Sluttrapport. Forstudie Omsorgsteknologi 21.03.13



Like dokumenter
Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen

Grunnmur. Velferdsteknologi Felles grunnmur. Midt-Buskerud

Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport. Prosjektmandat. Digitale løsninger i oppvekstsektoren

RFI (request for information)

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

Prosjektmandat Hovedprosjekt

Rådmannsutvalget 1. april 2016

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Årsrapport- Velferdsteknologi Midt-Buskerud

Prosjektmandat. Barnekonvensjonen. - Hvordan barnekonvensjonen oppfylles i Kongsbergregionen

Lenger i eget liv. 8.juni Helsenettverk Lister

Arkitektur og standardisering

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Digital kompetanse (Satsningsområde 2 i Regional Digitaliseringsstrategi for )

KONGSBERGREGIONEN - RÅDMANNSUTVALGET KRONA 6. ETG. - STYGGEMANN. Tid: kl 10:00

Felles anskaffelse av digitale trygghetsalarmer og responssenterløsning

Implementering Kvalitetslosen

Velferdsteknologi S ø r - F r o n k o m m u n e

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Digital Dialog (Satsningsområde 1 i Regional Digitaliseringsstrategi for )

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

Velferdsteknologi i Kongsbergregionen

Strategi for velferdsteknologi i Færder kommune

Referat møte i SUKSIT

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015

REFERAT MØTE I SUKSIT

Rammeavtale framtidsrettet pasientvarsling. Erfaringer fra dialogfasen Namsos Ingebjørg Riise

Invitasjon til dialogkonferanse Fremtidens helhetlige digitale løsninger for barnehager og skoler

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

Rådmannsutvalget 27. februar 2015

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Anskaffelse av trygghetspakker

Trygghetspakken i hjemmet. Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi

KONGSBERGREGIONEN - RÅDMANNSUTVALGET Skypemøte. Tid: kl 09:

SUKSIT digitalisering

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

Erfaringer med velferdsteknologi

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Utvalg for helse, oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017

Saksframlegg. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyret

SUKSIT digitalisering

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Sentrale styringsdokumenter

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune

Innkalling til møte i SuksIT

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Digitale plan- og byggesaksprosesser (Satsningsområde 9 i Regional Digitaliseringsstrategi for )

Sluttrapport Inderøy Kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

SUKSIT digitalisering

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN Bakgrunn. Listersamarbeid

VELFERDSTEKNOLOGI LINDESNESREGIONEN

REFERAT MØTE I SUKSIT

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Saksbehandler: Jon-Kristian Pedersen

Erfaringer med Velferdsteknologi

«Trygghetspakker erfaringer med implementering»

KONGSBERGREGIONEN - RÅDMANNSUTVALGET Referat. Rådmannsutvalget. Sted: Kongsberg Krona- 6. etg Breistul. Tid: 26. august kl 10:00-13:30

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

VELFERDSTEKNOLOGI LINDESNESREGIONEN

SUKSIT digitalisering

Prosjekt fallvarsling og fallforebyggende teknologi

VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAMMET I BERGEN KOMMUNE - UTFORDRINGER OMSORGSTEKNOLOGIKONFERANSEN 2016

Helse og omsorgs nettverket 20. sept 2013


Medido medisindispenser

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/673-1 Arkiv: 056 &10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: OMSORGSTEKNOLOGI I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN

Velferdsteknologiens Abc

PLOM nettverket 20. januar 2012

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Videreføring av velferdsteknologi. Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år?

