Landbruksavdelingen Landbruk i arealplaner Anette Søraas
Tema Jordressurser og omdisponering KOSTRA tall Viktige oppgaver og hensyn PBL 3.1 Samfunnsbidrag av arealer og landbruk LNFformålet Konsekvensvurderinger benytte kommunens landbruksfaglig kompetanse. Andre hensyn som er viktig for landbruksdrift Langsiktige grenser for tettstedvekst og kjerneområder for landbruk LNF-formålet Anette Søraas, seniorrådgiver, landbruksavdelingen
Begreper Dyrka jord deles inn etter fulldyrka jord overflatedyrka jord og innmarkbeite. Dyrkbar jord jordsmonn i skog og myr som ikke er dyrket opp dyrkbare arealer er kartlagt (ikke i AR 5, men kan lastes ned DMK- digitalt markslagskart) Utmarksbeite - beitebruk og -rettigheter i skog og annen utmark kart over beitedyr finnes hos Skog og landskap. Landbrukets kulturlandskap jord- og skogbrukslandskap i inn- og utmark med bygninger, kulturminner, naturmangfold sammenheng med landbruksdrift før og nå.
Dyrka og dyrkbar jord i Akershus og Oslo Vesentlig for kornproduksjon og selvforsyningsgrad. Ca 800 000 dekar dyrka jord, Ca 760 000 dekar er fulldyrka, ca 80% til korndyrking Kornkammer: Største kornfylke i landet - en femtedel av landets kornareal: ca 580 000 dekar i 2014 1 dekar kornavling = 1000 brød pr år Vanlig fotballbane: ca 8 dekar Nes kommune - mest jordbruksareal: 130 000 daa Høyeste avlinger pr dekar: Follo
Akershus er landets kornkammer
Tap av dyrka og dyrkbar jord 2005-2013 Kommunen skal rapportere årlig omdisponering i KOSTRA For vedtatte reguleringsplaner Omdisponering etter jordloven 9
Jordvern nasjonale og regionale føringer Jordloven omdisponering er ikke tillatt, driveplikt PBL 3.1 mfl: Jordvern og landskap, klimahensyn, mfl: viktige oppgaver og hensyn. KU-forskriften. Nasjonale mål - Meld.St. 9 (2011-2012) Landbruksmeldingen: - Maksimalt 6000 dekar dyrka jord omdisponert pr år - Øke matproduksjon med 20% innen 2030, 1% pr år Utbyggingsmønster, jordvern, andre miljø- og samfunns hensyn Statlig planretningslinje for bolig- areal- og transportplanlegging, Nasjonal transportplan - Stortingsvedtak Nytt nasjonalt forventningsbrev kommer i 2015 Regional plan for areal og transport plansamarbeidet Oslo og Akershus Innsigelsesavgjørelser Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene, årlig
Plan- og bygningsloven - jordvern Viktige oppgaver og hensyn, 3.1, formål 1 m fl LNF-formålet. Landbruks,- natur- og friluftsområder lovkommentaren og veileder PBL og Landbruk pluss Krav til konsekvensutredninger (KU)- alltid for kommuneplan og utbygging i strid med kommuneplan
Kommunens landbruksfaglige kompetanse Landbrukets ulike samfunnsbidrag inn i kommunens planer Bør komme tidlig inn i planprosesser, dvs før høring Delta i arbeid med langsiktige arealstrategier og utbyggingsmønster, langsiktige grenser Vurdering av alternativer til bruk av dyrka jord Konsekvenser for jordvern, kulturlandskap og landbruksdrift. Framkomme tydelig- tidlig i prosessen for politikerne Behov for avbøtende tiltak?- dersom jordvernet må vike, eks massemottak og samferdselstiltak Inngår tiltaket i landbruksdrift, i samsvar med LNF-formål?
