsarealer i Ski øst, tilsier prinsippet om at Ski by skal utvikle seg innenfra og ut, at presset på næringsarealene som ligger nærmest sentrum vil være større enn for Ski byggs eksisterende (og foreslått utvidet) areal. Samlet sett mener Rådmannen at planforslaget i kun mindre og dermed akseptabel grad vil legge begrensninger og føringer for pågående kommunedelplanarbeid og utviklingsmuligheter i Ski Øst i et litt lengre perspektiv. Estetikk Den skogbevokste skråningen det nye bygget skal legges inn i, framstår som en naturlig avgrensning av eksisterende næringsareal. Oppføring av bygget vil medføre fjerning av vegetasjon og være et inngrep i skråningen som vil være synlig fra Kjeppestadveien. Sett fra det fremtidige boligområdet som ligger ca. 30-50 m nord for og ca. 2 m høyere enn det nye næringsbygget, vil de visuelle virkningene av utbyggingen bli dempet ved den ca. 30-50 m brede vegetasjonsskjermen og at bygget oppføres med et grønt sedumtak. Det nye bygget skjuler også en del bygninger i eksisterende næringsområde som det er illustrert i forslagstillers planbeskrivelse, men dette kompenserer kun delvis for tap av vegetasjonen som også hadde en skjulende virkning. Det må nærmere vurderes om vegetasjonsskjermen, som i dag brukes som beiteområde og stort sett består av høye furutrær, gir nok skjerming, eller om det er nødvendig med beplantning eller andre tiltak. Dette er delvis sikret i planforslaget (utomhusplan, skjøtselsplan), men må eventuelt følges opp ytterligere når boligområdet etableres. Vegetasjonsskje rm

11 Et ytterligere viktig moment er at overgangen mellom det nye bygget og tilgrensende terreng, spesielt i nord, utformes på en tiltalende måte. På nordsiden vil det nye bygget stikke ca. 6-8 m over tilgrensende terreng. I illustrasjonen under er det vist prinsippet om overgangen forslagstilleren ser for seg. Det er tenkt kontursprengning av fjellet med gjerde på toppen, slik at man får en liten avstand mellom bygg og terreng. Det er tatt inn i 4 i reguleringsbestemmelsene at dette og visuelle virkninger for øvrig vil bli nærmere vurdert i forbindelse med byggesaksbehandlingen. Figur 3 Prinsippskisse om overgangen mellom nytt bygg og tilgrensende terreng i nord Trafikkforhold Ifølge forslagstillers redegjørelse vil utbyggingen kun føre til en beskjeden trafikkøkning med 30 ÅDT. Statens Vegvesens håndbok 146 angir en turproduksjon på 2-6 bilturer / 100 m2 for fabrikk, lager, verksted m.m. Dersom man legger disse tallene til grunn vil ÅDT ligge mellom 80 og 240. I gjeldende reguleringsplan framgår det av 6 og 9 at en vesentlig trafikkøkning vil kunne utløse behov for kryssutbedring og gang- og sykkelvei i Kjeppestadveien på strekningen Teglveien- Jernbaneveien. Etter Rådmannens skjønn er trafikkøkningen relativt lav og utløser ikke behov for trafikksikkerhetstiltak. Miljøforhold Her er det først og fremst av betydning hvilke virkninger utbyggingen vil ha for fremtidig boligområde (støy, forurensning). Det er sikret i planbestemmelsen 2B at det kun tillates virksomheter som ikke vil medføre vesentlige ulemper for omgivelsene. Når det gjelder støy skal det legges til grunn retningslinjer for behandling av støy i arealplaner. Retningslinjene sikrer at fremtidig boligområde ikke vil bli utsatt for et støynivå som ligger over anbefalte grenseverdier. I realiteten vil støyende aktivitet overveiende foregå innendørs, slik at støyen effektivt kan skjermes av selve bygget. Støy knyttet til utelager, parkering, intern trafikk unngås / minimeres ved at det i planbestemmelsene er forutsatt at bygget vil gi skjerming mot nord. Eventuelle tekniske anlegg på taket (for eksempel ventilasjonsanlegg) kan være en forurensningskilde (støy, lukt) som må vurderes nærmere i byggesaken. Det vil også i forbindelse med detaljplanlegging av fremtidig boligområde være anledning til å vurdere eventuelle nødvendige ytterligere avbøtende tiltak, basert på de faktiske støyforholdene på stedet. Kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredete eller nyere tids kulturminner innenfor planområdet.

12 Naturmangfold Naturmangfoldloven 7 stiller krav til at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn ved all utøving av offentlig myndighet. Det er i følge kommunens naturmangfoldregistreringer ikke funnet truede eller spesielt verdifulle arter eller naturtyper innenfor planområdet. Det er heller ingen registeringer i naturbasen eller artskart. Kommunen vurderer at kommunens naturmangfoldregistrering er oppdatert og av god kvalitet, og at kunnskapsgrunnlaget for planområdet derfor er godt (jfr. naturmangfoldloven 8). Ettersom det ikke er funnet verdifull natur i området, og virkningene av tiltaket er svært begrenset, ser kommunen ingen grunn til å vurdere prinsippene i 9-12 ytterligere. Universell utforming Universell utforming og tilgjengelighet for alle forutsettes løst på en god måte i byggesaken ihht. TEK 10. Barn og unges interesser Området brukes ikke til lek og opphold per i dag. Vegetasjonsbeltet kan i en viss grad fungere som «100 meterskog» når fremtidig boligområde etableres. Imidlertid anses området på grunn av topografien og nærheten til næringsområdet som mindre attraktiv til dette formålet. Friluftsliv Området brukes per i dag ikke i frilufts øyemed. Samfunnssikkerhet Det vises til forslagsstillers risiko- og sårbarhetsanalyse som følger saken som vedlegg. I analysen blir det identifisert en del forhold og redegjort for hvordan sannsynlighet for og konsekvenser av uønskete hendelser kan reduseres til et akseptabelt nivå. Ifølge NGUs løsmassekart består planområdet av delvis grunne og delvis dype havavsetninger, noe som kan indikere vanskelige grunnforhold som burde undersøkes nærmere i reguleringsplansammenheng. Forslagsstilleren bemerker at det er synlig fjell flere steder i skråningen og i omgivelsene, og går derfor ut fra at grunnforholdene er trygge i hele planområdet. Det ble tatt inn et rekkefølgekrav i 11 reguleringsbestemmelser som sikrer at dette vil bli nærmere belyst i forbindelse med byggesaksbehandlingen. NVE har i sin høringsuttalelse konstatert at reel skredfare er avklart. Krav om konsekvensutredning Planforslaget utløser ikke plikt til konsekvensutredning etter 4 i forskrift om konsekvensutredning. Økonomiske konsekvenser Utbygging vil ikke ha økonomiske konsekvenser for kommunen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling Ingen. Forslag til endringer etter offentlig ettersyn 8B i reguleringsbestemmelsene suppleres om følger: «Maks antall parkeringsplasser er 20» Begrunnelsen fremgår av «Beskrivelse av planforslag / parkering» og Rådmannens kommentar til uttalelsen fra Fylkesmannen. Endringen er drøftet med og akseptert av tiltakshaveren (Ski bygg).

13 Konklusjon Rådmannen mener at det er uheldig å gripe inn i den skogkledde skråningen som er tenkt som en buffersone mot fremtidig boligområde, og at detaljreguleringen foregriper en helthetlig vurdering av arealbruken på et overordnet nivå i forbindelse med pågående kommunedelplanarbeid for Ski øst. Samtidig vurderer Rådmannen at de negative konsekvensene for fremtidig boligområde på Drømtorp gård i tilstrekkelig grad er dempet i planforslaget. Det vurderes også at planforslagets virkninger for pågående kommunedelplanarbeid og langsiktig arealdisponering i Ski Øst er akseptable. Samlet sett anbefaler Rådmannen å vedta forslag til detaljregulering med endring av 8 planbestemmelser. Ski, 26.9.2014 Audun Fiskvik rådmann Vedlegg som følger saken: a) Forslag til reguleringskart, datert 23.5.2014 b) Forslag til reguleringsbestemmelser, sist revidert 26.9.2014 c) Forslagstillers planbeskrivelse, sist revidert av Ski kommune 26.9.2014 d) Risiko- og sårbarhetsanalyse, datert 7.5.2014 e) Illustrasjoner, datert 23.5.2014 f) Innkomne merknader under offentlig ettersyn i fulltekst 1) Fylkesmannen i Oslo og Akershus, brev av 5.9.2014 2) Akershus Fylkeskommune, brev av 5.9.2014 3) NVE region øst, epost av 9.9.2014 4) Statens Vegvesen region øst, brev av 27.7.2014 Uttrykte vedlegg i saken g) Notat om grunnforhold og geoteknikk, datert 6.12.2013 Kjell Sæther Kommunalsjef Plan og byggesaksutvalgets behandling 17.06.2014: Votering: Enstemmig vedtatt Vedtak: 1) Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-10 vedtar Ski kommune å legge forslag til detaljregulering for «Kjeppestadveien 44 og del av Drømtorp gård», ut til offentlig ettersyn. 2) Vedtak av reguleringsforslag endrer mindre del av eksisterende reguleringsplan «Ski idrettspark og tilliggende områder mellom Idrettsveien og Drømtorp industriområde» vedtatt 27.11.1985.

Saksbehandler: Kristian Larsen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/1394-3 BEHANDLING: SAKNR DATO Plan og byggesaksutvalget 43/14 14.10.2014 PLANINITIATIV - NYTT BOLIGPROSJEKT, FLYTTING AV KONFERANSE- OG FLERBRUKSSENTER - SKI NÆRINGSPARK, GLYNITVEIEN 39, GNR/BNR 141/91, OG 141/93 Forslag til vedtak: Ski plan- og byggesaksutvalg går inn for at det kan utarbeides reguleringsplaner for de to foreslåtte arealene på gnr/bnr 141/91 og 141/93. Med bakgrunn i tiltakets omfang og i en slik avstand fra Ski stasjon, går Ski kommue inn for at planen for Ski konferansesenter må behandles etter forskrift om konsekvensutredning. Vedtaket begrunnes med behovet for å utrede tiltakets virkning på samfunnet i forhold til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Ingress/hovedbudskap: Det er fremmet forslag/planinitiativ for to arealer i Ski næringspark; 1) Flytting av tidligere vedtatt konferanse- og flerbrukssenter, og 2) Etablering av boliområde der senteret er planlagt tidligere. Rådmannen vurderer at begge arealene omfattes av kommunedelplanen for Ski øst. Saksopplysninger: Hensikten med planen Reguleringsplan for konferanse- og flerbrukssenter i Glynitveien 39, gnr. 141, bnr. 91 ble vedtatt av Ski kommunestyre den 2. mars 2011. Utbyggingen ble ikke startet opp. På vegne av grunneier, fremmer nå MAP arkitekter planinitiativ for ny reguleringsplan for henholdsvis ny og gammel tomt (to separate arealer). Ifølge forslagsstiller er det ønskelig å flytte tiltaket fra Glynitveien og til en ny eiendom, nordøst for Drømtorp videregående skole. Det er derfor ønskelig å fremme reguleringsplan for begge arealene. Det foreslås å regulere Glynitveien 39 til boligformål og 141/93 bak Drømtorp videregående skole, til konferansesenter (næring/tjenesteyting). Overordnede føringer (planforutsetninger) De foreslåtte arealene er allerede under planlegging i kommunedelplanen for Ski øst. Ski plan- og byggesaksutvalg har nylig vedtatt forbud mot tiltak i området, og eventuelle tiltak/planforslag må vurderes mot «Retningslinjer for behandling av saker i Ski øst». De relevante retningslinjene for dette aktuelle planforslaget er følgende punkter: 2. Eventuell bebyggelse som tillates må kunne kombineres med fremtidig bolig- og annen tilhørende bebyggelse (skole og barnehage, anlegg for idrett og fritid, sosial infrastruktur etc). 6. Søknader skal til enhver tid vurderes opp mot kommunedelplanen under utarbeidelse. Det skal tas stilling til om tiltaket er i tråd med føringer for planen etter hvert som disse føringene utarbeides. Side 14

Glynitveien 39 er i dag lagt ut til offentlig eller privat tjenesteyting / Kurs- og konferansesenter i kommuneplanen, og til næring/tjenesteyting i reguleringsplan. Det nye foreslåtte arealet for konferanse- og flerbrukssenteret er lagt ut til fremtidig næringsområde i kommuneplanen og regulert til industri. Det inngår i reguleringsplan for Ski næringspark. 15 Dagens situasjon Landbruksarealene sør for Glynitveien 39 er lagt ut til fremtidige boligområder i kommuneplanens arealdel. I vest grenser eiendommen til Drømtorpjordet borettslag. Det er mulig at eiendommen vil bli foreslått til boligformål i kommunedelplanen for ski øst, men det presiseres at dette er under utredning. Kommunedelplanen skal etter fremdriftsplanen legges ut til offentlig ettersyn fra januar/februar 2015, og vil først da inneholde premisser for de aktuelle reguleringsplanene. Vurdering: Generelt Under behandlingen av tidligere plan for konferanse- og flerbrukssenter var det fokus på faren for økt trafikk i Idrettsveien/Drømtorpjordet samt avstanden til Ski stasjon. Denne avstanden er ca. 1,5 kilometer i luftlinje til den vedtatte eiendommen. Med den nye plasseringen vil avstanden til Ski stasjon øke til 2 kilometer. Foreløpige vurderinger av innsendte planskisser: Ut fra innsendte skisser legges det opp til et boligareal med høy tetthet og ulike boligtyper. Dette kan virke som en noe intensiv utnyttelse, og må vurderes i forhold til omgivelsene. Skal det legges opp til ulike boligtyper, bør det vurderes å legge inn et arealmessig/visuelt skille mellom disse. Det skisseres en boligtetthet på omkring 110 120 boenheter innenfor et areal på 20,5 dekar. Dette virker høyt og må vurderes nøye. Boligbebyggelse må ha en buffersone mot Lilleborg, og gangvegen i nord/nordøst må opprettholdes. Adkomst til boligformål bør ikke være fra Glynitvegen, men fra Drømtorpjordet. Veistandarden må følge kommunalteknisk norm for de veiene som eventuelt skal overtas av Ski kommune. Det skal settes et maksimumskrav for parkeringsplasser. Parkering bør så langt det er mulig legges under bakkeplan. Det må settes av felles uteoppholds-/lekeareal for boligene utenfor tomtearealene, i henhold til kommuneplanens bestemmelser. Boligbebyggelse må ses i sammenheng med tilgrensende bebyggelse på andre siden av Drømtorpjordet. Det skisseres blindveiløsninger på internveiene. Dette må utredes med tanke på renovasjonsbil og utrykningskjøretøy. Trafikale forhold må utredes for begge eiendommene, for trafikkøkning til boligområdet via Idrettsveien/Drømtorpjordet, og i Glynitveien/Dynamittveien for trafikk til konferansesenteret. Forhold til naturmangfoldloven På den nye tomta til konferansesenter må det gjennomføres registreringer av dagens forhold. Forhold til forurenset grunn Med kjennskap til tidligere virksomhet i området er det sannsynlighet for at det finnes forurensninger i grunnen. Dette må kartlegges som en del av planarbeidet.