Prosjekt VT-respons Evy Bue Fadnes og Trine Vos

KOMMUNESTYRET PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER

SØKNAD OM TILSKUDD FRA UTVIKLINGSFONDET FOR KOMMUNENE NORE OG UVDAL, ROLLAG OG SIGDAL

BO TRYGT OG GODT HJEMME

Innføring velferdsteknologi Agder. Oppstartsseminar velferdsteknologiens ABC 17. og 18. sept. 2018

2/9/ Velferdsteknologi

IKT-samarbeidet i Kongsbergregionen

Høringsutkast til planprogram

Fra brukerbehov til nye løsninger

Vedlegg til digitaliseringsstrategi for HSO. Handlingsplan

KONGSBERGREGIONEN - RÅDMANNSUTVALGET Referat. Rådmannsutvalget. Sted: Kongsberg Krona- 6. etg Styggemann

PLOM nettverket 19. august 2011

Trygghetspakken i hjemmet HNL

Velferdsteknologi - mål og startegier

Utvalgssak Møtedato Formannskapet 21/ Kommunestyret 31/

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen

Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi

Transkript:

Sluttrapport Forstudie Omsorgsteknologi 21.03.13

Side 2 av 11 Innhold 1 Innledning...3 2 Litt om innovasjonsprosess og omsorgsteknologi...3 3 Rammer, ressursbruk og organisering...4 3.1 Rammer... 4 3.2 Ressursbruk... 4 3.3 Organisering... 4 3.4 Omfang og avgrensning... 4 4 Målsetting...5 4.1 Handlingsmål 1... 5 4.2 Handlingsmål 2... 5 4.3 Handlingsmål 3 Tilgjengelige løsninger... 6 4.3.1 Trygghetsalarmer/Kroppssensorer....6 4.3.2 Smarthusteknologi/sensorer...6 4.3.3 Roboter...7 4.3.4 Automatiserte maskiner...7 4.3.5 Sporingsteknologi...7 4.3.6 Administrativ teknologi...8 4.3.7 Nettbasert teknologi...8 4.3.8 Telemedisin...8 4.4 Handlingsmål 4... 9 4.5 Handlingsmål 5... 9 4.6 Handlingsmål 6... 9 4.7 Handlingsmål 7... 9 4.8 Handlingsmål 8... 10 4.9 Handlingsmål 9... 10 4.10Handlingsmål 10... 10 4.11Handlingsmål 11... 10 5 Ubesvarte utfordringer...11 6 Oppsummering og anbefalinger videre...11

Side 3 av 11 1 Innledning Omsorgsteknologi eller velferdsteknologi beskriver teknologiske løsninger som enkeltindivid kan nyttiggjøre seg for økt egenmestring, samfunnsdeltagelse og livskvalitet. Denne type teknologi har også en pårørendedimensjon og en tjenestedimensjon (Hdir, 2012). Det er mange nasjonale føringer på området, det kan nevnes Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011 2015, St. melding nr 7 2008-2009 Et nyskapende og bærekraftig Norge, Teknologirådets rapport Fremtidens alderdom og ny teknologi, NOU 2011:11 og Meld. St. 13 2011-2012 om velferdsutdanninger. Det regionale Plom-nettverket, nå helse- og omsorgsnettverket, drøftet i møte 20.01.12 (sak 003/12) mulighetene for et samarbeid om omsorgsteknologi. Det ble utformet et mandat til en regional forstudie. Med forstudien ønsket de å øke kommunenes kompetanse om omsorgsteknologi og på den måten identifisere hvilke grep kommunene bør ta knyttet til hensiktsmessig innføring. Forstudiens sluttrapport er besvart i henhold til prosjektmandat. Begrepet omsorgsteknologi og velferdsteknologi blir brukt litt om hverandre i rapporten. 2 Litt om innovasjonsprosess og omsorgsteknologi Rogers (2003) modell for spredning av innovasjon, trekker frem 5 strategiske faser, som nedenfor er tilpasset spredning av omsorgsteknologi (Clark & Goodwin, 2010). I helse og omsorg vil innovasjon kunne resultere i offentlig verdiskapning som skapes gjennom økt kvalitet, effektivitet, produktivitet og tilfredshet hos pasient, bruker, helsepersonell og pårørende. Kunnskap: bevissthet, forståelse og fremskaffelse av kunnskap er viktig i første innovasjonstrinn Forankring: - spesielt på ledernivå fremheves som viktig. Beslutning: I denne fasen kommer diskusjonene. Fordeler og ulemper kommer frem. Her er det viktig at evidens og et godt kunnskapsgrunnlag er til stede. Forutsigbarhet med hensyn til økonomi må også være tilstede. Implementering: Her oppnås bedre forståelse av lokale barrierer og utfordringer for spredning. Evalueringer for å synliggjøre effekter i det lange løp er viktig Bekreftelse: Her avsluttes diskusjonen om videre bruk av innovasjon. Eventuelt beslutning for å ta innovasjon bredt i bruk tas. Implementering og spredning av innovasjon tar tid. Bruk og spredning avhenger av mange aktører (brukere, pårørende, kommune, leverandører osv). I tillegg skal dette settes inn i kommunale tjenestekjeder og avhenge av finansiering, endringsevne, innovasjonsevne og ikke minst politiske prioriteringer (Hdir, 2012)

