Offshore - onshore påvirkninger fra sokkel til landjord og tilbake? Bergen 11.11.2013 Knut Kaasen Nordisk institutt for sjørett Universitetet i Oslo Knut Kaasen 1
Knut Kaasen 2
ET OVERBLIKK OVER- ORDNEDE GREP i regulering STANDARDI- SERING PROSJEKT- DYNAMIKK Forholdet til ALMINNELIG KONTRAKTS- RETT Knut Kaasen 3
ET OVERBLIKK (1) Regulerings- OBJEKT - Tilvirkning - Langvarige prosjekter - Mange aktører - Samspill - Myndighetsinvolvering - Mange - internasjonale - funksjonsfordeling - Tilknytning til fast eiendom - Hvor jobben gjøres - Kompleksitet kontr.gjenstand Konsekvenser av hierarki: - regulering av underleveranser - regulering av tiltransport Bestillers rolle: - hvor sentral i styringen? - egne leveranser? Knut Kaasen 4
ET OVERBLIKK (1) Regulerings- OBJEKT EKSEMPLER PÅ UTVIKLING OPS FPSO redefinering av bestillers og tilvirkers interesser mht. tid og sak PROSJEKTDYNAMIKK alltid vært der, men viktigere og med mer regulering Knut Kaasen 5
ET OVERBLIKK (1) Regulerings- OBJEKT (2) Regulerings- RAMMER Anskaffelsesregler: «Der det finnes fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder, skal disse som hovedregel brukes ved inngåelse av kontrakter.»anskf. 3-11 «Aktiviteter i henhold til utvinningstillatelsen skal være undergitt norsk lov og være basert på norsk kontraktstradisjon.» UTL pkt. 7 Annen lovgivning (HMS, forbrukerforhold, osv) (Se nærmere etterhvert) Knut Kaasen 6
ET OVERBLIKK (1) Regulerings- OBJEKT (2) Regulerings- RAMMER (3) Regulerings- METODE Knut Kaasen 7
ET OVERBLIKK OVER- ORDNEDE GREP i regulering STANDARDI- SERING PROSJEKT- DYNAMIKK Forholdet til ALMINNELIG KONTRAKTS- RETT Knut Kaasen 8
OVERORDNEDE GREP I REGULERINGEN (1) Standardisering (2) «Formalisme» (3) Redaksjon / pedagogikk (4) Protokoll-fenomenet (5) Tvisteløsningssystemer Knut Kaasen 9
OVERORDNEDE GREP I REGULERINGEN (1) Standardisering Hvem deltar? Hvordan gjøres det? Hvor bindende? Hvor lenge mellom revisjoner? Behovet for stabil standard NS 3401 3430 8405 Behovet for å reflektere utvikl. Knut Kaasen 10
OVERORDNEDE GREP I REGULERINGEN (1) Standardisering Hvem deltar? Hvordan gjøres det? Hvor bindende? Hvor lenge mellom revisjoner? Behovet for stabil standard NF 92 NTK 2000 Behovet for å reflektere utvikl. Knut Kaasen 11
OVERORDNEDE GREP I REGULERINGEN (2) «Formalisme» BEGREPET Krav til formell kommunikasjon med ris bak speilet - Varslingsfrister - preklusjon - krav til kontraktsadminstrasjon OPPLEST OG VEDTATT: Viktig «bidrag» fra offshorekontraktene er formalisme MEN ER DET SLIK? Knut Kaasen 12
BEGREPET Krav til formell kommunikasjon med ris bak speilet - Varslingsfrister - preklusjon - krav til kontraktsadminstrasjon OVERORDNEDE GREP I REGULERINGEN (2) «Formalisme» OPPLEST OG VEDTATT: Viktig «bidrag» fra offshorekontraktene er formalisme NS-standardene har flere frister med preklusjonsvirkninger rettet begge veier, ofte i suksessive systemer Typisk: Fastleggelse av endringer i tid/pris Knut Kaasen 13
OVERORDNEDE GREP I REGULERINGEN (3) Redaksjon / pedagogikk SKRIVE «FOR BYGGEPLASS» Kontraktsvilkårenes plassering i hierarkiet - og derfor funksjon Naivt? Sikkert, men ikke nødvendigvis bare på konsipistsiden... NS 8405: - avtaledokumentet; - eventuelle referater - entreprenørens tilbud; - skriftlige avklaringer; - tilbudsgrunnlaget; - denne standarden NF 07: a) evt. eget avtaledokument b) disse kontraktsvilkår, c) alle vedlegg i den rekkefølge de er nevnt i art. 2.1. Knut Kaasen 14
OVERORDNEDE GREP I REGULERINGEN (4) Protokoll-fenomenet Knut Kaasen 15
