Forelesningsnotat fredag 30.april 2004 elektronisk versjon finnes på http://158.39.26.116/kirkekonferanse/program/
Hasvik kirke hva skjer? Hva gjør vi med kirker som ikke kan/skal brukes lengre? 1. Nedleggelse av kirke. 1.1. Bestemmelsene i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (K). 1.1.1. Lovens 21 fjerde ledd:.nedleggelse av kirke skal godkjennes av departementet. 1.1.2. Lovens 11 annet ledd om menighetsmøte ved nedleggelse av kirke. 1.2. Forutsetninger for nedleggelse av kirke. 1.2.1. Soknet er nedlagt, og det er kirke i det nye soknet etter K 17 annet ledd. 1.2.2. Det er oppstått plikt etter K 21 første ledd til å bygge ny kirke. 1.2.3. Behovet for kirken er bortfalt, og soknet har annen tilstrekkelig kirke. 1.3. Tidligere lovgivning. 1.3.1. Kirkeloven 3. aug. 1897 nr. 1 21 første ledd: Kirke maa ikke nedtages..uden Tilladelse af Kongen 1.3.2. Kirkeordningsloven 29. april 1953 nr. 1 fastsetter i 33 at menighetsmøtet skal uttale seg om nedlegging av kirke. 1.3.3. Det var antatt at kirke kunne nedlegges uten å nedtages, men det finnes få eksempler. 2. Dønnesfjord kirke i Hasvik sokn. 2.1. Det er intet behov for kirken. 2.1.1. Dønnesfjord har ingen fastboende. 2.1.2. Kirken hadde 1 forordnet gudstjeneste i året. 2.1.3. Betydelig vedlikeholdsbehov. 2.1.4. Hasvik har annen kirke. 2.2. Hasvik menighetsråds ønsker. 2.2.1. Ta kirken ut av alminnelig kirkelig bruk. 2.2.2. Ikke belaste kirkebudsjettet med denne kirken. 2.2.3. Andre bør ta ansvaret for det verneverdige bygget. 2.2.4. Vernemyndighetene har egentlig overtatt ansvaret ved å si nei til flytting. 2.2.5. Menighetsrådet har ikke uttrykt ønske om riving av kirken. 2.3. Biskopen har definert saken som en nedleggelsessak. 2.4. Riksantikvaren har listeført kirken etter Rundskriv T-3/2000 og har bevilget kr. 350.000 til vedlikehold. 2.5. Departementet har 10. oktober 2003 godkjent Hasvik menighetsråds vedtak om nedleggelse av kirken. 2.6. Konsekvenser av vedtaket. 2.6.1. Bygget er ikke kirke og kan fritt pantsettes og avhendes. Avvigsling finnes
ikke som en ordning. 2.6.2. Bygget eies fortsatt av Hasvik menighet. 2.6.3. Kommunens økonomiske ansvar etter K 15 er bortfalt. 2.6.4. Hasvik menighet har vedlikeholdsansvar som eier. 2.6.5. Bygget er ikke en listeført kirke. 2.6.6. Bygget kan rives eller flyttes med mindre det fredes som kulturminne. 2.6.7. Dersom bygget fredes, fritas ikke menigheten for vedlikeholdsansvaret og kan søke Kulturminnefondet om tilskott. 3. Hva bør gjøres med kirker som går ut av bruk? 3.1. Det store kirkesalget i 1720-25. 3.2. Stortingets arbeid med kirkesaken 1818-1851. 3.2.1. Grunnlag for tilbakekjøp av kirkene. 3.2.2. Størrelseskrav til kirker. 3.2.3. Kirker i forfall. 3.3. Mange kirker ble revet ned i den store kirkebyggerperioden 1850-90. 3.4. Tradisjonen er at kirker rives når de går ut av bruk. 3.5. Mange kirker er tidligere blitt flyttet, bl.a. Dønnesfjord kirke, og det er merkelig at dette har vært så lite aktuelt i nyere tid med beskjeden kirkebygging. 3.6. Eksemplet med Jacob kirke i Oslo. Kirken ble fredet og kunne dermed ikke rives ned. Den er ikke nedlagt som kirke, men tatt ut av alminnelig kirkelig bruk.