16 Vurdering av spørsmålet om konsekvensutredning Ifølge forskrift om konsekvensutredninger skal bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn 15 000 m 2 alltid konsekvensutredes, og bygg over 5000 m 2 skal vurderes i forhold til vesentlige virkninger på miljø og samfunn og om det allikevel skal stilles krav om konsekvensutredning. Tiltak av denne størrelsen skal utredes dersom det kommer i konflikt med gjeldende rikspolitiske bestemmelser/retningslinjer (jfr. forskriftens 4, punkt d). Dette dreier seg om et planinitiativ og det går ikke direkte frem av de oversendte dokumentene nøyaktig hvor store bruksarealer det vil dreie seg om totalt, men byggetrinn 1 (festsalen) er skissert på 5260 m 2, og byggetrinn 2 er 5385 m 2. En mindre del av bygnignene er i flere etasjer. Administrasjonen forstår det da slik at det totale bruksarealet ikke skal overstige 1500 m 2, som etter forskriften automatisk ville utløse krav om konsekvensutredning. Forslagstiller viser til at det ikke ble stilt krav om konsekvensutredning i forrige planprosess og tar derfor samme utgangspunkt denne gangen. I forrige planprosess ble følgende drøftet var 1) spørsmålet om interntrafikk inn til konferansesenteret via Idrettsveien med fare for «villparkering» etc, og 2) avstanden til kollektivknutepunktet og medfølgende transportgenerering. Avstanden til kollektiv-knutepunktet ved tidligere plassering var 1,5 kilometer, og økes nå til 2 kilometer. Forslagsstiller viser her til at en stor del av trafikken til og fra konferansesenteret vil foregå med egne busser, slik at dette ikke skal baseres på personreiser med tog. Dette må vurderes nøye med tanke på transportgenerering. Et annet utgangspunkt for vurderingen i forrige runde var muligheten for sambruk med idrettsområdet, gitt at det ble planlagt en flerbrukshall sammen med konferanse- og flerbrukssenteret. Dersom dette nå skal lokaliseres nær Ski videregående skole, kan dette også ha positive synergieffekter. Dette bør imidlertid utredes nærmere. Ut fra den skepsis som ble legitimert ved tidligere behandling, og med utgangspunkt i at tiltaket nå foreslås flyttet ytterligere 500 meter bort fra kollektivknutepunktet og Ski sentrum, finner rådmannen det nødvendig å kreve konsekvensutredning av planforslaget. Momenter som må inngå i konsekvensutredningen er transportgenerering, virkninger av tiltaket for Ski tettsted og kommunedelplanen for Ski øst. Økonomiske konsekvenser: Tiltaket skal ikke ha noen økonomiske konsekvenser for Ski kommune. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Området er allerede regulert til bebyggelse. En endring til annet byggeformål behøver ikke ha en vesentlig virkning på bærekraftig utvikling. Dette må allikevel utredes i planarbeidet. Konklusjon: Rådmannen går inn for at det kan utarbeides reguleringsplan for de to foreslåtte arealene, til henholdsvis bolig og konferansesenter. Sistnevnte er ikke i samsvar med gjeldende arealbruksformål, og bør vurderes i en konskvensutredning. Ski, 29.09.2014 Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef

17 Vedlegg som følger saken: a) Brev vedr. forslag om planinitiativ datert 30.4. med vedlagte skisser for begge planområdene.

Saksbehandler: Shilan Hafid Arkiv: GNR 129/65 Arkivsaksnr.: 13/3272-24 BEHANDLING: SAKNR DATO Plan og byggesaksutvalget 44/14 14.10.2014 KLAGE - OPPFØRING AV TOMANNSBOLIG LYSNEVEIEN 27 A OG B - GNR/BNR 129/65 Forslag til vedtak: 1. Klagen tas ikke til følge. 2. Klagesaken oversendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus for behandling. Ingress/hovedbudskap: Kommunen har gitt tillatelse til bl.a. oppføring av tomannsbolig på boligtomt i Lysneveien 27. Svein Korperud, som bor i Lysneveien 22 A og som er gjenboer til tiltakseiendommen, har påklaget vedtaket under henvisning til at bygget blir for høyt og dominerende i forhold til omgivelsene. Saksopplysninger: Kommunen ga rammetillatelse 10.06.2014 for bl.a. oppføring av tomannsbolig på boligtomt i Lysneveien 27. Igangsettingstillatelse ble gitt 17.07.2014. Det opprinnelige prosjektet som omfattet oppføring av en enebolig med sekundærleilighet og en vertikaldelt tomannsbolig med tilhørende garasjer, ble nabovarselet den 12.09.2013. Det var ingen merknader til tomannsboligen i prosjektet. Merknader som kom fra naboene Wiik og Lind omhandlet bl.a. eneboligen med sekundærleilighet, adkomst fra privat vei, parkering, antall boenheter og kapasitet på avløpsnettet. Søknad om rammetillatelse for riving av eksisterende bolig på eiendommen, oppføring av enebolig, oppføring av tomannsbolig og 3 stk. frittliggende garasjer ble mottatt i kommunen den 17.03.2014. Innsendte tegninger viste møne på tomannsboligen i kotehøyde +159,13 og møneog gesimshøyde på henholdsvis til 7,5 m og 5,9 m, målt fra planert terrengs gjennomsnittsnivå. Senere ble det foretatt endringer av høydeplasseringer i terrenget. Eneboligen ble senket med 0,5 m og tomannsboligen løftet med 0,5 m, jf. revidert søknad mottatt 10.04.2014. Mønehøyde på tomannsboligen ble i tegninger datert 25.03.2014, angitt i kote +159,63. Endringen ble nabovarslet den 25.03.2014. Til revidert søknad kom det inn 2 merknader. Merknad fra gjenboer Lind omhandlet privat adkomstvei til eiendommen samt plassering av garasje i forhold til Lysneveien. Merknader fra gjenboer Svein Birger Korperud eier av eiendommen i Lysneveien 22 A (g/bnr 129/120) omfattet endring av høyde på tomannsboligen. Korperud mente at tidligere foreslått makshøyde vil gi bedre solforhold for den nye eneboligen i Lysneveien 27, i tillegg til hans eiendom i Lysneveien 22 A og nabo eiendommen i Lysneveien 25. Videre anføres det i klagen at angitt møne og gesimshøyde i vedtaket er ikke i samsvar med tegningsmaterialet datert 25.03.2014. Side 18

19 Reviderte teninger mottatt 06.06.2014 ble sendt på bakgrunn av feil høydemålinger av tiltakets gesimshøyde i tegningsmaterialet datert 25.03.2014 (gesimshøyden var ikke målt til skjæringspunktet mellom ytterveggens ytre flate og takflaten). Innsendte tegninger datert 03.06.2014, viser en mønehøyde på 7,6 m og gesimshøyde på 5,9 m, målt fra planert terengs gjennomsnittsnivå. Kotehøyde på møne angitt til 159,63. Gesimshøyden er i samsvar med høyde som var angitt i rammesøknaden av 17.02.2014. Møne er 10 cm høyere enn hva opprinnelig søknad viste, men det er mønets kotehøyde på 159,63 som er lagt til grunn for behandling av søknaden. Vurdering: Tiltaket var opprinnelig nabovarslet med en mønehøyde angitt til kote 159,13. Underveis i prosjektet ble dette økt med 0,5 meter, til kote 159,63. Endringen ble nabovarslet. Klagers anførsler retter seg mot høydeøkningen, og han mener at boligen har så lang fasade at det ikke harmonerer med eksisterende bygningsmiljø i området. Den økte høyden øker denne negative virkningen ytterligere, og tiltaket bør etter hans mening ikke tillates oppført. Administrasjonen kan ikke se at tiltaket vil ha slik negativ innvirkning på omgivelsene. Boligen er størrelsesmessig en ordinær tomannsbolig i to etasjer, oppført med tradisjonell saltaksløsning. Bebyggelsen i området består av småhus, og det er både eneboliger og tomannsboliger i nærheten av tiltakseiendommen. Både etter sin art og med hensyn til tomteutnyttelse og bygghøyder ligger tiltaket innenfor de rammene reguleringsplanen fastsetter. Det er god avstand til omkringliggende bebyggelse og eiendommen er omgitt av veier på to sider, slik at nabobebyggelse ikke vil få reduserte sol-, lysforhold eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket. Klagers eiendom ligger sør/vest for tiltakseiendommen og kan ikke sees å kunne bli negativt berørt av tiltaket eller påført vesentlige ulemper. Han tar også opp at tiltaket får negative virkninger for andre omkringliggende eiendommer, men disse har ikke påklaget vedtaket eller kommet med nabomerknader. Administrasjonen kan ikke se at det foreligger grunner til at forhold for disse eiendommene nå skal medføre at tillatelsen ikke skal bli stående. Bygningsmyndighetene kan ikke se at det foreligger lovlig adgang til å avslå et tiltak som dette, og finner at klagen ikke kan tas til følge. Økonomiske konsekvenser: Ingen for Ski kommune. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen.

20 Konklusjon: Administrasjonen viser til at tomannsboligen er i samsvar med reguleringsformålet, og at bygget ligger innenfor de høydebegrensningene som er fastsatt i planen. Videre kan en ikke se at forholdene på klagers eiendom blir skadelidende av tiltaket. Administrasjonen tilrår derfor at klage fra Svein Birger Korperud over Ski kommunes vedtak om tillatelse til oppføring av tomannsbolig på eiendommen i Lysneveien 27 A og B ikke tas til følge. Ski, 23.09.2014 Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Søknad om rammetillatelse mottatt 07.03.2014 b) Mangelbrev av 10.03.2014 c) Revidert søknad mottatt 10.04.2014 d) Nabomerknad fra Svein Korperud mottatt 10.04.2014 e) Tilsvar til nabomerknad fra ansvarlig søker mottatt 24.04.2014 f) Tegninger med revidert høydemålinger mottatt 06.06.2014 g) Rammetillatelse 18.07.2014 h) Igangsettingstillatelse 17.07.2014 i) Klage på vedtak mottatt 14.08.2014

Saksbehandler: Kjell Ivar Moland Arkiv: 000 &13 Arkivsaksnr.: 14/2106-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Plan og byggesaksutvalget 45/14 14.10.2014 HØRING - FORSLAG TIL FORENKLING OG ENDRINGER I FORSKRIFT OM BYGGESAK Forslag til vedtak: Forslag til endringer i byggesaksforskriften tas til orientering. Ski kommune vil ikke gi egen høringsuttalelse til endring i byggesaksforskriften. Ingress/hovedbudskap: Stortinget vedtok 16. juni i år endringer i plan- og bygningsloven, med hovedsiktemål å forenkle og effektivisere byggesaksprosessene. Endringene skal følges opp med nødvendige endringer i byggesaksforskriften, og disse er nå på høring med frist for uttalelse 27. oktober. Ikrafttredelsesdato er ikke fastsatt. Plan- og byggesaksutvalget har bedt om en orientering om hva endringene går ut på. Som det framgår nedenfor, mener administrasjonen at de foreslåtte endringene i det vesentlige utgjør en naturlig og hensiktsmessig oppfølging av lovvedtaket. Administrasjonen legger derfor ikke opp til at det skal avgis høringsuttalelse fra Ski kommunes side. Materielle endringer Lovendringen som er gjort utvider kretsen for hvilke typer tiltak som vil være unntatt fra søknadsplikt. Forslaget til forskrift utdyper og supplerer lovendringene herunder å fastsette de konkrete avgrensningene, bl.a. areal- og høydebegrensninger for bygg. Forslagene gjør ingen endringer i hvilke tiltak som kan tillates, de bestemmer kun hvilke tiltak som trenger søknad og hvilke som ikke trenger søknad. Det er en grunnleggende forutsetning for unntak fra søknadsplikten at tiltaket er i samsvar med plan. Der det er fastsatt regulerte byggegrenser eller liknende, vil disse fortsatt gjelde. Tiltaket må videre være i samsvar med krav fastsatt etter veglova, jernbanelova etc. Unntaket fra søknadsplikten vil etter forslaget bl.a. gjelde frittliggende bygg på inntil 15 m 2 BYA på bebygd eiendom. Som i dag kan bygget ikke brukes til beboelse. I motsetning til i dag vil det imidlertid kunne brukes til annet varig opphold (verksted, øvingslokale etc). Slike bygg kan uten videre plasseres 1 meter fra nabogrense. Videre gjelder det frittliggende bygg med BYA inntil 50 m 2 som ikke skal brukes verken til beboelse eller annet varlig opphold. I forskriftsforslaget reguleres også størrelse og høyde på bygningen, hvordan høyde skal måles, at bygningen kun kan oppføres i en etasje og ikke underbygges med kjeller samt avstand til nabogrense og annen bygning på eiendommen. Også slike bygg kan uten videre plasseres 1 meter fra nabogrense. Side 21