OVERORDNEDE GREP I REGULERINGEN (5) Tvisteløsningssystemer «Klok mann på site» (NF / NTK) «Prosjektintegrert megling» (PRIME) (NS 8407) Oppmann (NS) Ekspert (NF / NTK) prosessuelt grep der materielle løsninger er vanskelige å finne Knut Kaasen 16
ET OVERBLIKK OVER- ORDNEDE GREP i regulering STANDARDI- SERING PROSJEKT- DYNAMIKK Forholdet til ALMINNELIG KONTRAKTS- RETT Knut Kaasen 17
Sine qua non for begge rettsområder Meningsfullt å relatere til fast hovedstruktur av kilder, selv i fravær av lovgivning Følgelig miljødannende og derfor utviklende for rettsområdene Medfører stivhet kontraktskonservatisme Ivaretar kanskje ikke endrede markedsbehov Knut Kaasen 18
Eksempler: NF/NTK: Mangler «defaultinnstilling» i endringsmekanismen NS: Tar ikke skrittet fullt ut fra NS 3430 vedr. tosporet system for krav Medfører stivhet kontraktskonservatisme Ivaretar kanskje ikke endrede markedsbehov Knut Kaasen 19
Hva egner seg for standardisering? SITUASJON - stort/smått - balansert forhold? - profesjonell / amatør - stor/liten aktør TEMAER (se senere) Knut Kaasen 20
Nasjonalt / internasjonalt perspektiv? Entreprise: Norsk (men utlendingene kommer...) Offshore: Norsk sokkel (men der er også utlendingene...) Knut Kaasen 21
Bare kontraktsteknikk, eller også «ekte» risikospørsmål? Knut Kaasen 22
KONTRAKTSTEKNIKK Typisk: - varslings- og preklusjonsregler - levering: vilkår, måte, virkninger - forsinkelses- og mangelsansvar Knut Kaasen 23
KONTRAKTSTEKNIKK «EKTE» RISIKOFORHOLD Typisk: - risiko for grunnforhold - risiko for tiltransportert prosjektering - risiko for umodent kontrakts- Typisk: grunnlag - varslings- og preklusjonsregler - levering: vilkår, måte, virkninger - forsinkelses- og mangelsansvar Knut Kaasen 24
KONTRAKTSTEKNIKK Typisk: - varslings- og preklusjonsregler - levering: vilkår, måte, virkninger - forsinkelses- og mangelsansvar «EKTE» RISIKOFORHOLD Typisk: - risiko for grunnforhold - risiko for tiltransportert prosjektering - risiko for umodent kontraktsgrunnlag Glidende overgang fra det som tradisjonelt forsøkes regulert til det som kan hevdes ikke å burde/kunne det Knut Kaasen 25
KONTRAKTSTEKNIKK Typisk: - varslings- og preklusjonsregler - levering: vilkår, måte, virkninger - forsinkelses- og mangelsansvar «EKTE» RISIKOFORHOLD Typisk: - risiko for grunnforhold - risiko for tiltransportert prosjektering - risiko for umodent kontraktsgrunnlag Glidende overgang fra det som tradisjonelt forsøkes regulert til det som kan hevdes ikke å burde/kunne det Knut Kaasen 26
Hvilke vilkår bør overlates til individuelle vilkår, i stedet for til «standardens tvangstrøye» ALTSÅ: Hva bør konkurranseutsettes? Hvilken konkurranse er bare risikabel uten å kunne prises, altså ikke effektiv? Knut Kaasen 27
Forskjeller land/sokkel mht. rammer for standardisering UTFORDRING FOR BEGGE: Hvor langt skal man la bestiller velge - kontraheringstidspkt. - prisformat - tidsplan, osv. uten å knytte kontraktsregulerte virkninger til valgene? SOKKEL: Radikalt grep i NTK 2000: «ikke lov» til å be om fastpris for kontraktsgrunnlag som ikke hadde oppnådd viss modenhet. (Gjennomført i protokoll) LAND: Mindre radikalt, men føringer i protokoll til NS 8407 mht. forutsetningene for kontraktens regulering av risiko knyttet til grunnforhold, tiltransport og BHs valgte løsninger Knut Kaasen 28
Forskjeller land/sokkel mht. rammer for standardisering Bruk av protokoll for å supplere og evt. effektivisere ordinær kontraktsregulering SOKKEL: Radikalt grep i NTK 2000: «ikke lov» til å be om fastpris for kontraktsgrunnlag som ikke hadde oppnådd viss modenhet. (Gjennomført i protokoll) LAND: Mindre radikalt, men føringer i protokoll til NS 8407 mht. forutsetningene for kontraktens regulering av risiko knyttet til grunnforhold, tiltransport og BHs valgte løsninger Knut Kaasen 29