Verdier og kostnader - etterslep / forfall Max Ingar Mørk Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon Disposisjon Hva eier Dnk? Bygningsmassens størrelse, alder og verdi Hvordan er tilstanden? Eiendomsforvaltningsutvalgets undersøkelse 2004 FOBE: Prosjekt Nord-Trøndelag 2003 Multiconsult: Tilstandsvurdering av off. bygn.masse Hvor stort er etterslepet? Riksantikvarens behovsundersøkelse Samlet etterslep og årlig vedlikeholdsbehov 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 2 Antall kirker m.v. Ca. 1620 kirker som hører inn under Kirkelovens 17: Soknekirke eller kapell som er godkjent av Kongen eller departementet, eller som er kirke fra gammelt av Ca. 325 bygninger vigslet til kirkelig bruk, dvs. som brukes til gudstjenester i Dnk Bedehuskapell, fjellkirker, sportskapell, institusjonskirker Ca. 200 andre kirker Sjømannskirker, gravkapell, andaktsrom Kilde: Kirkekonsulenten 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 3
Stående kirker fordelt på alder 550 500 450 400 Murkirker Trekirker 1/3 er bygd 1850-99 Antall kirker 350 300 250 200 2/3 av alle er trekirker 150 100 50 0 Før 1600 1600-1649 1650-1699 1700-1749 1750-1799 1800-1849 1850-1899 1900-1949 1950-1999 2/3 bygd etter 1950 er murkirker Kilde: Arne E. Sæther 2001 50-årsperioder 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 4 Kirker etter verneverdi Middelalderkirker <1537(automatisk fredet) 194 12% Kirker 1537-1649 (automatisk fredet) _ 21 1% SUM automatisk fredete kirker 215 13% Automatisk verneverdige kirker 1650-1849 287 18% Listeførte kirker 1850-2000 463 29% SUM verneverdige kirker 750 47% Øvrige kirker 1850-2000 655 40% Kilde: Riksantikvaren 2001 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 5 Bygningsmasse tilhørende Dnk Et regneeksempel 1600 kirker à 450 m² BTA 500 menighetshus, gravkapell, kontorbygg m.v. à 300 m² BTA 2000 uthus, driftsbygninger, servicebygg m.v. à 60 m² BTA SUM bygg 720.000 m² BTA 150.000 m² BTA 120.000 m² BTA 990.000 m² BTA 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 6
Norges samlede bygningsmasse 250 200 210 Mill. kvm. BTA 150 100 70 50 0 Boliger Private yrkesbygg 16 Statlige yrkesbygg inkl. sjukehus 5 24 Fylkeskommunale yrkesbygg Kommunale yrkesbygg 1 Kirkelige bygg Kilde: Multiconsult 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 7 Verdien av bygningsmassen tilhørende Dnk Antatt forsikringsverdi av bygninger, interiør og inventar Kirker: 720.000 m² BTA à 60.000,- 43 mrd. kr. Menighetshus, kapell, kontor etc.: 150.000 m² BTA à 20.000,- 3 mrd. kr. Uthus, drifts- og servicebygg m.v.: 120.000 m² BTA à 15.000,- 2 mrd. kr. SUM forsikringsverdi 48 mrd. kr. 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 8 Dagens tilstand 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 9
Tilstandskurven Forventningsavvik Byggefeil/skade Kvalitet / Funksjon Nye krav -Offentlig -Marked -Virksomhet Bærekraftig bygging Ref.: S. Bjørberg Multiconsult Utvikling Oppgradering TG 0 Utskifting Akkumulert vedlikeholdsbehov Påvirkningsmulighet Periodisk vedlikehold TG 1 Reparasjon Utbedring TG 2 TG 3 Idé, Program Ferdigstillelse TG = Tilstandsgrad iht NS 3424 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 10 Eiendomsforvaltningsutvalget Oppnevnt av KRD i november 2003 Mandat: Foreta en gjennomgang av den kommunale og fylkeskommunale eiendomsforvaltningen inkl. kirker Avdekke svakheter i rammebetingelsene Foreslå nødvendige tiltak for å oppnå en mer bærekraftig eiendomsforvaltning Leverte 1.april en foreløpig statusrapport for tilstanden basert på egen spørreundersøkelse Endelig innstilling leveres innen 15.oktober 2004 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 11 Eiendomsforvaltningsutvalgets spørreundersøkelse (1) Gjennomført i februar 2004 Mål: En overordnet vurdering av bygningsmassens tilstanden ut fra eiernes perspektiv 4 bygningskategorier: Skolebygg, helsebygg, øvrige kommunale bygg og kirker Spørsmålene ble formulert med tanke på at rådmann eller etatsjef skulle svare selv Kommunene ble bedt om å ta kontakt med kirkevergene for å vurdere kirkenes tilstand 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 12
Eiendomsforvaltningsutvalgets undersøkelse (2) Antall kommuner og fylkeskommuner som svarte på undersøkelsen 434 50% av kommunene 218 72% av fylkeskommunene 18 13 Kommuner Fylkeskommuner 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 13 Eiendomsforvaltningsutvalgets undersøkelse (3) Kommunenes vurdering av kirkenes tilstand 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Funksjonalitet Bygningsmessig tilstand Inneklima Tilgjengelighet Meget bra God/tilfredsstillende Dårlig Svært dårlig 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 14 Eiendomsforvaltningsutvalgets undersøkelse (4) Andel kommuner som vurderer tilstanden som meget bra eller god / tilfredsstillende 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Skolebygg Helsebygg Øvrige kommunale bygg Kirker Funksjonalitet Bygningsmessig tilstand Inneklima Tilgjengelighet 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 15
Eiendomsforvaltningsutvalgets undersøkelse (5) Bygningsmessig tilstand fordelt etter kommunestørrelse 3 Tilstandsgrad 0-3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Skolebygg Helsebygg Øvrige kommunale bygg Små kommuner <5.000 innbyggere Mellomstore kommuner 5.000-20.000 innbyggere Store kommuner >20.000 innbyggere Kirker 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 16 Eiendomsforvaltningsutvalgets undersøkelse (6) Bygningsmessig tilstand fordelt etter kommunens inntektsnivå 3 Tilstandsgrad 0-3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Skolebygg Helsebygg Øvrige kommunale bygg Kirker Lave frie disponible inntekter Middels frie disponible inntekter Høye frie disponible inntekter 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 17 Eiendomsforvaltningsutvalgets undersøkelse (7) Hva klager brukerne mest på? 100 % 4 % 10 % 12 % 80 % 51 % 33 % 26 % 24 % 14 % 60 % 40 % 20 % 0 % 32 % 13 % 32 % 25 % 52 % Skolebygg Helsebygg Øvrige kommunale bygg 48 % 10 % 15 % Kirker Funksjonalitet Bygningsmessig tilstand Inneklima Tilgjengelighet 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 18
Eiendomsforvaltningsutvalgets undersøkelse (8) 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 1 "Helt uenig" 2 3 4 5 6 "Helt enig" "Planmessig vedlikehold gir lavere kostnader til eiendomsdrift og vedlikehold i det lange løp" 30 % 20 % 10 % 0 % 1 "Benyter ikke" 2 3 4 5 6 "Benytter i stor grad" I hvilken grad benytter kommunen systemer for planmessig vedlikehold? 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1 "I svært liten grad" 2 3 4 5 6 "I stor grad" I hvilken grad blir påvist vedlikeholdsbehov fulgt opp med ressurser? 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 19 FOBE (Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer): Prosjekt Nord-Trøndelag 2003 (1) Mål: Kartlegge etterslepet i vedlikehold av fylkeskommunale og kommunale bygninger, kirker og veger i Nord-Trøndelag Metode: Regnskapstall for vedlikehold (unntatt kirker) ble sammenliknet med FOBEs nøkkeltall fra 114 kommuner i 2000 Det ble gjennomført en tilstandsanalyse for en representativ skole i hver kommune. Etterslep ble beregnet på grunnlag av HolteProsjekt samt egne beregninger og erfaringstall Etterslep ble definert som nødvendige midler for å få bygningene opp på et akseptabelt nivå i forhold til alder 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 20 Prosjekt Nord-Trøndelag 2003 (2) Resultater FOBE, 2003-nivå: 57,- kr./m² BTA til vedlikehold Prosjekt N-T 2003: 47,- kr./m² BTA til vedlikehold Tallene er gjennomsnitt for alle typer bygg unntatt boliger og kirker Driftspersonalets vedlikeholdsinnsats utgjør 12,- kr./m² BTA Beløpene er eks. mva. NfN-nøkkeltall 2002: 88,- kr./m² BTA inkl. off. krav Tilstandsanalysene for skoler viser et etterslep fra 200,- til 2.400,- kr./m² BTA; gjennomsnitt 1.200,- kr./m² Registrert vedlikehold + annuitet av etterslep gir verdier i området 80-140 kr./m² BTA, gj.snitt 125,- kr./m² Antatt samlet etterslep på kirker i N-T: Minst 33 mill. kr. 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 21