Side 4 av 11 3 Rammer, ressursbruk og organisering 3.1 Rammer Forstudien er gjennomført i perioden 15.08.12 til 15.02.13. Det har vært ansatt en prosjektleder som antatt har jobbet 30% stilling. Ut over dette, har alle kommunene bidratt med prosjektgruppedeltagere, som har hatt ulike posisjoner i egen organisasjon. 3.2 Ressursbruk Det har vært gjennomført 7 hel/halvdags samlinger. Utover dette, har prosjektleder satt av tid til samordning og kommunebesøk for å kartlegge ihht aktivitetsplan. Prosjektleder og prosjektgruppedeltagere har vært på ulike kurs og konferanser med omsorgsteknologi som tema. Det har også vært lagt ned annen egeninnsats fra prosjektgruppedeltagerne. Kostnader i forbindelse med forstudien, ligger pr. 20.02.13 innenfor budsjett beskrevet i mandatet. 3.3 Organisering Forstudien har vært organisert og gjennomført i henhold til PLP (Prosjekt Leder Prosessen). Ansvarsforholdene i prosjektet har vært ivaretatt slik: Oppdragsgiver: Kommunene i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig (PA): Regional koordinator for Kongsbergregionen Styringsgruppe: Helse- og omsorgsnettverket i Kongsbergregionen Prosjektleder (PL): Helén Lippert Eidem Prosjektgruppe: Tove Rødberg Vedhus Nore og Uvdal, Grethe Karin Pettersen - Rollag, Mari Nordin Hustvedt Flesberg, Anne Lise Lilleland Tinn, Margit Rinde/Nina Øverbø - Hjartdal, Hanne Fylkesnes Notodden, Hanne Berntsen - Kongsberg Det er ikke etablert referansegruppe. 3.4 Omfang og avgrensning Forstudien har hatt som fokus å identifisere og gjennomføre aktiviteter som sikrer måloppnåelse. Pga tidsplanen, har det vært helt nødvendig å avgrense aktiviteten. Forstudien har allikevel bidratt til at det kan gis noen føringer til videre arbeid med et forprosjekt.