Forskjeller land/sokkel mht. rammer for standardisering Bruk av protokoll for å supplere og evt. effektivisere ordinær kontraktsregulering SOKKEL: Radikalt grep i NTK 2000: «ikke lov» til å be om fastpris for kontraktsgrunnlag som ikke hadde oppnådd viss modenhet. (Gjennomført i protokoll) Bruk LAND: av «ikkebindende» regulering Mindre radikalt, men føringer i protokoll til NS 8407 mht. forutsetningene for kontraktens regulering av risiko knyttet til grunnforhold, tiltransport og BHs valgte løsninger Knut Kaasen 30
ET OVERBLIKK OVER- ORDNEDE GREP i regulering STANDARDI- SERING Forholdet til alminnelig kontraktsrett Prosjektdynamikk Knut Kaasen 31
Forskjellig typer dynamikk Tilsiktet dynamikk Forårsaket av - umoden prosjektering - nye behov - ny teknologi etc. Det Bare Ble Sånn - dynamikk Forårsaket av Lengden av kontraktsperioden - antagelse viser seg gale - myndighetsinnblanding (for eksempel HMS) - kontraktshierarki etc. Knut Kaasen Byggherren trenger fleksibilitet Rettigheter/plikter må endres 32
«Alltid» vært regulert både på land og sokkel men ulik vektlegging og utforming: - Sandvik la liten vekt på endringsmekanismen - endringsmekanismen sterkt fremhevet i «offshore-litteraturen» Skyldes utvikling over tid eller sektorforskjeller? Knut Kaasen 33
«DYNAMISK KONTRAKTSRETT» «avtalte materielle og prosessuelle systemer for justering av opprinnelig kontraktsfastsatte rettigheter og plikter når én av kontraktspartene ensidig krever det, eller når andre forhold griper inn i oppfyllelsesforutsetningene» Et av områdene med størst utvikling i begge sektorer? Viktig kontraktsteknikk, som ellers ikke er så sentral i alminnelig kontraktsrett Knut Kaasen 34
Klassisk endrings-tema 1 TILLEGGS- ARBEID Frist for krav uten ugrunnet opphold TID (Angivelig utenfor kontrakt) KRAV OM ENDRINGSORDRE Bestiller frafaller Bestiller avslår Bestiller gir endringsordre Knut Kaasen 35
Klassisk endrings-tema 1 TILLEGGS- ARBEID Frist for krav uten ugrunnet opphold TID Angivelig utenfor kontrakt Intet krav fremmet: GLEM DET! Knut Kaasen 36
Klassisk endrings-tema 2 Hvordan avgjøre hvorvidt det er «endring»? Knut Kaasen 37
Klassisk endrings-tema 3 Bestiller gir endringsordre Hvordan avgjøre konsekvens av «endring»? Knut Kaasen 38
Er det vesensforskjeller land sokkel? Knut Kaasen 39
Penger «Hoppeplikt» TID Knut Kaasen 40
Penger «Hoppeplikt» TID Knut Kaasen 41
INSTRUKS fra bestiller ANDRE SITUASJONER der tilvirker mener «noe» har skjedd HVA NÅR «NOE» SKJER? - varsel / preklusjon - hvis i tide: system for å avklare om «endring» Knut Kaasen 42
HVA NÅR «NOE» SKJER? - varsel / preklusjon - hvis i tide: system for å avklare om «endring» INSTRUKS fra bestiller ANDRE SITUASJONER der tilvirker mener «noe» har skjedd Knut Kaasen 43
HVA NÅR «NOE» SKJER? INSTRUKS fra bestiller - varsel / preklusjon - hvis i tide: system for å avklare om «endring» - varsel / preklusjon - hvis i tide: system for å avklare om «endring» INSTRUKS fra bestiller ANDRE SITUASJONER der tilvirker mener «noe» har skjedd ANDRE SITUASJONER der tilvirker mener «noe» har skjedd ULØSELIG kobling mellom hoppeplikt, penger og tid EO bare i visse situasjoner, ellers rett på krav om tid/pris Knut Kaasen 44
DET GRUNNLEGGENDE ER LIKT: Hvis bestiller vil ha noe gjort oppnår han det ved endringsordre (eller instruks som tilvirker kan kreve endringsordre for) Knut Kaasen 45
DET GRUNNLEGGENDE ER LIKT: Hvis bestiller vil ha noe gjort oppnår han det ved endringsordre (eller instruks som tilvirker kan kreve endringsordre for) men han eksponerer seg samtidig for tid/pris-virkninger Ikke det ene uten de andre, og bindeleddet er endringsordren Knut Kaasen 46