22 Høydebegrensningen er mønehøyde 4,0 meter og gesimshøyde 3,0 meter. Dette er lavere mønehøyde enn gjeldende småhusbestemmelser i Ski kommune åpner for, og antakelig vil mange garasjer i Ski derfor fortsatt være undergitt søknadsplikt. Det foreslås også ytterligere kriterier for å oppføre en bygning på inntil 50 m 2 uten søknad, som at bygningen ikke må plasseres over ledninger i grunnen og at plasseringen ikke må komme i strid med veglovas bestemmelser om avkjøring, frisiktsoner, avstand til veimidte med videre eller byggeforbudssonen etter jernbaneloven 10. Mindre tilbygg som ikke kan brukes til varig opphold eller beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 15 m 2, kan oppføres uten søknad. For flere mindre tiltak utendørs reduseres avstandskravet i unntaksbestemmelsen til 1,0 m fra nabogrense. Dette betyr at slike tiltak kan settes opp 1,0 m fra nabogrense uten søknad. Dette vil gjelde for mindre levegger (1.8 m høy og 10,0 m lengde), mindre forstøtningsmur, mindre fylling og intern vei og biloppstillingsplasser for tomtens bruk. Det foreslås også at mindre levegger med høyde 1,8 m og lengde 5,0 m kan oppføres inntil nabogrensen. En konsekvens av at disse tiltakene unntas fra søknadsplikt, er at de ikke trenger å nabovarsles. I og med at kommunen ikke treffer vedtak om tillatelse, kan tiltaket heller ikke påklages. En nabo som er misfornøyd vil derfor være henvist til sivil tvisteløsning. Det innføres en plikt for tiltakshaver til å innrapportere tiltaket til kommunen etter at det er ferdigstilt, slik at tiltaket kan føres inn i matrikkelen og kartene kan oppdateres. På denne måten vil altså kommunen få melding om at tiltaket er utført, og vil kunne fange opp dersom det viser seg at vilkårene for unntak fra søknadsplikten ikke er oppfylt. Rapporteringsplikten gjelder bare bygninger, ikke støttemurer og liknende. I tilfeller der en plan nedfeller et forbud mot aktivitet som ikke er tiltak etter plan- og bygningsloven (skyting, trefelling, motorferdsel etc), åpner forslaget for at kommunen kan fastsette at overtredelser skal gebyrlegges. Kommunen får i de tilfeller myndighet til å følge opp og sanksjonere forhold som i dag ligger utenfor kommunens ansvarsområde. Den vedtatte lovendringen medfører for øvrig endringer i nabovarslingsreglene også for søknadspliktige tiltak. Det kreves ikke nabovarsling dersom et tiltak er i samsvar med reguleringsplan som er så detaljert at naboer og gjenboere kunne ivaretatt sine interesser i forbindelse med planbehandlingen. Dette unntaket gjelder bare der det er under fem år siden de ble varslet om planarbeidet. Videre åpnes det for at nabovarsling kan gjøres per e-post. Prosessuelle endringer I tillegg til disse materielle endringene i byggesaksreglene, foreslås det enkelte endringer av mer prosesuell art. Mens det i dag ikke gjelder noen tidsfrist for behandling av dispensasjonssøknader, foreslås det nå å innføre en frist på 12 uker i slike saker. Det kan ikke kreves og kan heller ikke gis ferdigattest for byggetiltak fra før 1998, heller ikke der det er gitt midlertidig brukstillatelse.

23 EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har åpnet sak mot Norge for å prøve lovligheten av systemet med lokal godkjenning for ansvarsrett i forhold til EØS konkurranseregler. For å ta høyde for at det vil bli pålagt å legge om systemet, gjøres dette nå. Forskriften endres derfor for å tilpasse det nye systemet. Kort sagt skal kommunene ikke lenger godkjenne foretak for ansvarsrett, men foretakene skal i stedet avgi en erklæring der de påtar seg ansvar for å holde seg innenfor gjeldende regelverk og erklærer at de har tilstrekkelig kompetanse. Denne endringen følges opp med enklere og mer spesifikke angivelser av hvilke kvalifikasjoner foretakene må ha. I tillegg innføres det en plikt for kommunen til å påse at de angitte ansvarsområdene dekker tiltaket og at det er plassert i riktig tiltaksklasse. Ordningen med sentral godkjenning videreføres i denne omgang, men en revisjon er under vurdering. Vurdering: Formålet med regelendringene er hovedsakelig en forenkling. Både for innbyggerne som får det enklere når de skal utføre mindre tiltak, og for kommunene som får færre saker til behandling. Hovedgrepet om forenkling er tatt etter lovendringen som ble vedtatt tidligere i år, og som fritar flere tiltak fra søknadsplikt. Forskriftsforslaget som nå er på høring er som nevnt en naturlig og nødvendig oppfølging av lovendringen. De konkrete materielle endringene i byggesaksforskriften framstår ikke som spesielt risikable å «slippe løs» fra søknadsplikten, når først loven er vedtatt slik den er. Adgangen til å plassere et mindre bygg 1 meter fra nabogrense er f.eks. i samsvar med det som gjennomgående tillates for slike bygg i dag, og forskriftsendringen vil neppe medføre store realitetsendringer på dette vesentlige punktet. De betenkelighetene administrasjonen ser, retter seg mot det som allerede ligger i lovvedtaket. Forutsetningen for å kunne bygge uten å søke først er at tiltaket er i samsvar med planbestemte rammer og annet regelverk. Våre erfaringer er at tiltakshavere i begrenset grad er kjent med eller oppmerksomme på regulerte byggegrenser, gjerdelinjer, tomteutnyttelse og andre forhold som må være avklart før man kan bygge. Det er i forbindelse med en søknadsprosess at de blir kjent med disse forholdene. Når administrasjonen mottar søknad før det bygges, så vil forholdene bli kontrollert, men når denne obligatoriske «sjekken» bortfaller er det grunn til å anta at flere tiltak vil kunne «sprenge» tillatt tomteutnyttelse, plasseres over kommunale VA-ledninger, i frisiktsone mot vei etc. I den grad kommunen får opplysning om ulovligheter, vil det skje etter at tiltaket er ferdig utført. Konsekvensen blir da at tiltaket må søkes om i ettertid, og i enkelte tilfeller vil det måtte påregnes at tiltaket må fjernes, med de kostnader og merarbeid dette får for den private tiltakshaveren. For naboers rettsstilling vil endringene ha stor betydning. Når det ikke er søknadsplikt, er det heller ingen plikt til å varsle naboer. Mange tiltakshavere vil nok uansett informere sine naboer på forhånd, men dette gjelder ikke alle. Naboene får da ikke lenger muligheten til å ivareta egne interesser gjennom å komme med merknader på forhånd, og det vil heller ikke være noe vedtak de kan påklage. En nabo vil kunne melde fra til kommunen dersom de mener at et tiltak er ulovlig, og da vil kommunen ha plikt til å vurdere lovligheten. Kommunen skal da ikke vurdere plasseringen av tiltaket slik som i dag, men dersom tiltaket for øvrig er lovlig vil saken avsluttes der og da. Naboen vil da være henvist til det ordinære domstolsapparatet for å få vurdert tiltaket. I dette ligger en begrensning i forhold til dagens ordning. Terskelen for å gå til sivil sak er naturlig høyere enn for å klage etter forvaltningsloven, og innebærer en risiko for høye kostnader.

24 Tiltakshaver som ønsker det, kan sende inn søknad på forhånd selv om tiltaket ikke er søknadspliktig. Dersom det sendes inn søknad, så vil reglene om nabovarsling og klage gjelde. Som nevnt er de viktigste endringene allerede vedtatt i lovs form, og hovedinnvendingene ble vurdert i den forbindelse. Forskriftsforslagene som nå er på høring oppstiller de nærmere grensene for hvor store tiltakene kan være før de må søkes om. Endringene er i samsvar med føringene som ligger i lovens forarbeider, og er totalt sett hensiktsmessige for å ivareta lovens intensjon. Vi kan ikke se at det er grunn for kommunen til å ha noen bemerkninger til disse i form av en høringsuttalelse. Økonomiske og administrative konsekvenser: Som følge av at det vil komme færre søknader til behandling, vil kommunen oppleve en nedgang i gebyrinntekter. Det er ikke mulig å tallfeste dette nå. I noen grad kan nedgangen i inntekter kompenseres ved at antallet overtredelsesgebyr vil kunne øke, men antakelig må man også øke gebyrsatsene for de tiltakene som fortsatt er søknadspliktige. Det bør også vurderes å innføre gebyrplikt for arbeid som i dag ikke er gebyrbelagt eller som ligger implisitt i andre gebyrer, f.eks. gebyr for avholdelse av forhåndskonferanse og gebyr for behandling av søknad om igangsettingstillatelse. Selv om søknadsplikten bortfaller, så vil det fortsatt være anledning til å søke frivillig. Denne søknadsbehandlingen vil være gebyrbelagt. Dersom kommunen vurderer det som hensiktsmessig at flest mulig sender inn søknad kan en endring av gebyrene være et virkemiddel til dette. Kommunen vil muligens oppleve en økt pågang av tiltakshavere som vil ha en forhåndsvurdering og veiledning rundt det planlagte tiltaket. Det kan dessuten også forventes en økning i ulovlighetssaker. Sistnevnte er erfaringsmessig ressurskrevende sakstyper. Det gjenstår derfor å se hvor stor effekten vil være på kommunens arbeidsmengde. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Konklusjon: Loven er vedtatt og endringsforslagene er naturlige og forventede følger av lovendringen. På denne bakgrunn anbefaler administrasjonen at det foreliggende forslaget til endringer i byggesaksforskriften tas til orientering av Plan- og byggesaksutvalget og at det ikke avgis egen høringsuttalelse fra Ski kommune. Ski, 29.09.2014 Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Høringsbrev b) Høringsnotat om endringer i byggesaksforskriften

Rapport Skolekapasitet i Ski by 6. oktober 2014

Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Formålet med prosjektet... 4 Tidsperspektiv og avgrensing... 4 Prosjektgruppe/styringsgruppe... 5 Prosess... 5 Medvirkning... 6 Bakgrunnsdokumenter... 6 Nasjonale forventninger til kommunal planlegging... 6 Kommuneplanen 2011-2022... 7 Handlingsplan for barnehage, skole og SFO 2013-2022... 8 Prinsipper for lokalisering... 8 Strategiske grep... 9 Nærskoleprinsippet... 9 Normer for arealbruk og skolers størrelse... 10 Befolkningsprognoser og kapasitetsbehov på skolene... 13 Befolkningsprognoser... 13 Skolenes kapasitet... 14 Hebekk skole... 15 Finstad skole... 16 Ski skole og Ski ungdomsskole... 17 Vurdering og anbefaling... 20 Rehabilitere og utvide Hebekk skole permanent... 20 Utvide Finstad skole midlertidig og permanent... 20 Utvide Ski ungdomsskole midlertidig... 20 Utvide Ski skole midlertidig... 21 Ny barneskole i Ski øst... 21 Ny Ski skole og Ski ungdomsskole... 21 Ny ungdomsskole sentralt i Ski... 22 Videregående skoler og statlige virksomheter... 25 Kilder... 25 2

Sammendrag Som del av utarbeidelse av områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst, utredes skolekapasitet. Prosjektet ble nedsatt av rådmannens ledergruppe våren 2014. Prosjektets mandat har vært å utrede prinsipper for lokalisering av skoler i Ski by, og alternative lokaliseringer av skoler. Prinsipper for lokalisering av skoler er utarbeidet med utgangspunkt i kommunale, regionale og nasjonale utviklingsstrategier: Skoler bør lokaliseres i nærhet til store boligområder, herunder sentrum. Kort vei til skolen kan bidra til at flere barn kan gå og sykle til skolen, og skolen kan bli et lett tilgjengelig møtested i nærmiljøet etter skoletid. Prosjektgruppa ser verdien av heterogen befolkningssammensetning i boligområder, også i Ski sentrum. Heterogenitet kan bidra til et mangfold av aktiviteter, sammenliknet med områder som er preget av homogenitet. Prosjektgruppa mener skoler i sentrum kan bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i sentrum. Også andre funksjoner i byen vil påvirke graden av heterogenitet, som attraktive uteområder, møteplasser, kultur- og idrettstilbud. Skoler må ha trafikksikker adkomst både for gående og syklende. Det er viktig at gang- og sykkelveier henger sammen, slik at hele skoleveien blir trygg. Dette vil fremme en aktiv livsstil, skape aktivitet i området rundt skolen og det vil redusere klimagassutslipp fordi færre kjører barna sine til skolen. Skoler bør ligge på veien til toget, bussen eller jobben. Foreldre som følger barna til skolen og som skal gå eller sykle videre for å ta tog, buss eller gå på jobb i Ski sentrum slipper dermed at turen til skolen blir en omvei. Dette kan redusere sjansen for at barna kjøres til skolen. Samspill med idrett og kultur - møtested i nærmiljøet - skolen som kvalitetselement i bybildet. Skoler benyttes i tidsrommet 8-17 på hverdager, men står i mange tilfeller tomme på kveldstid, i helger og i ferier. Dersom skoler samlokaliseres med kultur- og idrettsformål, vil bruken av skoleanlegget kunne utvides. Dette vil ha driftsfordeler. Samdrift av arealer er nødvendig når kampen om arealer vil tilta i årene framover. Høy kvalitet på skolenes uteområder, med lekeapparater, etc., vil ha positiv effekt på elevenes trivsel på skolen. Det vil også kunne bidra til at skolens uteområde blir en attraktiv møteplass på fritiden. Ungdomsskoler kan lokaliseres mer sentralt enn barneskoler, og gjerne samlokalisert med videregående skoler. Videregående skoler bør lokaliseres i sentrum nær kollektivknutepunkt. Videregående skoler i sentrum skaper aktivitet, og det reduserer transportkostnader. Prosjektgruppa mener skolene i Ski by oppfyller mange av prinsippene for god lokalisering, og foreslår derfor tiltak som i stor grad tar utgangspunkt i dagens skoler. Prosjektgruppa foreslår at det utarbeides en skolebehovsplan for hele Ski kommune på bakgrunn av rapporten. Planen bør rulleres hvert annet år, første gang i 2016, slik at planen tilpasses befolkningsveksten og justerte befolkningsprognoser i årene framover. Ut fra dagens befolkningsprognoser, som tilsier mellom to og 2,9 % årlig vekst, anbefaler prosjektgruppa følgende tiltak: 3