Side 5 av 11 4 Målsetting Overordnet mål med gjennomføringen av forstudien har vært å kartlegge hvilke muligheter som ligger i å ta i bruk omsorgsteknologi for kommunene og eventuelt foreslå hvordan kommunene bør samarbeide om dette videre. Det ble laget en aktivitetsplan som ble godkjent av helse- og omsorgsnettverket i september 2012. Planen har vært levende, og den har operasjonalisert handlingsmålene i mandatet. Hvert av handlingsmålene avsluttes med en vurdering det er dette som danner grunnlaget for oppsummeringen og anbefalingene videre. 4.1 Handlingsmål 1 Skape forståelse, forankring og forpliktelse i kommunene til å bidra aktivt i forstudien Kommunene har noe ulik struktur. Prosjektgruppedeltagerne har tatt opp tema omsorgsteknologi i ulike fora i egen kommune. Eksempler på fora kan være politiske utvalg, eldreråd, funksjonshemmedes råd, personalmøter, gruppemøter og ledermøter. Prosjektgruppedeltagerne har fått mye positiv respons samtidig som det har blitt stilt noen kritiske spørsmål om innføring og bruk av omsorgsteknologi. Dette viser at kompetanseheving på området er svært viktig være seg til politikere, administrasjon eller ansatte ute i drift. Videre har prosjektgruppedeltagerne vært på ulike kurs med omsorgsteknologi som tema, dette har bidratt til større innsikt på et område som er i stor utvikling. Alle kommunene i Kongsbergregionen har bidratt aktivt til denne forstudien. I nåværende fase er det allikevel veldig viktig at kommunene fortsetter å jobbe med å skape forståelse og trygghet i organisasjonen for hva omsorgsteknologi er. Flere kommuner tenker bl.a. å ha studietur til f.eks visningsleiligheten på Vitensenteret i Drammen eller besøk til Almas hus i Oslo. Med en større trygghet og mer kunnskap om omsorgsteknologi, vil det være enklere for politikere og administrasjon å gi dette prioritet med hensyn til å få det definert inn i budsjett- og handlingsplan, jfm Rogers fem faser for innovasjonsarbeid. 4.2 Handlingsmål 2 Etablere en regional arena for erfaringsutveksling vedrørende omsorgsteknologi Vi ser at det i prosjektet har vært svært nyttig med erfaringsutveksling mellom kommunene i Kongsbergregionen. I tillegg har vi fått mulighet til å kikke til hva Drammensregionen har gjort, spesielt gjennom Vitensenteret og Arena Helseinnovasjon. Erfaringsutveksling mellom kommunene videreføres gjennom et forprosjekt (forprosjektet vil være den regionale arenaen). Det vil være fornuftig at kommunene i vår region videreutvikler et mer formalisert samarbeid med Drammensregionen. Arena Helseinnovasjon vil være sentral i dette arbeidet.

Side 6 av 11 4.3 Handlingsmål 3 Tilgjengelige løsninger Kartlegge tilgjengelige løsninger innen området Vi har valgt å dele opp omsorgsteknologi i åtte ulike områder. Nedenfor er en beskrivelse av ulike løsninger for hver av de åtte områdene. 4.3.1 Trygghetsalarmer/Kroppssensorer. Trygghetsalarmer er etablert i alle kommunene. Det er derimot ulike modeller i drift og i all vesentlighet er de knyttet til analoge linjer. Alarmen går ulike steder brannvakta og legevakt, som så varsler hjemmetjenesten. Kongsberg er i utprøvingsfase på GSM alarmer, og har gode erfaringer. GSM alarmer kan i Kongsberg tilbys der det ikke er analog linje. Rollag sjekker også ut muligheten for å ta i bruk GPS alarm. En svært viktig faktor i forhold til trygghetsalarmer er det at analoge linjer på et tidspunkt (om noen år) forsvinner. Da må kommunene ha forberedt dette med hensyn til investering og utbytting. Når det gjelder kroppssensorer, har Cognita demonstrert epilepsialarm med GSM mottaker. Alle kommunene i regionen bør starte forberedelsene for skifte til GSM trygghetsalarmer. Dette bør være prioritert område, og det bør samtidig utredes for muligheten for felles alarmsentral i regionen. Epilepsialarmer er allerede kjent i markedet for de som jobber med hjelpemidler. 4.3.2 Smarthusteknologi/sensorer Prosjektleder og en prosjektgruppedeltager har vært i visningsleiligheten på Vitensenteret i Drammen. Denne leiligheten er for tiden rigget i henhold til et byggeprosjekt i Drammen kommune. Arena Helseinnovasjon er en sentral aktør, og har tilbudt Kongsbergregionen å bli med i et prosjekt (vedlegg 1) for å teste ut teknologi de har kalt Trygg om natten. Prosjektet definerer 10 boliger/sykehjemsrom hvor teknologien installeres. Om Kongsbergregionen ønsker å fordele innstalleringen mellom flere kommune, kreves en felles server løsning (Kongsbergskya). Ut over dette, er det etablert flere visningsleiligheten i Oslo, Akershus og Buskerud. Det finnes mange ulike løsninger og leverandører av denne teknologien, noe av teknologien er foreløpig lite utprøvd og har derfor mange mulige feilkilder. I tillegg er forstudien kjent med at smarthusteknologi er satt på agendaen ved bygging av omsorgsboliger i Hvittingfoss, Kongsberg kommune, dette prosjektet har egen fremdriftsplan. Forstudien legger frem konkret forslag om testing av konseptet til Arena Helseinnovasjon i to av regionens kommuner. Innstalleringen fordeles mellom Kongsberg (hjemmeboende) og Nore og Uvdal (sykehjemsrom/dementavdeling), i etterkant av at kommunene er etablert i Kongsbergskya.