Men HVA HVIS TILVIRKER MENER Å HA KRAV PÅ TID/PENGER? Mener han er utsatt for pålegg fra bestiller: Krav om endringsordre, og deretter evt. Ikke det ene uten de andre, og bindeleddet er endringsordren Knut Kaasen 47
Men HVA HVIS TILVIRKER MENER Å HA KRAV PÅ TID/PENGER? Mener han er utsatt for pålegg fra bestiller: Krav om endringsordre, og deretter evt. Mener han av andre grunner skal ha tid/penger: FORSKJELL SOKKEL/LAND Ikke det ene uten de andre, og bindeleddet er endringsordren Knut Kaasen 48
VO Mulig justering av tid og pris
Mulig justering av tid og pris EO Krav
DET GRUNNLEGGENDE ER LIKT. Men nøklene er forskjellige. SPILLER DET NOEN ROLLE? Pedagogikk Realiteter NS: Instruks gir tilvirker arbeidsplikt (tilvirker fritas fra valgrisikoen) («Der gives kun én vei...») NS, men ikke NF, har avklart to vesentlige forhold NS: Bestiller anses for å ha gitt endringsordre hvis han ikke svarer på krav (systemet for avklaring stopper ikke) Knut Kaasen 51
DET GRUNNLEGGENDE ER LIKT. Men nøklene er forskjellige. SPILLER DET NOEN ROLLE? Pedagogikk Realiteter NS: Instruks gir tilvirker arbeidsplikt (tilvirker fritas fra valgrisikoen) («Der gives kun én vei...») NS, men ikke NF, har avklart to vesentlige forhold NS: Bestiller anses for å ha gitt endringsordre hvis han ikke svarer på krav (systemet for avklaring stopper ikke) Knut Kaasen 52
DET GRUNNLEGGENDE ER LIKT. Hvem har inspirert hvem? Ikke entyding flyt av ideer og løsninger NS3401 NS 3430 NS 8405 (og tanker under NS 8407) Pågående offshoreforhandlinger Knut Kaasen 53
ET OVERBLIKK OVER- ORDNEDE GREP i regulering STANDARDI- SERING PROSJEKT- DYNAMIKK Forholdet til ALMINNELIG KONTRAKTS- RETT Knut Kaasen 54
Forholdet til ALMINNELIG KONTRAKTS- RETT «Tilvirkningsrett» som disiplin? Bidrag fra sokkel og land til alminnelig kontraktsrett Knut Kaasen 55
Skipsbygging Landentreprise Datakontrakter Sokkelentreprise Utstyrstilvirkning Mye felles mht. reguleringsobjekt, -behov og -muligheter Kanskje viktigere å trekke tilvirknings-synspunkter inn i alminnelig kontraktsrett? Det er kanskje KJØP som er «sært» (men kjøp er pedagogisk genialt) Knut Kaasen 56
Sokkel og land hand i hand leverandør av eksempler (faktum, klausuler) illustrerer kontraktsteknikk (underkommunisert i studiet) (kan minne om sjørettens bidrag tidligere)... men land er mer synlig tilfang av (tilgjengelig) praksis betydelig større i entreprise entreprise brukes som belegg for kontraktspraksis => land påvirker sokkel mer enn omvendt? Eksempel: Parters lemfeldighet med å følge varslings- og preklusjonsregler på land tillegges lett virkning av domstolene (liker ikke preklusjon...) kan smitte over på holdninger til sokkelkontrakter Knut Kaasen 57
Forskjellene er blitt mindre enn de var Sokkel er mer tilpasset norske forhold (var opprinnelig selskapsdiktert) Land er mer preget av krav til prosjektstyring Motesvingninger hos begge (partnering som tidsforsinket farsott) Påvirkninger og ikke bare én vei Sokkel 1971: Inspirasjon fra entreprise nødvendig Endringsmekanismen typisk gjensidig inspirasjon med skiftende ledertrøye Protokoll-fenomenet Knut Kaasen 58
Sammenlignende analyse er egnet til å - avdekke styrker/svakheter, og - inspirere til ny giv Personalunion er et umistelig gode Utfordre Inspirere Men i erkjennelse av at vi kommer fra ulike steder og kanskje skal til forskjellige mål Knut Kaasen 59
Den kontraktsrettslige vei er likevel likere enn man kunne tro... og det er bra, for dette gjelder vanskelige ting Hverken entreprenør- eller leverandørrisikoen er ferdigbehandlet Knut Kaasen 60