- Midlertidig utvidelse på Finstad skole fra 2015 eller 2016 - Permanent utvidelse på Finstad skole til fireparallell skole så snart som mulig - Permanent utvidelse på Hebekk skole til en treparallell skole, med planer for fireparallell - Midlertidig utvidelse på Ski ungdomsskole fra 2017 - Midlertidig utvidelse på Ski skole fra 2018 eller 2019 - Ny fireparallell skole i Ski øst fra 2020 - Ny sjuparallell ungdomsskole sentralt i Ski by fra 2019 - Redusert kapasitet på Ski skole og Ski ungdomsskole fra 2019-2020 og driftet som 1-10 skole - Rehabilitering eller nybygg og evt relokalisering av Ski skole og Ski ungdomsskole i perioden 2020-2029. Ny Ski skole renoveres/nybygges til fireparallell skole. - Midlertidig eller permanent utvidelse på Hebekk skole til fireparallell fra 2025 Prosjektgruppa anbefaler at det utarbeides et standard byggeprogram for grunnskoler, slik blant annet Oslo kommune har gjort. Her bør funksjoner, arealkrav og organisering av funksjoner framgå. Et standard byggeprogram vil gjøre planleggingsprosessene ved nybygg eller utvidelser av skoler enklere og raskere. Innledning Formålet med prosjektet Ski by vil oppleve sterk befolkningsvekst i årene som kommer. Det pågår store planprosesser gjennom utarbeidelse av områdeplaner for Ski sentrum og Ski vest, og kommunedelplan for Ski Øst. Det er viktig å sikre tilstrekkelig langsiktig kapasitet for skoletilbudet i Ski by, samt god lokalisering og utforming av skolene. Rådmannens ledergruppe vedtok i sitt møte 8. januar 2014 (sak 7/14) å nedsette et prosjekt for å utrede skolekapasitet på barnetrinnet og ungdomstrinnet i Ski by. Målet for prosjektet er et kunnskapsbasert grunnlag for framtidige investeringsbudsjetter (langsiktig investeringsprogram som del av årlig budsjett- og handlingsplan). I Budsjett- og handlingsplan 2014-2017 framgår det at det kort tid etter budsjett- og handlingsplanperioden 2014-2017 vil kunne oppstå et udekket plassbehov ved Ski ungdomsskole og Ski skole. Rådmannens ledergruppe påpekte at forholdet vil vurderes årlig i lys av hvordan økt boligbygging vil slå ut i økt barnetall. Løsninger med midlertidige paviljonger kan være aktuelt. Slike paviljonger kan etableres raskt, og de kan på en fleksibel måte løse kapasitetsutfordringene fram til en langsiktig og kapasitetssterk skolestruktur er avklart og på plass. Prosjektet inngår i utredningsfasen til områdeplanene for Ski sentrum og Ski Vest og kommunedelplan for Ski øst. Prosjektet skal angi prinsipper for lokalisering av skoler, og gi innspill til lokaliseringsalternativer og utforming. Tidsperspektiv og avgrensing Prosjektet har hatt en tidsramme på et halvt år, fra 1.4.2014 til 30.9.2014. Prosjektet har utredet prinsipper for lokalisering av skoler i Ski by, og ikke i hele Ski kommune. Prosjektet har foreslått alternative lokaliseringer for nye skoler, og relokalisering av eksisterende skoler. 4

Follo Barne- og ungdomsskole er lokalisert i Ski by. Ski kommune eier tomten skolen står på, og skolen driftes av Ski kommune. Skolebygget er interkommunalt eid. Eventuelle endringer av lokalisering og/eller bygg og funksjoner vil kunne innebære tidkrevende prosesser ved at sju kommuner skal gjøre likelydende politiske vedtak. Skolen inngår derfor ikke i prosjektets mandat. Vurderinger av relokaliseringer av skoler er blant annet basert på en overordnet kartlegging av vedlikeholdsbehov ved eksisterende skoler. Prosjektet har ikke utarbeidet en vedlikeholdsplan for skolene i Ski by, siden det ikke var en del av mandatet. Prosjektet ser behovet for at det beregnes drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV) ved henholdsvis eksisterende bygg og nybygg, slik at vedlikeholds- og driftskostnader kan vurderes opp mot investeringskostnader. Dette vil i sin tur ha betydning for når oppstart av byggeprosjekter vil finne sted. Virksomhet Eiendom fikk i møte i rådmannens ledergruppe 25.6.14 i oppgave å utarbeide en totaloversikt over skolebygg i Ski by i tilknytning til prosjektet der dette inngår. Virksomhet Eiendom vil ferdigstille oversikten innen utgangen av oktober 2014 på bakgrunn av årets tilstandskontroll av kommunale bygg. Prosjektet ser behovet for at det utarbeides en skolebehovsplan for hele Ski kommune på bakgrunn av rapporten. Planen bør rulleres hvert annet år, siden befolkningsveksten i Ski blir stor i årene framover, og det derfor bør gjøres jevnlige vurderinger av skolekapasitetsbehovet. Prosjektgruppe/styringsgruppe Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for prosjektet. Prosjektgruppen har bestått av Hanne Karin Heum Ingunn Lind Bjørhei Vigdis Maria Halvorsen Stein Kjelland Olsen Dag Rune Sæthre Terje Smestad Ingvild Belck-Olsen (prosjektleder) Rektor på Finstad skole Rektor på Hebekk skole Rektor på Ski skole Rektor på Ski ungdomsskole Spesialrådgiver, Pedagogisk virksomhet Virksomhetsleder Eiendom Virksomhet plan, byggesak og geodata Prosess Prosjektgruppa har innhentet informasjon og faglige råd om planlegging, utforming og drift av skoleanlegg på nettsiden til den Nasjonale rådgivningstjenesten for Barnehage- og skolebygg http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/id/1. Vi har også hentet innspill fra andre kommuners skolebehovsplaner. Prosjektet har presentert sitt arbeid for rektormøtet, nettverkene for levekår og samfunn, gruppe for myke verdier, og konsultert virksomhetene Kommunalteknikk og Plan, bygg og geodata om hhv. vann, avløp og reguleringsforhold. 5

Prosjektet har hatt møte med Ski IL Alliansen, som formidlet ønske om samarbeid om investeringer og samdrift med Ski kommune. De viste til at samlokalisering og samdrift med skolene vil imøtekomme behovet barn og unge har for fysisk aktivitet. Ski IL Alliansen leier i dag ut lokaler til Ski VGS/AFK, som også har uttrykt ønske om å utvide leieforholdet, både i omfang og tid. Utvidelse av Ski idrettspark, og etablering av «Møteplassen» med is og ny svømmehall står på den politiske dagsorden i Ski kommune. Prosjektet har gitt innspill til budsjett- og handlingsplan i august ut fra rapportens tentative anbefalinger på dette tidspunktet. Når prosjektgruppas rapport har vært behandlet i styringsgruppa, sendes den på høring til relevante fagforeninger og FAU og elevråd ved de respektive skolene og andre relevante instanser. Deretter fremmer rådmannen sak til kommunestyret via henholdsvis Utvalg for oppvekst og kultur og Plan- og byggesaksutvalget. Medvirkning Utvalget for oppvekst og kultur inviterte 9. april 2014 til seminar om skolekapasitet i Ski by. Inviterte deltakere var Kommunalt FAU og FAU-representanter fra Finstad skole, Hebekk skole, Ski skole og Ski ungdomsskole, kommunalt elevråd og elevrådsrepresentanter fra skolene Finstad, Hebekk, Ski og Ski Ungdomsskole. Det ble orientert om bakgrunn, mål og framdrift i prosjektet, planer for byutvikling, befolknings- og elevtallsprognoser, tilstandsrapport for grunnskolebyggene, prinsipper for lokalisering og utforming av nye skolebygg, samt arbeidsformer i prosjektet. Prosjektet har initiert barnetråkkregistreringer som vil blir gjennomført på skolene i oktober 2014 http://barnetråkk.no/. Barn og unge skal høres i planprosesser, og barnetråkk er et godt verktøy som kan bidra til dette. Det ble gitt en orientering om framdrift og prinsipper for lokalisering av skoler i Utvalg for oppvekst og kultur 10. september 2014. Det er gitt korte orienteringer om prosjektet i FAU, elevråd, for ansatte på skolene og i rektormøtet i september 2014. Bakgrunnsdokumenter Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Nasjonale myndigheter forventer at kommunale planer skal håndtere befolkningsvekst, endret klima, intensiv kamp om arealer og stadig større press på sårbar natur og dyrket mark. Klimautslippene kan reduseres hvis boliger, handel og arbeidsplasser legges nær jernbanestasjoner og trafikknutepunkter, slik at behovet for biltransport blir mindre. Det må bygges tettere (fortetting) nær kollektivknutepunktene slik at transportbehovet reduseres, og man blir uavhengig av bil, slik at grunnlaget for å reise kollektivt, sykle og gå styrkes. Fortettingspotensialet er fortsatt stort i de fleste byer og tettsteder, og bebygde arealer kan transformeres, det vil si at det bygges opp noe annet enn det som var der fra før. Samtidig må 6

utearealer med tilstrekkelig størrelse og kvalitet bevares eller utvikles. Dette gjelder særlig utearealer for barn og unge, eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Nasjonale myndigheter forventer en aktiv planlegging for å sikre grønne områder i og rundt byer og tettsteder. Disse skal være lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftsliv og annen aktivitet. Sentrum, boligområder, skoler og barnehager må knyttes sammen med friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. Høy arealutnyttelse og bevisst lokalisering av ulike virksomheter som skoler, reduserer transportbehovet. Skoler er blant de viktigste målpunktene i hverdagen for storparten av befolkningen. Hvor de er plassert er vesentlig. Kommuneplanen 2011-2022 Ski kommunes kommuneplan for 2011-2022 angir mål og strategier for byutvikling: Utbyggingsmønsteret i Ski skal være arealeffektivt og kollektivunderbyggende Ski kommune skal ha en tettstedsstruktur som gjør at en stor andel av befolkningen lett kan nå arbeidsplassen sin med kollektive transportmidler og få dekket sine hverdagsgjøremål (handel og service) innenfor gang- og sykkelavstand Arealutnyttelsen skal økes i kollektivknutepunktene Ski og Langhus. Minimum 75 % av befolkningsveksten skal lokaliseres til kollektivknutepunktene Ski og Langhus, stigende til minimum 90 % i løpet av planperioden. Tettstedene i Ski skal være levedyktige og fremstå med særpreg og kvalitet. Bruke lokalisering av kommunale virksomheter aktivt som bidrag til god by- og tettstedsutvikling, og samarbeide med nasjonale og regionale myndigheter om hvordan deres lokaliseringer kan bidra til det samme. Tilføre Ski-byen kvaliteter både i ny og eksisterende bebyggelse, byrom og grøntarealer, kulturmiljøer og kulturelle tilbud Ivareta eksisterende miljøkvaliteter, sikre grøntstrukturer og integrere attraktive rekreasjonsarealer og turvegforbindelser i by- og tettstedsstrukturen Flere som sykler og går, stimulere til at flere barn går eller sykler til skolen Trygg ferdsel for alle Fortsette arbeidet med sikringstiltak, særskilt i boligområder og langs definerte skoleveier Deler av næringsområdene øst for Ski sentrum transformeres trinnvis til boligformål Skolene skal legge vekt på fysisk fostring. Eiendomsforvaltningen skal vurdere byggekostnader og vedlikeholdskostnader samlet over en rimelig tidsperiode (livsløpskostnader) ved planlegging av nye bygg og utearealer. Ved nybygg skal senere utvidelser være en del av planleggingen. Foreta strategiske eiendomskjøp for å sikre viktige samfunnsinteresser. Sørge for en infrastruktur som tjener kulturlivets og idrettens behov med god tilgang på idrettsarenaer, øvingslokaler, scener, møteplasser og utstillingsrom. Fra arealdelen i kommuneplanen: «Kap. 6.7.2 Skole Transformasjon/fortetting i Ski sentrum, i randsonene til sentrum og Ski øst åpner for så omfattende boligbygging at barneskolen i sentrum på sikt vil få kapasitetsproblemer. Innenfor Kontra skolekrets (Ski tettsted øst) er det områder 7

med lang og til dels trafikkfarlig skoleveg. Et alternativ til å forsterke kapasiteten ved nåværende barneskole kan derfor være å etablere ny barneskole i Ski øst og/eller Ski syd, og nytte nåværende skoleområde i sentrum til andre skoleformer eller andre formål. Framtidig skolestruktur i Ski tettsted bør utredes og omfatte så vel barne-, ungdoms- og videregående skoler». Handlingsplan for barnehage, skole og SFO 2013-2022 Ski kommunes Handlingsplan for barnehage, skole og SFO 2013 2022 angir mål for skoler og SFO i kommunen, relevante for prosjektet: Elever skal ha et godt læringsmiljø som bidrar til at de får realisert sitt potensial for læring og utvikling og tilegner seg grunnleggende ferdigheter i tråd med disse. Læringsmiljø defineres som de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene i skole/sfo, som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Blant grunnleggende ferdigheter i SFO vektlegges fysisk aktivitet og lek, natur og miljø. Prinsipper for lokalisering Med utgangspunkt i kommunale, regionale og nasjonale utviklingsstrategier, er følgende prinsipper for lokalisering av skoler lagt til grunn: - Fortetting og transformasjon rundt kollektivknutepunkter i Oslo-regionen, - Boligområder og skoler lokaliseres med kort avstand til kollektivknutepunkt - Korte og trygge gå- og sykkelavstander mellom hjem og skole - Barneskoler og barnehager kan med fordel være i nærheten av hverandre for lettere logistikk for foreldre - Tilrettelegging for aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende - Utforming av kommunale bygg (skoler) med uteområder som gjør dem til viktige kvalitetselementer i bybildet og nærmiljøet - Fleksible og funksjonelle skolebygg, tilrettelagt for sambruk og mangfold av aktiviteter, som legger til rette for rasjonell drift - Samspill mellom skolebygg og andre bygg, som kultur- og idrettsbygg/anlegg, særlig for barn i småskolealder, <12 år - Nye skoler (særlig ungdomsskoler) bør lokaliseres sentralt og ikke i randsonen i Ski by - Nye videregående skoler bør lokaliseres i Ski sentrum - Boligområder må fremme mangfold for å sikre heterogenitet i skolene - Rundløyper for fysisk aktivitet i nærhet til skolene, for å oppfylle krav om at alle skal være i aktivitet - Arealeffektive skoleanlegg - Gode muligheter for sykkelparkering for elever og ansatte Ungdomsskoler kan lokaliseres mer sentralt enn barneskoler, og gjerne samlokalisert med videregående skoler. Videregående skoler bør lokaliseres i sentrum og nær kollektivknutepunkt. 8