Side 7 av 11 4.3.3 Roboter Det finnes flere typer roboter på markedet, prosjektgruppen valgte å få selen PARO demonstrert av leverandøren PicoMed. PARO er mye brukt i demensomsorgen i Danmark har vist seg å ha god effekt på personer med demens. Selen er lite brukt i Norge og dyr i innkjøp. Den er ikke solid og eventuelle reparasjoner må skje i Danmark. Med hensyn til annen robot teknologi, har noen kommuner gitt uttrykk for at de er interessert i å se nærmere på støvsugerroboten. Selen PARO vil ikke bli prioritert i videre arbeid. Der i mot vil det være nyttig at støvsugerroboten blir vurdert nærmere den vil kunne avlaste i forhold til praktisk bistand. Investeringen av slikt utstyr antas til å være minimal ift å sette i gang på kort sikt 4.3.4 Automatiserte maskiner Vi hadde en utvidet prosjektgruppe som fikk demonstrert medisinkabinett på Solstad bo- og behandlingssenter i Kongsberg. Dette var i forbindelse med signering av en rammeavtale i regionen. Ut over dette har vi hatt Dignio på besøk for å vise oss Pilly medisindispenser for bruk til hjemmeboende. Utfordringen med akkurat disse medisindispenserne, er at de må fylles opp manuelt. Dette er det signaler fra hjemmetjensten på at er mer tidkrevende enn den ordningen de har i dag. Altså ikke ressursbesparende i det hele tatt. Det de der i mot sier, er at det ville vært veldig interessant om medisindispenseren kunne vært tilpasset en rull med doseposer eller om apotekene kunne ha fylt dosetten. Selger i Dignio er i dialog med lokale apotek på Kongsberg for å se muligheter. Alle kommunene er interessert i å teste ut medisindispenser til utvalgte personer som mottar hjemmetjenester. Noen kommuner ser nytten av medisinkabinett, dette er for øvrig ikke noe forstudien har tatt videre vurderinger på. Det foreligger en rammeavtale i regionen hva vedgår dette. En av forstudiens prioriterte anbefalinger er at alle sju kommunene får anledning til å teste ut Pilly medisindispenseren (evnt annen leverandør) i forprosjektet. Det anbefales da at hver kommune definerer noen hjemmeboende som kan være med på ordningen. Det må gjøres en baseline på tidsbruk i forkant av innføringen, dette er svært viktig for å se effekten av tiltaket. 4.3.5 Sporingsteknologi Her har vi kun lest oss opp og kikket til andre prosjekter, bl.a i Drammen. Det vi har sett, er at bruk av sporingsteknologi også trenger et mottaksapparat som krever klare føringer og som kan ambulere ut. Dette mottaksapparatet er i noen tilfeller pårørende, andre ganger er det kommunale ressurser. Opplæring og support/service er også her et tema. Nytt lovforslag vedr GPS sporing ligger ute til høring. Forstudien avventer videre arbeid med lovforslaget

