Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune"

Martha Holm
8 år siden
Visninger:

1 Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

2 Disposisjon Byrådets Seniormelding 2014 Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Modell for gjennomføring av prosjekter i 15 bydeler Tre hovedutfordringer Tre prosjekter vi arbeider med Hva fremover?

Modell for gjennomføring av prosjekter i 15 bydeler

3 Byrådets Seniormelding 2014 Legge til rette for at eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig; selvstendige, aktive og trygge. Hverdagrehabilitering og velfredsteknologi skal bli en integrert del av tjenestetilbudet

4 Seniormeldingen: Hovedprogram - delprogrammer Program for utvikling av helse- omsorgstjenestene mot 2024 Alders- og demensvennlig by Frivillighet og nettverk Nabolagsorganisering Utvikling av seniorsentre Hverdags rehabilitering Delprogram for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling

Frivillighet og nettverk Nabolagsorganisering Utvikling av

5 Delprogram for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling «Helseetaten er gitt det operative ansvaret for å koordinere arbeidet innen velferdsteknologi og etablere et 4-årig program for teknologi- og tjenesteutvikling i EST-sektor» (hjemmetjenester, boliger, sykehjem) skal bidra i planlegging, utprøving, erfaringspredning og implementering av VT

4-årig program for teknologi- og tjenesteutvikling i EST-sektor» (hjemmetjenester,

6 Velferdsteknologi Utgangspunktet er : VT vil inkludere store deler av helse- og omsorgsorganisasjonen Oslo har 15 selvstendige bydeler med ulike behov og utfordringer (med bruker og ansatte i hjemmetjenestene) Markedet for velferdsteknologi : består av modne og umodne produkter og tjenester - leverandører og kommunen?! Hva skal Helseetatens rolle være?

7 Veikart for tjenesteinnovasjon Fra veikart for velferdsteknologi til veikart for tjenesteinnovasjon V 1. 0 J U L I

8 Velferdsteknologi 3 hovedutfordringer (og muligheter) 1. Test grundig i smått deretter rull ut i stort! (KS) Modnings- og tjeneste innovasjons utfordringen 2. Fra prosjekt til drift. (via anskaffelser). Bruke partnere Implementeringsutfordringen 3. Etablering av system for oppfølging. Utfordringen med stabil og effektiv drift.

(KS) Modnings- og tjeneste innovasjons utfordringen 2. Fra prosjekt til drift.

9 20/80 regelen Ressursfordeling i utviklingsarbeidet Det hevdes at : 20% knyttet til infrastruktur og teknologi 80% knyttet til arbeidsrutiner og prosesser Dette vil selvsagt variere fra prosjekt til prosjekt!!!

teknologi 80% knyttet til arbeidsrutiner og

Lokale tjenesteendringer og felles teknologiløsning Bydeler eier Helseetaten bidrar Helseetaten ansvarlig Lokalt tilpassede tjenester ut i fra individuelle

responssentertjenester Felles rutiner for bruk av Gerica Felles maler for behovs kartlegging Nasjonale føringer Standardiserte velferdsteknologiløsninger IKT

10 Lokale tjenesteendringer og felles teknologiløsning Bydeler eier Helseetaten bidrar Helseetaten ansvarlig Lokalt tilpassede tjenester ut i fra individuelle behov i den enkelte bydel Standardiserte arbeidsrutiner, beskrivelser Felles tjenesteutvikling/ metoder på tvers av bydeler Eksempler: Felles responssentertjenester Felles rutiner for bruk av Gerica Felles maler for behovs kartlegging Nasjonale føringer Standardiserte velferdsteknologiløsninger IKT infrastruktur Velferdsteknologi-anskaffelser Sikre at velferdsteknologi fungerer stabilt og sikkert Gjøre endringer i kommunens IKT systemer for å ta i bruk velferdsteknologi

11 Omfang/ antall Trygghetsalarmer og tjenester brukere/ alarmer under 4 år gamle, hvorav er digitale eldre enn 4 år utløste alarmer pr år utrykninger til bruker pr år årsak: fall (800 med skade) div tjenester, teknisk, annet 80 hjerteproblemer, (4-6 hjertestans)

000 utløste alarmer pr år 15.000 utrykninger til bruker pr år årsak: 8.

12 Hva har vi arbeidet med i 2014 : Strategi for «modne» produkter og tjenester 1. Skifte fra analoge til digitale alarmer : Utvide fra trygghetsalarmer til trygghetspakker 3. Separat anskaffelse av produkter (alarmer, sensorer): Inngått 2 årig (+1+1) avtale valgt opsjoner! 4. Separat anskaffelse av tjenester fra alarmsentral: Alarmmottak, betjent Utrykning med helsepersonell, Service&vedlikehold på produktene Inngått 3 årig avtale (+1+1)

Separat anskaffelse av produkter (alarmer, sensorer): Inngått 2 årig (+1+1) avtale valgt opsjoner! 4.

13 Eksempler på Trygghetspakker - som bruker kan velge mellom: 1. Digital innealarm (Neat) med ulike knapper, fallsensor, røykvarsler(e). 2. Bærbar digital inne- og utealarm Doro inkl telefon, Nemo med inntil 8 sensorer, (f.eks. dør) 3. Bærbar m/ GPS. Forutsetter utprøving i prosjekt for avklaring av rutiner og prosedyrer for oppfølging

Bærbar digital inne- og utealarm Doro inkl telefon, Nemo med inntil 8 sensorer, (f.