Prosjektgruppa ser verdien av heterogen befolkningssammensetning i boligområder, også i sentrum. Heterogen befolkningssammensetning kan bidra til et mangfold av aktiviteter, sammenliknet med områder som er preget av homogenitet. Skoler i sentrum kan bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i sentrum. Også andre funksjoner i byen vil påvirke graden av heterogenitet, som attraktive uteområder, møteplasser, kultur- og idrettstilbud. Strategiske grep Vekst i innbyggere og arbeidsplasser er positivt og byr på mange muligheter for Ski. Samtidig gir vekst en del utfordringer knyttet til teknisk og sosial infrastruktur, som blant annet skolekapasitet. Økt skolekapasitet gjennom investering og drift bidrar til å øke presset på kommunens økonomi. Prosjektet anbefaler derfor følgende strategiske grep for god økonomistyring: - Utnytte kapasitet i eksisterende skoleanlegg - Utvide eksisterende skoleanlegg med midlertidige og/eller permanente tiltak - Etablere nye skoler - Erverve tomter til fremtidige skoler - vurdere drift- og vedlikeholdskostnader (FDV) i eksisterende skolebygg opp mot FDV- og investeringskostnader i nybygg, samt FDV-kostnader ved samdrift - Økt kapasitet sentralt framfor i randsoner - Å søke enkelttiltak som bedrer kapasitetssituasjonen ved flere skoler - Det tar tre til fire år å realisere utvidelser, og ca. fem år å realisere nye skoler - Løsninger må være for både kort, mellomlang og lang sikt - Varige løsninger fremfor midlertidige løsninger når det er mulig og den varige kapasitetssituasjonen tilsier det Nærskoleprinsippet Opplæringslovens 8-1 gir grunnskoleelevene rett til å gå på den skolen som ligger nærmest bostedet, eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Kommunen kan gi forskrifter om 9

hvilken skole de ulike områdene i kommunen sokner. Av forarbeidene til loven fremgår det at inndelingen bør ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta hensyn til andre relevante forhold som for eksempel søsken på den aktuelle skolen og kapasiteten på skolen. Det fremgår også av forarbeidene at nærskoleprinsippet i seg selv ikke gir krav om å bygge nye, utvide eller opprettholde eksisterende skoler. Ski kommune har faste og klare skolegrenser. Kommunen har kun to områder som betegnes som utjevningsområder, tilhørende to skoler. Sommeren 2012 gjorde fylkesmannen det klart for Ski kommune at denne praksisen med å ha utjevningsområder ikke er god nok. Fylkesmannens begrunnelse var at skolegrensene og nærskolen, skal være klart definert. Hensikten med nærskoleprinsippet er å gi faste holdepunkter i nærmiljøet, hensiktsmessig organisering og forutsigbarhet for elever og foreldre om hvilken skole barna tilhører. Skoler med begrenset kapasitet skaper utfordringer med å kunne tilby skoleplass i tråd med nærskoleprinsippet. Fritt skolevalg, søskens rett til å gå på samme skole, hensyn til senere tilflyttende elever påvirkes når skolenes kapasitet er begrenset. Prosjektet anbefaler at Ski kommune utarbeider forskrift om skoletilhørighet, og at praksis med utjevningsområder opphører når skolekapasiteten økes. Dagens skolekretser i Ski by. Normer for arealbruk og skolers størrelse Skolestørrelse og kvalitet Elevers faglige utbytte, sosiale kompetanse, motivasjon for læring, medvirkning, tilpasset opplæring, samarbeid med hjemmet og samarbeid med lokalsamfunnet er faktorer som inngår når vi skal måle kvalitet i skolen. Det foreligger lite norsk forskning på sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet. http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/asset/2027/1/2027_1.pdf 10

Internasjonal forskning peker i retning av at den optimale skolestørrelsen ligger mellom 600 og 900 elever. Det pekes på at den optimale skolestørrelse varierer med elevenes alder, fra mindre på barnetrinnet, til større skoler på videregående. Man finner ulike sammenhenger mellom skolestørrelse og resultater alt etter hvilke kvalitetsfaktorer man vurderer. Det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbyttet øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse, og heller ikke for elevenes motivasjon for læring, elevmedvirkning eller samarbeid skole-hjem. Forskning viser at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper, men i internasjonal forskning er langt større enn mindre skoler i Norge. Det finnes noe forskningsmessig belegg for at små bygdeskoler (færre enn 50 elever) gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. I opplæringsloven står det at «Kommunen skal sørgje for tenelege grunnskolar. Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar». Det finnes likevel flere titalls skoler med flere elever enn dette. Forskning viser at i et økonomisk perspektiv er små skoler dyrere å drifte enn større skoler. Stordriftsfordelene man oppnår ved større skoler reduseres når elevtallet passerer 800 elever. http://www.kongsberg.kommune.no/documents/skolestruktur/rapport%20fra%20seminar%20- %20Fremtidens%20skole%20p%C3%A5%20Kongsberg.pdf Skolebygg og læringsutbytte Det skjer en økende bevisstgjøring rundt den fysiske utformingen av skolebygg, men forskningen er mangelfull. Det er blant annet ingen dokumentasjon for at fleksible skoler gir større elevprestasjon sammenliknet med skoler med tradisjonelle klasserom, eller motsatt. http://www.kongsberg.kommune.no/documents/skolestruktur/rapport%20fra%20seminar%20- %20Fremtidens%20skole%20p%C3%A5%20Kongsberg.pdf Ski kommune har barneskoler og ungdomsskoler med opp til 500 elever. Dette er henholdsvis tre parallell barneskoler og fem parallell ungdomsskoler. Prosjektgruppa har diskutert erfaringer med skolestørrelser. Tre parallell barneskoler (7 trinn x 3 parallell x25 elever= 525 elever) gir god oversikt over elevgruppa både for skolens ledelse, lærere og elever, og gir godt grunnlag for faglig og sosialt utbytte. På ungdomstrinnet gir 5-7 paralleller, gitt god utforming av skoleanlegget, god organisering og god ledelse, et godt grunnlag for faglig og sosialt utbytte, gode fagmiljøer for lærere og et hensiktsmessig antall spesialrom (rom for mat og helse, kunst og håndverk, laboratorium, etc.), gymsaler og grupperom (3 trinn x 7 parallell x 28 elever = 588). Et elevtall utover dette gir økning av spesialrom, etc. Prosjektgruppa mener at også fireparallell barneskoler (7 trinn x 4 parallell x 25 elever = 700 elever) kan gi gode forhold for læring og sosialisering, gitt god organisering og god ledelse, og at spesialrom og uteområder etc. er tilstrekkelig og av god kvalitet. Endringer i lærerutdanningen med mastergrad som gir undervisningskompetanse spesielt rettet mot 5.-10. trinn i grunnskolen, vil være positivt for fagmiljøene på 1-10 skoler. Også disse skolene kan 11

med fordel ha et elevantall fra 500 til 750 elever, det vil si to til tre paralleller (2 paralleller x 10 klasser x 25 elever = 500 elever / 3 paralleller x 10 klasser x 25 elever = 750 elever). Oslo kommune har hatt et standard byggeprogram for grunnskoler fra 2010. Dette legges til grunn for nye skoleanlegg, og er veiledende for rehabiliteringer. 1-7 skoler og 1-10 skoler dimensjoneres for 840 elever, mens 8-10 skoler dimensjoneres for 540 elever. Funksjonskravene er i hovedsak like, men i småskolen (1.-4. trinn) inngår ekstra areal til aktivitetsskolen. Byggeprogrammet er en standard for funksjonskrav og arealskjema, men planløsning må variere på grunn av rammer i tomt/reguleringsplan. Oslo kommune viser til det store utbyggingsbehovet de kommende årene, og at det er viktig å sikre effektive planleggingsprosesser. Det er stort fokus på brukermedvirkning i utformingen av skolene. Det er vektlagt standardiserte løsninger som kan være bærekraftige på lang sikt. Prosjektgruppa anbefaler at det utarbeides et standard byggeprogram for grunnskoler, slik blant annet Oslo kommune har gjort. Her bør funksjoner, arealkrav og organisering av funksjoner framgå. Arealkrav må ivareta hensyn til ny pedagogikk, ansattes behov og universell utforming. Dette vil være hensiktsmessig for å forenkle planleggingsprosessene for nye, eller rehabilitering av eksisterende skoler. Skoler bør utformes på en slik måte at de også dekker nærmiljøets behov, og er tilgjengelige for beboere i nabolaget, frivillige lag og organisasjoner utenom skoletid. Utearealer Ski by vil i stadig større grad kreve arealeffektive tiltak. Skolenes utearealer skal være trafikksikre og by på muligheter for fysisk aktivitet, men også sosialt samvær, rekreasjon og hvile. Det foreligger generelle anbefalinger om minimum nettoareal per elev på 50 kvm justert etter skolestørrelse og beliggenhet (IS-1130 Helsedirektoratet). For nye skoler er anbefalingen - Færre enn 100 elever samlet minimumsareal ca. 5000 kvm. - Mellom 100 og 300 elever samlet minimumsareal ca. 10 000 kvm. - Flere enn 300 elever samlet minimumsareal ca. 15 000 kvm med tillegg på 25 kvm for hver elev over 300. Areal i seg selv er ikke nok til å ha et tilfredsstillende uteområde. Variert tilrettelegging og organisering av bruken av arealene er minst like viktig. På skole med mindre areal enn anbefalt norm, er dette spesielt viktig. Det er viktig at området dekker ulike behov både i og etter skoletid. Tilleggsareal i rimelig nærhet, som f.eks. idrettsanlegg, skog og utmark, som skolen disponerer i skoletiden, vil normalt kunne regnes med i arealet (Miljø og helse i skolen Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, IS-2073). Undersøkelser har vist at både små og store kjedelig utformede skolegårder ofte fører til mobbing istedenfor at elevene aktiviserer seg på andre måter. I tillegg viser forskning at barns fysiske helse er vesentlig dårligere nå enn tidligere på grunn av dårlig kosthold kombinert med et lavere aktivitetsnivå. Det er derfor viktig med skoleanlegg som fører til mer fysisk aktivitet både i- og etter skoletid. http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/id/2121.0 12

Møtested for nærmiljøet I tillegg til å være utendørs undervisnings- og pauseareal for skolen er skolegården et av de viktigste møtesteder for barn også etter skoletid. En attraktiv utforming kan øke dens betydning for hele nærmiljøet. Både utformingen av uterommene i nærmiljøet og forbindelsen mellom dem har stor betydning for folks mulighet til utfoldelse. Å se hva andre holder på med, inspirerer til egen aktivitet. Fordi ulike aktiviteter styrker hverandre, bør felles utearealer samles om viktige gangstrøk og ikke spres tilfeldig. Forholdene blir dermed lagt bedre til rette for et trafikksikkert miljø og for et samspill mellom ulike aktiviteter. Tilfeldige og uformelle møter mellom grupper og individer kan oppstå, og det kan bidra til en positiv utvikling av det sosiale miljøet. http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/id/1185.1 Lokalsamfunnets behov Fleksible skoleanlegg kan dekke lokalsamfunnets behov. Det er viktig å unngå at store bygg står tomme på kveldstid og i helgene. Investeringer og driftsutgifter kan fordeles på flere parter. Man kan få høyere kvalitet på anleggene til en bedre pris enn man ellers ville ha fått. Vi vil i årene framover oppleve at boarealer går ned, færre bor i eneboliger, flere bor i leilighet. Det vil derfor være et økende behov for lokaler for å arrangere barnebursdager, familiesammenkomster, etc. Skolene anbefaler at alle elever skal inkluderes i barnebursdager eller liknende, men mange har ikke plass nok hjemme, eller har ikke råd til å leie egnet lokale. Lokaler adskilt fra avlåste deler av skolebygget for øvrig, vil kunne tjene både skoleformål og nærmiljøformål. Kulturskoletilbud og idrettsaktiviteter for barn i barneskolealder (<12 år) kan med fordel skje på nærskolen, framfor i sentraliserte, større anlegg. Dette vil kunne redusere transportbehovet, og det vil kunne skape bedre tilhørighet til nærmiljøet. Et eksempel på skoler med flerbruksfunksjoner er Rommen skole og kultursenter i Oslo. Skolen består av stor flerbrukshall, en kultursal, et kombinasjonsbibliotek samt lokaler for den kommunale kulturskolen. Det er også et sambruk med bydelen hvor en del av bydelsadministrasjonen har fått plass. Et annet eksempel er nye Veitvet skole i Oslo, en 1. til 10. trinn skole for 840 elever, som skal stå ferdig sommeren 2015. Totalt bebygget areal blir 11 500 kvm (BRA). Tomtens størrelse er 61 850 kvm. Det skal i tillegg til undervisningsarealene oppføres en flerbrukshall integrert i bygget. Hallen skal brukes til idrettsformål også utenom skolens åpningstid. Totalt vil det være ca. 2000 kvm som vil være tilgjengelige til allment bruk. Det etableres også utvendig idrettsanlegg og nytt klubbhus i tilknytning til dette. Det vil bli ca. 400 kvm areal til bruk for lagring. Skolen bygges som passivhus. http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/article249257-62569.html Befolkningsprognoser og kapasitetsbehov på skolene Befolkningsprognoser Folketallet i Oslo og Akershus vil øke med om lag 350 000 personer de neste 20 årene. I Ski kommune vil folketallet i den samme perioden øke fra om lag 30 000 til mellom 40 000 og 50 000 innbyggere. 13

Ferdigstillelse av Follobanen mellom Oslo og Ski vil særlig påvirke befolkningsveksten i Ski by. Når reisetiden mellom Ski og Oslo halveres, og Ski som kollektivknutepunkt for buss utvikles ytterligere, vil dette gjøre det mer attraktivt å flytte til Ski. Boligveksten skal skje nær Ski stasjon, og kulturlandskapet med dyrket mark og sårbar natur skal skjermes. Det er gjort beregninger på at innbyggerveksten i Ski by vil være på mellom 6500 og 13 600 mennesker i perioden 2014-2029. Hvor stor del av veksten som skal kanaliseres til Ski avhenger av boligmarked og private utbyggere, og av hvilke retningslinjer det blir enighet om i Plansamarbeidet i Oslo og Akershus. Høringsutkast sendes ut i oktober 2014 med sikte på vedtak i 2015 (www.plansamarbeidet.no). I Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser 2014-2029 angir prognoser for henholdsvis 2 og 2,9 prosent årlig vekst. 2 prosent vekst i Ski by vil kunne fordele seg slik for perioden 2014-2029: - Ski sentrum 1000 boliger - Ski øst 700 boliger - Finstad 1080 boliger Dette vil kunne gi 9890 innbyggere totalt i plansone Kontra, dvs en økning på ca. 4500 innbyggere, og totalt 6100 innbyggere på Finstad, en økning på 2000 innbyggere. 2,9 prosent vekst i Ski by vil kunne fordele seg slik for perioden 2014-2029: - Ski sentrum 2170 boliger - Ski øst 1900 boliger - Finstad 1500 boliger Dette vil kunne gi om lag 16 000 innbyggere totalt i plansone Kontra, dvs en økning på ca. 10 500 innbyggere, og totalt 7100 innbyggere på Finstad, en økning på 3100 innbyggere. Ski øst kan utgjøre Skis boligreserve i lengre tid. En ny skole i området vil kunne fungere som driver for utbyggingen. De første boligene i Ski Øst kan stå klare allerede i 2020. Det foreligger ingen utbyggings- eller fortettingsplaner på Hebekk. Området er preget av mange eneboliger. Det kan skje generasjonsskifter i disse, samt eplehagefortetting, det vil si at en del av hagen skilles ut som egen tomt som det bygges et nytt hus på. Dette kan påvirke kapasiteten på Hebekk skole, hvilket betyr at fortettingen må foregå styrt. Skolenes kapasitet Det er gjort en kartlegging av elevtall, antall klasser og paralleller og kapasitet på skolene per 1.8.2014. Skole Antall Antall paralleller Kapasitet elever / klasser elever/klasser Hebekk 376/16-17 2-3 392/14 Finstad 405/20 2-4 495/20 Ski 430/20 2-3 525/21 Ski ungd. 480/18 6 532/19 14

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 Boligutbygging og skolekapasitet må vurderes samlet, og det kan ikke bygges nye boliger uten tilstrekkelig skolekapasitet (rekkefølgebestemmelser). Det vil i årene framover oppstå underkapasitet ved Ski skole, Ski ungdomsskole og Finstad skole. Det må derfor gjøres utvidelser og bygges nye skoler. Grafene nedenfor viser antall barn i grunnskolealder på Hebekk, Finstad og Kontra skolekretser, fram mot 2029, og der den røde linja er skolenes nåværende kapasitet. Hebekk skole Hebekk skole ble bygget i 1964 og elever og lærere feiret nettopp skolens 50 årsjubileum. SFO- bygg og hovedfløyen er bygget i perioden 1993 1998. Denne delen av bygningsmassen har i hovedsak tilfredsstillende kvalitet. Det er utfordringer knyttet til takkonstruksjonen (takfall/taktekking) som kan medføre behov for utskifting/omlegging. Resterende deler av byggene fra 1964 og 1970 er modne for sanering (deler av 1964- bygget ble revet da hovedbygget var bruksklart i 1980). Det er knyttet usikkerhet til støy fra ny jernbane. Skolen er nå en to-parallell skole, men har tre paralleller på tre trinn. Det er utfordringer vedrørende trange arbeidsplasser, fulle arbeidsrom og trangt personalrom. Skolen strever med for få kontorer og møterom. Hebekk skole har et skoleanlegg som lar seg utvide. Rehabilitering og utvidelse av Hebekk skole til en tre parallell skole er under oppstart, og er beregnet å være ferdig i 2017. Hebekk, 2,9 % vekst 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose 2008-2029 6-12 år Kap BS 15

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 Hebekk 2,2 % vekst 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose 2008-2029 6-12 år Kap BS Hebekk skole vil i begge vekstalternativene ha tilstrekkelig kapasitet i årene fram mot 2029. Finstad skole Finstad skole er fra 1970. Bygget ved Finstad skole ble helt rehabilitert i 2010 med unntak av blant annet gymsal hvor rehabilitering blir fullført høsten 2014. Siste byggetrinn er fra 2009 og SFO bygget er fra 1997. Bygningsmassen ved Finstad skole vil kunne nyttes til skolebruk i en rekke år fremover uten store kostnader til vedlikehold eller rehabilitering. Det finnes mulige løsninger for utvidelse av skolen med enten påbygg eller nye bygg, enten på eksisterende tomt eller nabotomter. Det er verdt å merke seg at økningen i antall elever på Finstad skole de siste årene har kommet på de laveste alderstrinnene. Dette gir en lavere utnyttelse av skolens kapasitet, sammenliknet med om veksten ble spredt jevnt på alle alderstrinnene. Det er nå fire paralleller på første trinn, med 20 elever i hver klasse. På 5. og 7. trinn er det to paralleller. Til tross for at skolen er dimensjonert for 495 elever og 20 klasser, er skolens kapasitet nå oversteget med 405 elever og 20 klasser. Fire paralleller på de laveste alderstrinnene utfordrer også SFOs arealkapasitet, særlig kjøkken og serveringsrom. Det vil bli behov for å utvide gymsalskapasitet. Det vil kunne oppstå behov for midlertidige tiltak på Finstad skole fra 2015 eller 2016. 16

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 Finstad, 2,9 % vekst 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose 2008-2029 6-12 år Kap BS Finstad 2,0 % vekst 700 Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose 2008-2029 600 500 400 300 200 100 0 6-12 år Kap BS Finstad skole vil med det høyeste vekstalternativet få en vekst der elevtallet nærmer seg 800 elever i 2029. Med vekst på 2 % vil antall elever i det samme tidsrommet nærme seg 650 elever. Ski skole og Ski ungdomsskole Byggene på Ski ungdomsskole og Ski skole har byggetrinn fra 1939 1968 med unntak av SFO-bygget ved Ski skole som er fra 1997. Hele bygningsmassen ved Ski skole og Ski ungdomsskole er solide byggverk som er oppgradert betydelig de siste 15 år, både bygningsmessig og teknisk (varmeanlegg, ventilasjonsanlegg m.m). Disse byggene kan nyttes i et betydelig antall år fremover uten store kostnader til rehabilitering, med unntak av Ski bad, gymsal og aula. Det vil bli behov for oppgradering av ventilasjonsanlegg for gymsal/aula. Ved ønske om videreutvikling av bygningene vil det etter en ti 17

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 til femten år bli krevende å tilfredsstille tekniske krav. Skoleanleggene har utvidelsesmuligheter mot sør, der kommunen eier tomter. Ski ungdomsskole vil om få år få sin kapasitet oversteget på grunn av økning i antall elever på Finstad, Ski sentrum og Ski øst. Ski skole vil få sin kapasitet oversteget på grunn av økning i antall elever i Ski sentrum og Ski øst. Ski skole, 2,9 % vekst 1 600 Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose 2008-2029 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 6-12 år Ski skole 2,0 % vekst 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose 2008-2029 6-12 år Kap BS Med en vekst på 2,9 % vil Ski skole i Kontra skolekrets få en økning i antall elever på nærmere 1000 elever. Med vekst på 2 % vil økningen i antall elever være på om lag 450 elever. 18

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 Ski ungdomsskole, 2,9 % vekst 1 200 Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose 2008-2029 1 000 800 600 400 200 0 13-15 år Ski ungdomsskole 2,0 % vekst 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose 2008-2029 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 13-15 år Med en vekst på 2,9 % vil antall elever på Ski ungdomsskole øke med om lag 600 elever. Med 2% vekst vil økningen være om lag 300 elever. Tallene viser at det fram mot 2029 er behov for en halv til en ny ungdomsskole, og en ny barneskole, samt behov for å erstatte/fornye og utvide Ski skole og erstatte/fornye Ski ungdomsskole. Skolenes kulturhistoriske betydning I 2014 i forbindelse med sentrumsplanarbeidet ble det gjort en kulturhistorisk stedsanalyse for Ski sentrum. Ski skole og Ski ungdomsskole inngår i analysen. Området angis å ha middels endringskapasitet, det vil si at det tåler noe endring og fortetting. Moderniseringen av Ski sentrum begynte så smått i 1930-tallet, og gikk fra å være treby til å bli en murby. Innbyggertallet vokste og det ble behov for å bygge en skole. Denne ble bygget på grunnen til gården Mellom-Sander fra 1939 og fram til 1968. Skolen var et viktig enkeltbygg i perioden fram til 1960, og inngikk i den nordlige 19

delen av Ski sentrum som ble dominert av offentlige bygg og institusjoner (rådhus, menighetshus og skole). Våren 2014 feiret elever og lærere Ski skoles 60 årsjubileum. I 1968 ble det bygget ny ungdomsskole. Vurdering og anbefaling Det må på plass vesentlig økt skolekapasitet i Ski by for å møte befolkningsveksten i årene framover. Prosjektet foreslår følgende hovedgrep: Rehabilitere og utvide Hebekk skole permanent Rehabilitering og utvidelse til treparallell av Hebekk skole er under oppstart og er beregnet å være ferdig i 2017. Dersom eneboliger i områder preges av generasjonsskifte, og det skjer en kontrollert eplehagefortetting, vil dette la seg håndtere uten ytterligere midlertidige eller permanente tiltak. For å utnytte ledig kapasitet fram til elevantallet eventuelt øker, kan man legge en innføringsklasse til skolen. Prosjektgruppa anbefaler at Hebekk skole i forbindelse med rehabiliteringen i perioden 2015-2017 samtidig planlegges for å kunne bli en fire parallellskole en gang i framtiden. Ut fra dagens befolkningsprognoser kan dette behovet oppstå i 2025 som følge av befolkningsveksten på Finstad. Utvide Finstad skole midlertidig og permanent Finstad skole er nær en treparallell skole (20 klasser). Skolen har et klart økende elevtall, og skolens kapasitet vil være oversteget i 2015 eller 2016. Finstad skole har et skoleanlegg som lar seg utvide, samt at kommunen eier tilgrensende tomter. Prosjektet anbefaler å utvide Finstad skole til en fire-parallell skole, herunder utvidet gymsalkapasitet. Det tar tre til fire år før et permanent tilbygg står klart, og det må derfor etableres midlertidige tiltak i form av modulbygg fra 2015 eller 2016. Det vil være et permanent behov for økt kapasitet på Finstad skole i årene framover. Det anbefales derfor å gjøre perioden med midlertidige tiltak så kort som mulig. Dersom veksten i Finstad skolekrets kommer opp mot 2,9 prosent, vil skolens kapasitet kunne sprekke i 2025. Prosjektgruppa anbefaler at det da er ledig kapasitet på Hebekk skole, og at barn i grenseområdet til Hebekk skolekrets, tilbys skoleplass på Hebekk skole. Det er også mulig å samarbeide med Ås kommune om å kjøpe skoleplasser på Solberg skole på Nygård. Skolen er planlagt utbygget til en toparallell skole, og det er rom for ytterligere utvidelse til fireparallell. Utvide Ski ungdomsskole midlertidig Ski ungdomsskole har et klart økende elevtall på grunn av befolkningsvekst på Finstad, Ski sentrum og Ski øst. Skolens kapasitet vil være oversteget i 2017. Skolen har fullt utnyttet kapasitet på kontorarbeidsplasser for det pedagogiske personalet. Det vil bli krevende å tilfredsstille tekniske krav i skolebygget om 15 år. Skoleanlegget er i utgangspunktet lite, men kommunen eier noen av de tilgrensende eiendommene i sør (blant annet Kjeller n) og øst (Ski 20

skole). Skolen er sentralt plassert i Ski by, noe som er gunstig for alle elevene fra hhv. Hebekk, Finstad og Ski, samt at skoleelevene skaper aktivitet i sentrum. Prosjektet anbefaler å utvide Ski ungdomsskole til en sjuparallell skole gjennom å etablere midlertidige tiltak i form av modulbygg fra 2017. Det vil også være behov for modulbygg med kontorarbeidsplasser for ansatte. Utvide Ski skole midlertidig Ski skole er en treparallell skole. Skolen har et klart økende elevantall, og skolens kapasitet vil være oversteget i 2018-2020. Prosjektet anbefaler midlertidige tiltak i form av modulbygg fram til ny skole står klar i Ski øst. Behovet for midlertidig utvidelse må vurderes løpende. Midlertidig utvidelse tilsier at også utearealene bør økes ved å ta i bruk tomt i sør, samt tiltak for høyere kvalitet på uteområdene på Ski skole. Ny barneskole i Ski øst Omfattende utbyggingsplaner i Ski øst vil medføre at elevkapasiteten på Ski skole raskt overstiges. De første boligene er planlagt å stå klare i 2020. Prosjektet foreslår å bygge en ny fireparallell skole i Ski øst innen 2020. Skolen bør ligge sentralt og trafikksikkert i nytt boligområde, gjerne samlokalisert med ny barnehage, og med kortest mulig avstand til Ski stasjon. Avhengig av når ny skole i Ski øst står ferdig, vil dette kunne innebære at midlertidige tiltak på Ski skole ikke blir nødvendig, eventuelt av kort varighet. Det vil også kunne frigjøre klasserom på Ski skole som kan benyttes av Ski ungdomsskole, for å redusere midlertidige tiltak der. Når ny skole i Ski Øst er ferdig, anbefaler prosjektet at Ski utjevningssone opphører (se kapittel om nærskoleprinsippet). Ny Ski skole og Ski ungdomsskole Ski skole og Ski ungdomsskole vil med hensyn til tekniske krav være krevende å vedlikeholde utover 15 år. Det er allerede i dag et stort behov for nye gymsaler/aula og svømmehall, da disse er i dårlig forfatning. Prosjektet anbefaler å bygge nye skoler eller at skolene totalrehabiliteres innen 15 år. Dette kan enten gjøres på de eksisterende tomtene, eller på et nytt sted. Det er også en mulighet at en av skolene bygges på et nytt sted. Ved nybygg på eksisterende tomter, vil det være behov for alternative skoleanlegg i byggefasen. Det vil også være behov for å utvide det samlede utearealet. Dersom Ski skole og Ski ungdomsskole fortsatt skal lokaliseres på eksisterende tomt, anbefaler prosjektet at det etableres nærmiljøfunksjoner i tilknytning eller i nærheten av skolene, der nye gymsaler, aula og svømmehall inngår. Ungdomsklubben Kjeller`n bør inngå som del av disse nærmiljøfunksjonene. Med hensyn til arealeffektivitet, tilrettelegging for en aktiv livsstil, trygg skolevei, nærhet til grønt- og rekreasjonsområder, fleksible og funksjonelle bygg som tilrettelegges for sambruk og mangfold av aktiviteter og samspill med idrettsanlegg er Ski idrettspark et aktuelt område for relokalisering av Ski skole og Ski ungdomsskole. Denne plasseringen vil også innebære en samlokalisering med Ski Videregående skole. FDV-kostnader ved sambruk bør vurderes ved lokalisering av skoler nær 21