Side 8 av 11 4.3.6 Administrativ teknologi Representanter fra Visma og Telenor har vært i prosjektgruppen og orientert om Mobil Omsorg og eventuell mulighet for fullversjon av Profil samt mulighetene de har ift smarthus/sensor/telemedisin. Kommunene er på ulikt ståsted når det gjelder å ta i bruk mobil løsning av fagsystem. Dette gjelder også hvorvidt det er lagt inn økonomiske midler til denne investeringen. Det er der i mot enighet blant kommunene om at dette må tas i bruk for å bli mer effektive og noen er også tydelig på at dette kan styrke brukermedvirkningen. Forstudien mener kommunene i regionen selv må vurdere hva som vil fungere lokalt, Mobil Omsorg eller fullversjonen av Profil. Noen kommuner har tatt høyde for denne investeringen allerede i 2013. Det anbefales at dette verktøyet forankres og implementeres parallelt med videre regionalt arbeid. I forhold til smarthus/sensor/telemedisin ønsker forstudien å være åpen også for andre aktører som ikke har posisjonen Visma har mot kommunene i regionen. Det er ikke tatt noen vurdering på om Visma sin posisjon slår positivt eller negativt ut i et eventuelt samarbeid 4.3.7 Nettbasert teknologi Cognita viste frem hverdagsstruktur og kommunikasjon. Dette er til dels godt kjent i markedet for de som jobber med hjelpemidler. Forstudien vil ikke gå videre inn på dette 4.3.8 Telemedisin KOLS kofferten som er i bruk ved Stavanger universitetssykehus og deres opptakskommuner ble beskrevet for prosjektgruppen. Her er gjort et svært grundig arbeid for å komme opp på det nivået de fungerer på i dag. Videre er det på gang et KOLS prosjekt i Telemark med Hjartdal og Notodden som piloter. På kommunebesøket i Notodden kom det frem at det var stor interesse for å se på muligheten for videokonferanse mellom kommune/fastlege/sykehus. Dette ønsket de at ble prioritert i regionssamarbeidet. Telemedisin har fokus i Helseløft samt at Hjartdal og Notodden er pilotkommuner i et allerede etablert KOLS prosjekt som antageligvis tar inn over seg bruk av KOLS koffert, forstudien har derfor ikke gått nærmere inn på innføringav KOLS koffert i regionen. Bruk av videokonferanseutstyr vil være helt nødvendig for gode og effektive tjenester med tjenestemottakeren i fokus. Det er imidlertid ikke noe forstudien anbefaler at tas inn i forprosjektet.

Side 9 av 11 4.4 Handlingsmål 4 Kartlegge status for bruk av omsorgsteknologi i kommunene i Kongsbergregionen Trygghetsalarmer brukes i alle kommuner, det er også omsorgsteknologi. Kommunene bruker Hjelpemiddelsentralen og det de kan tilby. Ut over dette er omsorgsteknologi tatt lite i bruk. Viktig at kommunene i regionen fortsetter å samarbeide og se på tvers av kommunegrenser. Det er mye upløyd mark, og forprosjektet vil være en god mulighet til å få systematisert en del testing som bereder grunnen for beslutninger som har økonomiske konsekvenser i administrasjonen og på politisk nivå. 4.5 Handlingsmål 5 Kartlegge planer for bruk av omsorgsteknologi i kommunene i Kongsbergregionen Noen kommuner har beskrevet omsorgsteknologi i ulike planer Omsorgsteknologi må gis større oppmerksomhet og defineres inn i planverk som vedtas av politikerne 4.6 Handlingsmål 6 Koordinere forstudiens arbeid med allerede iverksatte tiltak/planer i kommunene som omhandler bruk av omsorgsteknologi Forstudien er kjent med annen aktivitet som har gått parallelt Forstudien har ikke tillagt dette stor oppmerksomhet 4.7 Handlingsmål 7 Innhente erfaringer fra andre kommuner/regioner som har tatt i bruk omsorgsteknologi Prosjektgruppa har vært på ulike kurs, hatt telefonisk kontakt og vært i møter med ulike. Det ligger mye informasjon tilgjengelig på internett. Forstudien har tatt informasjonen med seg i arbeidet