14 Innovativ anskaffelse av drift av alarmsentral Alarmsentral tjenester Kommunen har hatt en leverandør i 30 år. (både vaktsentral og utrykning med helsepersonell) Åpne møter med leverandører, 3 runder (ca 30 deltakere) I samarbeid med NHO og Oslo MedTech Invitert bransjene: Tele/nett, Vakt/ sikkerhet, Helse/omsorg Fikk tilbud fra 5 grupperinger Inngått avtale med to alarmsentraler SOS Internasjonal AS, Trygghetssentralen (10 bydeler) Telenor Objects/Aleris Omsorg, CareTech, InfoCare (5 bydeler)

NHO og Oslo MedTech Invitert bransjene: Tele/nett, Vakt/ sikkerhet, Helse/omsorg Fikk tilbud fra 5 grupperinger Inngått

15 Uttestingsprosjekt trygghetspakke 3 GPS lokaliseringsteknologi Et samarbeidsprosjekt med alle 15 bydeler, begge alarmsentralene, pårørende/ støttepersoner, Sintef og Helseetaten. (prosjekt SAMSPILL) 2014:Uttesting av:40 enheter i 7 bydeler. Produkter: Safemate, Doro 2015: Uttesting i øvrige 8 bydeler, 60 enheter. Produkter: Doro, Nemo, og fortsette med Safemate. 2016: «Hva skal til for utrulling i stort» brukere permanent? Beskrive et (standardisert) tjenesteforløp for GPS brukere (med ansvarsavklaringer og prosedyrer). Identifisere effekter.

Produkter: Safemate, Doro 2015: Uttesting i øvrige 8 bydeler, 60 enheter. Produkter: Doro, Nemo, og fortsette med Safemate.

16 Mål og erfaringer GPS lokaliseringsteknologi Mål i prosjektet Avklare målgruppe; hjemmeboende med kognitiv svikt/ demens. Bruker forutsettes å ha avtale med støtteperson (fase 1) Få erfaring fra samarbeid mellom pårørende, alarmsentralen, hjemmetjenestene Hva er erfaringene så langt? Uttesting i etapper : ansatt, pårørende, bruker osv. Teknologien fortsatt noe ustabil ulike produkter ulike sterke sider Pårørende tar ansvar - forutsatt back-up (alarmsentral) Alarmsentralen er en viktig partner : opplæring, oppfølging mm.

hjemmetjenestene Hva er erfaringene så langt? Uttesting i etapper : ansatt, pårørende, bruker osv.

17 Anskaffelse i 2015 av: Elektroniske medisindispensere Oppdrag: Bygge på erfaringer fra bydeler som har testet (150) Mål om full utrulling i alle bydeler (1000) forventer stort potensiale Innovasjonsvennlig anskaffelse (?) Mål inngå avtale innen utgangen av september Status : Tilbud fra 4 firmaer og 6 dispensere ( ) Dvs. 2 avanserte, og 4 enkle Status : avklare videre fremdrift System for oppfølging - uavklart

18 Hva fremover? Anslag enheter i bruk : flg H-dir av vil Oslo kommune om ikke lenge drifte enheter,dvs: Trygghetspakker : ( enheter) Trygghetsalarmer, skifte analoge til digitale.(12.000) Ta i bruk bærbare trygghetsalarmer (1.000), integrere ulike sensorer : Fallalarmer (2.000), røykvarslere: (3.000), døralarmer (1.000) Ta i bruk GPS lokaliseringsteknologi/ dørsensor (1.000) Helse/ mestringspakker : ( enheter) Medisindispensere : (1.000 enheter) Selvsjekk av egen helse: kols, diabetes mm: (2.000 enheter) Digital dialog/ tilsyn med sensorer og kameraer: (5.000 enheter) Hverdagsrehab. ta i bruk apparater/apper (1.000 enheter)

000), røykvarslere: (3.000), døralarmer (1.000) Ta i bruk GPS lokaliseringsteknologi/ dørsensor (1.000) Helse/ mestringspakker : (10.

19 Behov og muligheter fremover for: Oppfølging satt i system: Det forventes det at et stort antall av hjemmetjeneste-brukerne etter hvert vil få en smarttelefon, ett nettbrett, en nett-tv el l. Disse vil bli tilkoplet ulike; sensorer, alarmer, målere, varslere, kameraer, spirometre, dispensere, osv. Mange digitale enheter forutsettes å sende «selvsjekk» ned på minutt nivå for å ivareta nødvendig driftssikkerhet. Hvem skal lære opp alle brukere, ta i mot alle signalene og håndtere og følge opp disse?

Disse vil bli tilkoplet ulike; sensorer, alarmer, målere, varslere, kameraer, spirometre, dispensere, osv.

20 Innovasjon / avklare ansvar fremover for: Bruk av partnere, bruk av responssenter (RS): Bruker skal i størst mulig grad klare seg selv, og i størst mulig grad betjene utstyret selv. («få hjelp når en ber om det») Det er ønskelig å skjerme hjemmetjenestene for «brudd» i planlagte oppgaver (bidra til forutsigbar logistikk) Det er ønskelig å legge til rette for at: pårørende, familie, naboer, frivillige - er med på laget og bruker tilgjengelig velferdsteknologi. RS skal ha en beredskap og akuttfunksjon ivareta aktiviteter utenom det planlagte. Inneha en back-up funksjon når frivillige ikke kan. RS skal avlaste hjemmetjenestene for rutinepregede oppgaver - som: kontroll-, tilsyn-, oppfølging-, hjelp, bistand, osv, Tjenesten omfatter håndtering av både tekniske «avvik» og bruker «avvik»

familie, naboer, frivillige - er med på laget og bruker tilgjengelig velferdsteknologi. RS skal ha en beredskap og akuttfunksjon ivareta aktiviteter utenom det planlagte.

21 Takk for meg!

Like dokumenter

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Disposisjon Byrådets Seniormelding Delprogram for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling.