Kommunale bygg og vedlikeholdsetterslep

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kommunale bygg og vedlikeholdsetterslep"

Rudolf Berntsen
8 år siden
Visninger:

1 Kommunale bygg og vedlikeholdsetterslep - Bygningsvedlikehold i kommunesektoren status, årsaker og mulige løsninger Svein Hagen (SST), Faggruppen for eiendom, bygg og anlegg.

2 Etterslep hva mener vi med det? Etterslepet er forskjellen mellom ønsket og faktisk tilstand. Hvem definerer ønsket? Hvordan definerer vi ønsket?

3 KS sine definisjoner Multiconsult/ PricewaterhouseCoopers laget en rapport i 2008 på oppdrag av KS «Vedlikehold i kommunesektoren fra forfall til et forbilde» NS 3424 «Tilstandsanalyser for byggverk»

4 Ønske (Ambisjonsnivåer) Gjennomgående god / tilfredsstillende tilstand, dvs kun tilstandsgrad 0 eller 1. Gjennomgående tilfredsstillende med noen utilfredsstillende komponenter, dvs tilstandsgrad 0, 1 og enkelte 2 ere.

5 Ambisjonsnivå og tidsperspektiv Nivå A: God eller akseptabel tilstand, dvs. tilstandsgrad 0 og 1. Nivå B: Noe lavere enn A med enkelte utilfredsstillende komponenter, dvs. med innslag av tilstandsgrad 2. Kort og lang sikt: Kort sikt (0-5 år). Lang sikt (6-10 år).

Nivå B: Noe lavere enn A med enkelte utilfredsstillende

6 Beregnet vedlikeholdsbehov Ambisjonsnivå: A* B** Kort sikt 60 mrd. 60 mrd. Lang sikt 82 mrd. 34 mrd. Samlet behov 142 mrd. 94 mrd. *Utgjør ca kr pr. m 2 eller ca. 15 % av nybyggkostnad. **Utgjør ca. kr pr m 2 eller ca 10 % av nybyggkostnad.

94 mrd. *Utgjør ca kr 4.400 pr. m 2 eller ca.

7 Hvordan har vi havnet i dette uføret?

8 Mulige årsaker? Har ikke nok penger? Har ikke god nok FDV-kompetanse? Har ikke gode nok FDV-systemer? Bygningsvedlikehold er en saneringspost i budsjettene? Stortinget gir kommunene for lite penger?

9 Formuesbevaringsprinsippet Investeringsverdien skal opprettholdes i hele byggets levetid. Drift og løpende/periodisk vedlikehold regnskapsføres som driftsutgifter og må dekkes inn over driftsbudsjettet.

10 Bygningsvedlikehold i kroner og øre: For å opprettholde et formålsbyggs tekniske standard må det erfaringsmessig brukes i gjennomsnitt minst kr 100 eks. moms pr. m 2 pr år. Kulturhistoriske bygg krever normalt mer.

erfaringsmessig brukes i gjennomsnitt minst kr 100

11 Mulige veier til et bedre vedlikehold: Helhetlig eiendomsstrategi. Gode styringsdata. Klare roller og ansvarsforhold. Internhusleie. OPS/IKS/Innleie fra private foretak. Endret regnskapsføring. Øremerking av rammetilskudd.

12 Helhetlig eiendomsstrategi Forankres i kommunestyret. Eget politisk eiendomsutvalg eller tilsvarende. Eie/leie. Utvikling av egne eiendommer Organisering

13 Gode styringsdata Egnede støtteverktøy tilpasset vedlikehold. Informasjon om bygningers verdi, tilstand, egnethet/utviklingspotensial.

14 Klare roller og ansvarsforhold Strategisk eier Daglig eier Bruker/leietaker Tilsynsmyndigheter/publikum /media.

15 Internhusleie Synliggjør kostnadene Tydeliggjør eier- og brukerrollene Motiverer til god arealutnyttelse Innføringsprosessen er viktig Mer byråkrati

16 OPS/IKS/Innleie fra private eiere (AS) Binder opp kommunen til et langsiktig vedlikehold. Budsjettering av vedlikehold blir ikke et politisk tema. Totalt sett dyrere for kommunen (lånebetingelser og fortjeneste). Redusert økonomisk handlerom for politikere.

Budsjettering av vedlikehold blir ikke et politisk tema.

17 Endret regnskapsføring: Grenseoppgang drift og investering. Pliktige fondsavsetninger. Øremerking av rammetilskudd Forsvart som system på 80-tallet Overgangsordning i.f.b.m med nye oppgaver. Reduserer lokaldemokratiets innflytelse. 17

Øremerking av rammetilskudd Forsvart som system på

18 Sentrale dokumenter NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle. Multiconsult /PricewaterhouseCoopers: Vedlikehold i kommunesektoren Fra forfall til et forbilde (Utarbeidet på oppdrag for KS i 2008). NS 3424 Tilstandsanalyser for byggverk. Kommunal regnskapsstandard nr. 4, jfr. Regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner.

et forbilde (Utarbeidet på oppdrag for KS i 2008).

19 Spørsmål og diskusjon

21 Fra KS rapporten 2008: Kommuner og fylkeskommuner eier og forvalter ca m 2 fordelt på ca bygninger. Til sammen ca m2 fordelt på bygninger ble kartlagt Kartleggingen ble gjennomført etter prinsippene i NS 3424 «Tilstandsanalyse av byggverk»

Like dokumenter

FORVALTNINGSREVISJON. Eiendomsforvaltning PROSJEKTPLAN. Inderøy kommune. Mai 2019 FR 1084

FORVALTNINGSREVISJON. Eiendomsforvaltning PROSJEKTPLAN. Inderøy kommune. Mai 2019 FR 1084 FORVALTNINGSREVISJON Eiendomsforvaltning PROSJEKTPLAN Inderøy kommune Mai 2019 FR 1084 1 SAMMENDRAG AV PROSJEKTPLAN Problemstilling Har kommunen etablert hensiktsmessige system og rutiner for å ivareta