Side 10 av 11 4.8 Handlingsmål 8 Identifisere hvilke områder i kommunene det vil være aktuelt/hensiktsmessig å ta i bruk slik teknologi i på kort sikt Kommunene har alle snakket om medisindispensere, ellers har det vært snakket om fallforebygging og ulike sensorer. Robot støvsuger har også vært nevnt. Noen ønsker sterkt fokus på hjemmeboende, mens andre kunne tenke seg å se på muligheter i sykehjemsdriften sin. Forstudien vil med sin anbefaling imøtekomme både hjemmetjeneste og sykehjemsdrift med vekt på medisindispensere og trygg på natt teknologi. 4.9 Handlingsmål 9 Etablere kontakt med aktuelle nasjonale arenaer og samarbeidspartnere som kan bistå kommunene i regionen i sitt videre arbeid med omsorgsteknologi Vitensenteret og Arena Helseinnovasjon som nevnt Vitensenteret og Arena Helseinnovasjon har knyttet til seg mange viktige aktører i arbeidet sitt. Det øker kvaliteten på de tjenestene de kan tilby oss som kommuner. 4.10 Handlingsmål 10 Synliggjøre den regionale merverdien som forstudiet har bidratt til Forstudien har samlet et knippe engasjerte mennesker. Det har vært gode dialoger og utveksling av informasjon. Slik det er nå, har kommunene ulikt fokus på omsorgsteknologi. Denne arenaen er et godt verktøy for å heve kompetanse, ha de gode diskusjonene, se hva andre har gjort osv. Sammen blir vi gode! 4.11 Handlingsmål 11 Vurdere etablering av - og eventuelt etablere - en pilotløsning Se omtale av aktuelle løsninger/piloter under kapittel 4.3.1 4.3.8. Utover disse 11 handlingsmålene (som også er beskrevet i mandatet), beskrev aktivitetsplanen at vi skulle ha fokus på etiske utfordringer og kostnadsanalyse. Forstudien hadde en halv dag med etikk på agendaen, også ble det ikke anledning til å se på en kostnadsanalyse. Dette ville tatt mer tid enn forstudien hadde til rådighet.

Side 11 av 11 5 Ubesvarte utfordringer I løpet av forstudien har det kommet opp mange utfordringer det er viktig å se videre på f.eks: Hvilken rolle får Hjelpemiddelsentralen i fremtiden? Hva kan søkes og anskaffes der? Flere teknologiske løsninger krever et større lager, mer logistikk, mer support og flere serviceteknikere - hvordan løse det regionalt? Ulike løsninger på alarmmottak nå kan det tenkes at Kongsbergskya kunne hatt 24:7 alarm og support for hele regionen? To mulige kundegrupper: de som ønsker å kjøpe teknologi for føre var prinsippet og de som allerede mottar helse- og omsorgstjenester. Hvem tar kostnaden for ny tekonologi bruker eller kommunen? Hvordan skal kommunene selge inn teknologiske løsninger i stede for personell til søkere av kommunale tjenester? Eks støvsugerrobot i stede for praktisk bistand til vask av gulv. Kostnadsanalyse Regional kunnskapsbase på området hvordan kunne det etableres? Like rutiner og prosedyrer for bruk av trygghetsalarm i regionen (i dag er det store variasjoner) 6 Oppsummering og anbefalinger videre Prosjektgruppa anbefaler oppstart av et forprosjekt for å videreføre samarbeidet om planlegging og hensiktsmessig innføring av Omsorgsteknologi i kommunene i Kongsbergregionen. Det er i vurderingen til handlingsmålene i kapittel 4.3.1 4.3.9 sagt noe om hva som bør prioriteres på siden av et forprosjekt og hva som bør ha fokus i forprosjektet. Dokumentet «Prosjektmandat forprosjekt Omsorgsteknologi» utarbeidet av SuksIT og tilsluttet av det regionale helse- og omsorgsnettverket beskriver innhold og rammer for gjennomføring av et slikt forprosjekt.