Multiconsults beregning av oppgraderingsbehov for offentlig bygningsmasse (1) Utgangspunkt: Samlet offentlig bygningsmasse: ca. 45 mill. m² BTA Teknisk verdi: ca. 550 mrd. kr. ca. 12.000 kr./m² Metode: Bygningsmassen i noen kommuner ble vurdert ved en skjematisk tilstandsvurdering (profildataundersøkelse) Bygningsmassen ble tildelt tilstandsgrader (TG 0-3) Det ble anslått enhetspriser for å oppgradere ulike typer bygg fra TG 2 og 3 til TG 1 (referansenivå) Etterslepet ble beregnet ved å multiplisere arealene i TG 2 og 3 med enhetsprisene 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 22 Multiconsults beregning av oppgraderingsbehov for offentlig bygningsmasse (2) Samlet areal Oppgraderingsbehov i kr./m 2 behov i mill. kr. Oppgraderings- Bygningstype 1000 m 2 Bolig 5 700 1 965,- 1 120 Helse 7 230 5 975,- 43 200 Industri/drift 5 220 1 897,- 9 900 Kontor/adm 3 780 3 360,- 12 700 Kultur/idrett 2 970 3 872,- 11 500 Skole 17 100 4 538,- 77 600 Diverse 3 000 2 033,- 6 100 SUM 45 000 Gjennomsnitt 2 162 120 3 600,- kr/m 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 23 Riksantikvarens behovsanalyse for fredete og verneverdige kirker 2004-2023 Istandsettingsbehov totalt Antall kirker mill. kr. Istandsettingsbehov pr. kirke mill. kr. Årlig vedlikeholdsbehov mill. kr. Årlig vedlikeholdsbehov pr. kirke Stavkirker 28 117,3 4,2 18,1 645 384 Automatisk fredete kirker 173 593,7 3,4 21,5 124 496 Store kirker av nasjonal verdi 12 93,7 7,8 5,0 415 522 Kirker 1650-1850 303 710,9 2,3 26,3 86 685 Listeføret kirker 1850-2000 457 1 026,2 2,2 37,8 82 763 SUM 973 2 541,8 108,7 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 24
Beregning av etterslep Fredete og verneverdige kirker (jfr. RA) Øvrige kirker: 2,2 mill. kr. x 650 kirker SUM etterslep vedlikehold kirker Utviklingsbehov: 2,0 mill. x 1600 kirker 2 540 mill. kr. 1 430 mill. kr. 3 970 mill. kr. (5.500,- kr./m²) 3 200 mill. kr. SUM etterslep vedl. og utvikl. kirker 7 170 mill. kr. (9.960,- kr./m²) V + U men.hus etc. 4.000,- x 150.000 600 mill. kr. V + U uthus etc. 2.000,- x 120.000 _ 240 mill. kr. SUM etterslep V + U alle bygg 8 010 mill. kr. 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 25 Årlig vedlikeholdsbehov Fredete og verneverdige kirker (jfr. RA) Øvrige kirker: 80.000,- kr. x 650 kirker SUM vedlikeholdsbehov kirker Utvikl.behov (jfr. Møre): 100,- kr. x 720.000 109 mill. kr./år 52 mill. kr./år 161mill. kr./år (224,- kr/m² år) 72 mill. kr./år SUM årlig behov V+U alle kirker 233 mill.kr./år (324,- kr/m² år) Årlig V+U men.hus etc. 150,- x 150.000 23 mill. kr./år Årlig V+U uthus etc. 75,- x 120.000 _ 9 mill. kr./år SUM årlig behov V + U alle bygg 265 mill. kr./år 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 26 Vedlikehold 1997-2002 Samlede vedlikeholds- og investeringskostnader for kirker 200 180 Vedlikehold Invest. i bygg 181 160 Mill. kr. 140 120 100 80 60 40 44 26 73 62 52 54 120 69 72 98 62 20 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Kilde: SSB kirkeregnskapsstatistikk 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 27
Vedlikehold 1997-2002 Vedlikehold kirker, gj.snitt 59 mill. kr./år Investeringer kirker, gj.sn. 93 mill. kr./år - herav nye kirker ca. - 30 mill. kr./år SUM V+U 1997-2002 122 mill.kr./år (170,- kr/m² år) Årlig behov 233-265 mill. kr./år Udekket behov V+U 111-143 mill. kr./år Bevilgningene dekker bare halvparten av behovet 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 28 Konklusjon Dnk disponerer bygninger og verdier med et samlet bruttoareal på ca. 1 mill m² med en samlet forsikringsverdi på ca. 50 mrd. kr. Opparbeidet etterslep beløper seg til Vedlikeholdsetterslep kirker ca. 4 mrd. kr. Utviklingsetterslep kirker ca. 3 mrd. kr. Øvrig V&U-etterslep kirkelige bygg ca. 1 mrd. kr. Løpende vedlikehold og utvikling må økes til ca. 250 mill. kr. pr. år dvs. en fordobling av dagens innsats 19.04.2004 Kulturarv i fritt forfall - Verdier og kostnader - etterslep / forfall 29