Landbruket i kommuneplaner Vise betydning for verdiskaping og sysselsetting Skogbruk: trevirke, bioenergi og ringvirkninger -eksport Matproduksjon jordbruksareal, beite mm Råvarer til næringsmiddelindustri største antall sysselsatte i regionen Helse-, arbeids og velferdstilbud i landbruket (Inn på tunet) Reiseliv og matkultur og andre tilleggsnæringer Arealer for opplevelser og friluftsliv Folkehelse Andre samfunnsbidrag fra landbruket: Skjøtsel av kulturlandskapet: landskap med naturmangfold, kulturmiljøer Økosystemtjenester eks: Karbonlagring, flomvern, pollinering
Utbyggingsmønster og arealstrategier -føringer Kompakt utbyggingsmønster - gang- og sykkelavstand til daglig gjøremål reduserer transport gode steder å bo. Kompakt utbygging med kvalitet grønne lunger bevart Styre vekst og utbygging vekk fra de viktigste jordbruksarealene Alltid: Alternativer til omdisponering av viktige jordressurser Fortetting og transformasjon - særlig nær senter og kollektivknutepunkt. Krav til kvalitet. Krever modning og vilje. Effektiv utnytting av eksisterande og planlagde utbyggingsområde. Etablere langsiktige utbyggingsgrenser mer etterpå
Konsekvenser samlet vurdering Alternativ til utbyggingsforslag på verdifull dyrka og dyrkbar jord skal være vurdert og avveid Konsekvens for større jordbruksområder, LNF-områder og kulturlandskapet. Samlet og hver for seg: arealtall for forslag til nye byggeområder (dyrka og dyrkbar jord). Er forslaget i samsvar med utbyggingsmønster og langsiktige arealstrategier? Er fortetting og transformasjon innenfor eksisterende byggesone utnyttet? Alternativ plassering på mindre produktive areal? Husholdering med avsatte byggeområder- også næringsareal
Landbruk i KU og planbeskrivelse forts Konsekvenser for jordvern og kulturlandskap? Vurdere alternativ plassering, avveining av hensyn, avbøtende tiltak? forskriften 9 og vedlegg 3. Jordvernbrev Fagvurderinger som følger av jordloven Jordloven 9 og 12 fortsatt gjelde? Konsekvenser for landbruksdrift, skogbruk, beiterettigheter i utmark? Eksempel: driftsveier, behov for ny drenering, samlekve mm Kulturlandskap: eksponering i åpent landskap, press på sammenhengende jordbruksområder- behov for vegetasjonsskjerm?.
Utbyggingsforslag og jordvern forts Konsekvensene må framkomme tydelig Begrunnelse/avveining hvorfor hensynet til jordressursene likevel bør vike arealtall dyrka (AR5) og dyrkbar jord (fra DMK) Sammenhengende større LNF-område og jordbruksområde? Hva slags jordressurser - Jordbruksarealenes type og omfang kvalitet for ulike produksjoner: korn, grønnsaker, eng, potet Grunnlag: offentlig kartgrunnlag arealressurskart AR5 og DMK (digitalt markslagskart)
Langsiktige grenser i kommuneplaner? 1. Hensynssoner for verdifulle landbruksområder og kulturlandskap? (ikke bindende) vise særlig verdifulle områder, prioriteringer og større sammenhengende områder kjerneområde landbruk sammenhengende jord- og skogbruksområder og verdifulle kulturlandskap ravineområder m fl 2. «Grønn strek» langsiktig utbyggingsgrense Krever gode utredninger- se neste 3. Utviklingsretninger praktiseres i flere kommuner
Langsiktige grenser for utbygging «grønn strek» - et tveegget sverd? Statlig planretningslinje for bolig-, areal og tranportplanlegging, Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus Stiller krav til utredninger: potensial for fortetting og transformasjon, utbyggingsbehov, vurdere kompakt arealbruk, konsekvenser for jordvern og kulturlandskap Erfaringer: fylkesdelplan, Jæren, Interkommunal plan Trondheimsregionen, Sør-Trøndelag Veldig mye verdifull dyrka jord på utbyggingssida av grønn strek arealer på «utbyggingsiden» ble brukt opp raskere enn forutsatt de første årene Innsigelsesavgjørelse i Rogaland i år ikke legge ut nytt byggeområder på dyrka jord innenfor grønn strek før fortettingsog transformasjonsområder er utnyttet
LNF-formålet og landbruk pluss Kommunens rolle Samfunnshensyn, nasjonale og regionale Avveining av ulike hensyn Plankrav og søkeprosesser Veilederen «plan- og bygningsloven og landbruk pluss» og lovkommentaren til LNF-formålet landbruksbegrepet (LNF-formålet) i plan- og bygningsloven kriterier for vurdering av tiltak og ulike hensyn Byggesak i samsvar med LNF-formål?
Landbruksbegrepet i plan og bygningsloven Landbruk pluss-veilederen gir kriterier for å vurdere om tiltak er i tråd landbruksbegrepet og LNF-formålet i plan- og bygningsloven Landbruksbasert næringsutvikling i tråd med LNF-formålet, se lovkommentaren og www.planlegging.no oppfylle kriteriet om stedbunden næring, knyttet til gårdens ressursgrunnlag. Tiltakenes omfang skal stå i et rimelig forhold til gårdens ressursgrunnlag (jord- og skogbruksarealer, bygninger). a)basert på produksjon på egne arealer? b)muligheter for å bruke/omdisponere eksisterende bygninger?
Kommunen som planmyndighet Ønskelig tiltak? Avveining av ulike hensyn står sentralt i plan- og bygningsloven Kommunens ansvar: Må ta stilling til hva slags behandling saken krever: Er tiltaket i samsvar med kommuneplan og med LNF-formålet? Planbehandling el rett på byggesak? Vesentlig virkning for miljø og samfunn? Søknad etter Markaloven? Lokalisering? Pressområde? Passer tiltaket i dette området? Bør det ses samlet på dette i kommunen gjennom kommuneplan?