idrettspark og videregående skole. Tidspunktet for å bygge ny Ski skole og Ski ungdomsskole må blant annet vurderes ut fra FDV-kostnader i eksisterende bygg og FDV-kostnader i nybygg. Ski skole bør utvides til en fireparallell skole i forbindelse med rehabilitering/nybygg. Prosjektgruppa anbefaler at det arbeides aktivt for å få en internasjonal skole i Ski by. Dette vil kunne bidra til et bredere skoletilbud og et mangfold i befolkningssammensetningen. Ny ungdomsskole sentralt i Ski I perioden 2019-2022 vil det oppstå et behov for en ny ungdomsskole fordi kapasiteten på Ski ungdomsskole blir oversteget. Anbefalte prinsipper for en sentral lokalisering av ungdomsskole i Ski by, gjør det aktuelt å legge denne til Ski vest eller sentrum midt/sør, og med muligheter for samdrift. Her er det flere alternativer: - i nærheten av Finstad skole - samlokalisert med ny videregående skole nær Ski stasjon Lokalisering av ungdomsskole nær Finstad skole vil kunne bidra til å utvikle nærmiljøfunksjoner på Finstad som flerbrukshall, kulturlokaler og utendørs idrettsbaner. Dette er særlig egnet for barn i barneskolealder. Samlokalisering av ungdomsskole og videregående skoler har i tillegg til samdriftsfordeler, positive sosiale effekter. Det finnes også erfaringer som viser at samlokalisering har positive læringseffekter. Alternative lokaliseringer av videregående skole og ungdomsskole er i nærheten av Skeidarbygget, XXL-bygget og Rimi/Statoil. Framtidig kapasitet kan fordele seg slik: Antall paralleller Antall elever/klasser Hebekk skole 3 525/21 Finstad skole 4 700/28 Ski skole 4 700/28 Ski ungdomsskole 7 588/21 Ny skole Ski øst 4 700/28 Ny ungdomsskole 7 588/21 22

Skole 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 Hebekk Rehab og perm. utvid. til 3 parall. Perm. utvid. til 4 parall. Finstad Ski Ski ung Midl. utvid. med 3-4 kl. og kjøkken Planer for 4 parall. Midl. utvid. med 3-4 kl. Midl. utvid. med 3 parall. Perm. utvid. til 4 parall. Midl. utvid. med 3 kl. Ny ungd.- skole sentralt i Ski Ny skole i Ski øst med fire parall. Ski skole og Ski ungd.- skole kan bli midl. 1-10 skole Erstatte/ fornye og utvide Ski skole til 4 parall. Erstatte/ fornye Ski ungd.- skole

Ski skole lokalisert der den ligger i dag. Avstandssirkler rundt skolene, hhv. 300 m og 500 m. Ski skole relokalisert til idrettsparken. Avstandssirkler rundt skolene, hhv. 300 m og 500 m.

Videregående skoler og statlige virksomheter Akershus fylkeskommune (AFK) har to videregående skoler (VGS) i Ski by. Ski VGS ligger ved idrettsparken, med allmennfag, musikklinje og idrettslinje. Dette er en liten og populær skole i regionen og den har gode resultater. Skolen har en relativt sentral plassering i Ski med kort avstand til Ski stasjon. Drømtorp videregående skole har en rekke yrkesfag, blant annet inne helse og mediefag. Den ligger på industriområdet på Drømtorp, en mindre sentral plassering. Avstand til kollektivknutepunkt har en økonomisk side, siden elever ankommer med toget og vil ha behov for videre transporttilbud til skolen. Lokalisering av offentlige funksjoner som videregående skoler har stor betydning for å sikre høy kollektivandel i regionen, byliv, sambruk av skoleanlegg, m.m. Ski by som kollektivknutepunkt kan være et naturlig lokaliseringsvalg for videregående skoler. Ski kommune og Akershus fylkeskommune må samarbeide om langsiktige løsninger for lokalisering av videregående skoler for å underbygge regionale og lokale mål. Prosjektet peker på at lokalisering av nye videregående skoler bør bygges sentralt og i tilknytning til kollektivknutepunkt. Dersom det skal lokaliseres nye videregående skoler i Ski sentrum, bør disse ligge nær Ski stasjon. En ny videregående skole i stasjonsområdet vil kunne underbygge næringsstrategier i Ski og i Follo. Utvikling av samarbeid med næringsliv og universitet gjennom samarbeidsmodeller tilsvarende «Ullernmodellen»/Oslo Cancer Cluster er aktuelt innen områder regionen har særlige fortrinn. Kongsbergskolen er et annet eksempel på samarbeidsmodell der barnehage, barne- og ungdomsskoler, videregående skoler, høgskole og næringsliv samarbeider og jobber mot de samme målene. Statlige kunnskapsvirksomheter som høgskoler, universiteter og forskningsinstitusjoner vil også kunne være positivt å få lokalisert til Ski by. Et samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus for strategisk lokalisering av statlige virksomheter til Ski anbefales. Kilder Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2011) Rådgivningstjenesten for barnehage- og skoleanlegg, Utdanningsdirektoratet http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/id/1 Miljø og helse i skolen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. IS-2073 http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/miljo-og-helse-i-skolen/publikasjoner/is-2073- Veileder.pdf Skolebehovsplan Bærum kommune 2013-2022 Kongsbergskolen http://www.kongsberg.kommune.no/documents/sentraladministrasjon/kunnskaps- %20og%20kulturpark/Kongsbergskolen110630.pdf http://kongsberg-kkp.no/kongsbergskolen#collapse4 25

Rapport Barnehagekapasitet i Ski kommune 6. oktober 2014 1

Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Formålet med prosjektet... 4 Tidsperspektiv og avgrensing... 4 Prosjektgruppe/styringsgruppe... 4 Prosess... 5 Bakgrunnsdokumenter... 5 Nasjonale forventninger til kommunal planlegging... 5 Kommuneplanen 2011-2022... 6 Handlingsplan for barnehage, skole og SFO 2013-2022... 6 Prinsipper for lokalisering... 7 Strategiske grep... 7 Normer for arealbruk og barnehagers størrelse... 8 Befolkningsprognoser og kapasitetsbehov i barnehagene... 9 Vurdering og anbefaling... 12 Hebekk... 12 Finstad... 12 Ski sentrum... 12 Ski øst... 13 Ski sør... 13 Kråkstad... 13 Langhus... 13 Bøleråsen... 13 Vevelstad... 13 Siggerud... 14 2

Sammendrag Som del av utarbeidelse av områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest, Langhus og kommunedelplan for Ski øst, utredes barnehagekapasitet. Prosjektet er nedsatt av rådmannens ledergruppe våren 2014. Prosjektets mandat har vært å utrede prinsipper for lokalisering av barnehager, og alternative lokaliseringer av barnehager. Barnehager er sammen med skoler og arbeidsplasser noen av de viktigste målpunktene i hverdagen for storparten av befolkningen. Hvor de er plassert har stor betydning for familienes logistikk, trafikkbildet og nærmiljøet. Erfaringer viser at foreldre ønsker barnehageplass for barna sine nær der de bor. Prinsipper for lokalisering av barnehager er utarbeidet med utgangspunkt i kommunale, regionale og nasjonale utviklingsstrategier. Barnehager bør lokaliseres i store boligområder der barna bor, herunder i sentrum. Kort vei til barnehagen kan bidra til at flere barn kan gå eller sykle sammen med foreldrene til barnehagen. Barnehagen kan lett bli et tilgjengelig møtested i nærmiljøet på fritiden. Prosjektgruppa ser verdien av heterogen befolkningssammensetning i boligområder, også i Ski sentrum. Heterogenitet med hensyn til alder kan bidra til et mangfold av aktiviteter. Prosjektgruppa mener barnehage i sentrum kan bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i sentrum. Også andre funksjoner i byen vil påvirke graden av heterogenitet, som attraktive uteområder, skoler, møteplasser, kultur- og idrettstilbud. Barnehager må ha trafikksikker adkomst for både trillende, gående og syklende. Det er viktig at gang- og sykkelveier henger sammen, slik at reisen til og fra barnehagen oppleves trygg og sikker. Dette vil fremme en aktiv livsstil, skape aktivitet i området rundt barnehagen, og det vil bidra til å redusere klimagassutslipp fordi færre mennesker kjører barna sine til barnehagen. Barnehager bør ligge «på veien» til toget, bussen eller jobben. Foreldre som følger barna til barnehagen og som skal gå eller sykle videre for å ta tog, buss eller gå på jobb i Ski sentrum, slipper dermed at turen til barnehagen blir en omvei. Dette kan redusere sjansen for at barna kjøres til barnehagen. Barnehager i samspill med idrett og kultur, som møtested i nærmiljøet og som kvalitetselement i bybildet. Barnehager benyttes i tidsrommet 7-17 på hverdager, men står ofte tomme på kveldstid, i helger og deler av ferien. Dersom barnehager samlokaliseres med kultur- og idrettsformål, vil bruken av anlegget kunne utvides. Dette vil ha driftsfordeler. Samdrift av arealer er nødvendig når kampen om arealer vil tilta i årene framover. Barnehager kan derfor bygges i første etasje på boligblokker, næringsbygg eller bygg med andre offentlige funksjoner som bo- og behandlingssentre. Høy kvalitet på barnehagens uteområder, med lekeapparater etc, vil ha positiv effekt på barnas trivsel. Det vil også kunne bidra til at barnehagens uteområde blir en attraktiv møteplass i nærmiljøet. Nærhet til parkområder vil være positivt. 3

Prosjektgruppa foreslår at det utarbeides en barnehagebehovsplan for Ski kommune på bakgrunn av rapporten. Planen bør rulleres hvert annet år, første gang i 2016, slik at planen tilpasses endringer i befolkningsveksten og justerte befolkningsprognoser i årene framover. Ut fra dagens befolkningsprognoser vil antall barn mellom ett og fem år øke med mellom 700 og 1400 barn fram til 2029. Det vil si at det vil bli behov for mellom sju og 13 nye barnehager. I tillegg er det tre barnehager som av vedlikeholdsmessige årsaker må bygges på nytt enten på samme sted eller relokalisert. Innledning Formålet med prosjektet Ski kommune med kollektivknutepunktene Ski by og Langhus, vil oppleve sterk befolkningsvekst i årene som kommer. Det pågår store planprosesser gjennom utarbeidelse av områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest, Langhus og kommunedelplan for Ski Øst. Det er viktig å sikre tilstrekkelig langsiktig kapasitet for barnehagetilbudet i Ski kommune, samt god lokalisering og utforming av barnehagene. Rådmannens ledergruppe vedtok i sitt møte 26.2.14 (Sak 66/14) Barnehagekapasitet i Ski kommune Prosjektgruppe, å nedsette en prosjektgruppe som skal utrede barnehagekapasitet og behov som følge av befolkningsvekst i årene framover. Prosjektbeskrivelse og framdriftsplan ble lagt fram og vedtatt i rådmannens ledergruppe sitt møte 26.6.2014 (sak 170/14). Prosjektet inngår i utredningsfasen til områdeplanene for Ski sentrum, Ski Vest, Langhus og kommunedelplan for Ski øst. Prosjektet skal angi prinsipper for lokalisering av barnehager, og gi innspill til lokaliseringsalternativer og utforming. Tidsperspektiv og avgrensing Prosjektet har hatt en tidsramme på et halvt år, fra 1.4.2014 til 30.9.2014. Vurderinger av relokaliseringer av barnehager er blant annet basert på en overordnet kartlegging av vedlikeholdsbehov ved eksisterende barnehager. Prosjektet har ikke utarbeidet en vedlikeholdsplan for barnehagene i Ski kommune, siden det ikke var en del av mandatet. Prosjektet ser behovet for at det beregnes drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV) ved henholdsvis eksisterende bygg og nybygg, slik at vedlikeholds- og driftskostnader kan vurderes opp mot investeringskostnader. Dette vil i sin tur ha betydning for når oppstart av byggeprosjekter kan finne sted. Virksomhet Eiendom fikk i møte i rådmannens ledergruppe 25.6.14 i oppgave å utarbeide en totaloversikt over barnehagebygg i Ski kommune i tilknytning til prosjektet der dette inngår. Virksomhet Eiendom vil ferdigstille oversikten innen utgangen av oktober 2014 på bakgrunn av årets tilstandskontroll av kommunale bygg. Prosjektet ser behovet for at det utarbeides en barnehagebehovsplan for Ski kommune på bakgrunn av rapporten. Planen bør rulleres hvert annet år, siden befolkningsveksten i Ski blir stor i årene framover, og det derfor bør gjøres jevnlige vurderinger av barnehagekapasitetsbehovet. Prosjektgruppe/styringsgruppe Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for prosjektet. Prosjektgruppen har bestått av 4

Irene Eriksen Mørk Ketil Aldrin Ingvar Gunnlaugsson Ingvild Belck-Olsen (prosjektleder) Virksomhet barnehage Pedagogisk virksomhet Virksomhet Eiendom Virksomhet plan, byggesak og geodata Prosess Prosjektgruppa har innhentet informasjon og faglige råd om planlegging, utforming og drift av barnehageanlegg på nettsiden til den Nasjonale rådgivningstjenesten for Barnehage- og skolebygg http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/id/1. Vi har også hentet innspill fra andre kommuners barnehagebehovsplaner. Prosjektet har presentert sitt arbeid for nettverkene for levekår og samfunn, gruppe for myke verdier, samt konsultert virksomhetene Kommunalteknikk og Plan, bygg og geodata om hhv. vann, avløp og reguleringsforhold. Prosjektet har gitt innspill til budsjett- og handlingsplan i august ut fra rapportens tentative anbefalinger på dette tidspunktet. Det ble gitt orientering om prosjektets framdrift i utvalg for oppvekst og kultur 10. september 2014. Bakgrunnsdokumenter Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Nasjonale myndigheter forventer at kommunale planer skal håndtere befolkningsvekst, endret klima, intensiv kamp om arealer og stadig større press på sårbar natur og dyrket mark. Klimautslippene kan reduseres hvis boliger, handel og arbeidsplasser legges nær jernbanestasjoner og trafikknutepunkter, slik at behovet for biltransport blir mindre. Det må bygges tettere (fortetting) nær kollektivknutepunktene slik at transportbehovet reduseres, og man blir uavhengig av bil, og slik at grunnlaget for å reise kollektivt, sykle og gå styrkes. Fortettingspotensialet er fortsatt stort i de fleste byer og tettsteder, og bebygde arealer kan transformeres, det vil si at det bygges opp noe annet enn det som var der fra før. Samtidig må utearealer med tilstrekkelig størrelse og kvalitet bevares eller utvikles. Dette gjelder særlig utearealer for barn og unge, eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Nasjonale myndigheter forventer en aktiv planlegging for å sikre grønne områder i og rundt byer og tettsteder. Disse skal være lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftsliv og annen aktivitet. Det skal legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. Høy arealutnyttelse og bevisst lokalisering av ulike virksomheter som barnehager, reduserer transportbehovet. Barnehager er noen av de viktigste målpunktene i hverdagen for store deler av befolkningen. Hvor de er plassert er vesentlig. 5

Kommuneplanen 2011-2022 Ski kommunes kommuneplan for 2011-2022 angir mål og strategier for byutvikling: Utbyggingsmønsteret i Ski skal være arealeffektivt og kollektivunderbyggende Ski kommune skal ha en tettstedsstruktur som gjør at en stor andel av befolkningen lett kan nå arbeidsplassen sin med kollektive transportmidler og få dekket sine hverdagsgjøremål (handel og service) innenfor gang- og sykkelavstand Arealutnyttelsen skal økes i kollektivknutepunktene Ski og Langhus. Minimum 75 % av befolkningsveksten skal lokaliseres til kollektivknutepunktene Ski og Langhus, stigende til minimum 90 % i løpet av planperioden. Tettstedene i Ski skal være levedyktige og fremstå med særpreg og kvalitet. Bruke lokalisering av kommunale virksomheter aktivt som bidrag til god by- og tettstedsutvikling, og samarbeide med nasjonale og regionale myndigheter om hvordan deres lokaliseringer kan bidra til det samme. Tilføre Ski-byen kvaliteter både i ny og eksisterende bebyggelse, byrom og grøntarealer, kulturmiljøer og kulturelle tilbud Ivareta eksisterende miljøkvaliteter, sikre grøntstrukturer og integrere attraktive rekreasjonsarealer og turvegforbindelser i by- og tettstedsstrukturen Flere som sykler og går Trygg ferdsel for alle Fortsette arbeidet med sikringstiltak, særskilt i boligområder og langs definerte skoleveier Deler av næringsområdene øst for Ski sentrum transformeres trinnvis til boligformål Eiendomsforvaltningen skal vurdere byggekostnader og vedlikeholdskostnader samlet over en rimelig tidsperiode (livsløpskostnader) ved planlegging av nye bygg og utearealer. Ved nybygg skal senere utvidelser være en del av planleggingen. Foreta strategiske eiendomskjøp for å sikre viktige samfunnsinteresser. I kommuneplanen er målet gode barnehager med plass til alle. Strategien er å legge til rette for godt fysisk og psykisk leke- og læringsmiljø gjennom målrettede utviklingstiltak. Handlingsplan for barnehage, skole og SFO 2013-2022 Ski kommunes Handlingsplan for barnehage, skole og SFO 2013 2022 angir mål for barnehagene i kommunen, relevante for prosjektet: Barn skal ha et godt læringsmiljø, som bidrar til at de får realisert sitt potensial for læring og utvikling og tilegner seg grunnleggende ferdigheter i tråd med disse. Læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter er valgt som satsingsområde. Læringsmiljø er definert som de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene i barnehagene, som har betydning for barnas læring, helse og trivsel. Grunnleggende ferdigheter er definert som språklig kompetanse, sosial kompetanse, lek og motoriske ferdigheter. 6

Prinsipper for lokalisering Med utgangspunkt i lokale, regionale og nasjonale utviklingsstrategier, er følgende prinsipper for lokalisering av barnehager lagt til grunn: - fortetting og transformasjon rundt kollektivknutepunkter i Oslo-regionen, - boligområder og barnehager lokaliseres med kort avstand til kollektivknutepunkt - barnehager lokaliseres i store boligområder der barna bor, herunder sentrum - korte og trygge gå- og sykkelavstander mellom hjem og barnehage - gode muligheter for sykkelparkering for foreldre, barn og ansatte (sykkelhengerparkering, elsykler, etc.) - tilrettelegging for aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende, - utforming av kommunale bygg (barnehager) med uteområder som gjør dem til viktige kvalitetselementer i bybildet og nærmiljøet - nærhet til friområder eller parkområder - fleksible og funksjonelle barnehagebygg, tilrettelagt for sambruk og mangfold av aktiviteter - samspill mellom barnebygg og andre bygg, som kultur-, idretts- og skolebygg/anlegg - Mulighet for utleie av deler av barnehagebygget, slik at barnehagene kan ha en grendehusfunksjon i nærmiljøet - Nye barnehager bør lokaliseres sentralt og ikke i randsonene av by- og tettsteder - Barnehager kan bygges i første etasje på boligblokker, næringsbygg eller bygg med andre offentlige funksjoner som bo- og behandlingssentre. Barnehager kan gjerne være synlige i bybildet. - barnehager kan med fordel lokaliseres i nærheten av skoler for enklere hverdag for foreldre og muligheter for samspill og samdrift mellom barnehage og skole, som skoleforberedende tiltak og samdrift av flerbrukshall Prosjektgruppa ser verdien av heterogen befolkningssammensetning i boligområder, også i sentrum. Heterogen befolkning kan bidra til et mangfold av aktiviteter, sammenliknet med områder som er preget av homogenitet. Barnehager i sentrum kan bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i sentrum. Også andre funksjoner i byen vil påvirke graden av heterogenitet, som attraktive uteområder, møteplasser, kultur- og idrettstilbud. Strategiske grep Vekst i innbyggere og arbeidsplasser er positivt og byr på mange muligheter for Ski. Samtidig gir vekst en del utfordringer knyttet til teknisk og sosial infrastruktur, som blant annet barnehagekapasitet. Økt barnehagekapasitet gjennom investering og drift bidrar til å øke presset på kommunens økonomi. Prosjektet anbefaler derfor følgende strategiske grep for god økonomistyring: - Utnytte kapasitet i eksisterende barnehageanlegg der befolkningsgrunnlaget tilsier det - Utvide eksisterende barnehageanlegg med midlertidige og/eller permanente tiltak - Etablere nye barnehager, enten midlertidige eller permanente - Erverve tomter til fremtidige barnehagebygg 7

- vurdere drift- og vedlikeholdskostnader (FDV) i eksisterende barnehagebygg opp mot FDV- og investeringskostnader i nybygg - Økt kapasitet sentralt framfor i randsoner - Det tar ett til to år å realisere utvidelser, og ca. fire år å realisere nye barnehager - Løsninger må være for både kort, mellomlang og lang sikt - Varige løsninger fremfor midlertidige løsninger når det er mulig og den varige kapasitetssituasjonen tilsier det Normer for arealbruk og barnehagers størrelse Barnehagestørrelse Ski kommunes strategi for barnehageutbygging tilsier 5-avdelings barnehager, det vil si 109 barn. Barnehagebygg bør være fleksible for å kunne ta opp og ned kapasiteten etter svingninger i befolkningsgrunnlag og -vekst. Kunnskapsdepartementets veiledende norm for inneareal i barnehager er fire kvm netto for barn over tre år, og om lag en tredel mer for barn under tre år. Dette gjelder lek og oppholdsareal for barn. I tillegg kommer kontorer, kjøkken, gangareal, etc. Det er godkjenningsmyndigheten, det vil si kommunen, som fastsetter barnas innendørs leke- og oppholdsareal. Utearealer Ski by vil i stadig større grad kreve arealeffektive tiltak. Barnehagenes utearealer skal være trafikksikre og by på muligheter for lek, fysisk aktivitet, sosialt samvær, rekreasjon og hvile. Det foreligger generelle anbefalinger om størrelser på uteareal. Kunnskapsdepartementets veiledende norm for uteareal i barnehager er seks ganger leke- og oppholdsarealet. Areal i seg selv er ikke nok til å ha et tilfredsstillende uteområde. Variert tilrettelegging og organisering av bruken av arealene er minst like viktig. Tilleggsareal i rimelig nærhet, som f.eks. idrettsanlegg, skog og parkområder, som barnehagen disponerer i barnehagetiden, er et viktig kvalitetselement. Store utearealer gir muligheter for flere og større aktiviteter, men et stort areal er ikke ensbetydende med et godt areal. Det krever fortsatt at området er variert og godt planlagt med tanke på innhold og utforming. Det er viktig at området dekker ulike behov både i og etter barnehagens åpningstid. Møtested for nærmiljøet I tillegg til å være utendørs lekeareal for barnehagen, er utearealene et viktig møtested for barn på fritiden. En attraktiv utforming kan øke dens betydning for hele nærmiljøet. Både utformingen av uterommene i nærmiljøet og forbindelsen mellom dem har stor betydning for folks mulighet til utfoldelse. Å se hva andre holder på med, inspirerer til egen aktivitet, som når barn etterligner voksnes gjøremål. Fordi ulike aktiviteter styrker hverandre, bør felles utearealer samles om viktige gangstrøk og ikke 8

spres tilfeldig. Forholdene blir dermed lagt bedre til rette for et trafikksikkert miljø og for et samspill mellom ulike aktiviteter. Tilfeldige og uformelle møter mellom grupper og individer kan oppstå, og det kan bidra til en positiv utvikling av det sosiale miljøet. http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/id/1185.1 Lokalsamfunnets behov Fleksible barnehageanlegg skal dekke lokalsamfunnets behov. Det er viktig å unngå at bygg står tomme på kveldstid og i helgene. Investeringer og driftsutgifter kan fordeles på flere parter. Man kan få høyere kvalitet på anleggene til en bedre pris enn man ellers ville ha fått. Vi vil i årene framover oppleve at boarealer går ned, flere bor i leilighet, og færre bor i eneboliger. Det vil derfor være et økende behov for lokaler for å arrangere barnebursdager, familiesammenkomster, etc. Mange vil ikke ha plass nok hjemme til å samle et større antall mennesker. Forsamlingslokale adskilt fra avlåste deler av barnehagebygget for øvrig, vil kunne tjene både barnehageformål og nærmiljøformål. Befolkningsprognoser og kapasitetsbehov i barnehagene Folketallet i Oslo og Akershus vil øke med om lag 350 000 personer de neste 20 årene. I Ski kommune vil folketallet i den samme perioden øke fra om lag 30 000 til mellom 40 000 og 50 000 innbyggere. Ferdigstillelse av Follobanen mellom Oslo og Ski vil særlig påvirke befolkningsveksten i Ski by. Når reisetiden mellom Ski og Oslo halveres, og Ski som kollektivknutepunkt utvikles ytterligere, vil dette gjøre det mer attraktivt å flytte til Ski. Boligveksten skal skje nær Ski stasjon, og kulturlandskapet med sårbar natur og dyrket mark skal skjermes. Det er gjort beregninger på at innbyggerveksten i Ski by vil være på mellom 7600 og 14 000 mennesker i perioden 2012-2029. Hvor stor del av veksten som skal kanaliseres til Ski avhenger blant annet av boligmarked og private utbygger, og hvilke retningslinjer det blir enighet om i Plansamarbeidet i Oslo og Akershus. Høringsutkast sendes ut i oktober 2014, med sikte på vedtak i 2015 (www.plansamarbeidet.no). Boligbyggerprogram og befolkningsprognoser 2014-2029 angir prognoser for henholdsvis to og 2,9 prosent årlig vekst i Ski kommune. 2 prosent vekst i Ski by vil kunne fordele seg slik for perioden 2014-2029: - Ski sentrum 1000 boliger - Ski Øst 700 boliger - Finstad 1080 boliger Dette vil kunne gi 9890 innbyggere totalt i plansone Kontra (Ski by øst for stasjonen), det vil si en økning på ca. 4500 innbyggere, og totalt 6092 innbyggere på Finstad, en økning på 2000 innbyggere. 2,9 prosent vekst i Ski by vil kunne fordele seg slik for perioden 2014-2029: - Ski sentrum 2170 boliger 9

- Ski øst 1900 boliger - Finstad 1500 boliger Dette vil kunne gi 16 000 innbyggere totalt i plansone Kontra, det vil si en økning på ca. 10 500 innbyggere, og totalt 7100 innbyggere på Finstad, en økning på 3100 innbyggere. Ski øst kan utgjøre Skis boligreserve i lengre tid. Ny(e) barnehage(r) i området vil kunne fungere som en driver for utbyggingen. De første boligene i Ski øst kan stå klare allerede i 2020. Det foreligger ingen utbyggings- eller fortettingsplaner på Hebekk. Området er preget av mange eneboliger. Det kan skje generasjonsskifter i disse, samt eplehagefortetting, det vil si at en del av hagen skilles ut som egen tomt som det bygges et nytt hus på. Dette kan utfordre barnehagekapasiteten på Hebekk, hvilket betyr at fortettingen må foregå styrt. På Langhus, Vevelstadåsen og Bøleråsen planlegges det for 1700 nye boliger i perioden 2014-2029. Dette vil gi om lag 14 300 innbyggere, en økning på om lag 3100 innbyggere. Boligutbygging og barnehagekapasitet må vurderes samlet, og det kan ikke bygges nye boliger uten tilstrekkelig barnehagekapasitet (rekkefølgebestemmelser). Befolkningsprognoser for Ski by legger til grunn en befolkningsvekst på mellom to og tre prosent. Dette er usikre tall, men de gir en indikasjon som prosjektgruppa har planlagt etter. Tabellene nedenfor viser at antall barn i alderen 1-5 år i Ski kommune vil øke med ca. 700 barn i perioden 2014-2029, gitt vekstalternativ på to prosent. Med et vekstalternativ på 2,9 %, er økningen på om lag 1400 barn. Tallene viser at det fram til 2029 er behov for mellom sju og fjorten nye barnehager. Det vil også være behov for å erstatte/fornye tre barnehager. Oversikt over når det er behov for utvidelser, nye barnehager og erstatning av eksisterende barnehager, med forslag til lokalisering: 10